[#32089] Hans Morten Sommer, understiger ved Løkkens Grube 1701.

[Gjest Astrid Ryen]

Jeg finner Hans Morten Sommer 26 år og understiger ved Løkken i manntallet 1701 for Meldal.I manntallet 1701 for Røros finner man Claus Sommer 26 og bergsell, sønn av Claus Sommer (død ca 1677) og Eva Koch. Videre finner man Eva Kochs andre ektemann stiger David Wetzell 71 med deres felles sønner Hans Morten 18, Adam 16 og Christopher 14.Mitt spørsmål er: Har Hans Morten Sommer noen tilknytning til Sommer på Røros?Håper på svar.Mvh Astrid Ryen

[Gjest Knut Bryn]

Jeg kan dessverre ikke svare på spørsmålet ditt, Astrid, men jeg kan kanskje si litt om Hans Morten Sommer.Blant Trondheims borgere på første del av 1700-tallet finner vi nemlig en kjøpmann med dette navnet. Han skal ha vært sønn av Cort Sommer og Anne Mortensdatter. Han var hospitalsforstander (1719-1729) og hadde tittelen kammerråd da han døde i 1734. Han var g.m. Margrete Rochlitz (Rochslet). Allerede i 1707 kjøpte han seg inn som partsipant i Meldals Kobberverk med 10 parter. I 1730 kjøpte han 20 parter til og ble majoritetseier. [Kilder: Løkken Verk (1954), Trondhjems borgerskap 1680-1730 (2000) og Simon Ellefsens nettside om slekten Sommer: http://www.nose.dk/Norge/sommer.html#8 ].Ingen av kildene ovenfor sier noe om at denne Hans Morten Sommer i sin ungdom arbeidet ved Meldals Kobberverk, men det faktum at han fokuserte en vesentlig del av sine forretningsinteresser mot dette verket kan vel tale for at det er ham vi finner i manntallet fra 1701? Hvis dette holder stikk, var han neppe i helt nær familie med den jevnaldrende Claus Sommer på Røros, men Cort og Claus d.e. kan jo gjerne ha vært brødre for alt det jeg vet.

[Gjest Astrid Ryen]

Takk for utførlig svar, Knut. Det var nyttig å få vite hvem du mener Hans Morten Sommer var, og du har sikkert rett:). Jeg har nå sittet og lest i Trondhjem Hospitals historie, hvor han naturligvis er nevnt som forstander. I 1729 sørget han for å få innsatt sin 24-årige sønn Jens Hansen Sommer som hospitalsforstander, en stilling sistnevnte beholdt frem til sin død i 1762.