[#32042] 'Von' foran etternavnet. - adelig tittel?

[Gjest knut fasting]

Ad Holberg: er ikke citatet kommet litt skjeft ut? Etter hukommelsen skal det vel lyde:'Fransk med sin frue, tysk med sin hund og dansk med sin tiener han talte.'Da kommer jo ironien en smule bedre frem !; o} knut f

[Gjest Hans Walter Harbou]

Tak, Knut - du har fuldstændig ret!!!

[Gjest Leif Kåre Solberg]

Apropos Holbergs fruer og hunder. Mens offiserene brukte den tyske preposisjonen von, brukte gjerne de mer dannede rangadelige embetsmennene det franske ”de”: de Falsen, de Vibe etc.

[Gjest Kristin S. Aasen]

Til Storaker i nr. 15:Jeg takker deg for ditt innlegg ang. Kraft med tips om Nermos Kraft-database (med lenke til den)Og takker også for lenke til runeberg.org.Bedre sent enn aldri!Mvh. Kristin S. Aasen

[Gjest Leif Kåre Solberg]

Jeg har nå gått gjennom Cappelens referanse: H.F.Bilsted: Officers-Adel og 'von', (dansk) Militært Tidsskrift, 33 årgang, spalte 354, København 1904.Predikatet von ble tatt i bruk allerede i noen adelspatenter på 1600-tallet, men var ikke et eksklusivt adelsmerke. Allerede rundt 1720 må det ha blitt tatt i bruk av Københavns borgere i den grad at Holberg latterliggjør denne bruken i to komedier i 1723/4 (Maskerade og Jacob von Thyboe). Basert på Bilsted, antar jeg at bruken av ”von” for å markere en ofte tvilsom status, må ha vært utbredt i det sivile liv lenge før det ble vanlig blant offiserer. Sannsynligvis godt etter at denne sivile motebølgen hadde lagt seg, tok offiserene ”von” i bruk. Bilsted drøfter ikke hva dette kunne komme av. Det var omfattende tysk rekruttering til både sivil og militær sektor, men mest til militær.Bilsted skriver at ”von” ikke kom i særlig bruk blant offiserer før 1760, og da i ganske stort omfang, men heller ikke i den danske hær var ”von” et adelsmerke. Tidspunkter kan etter mitt skjønn virke underlig, for på denne tiden hadde den tyske offisersrekrutteringen ebbet ut. Bilsted gjorde omfattende arkivstudier for om mulig å finne en offisiell forordning om bruken av von i den danske hær. Noen slik forordning finner han ikke på 1700-tallet og konkluderer med at det neppe ble gitt. I så fall ville bruken av von blant borgerlige danske (og norske) offiserer vært mer konsekvent gjennomført. I motsetning til dem ”synes Officerene af den gamle danske Adel (før 1660) aldeles ikke at have sat Pris paa dette Tilleægsord”. (Et av unntakene var som kjent de to Harbou-ene)Bilsted spekulerer over om ikke dette ”von” fra først av ikke kan ha vært annet enn en selvtatt rettighet som de yngre offiserer av borgerlig opprinnelse etterhånden har søkt ”at vindicere sig som hjemlet for at jævne Forskellen mellem de uadelige danske og adelige tyske Individer, og at Regjeringen, i Erkjennelse af at denne Usurpasjon svarede til Forholdene, er begyndt med at taale den, indtil den i slutningen af Tredserne (1760-årene) blev saa almindelig, at Regeringen, i sine egne Udfærdigelser reves med af Strømmen.” Deretter tok regjeringen styringen på von-bruken. Det var kun offiserene og kadettene i den regulære Hæren som nå fikk tittulere seg von. Offiserene i Landværnet som ble opprettet i 1801 fikk først tillatelse til å bruk ”von” etter at dette ble omorganisert og tillagt anerkjente bataljoner i 1808. Heller ikke Livjægerkorpsets offiserer fikk bruke ”von” da dette ble opprettet, men etter at korpset utmerket seg i 1807, ble tillatelse gitt i en kgl. res. 4.12 samme år. I en rekke nyopprettede avdelinger fikk offiserene aldri lov å titulere seg von, derimot fikk offiserene i ”Borgerlige Milices regulære Kompagnier den 23.3.1810, efter Ansøgning, Bevilling til at føre Prædikatet ”von”.”Den i første omgang uformelle bruken ble snart akseptert, og deretter formalisert. Som et formalisert gode kunne tillatelse deretter brukes som en positiv sanksjon: påskjønnelse til offiserene i fortjente nye avdelinger som ellers ikke hadde slik rett.Den formaliserte bruken av von i den danske hær overlevde revolusjonsåret 1848 da de adelige privilegier ble fjernet. Først ved kgl. res. av 22.12.1860 ble det bestemt at ”Armeens Officerer og Kadetter som saadant allh. tillagte Prædikat ”von” foran Familienavnet for Fremtiden ikke skal anvændes ved tjenestlige Lejligheder, og at der ved ny Udnævnelser ikke mer skal tillægges nogen et sådant Prædikat.” Resolusjonen medførte ikke at de som hadde rett til å bruke ”von”, måtte slutte å gjøre det utenfor tjenesten.