[#32114] FORUM (entall)- FORA (flertall)

[Gjest Astrid Ryen]

Som gammel 'latiner' og latinlærer gjennom en mannsalder skjærer det meg i hjertet å se at FORA blir gjort til entallsform i mange innlegg her. Eks. i dette fora. Dette ser man også i aviser, men det skal man ikke lære av, etter min mening.På latin betyr forum primært torg eller midtpunktet i en by (f. eks. Forum Romanum i Roma) hvor man møttes for å drive handel eller diskutere og drive politisk virksomhet.I entall på norsk kan man IKKE bruke fora, men forum. I flertall kan man vel bruke flere forum i ubestemt form. I bestemt form blir jeg usikker: forumene eller foraene??Hva mener andre brukere? Skal vi fortsette å si 'i dette fora'?? Jeg mener - nei.Mvh Astrid

[Gjest Astrid Ryen]

Tilføyelse:I ubestemt form flertall må man - etter norsk språkbruk - naturligvis kunne bruke både flere fora og flere forum.

[Gjest Astrid Ryen]

Forum på latin er intetkj. ord og har formen fora i flertall.

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Jeg trodde forum primært betyr 'åpen plass' og at torg o.l. er en avledning av dette igjen. Videre trodde jeg det het flere fora i ubestemt flertall og kun det. Men så er jeg ikke latiner.

[Gjest Oddbjorn Johannessen]

Jeg er helt enig med deg. Vi har jo flere parallelle tilfeller. Visum, for eksempel. Noen av disse opprinnelige latinske substantivene har imidlertid fått så lang fartstid i språket vårt at de bøyes 'på norsk' (jf. et studium-studier). En tilsvarende utvikling vil nok også ramme forum. Flere forer vil nok i så fall virke litt 'snubbete', så forumer vil vel her være et mer naturlig alternativ. Men foreløpig er det altså fora - foraene som er flertallsnormen (skjønt, det er aldri godt å vite om man er oppdatert!).

[Gjest Astrid Ryen]

Til Geir:Du har rett. Forum betyr primært en åpen plass, men også et torg (eller flere) som alle romerske byer hadde. Derav diskusjonsforum.Uansett hva man velger som flertallsform for FORUM i norsk, så synes jeg at det i entall skulle hete FORUM, altså 'i dette forum' og ikke i dette fora'. Det er først og fremst det jeg er ute etter.Jeg beklager hvis jeg synes å oppheve meg som en slags dommer over andre. Det var ikke meningen.Når jeg har sagt det, så mener jeg også at det må være av betydning at noen kan latin her i Norge. Og disse finnes! Er ikke det viktig?

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Til Astrid;Først, jeg oppfattet overhodet ingen arroganse i det du skrev. Hjertesukket 'så er jeg ikke latiner' var et utslag av positiv misunnelse, jeg har flere ganger hatt bruk for det ( og det er begrenset hva man presterer kun med latisnke ordbøker og oppslagsverk ). Dermed har jeg samtidig sagt meg enig i det latinske språks betydning. Selv har jeg kun lært meg litt av vulgær-varianten fra romerske soldaters 'slang'..... fransk ( ikke ta de siste altfor alvorlig ).

[Gjest Siv Eidevik Njøsen]

Sier meg enig med Astri, det heter et forum, ikke et fora. Fora er et flertallsord, så enkelt er det.

[Gjest Robert Bjerke]

Since English is used so often in this 'forum', I'll contribute a bit from the English side, or rather, from the American side. This discussion interested me because I hadn't noticed the use of 'fora' as a singular noun in Norwegian. It has not happened in American English. Only the most pedantic English speaker would use 'fora' as the plural of 'forum'. The rest aren't even aware that there is a word 'fora' in English or in Latin.

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Hvorfor er jeg ikke overrasket?

[Gjest knut fasting]

Hva med postens 'kollinummeret' og legimitasjon'?; o} knut f

[Gjest Astrid Ryen]

For meg kan dere gjerne fortsette si et Fora. At jeg har den utdanning jeg har (latin mellomomfag fra Universitetet i Oslo) synes å være irrelevant.Mine damer og herrer! For meg kan dere gjøre hva dere vil!!

[Gjest Hans Mathisen]

Det var da en pussig avslutning på en debatt, som du, Astrid, startet med en høyst betimelig påpekning av at det heter forum i entall, fora i flertall. Jeg kan ikke se at noen av innleggene tyder på at noen tok påpekningen ille opp? Tvertom er vel vid toleranse det som mer enn noe annet preger dette forum, og slik bør det være, synes jeg.MVH Hans

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

Først: eg ser ikkje noko negativt i det Astri påpeikar - og har vanskeleg for å sjå at andre her har uttrykt misnøye heller. Dinest: Dersom 'rett' er det ordbøkene seier, så finn vi oppslaget her: Lenke . Det er altså to(tre) variantar av fleirtal, men berre éin av eintal: forum - forumet.Men kor lenge varer det? Når ein slepper laust eit ord frå eitt språk inn i eit anna: - kor lenge skal då det første språket normere bruken av ordet i det andre? Kva til dømes med 'form', 'norm' og 'eksempel' - som er brukte i innleggga ovanfor?

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Som 'ikkelatiner' var det barnelærdom:Et forum flere Fora At utspringet var Torg er en annen side.

[Gjest Lars E. Øyane (Luster kommune)]

Eg la ikkje merke til denne språkdebatten før nett no! Eg er ikkje latinar, men taler mellom anna flytande fransk og tysk og har alltid hatt sansen for korrekt bruk av språket, anten det er riksmål eller landsmål! Som nokre av dykk kanskja har oppdaga, nyttar eg skriftleg dialekttilpassa sognamål med m.a. i-ending i fleirtal, men forum i fleirtal, fora, er mellom dei ordi det ikkje kunne falla meg inn å skriva på anna vis enn med a-ending! Og sovidt eg oppfattar ordet, heiter det forum både i bundi og ubundi form eintal og fora både i bundi og ubundi form fleirtal!! Kanskje Sylfest Lomheim burde få uttala seg?Elles er det mange merkelege språkformer som dukkar opp i våre dagar. Eg har slutta å lesa aviser for ikkje å ergra meg over manglande språkkunne hjå dei som skriv, og eg les aldri norske undertitlar på fjernsynet heller, med mindre det skulle vera eit språk eg absolutt ikkje kan forstå! Det er sjølvsagt lett å gjera ein og annan feil, særleg om tidi er knapp, men det fær no vera måte på...!Nett no pågår det ein heit debatt i Tyskland og Austerrike om innføring av nye skrivereglar i tysk, som eg absolutt ikkje tykkjer om, men me treng ikkje reisa so langt; eg er særleg frustrert over følgjande: Kvifor har no ein eller annan kome fram til at det skal heita I Hamar, I Lillehammer, I Hønefoss og I Kongsberg, når den gode gamle språkkjensli vil ha PÅ Hamar, PÅ Lillehammer, PÅ Hønefoss og PÅ Kongsberg? I-preposisjonen skal jo berre nyttast i samband med byar og tettstader som ligg ved kysten!! Soleis heiter det i indre Sogn både I Sogndal, I Solvorn og I Gaupne, men PÅ Hafslo! Endå godt er det at ein framleis kan seia PÅ Geilo og PÅ Gol utan å verta arrestert!Eg vonar eg ikkje støtar nokon med hjartesukki mine, men Astrid skal ha full honnør for at ho tek opp denne saki!Med venleg helsing,Lars E. Øyane

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Lars: Det verste, synes jeg, er at flere av de merkelige språkformene kommer ovenfra, og blir forsøkt tredd ned over hodene på folk, uten at dette har fått gro frem av seg selv. For min del kommer jeg aldri til å skrive 'sjampanje' eller 'sørvis', og ikke bare fordi noe av den assosierte 'glamuren' (eller heter det fortsatt glamour?) forsvinner: Det er nemlig et problem til enhver tid å huske hvilke ord de IKKE har tuklet med ennå. Heter det f.eks. fortsatt pub og country (-musikk) eller 'pøbb' og 'køntri' (som om alle uttaler det slik!)?Og jeg kommer til å skrive 'hverken' to my dying day, selv om staveprogrammet på pc'en prøver å tvinge meg til noe annet - 'verken' er noe helt annet. Snart må vi vel skrive 'vem', 'va', 'vorr'.

[Gjest Gine Olsen]

Hei!Jeg syns det er fint at et i denne sammenhengen sentralt ord som forum/fora kan tas opp her! Selv har jeg lenge overveid å kaste meg ut i en liknende diskussion - nemlig ang. bruk av NN for ukjent i aneoversikter. Mange steder både på nettet og i trykte verker har jeg sett at det blir brukt fx N. Sørensdtr. i betydningen at fornavnet er ukjent. Men egentlig betyr NN på latin (vi tar litt til av det) 'ukjent person' på latin, forutsatt en bruker begge N'er, mens N. Sørensdtr. burde tilsi at personen har et fornavn som begynner med N. Se fx dette linket: Lenke På engelsk (mitt hovedfag) brukes ofte NN som forkortelse også for en egen utgave av dette: NO NAME. Men utfra opprinnelsen eller den engelske versionen er N alene som tegn på et ukjent for- eller etternavn ikke riktig. Men det er kanskje blitt det via den hyppige bruken?Håper ikke å bli sett på som pedant! Jeg syns bare at dette forum var et bra sted å diskutere om vi vil bruke NN som det opprinnelig har vært meningen eller om N alene kan stå for et ukjent navn. Selv ville jeg da heller kunne tenkt meg et annet tegn, for faktisk kan jo N. Sørensdtr. likegodt stå for Nilsine Sørensdatter.Mange vennlige hilsener til alle i forummet. Gine.

[Gjest Gine Olsen]

Huff da! Så ble forumet til forummet hos meg ovenfor... Men det skyldes min danske bakgrunn hvor konsonanter oftest fordobles i slike former.Gine :-))

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Jeg synes Gina tar opp et interessant tema. Jeg har også lagt merke til at det i tidsskrifter ofte skilles mellom 'NN' (helt ukjent) og 'N Sørensdatter' (for å bruke Ginas eksempel). Selv har jeg vel praktisert 'NN Sørensdatter', nettopp for å unngå en misforståelse om at N'en står for noe annet enn 'ukjent', men jeg vet ikke om dette fra min side er en riktig bruk.

[Gjest Inger Eide]

Til alle som føler seg usikre i norsk rettskriving - en liten hilsen fra Språkrådet: Norskhttp://www.sprakrad.no/templates/Page.aspx?id=7859Man skjønner at norsk språk ikke er enkelt og verre kan det lett bli med tiden. Interessant at dette temaet kom opp. Vennlig hilsen Inger Eide

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Ja, nå kan man få skrive 'utgiftet' hvis man vil, i stedet for 'utgiften' - det er godt at det i det minste er valgfritt!Det mest positive med listen av 1/7, er hvor mye som blir valgfritt. (Og var det forresten noen som skrev 'fingrer' o.l. bortsett fra da man gikk på skolen?)

[Gjest Morten Østevik]

Kan en bruke ? i stedet for N i N. Sørensdtr ?Og hvordan kommer det til å gå med kjøttkakene når de heter tsjøttkaker ?

[Gjest Gine Olsen]

Kjøttkaker er jeg ikke så flink til uansett, men jeg syns personlig at '? Sørensdtr.' er et utmerket valg.Gine.

[Gjest Ellef Ellefsen]

Hei!Ettersom debatten alt er penset inn på endel sidespor, tillater jeg meg å følge opp.Personlig mener jeg enhver må få 'synge med den stemmen han har'. D.v.s. jeg henger meg ikke opp i rettskriving eller gramatikk. I denne sammenheng mener jeg budskapet teller mest.Er redd for at endel av oss som ikke er så gode i rettskriving vil avstå fra å svare på spørsmål av frykt for å bli rettet på. Tilføyer at jeg heldigvis aldri sett slikt i dette forumet. Lignende har derimot forekommet i andre fora.Skulle jeg vært for opptatt av rettskriving og gramatikk var det ikke mange spørsmål jeg kunne svare på. Er personlig ikke redd for å dumme meg ut og trekker som et eksempel frem tema nr.31478 i dette forumet. Min engelsk er enda værre enn min norsk. Skulle jeg hengt meg opp i slike 'bagateller' er det ikke sikkert spørsmålstilleren hadde fått noe svar. (Har i etterkant utvekslet flere private mail, samt sendt vanlig post til vedkommende som spurte).Dette med korrekt skriving la jeg på hylla allerede tidlig på 60-tallet. Var oppe til endel eksamener i militæret. Der fikk vi beskjed om å ikke kaste bort tiden, men drite i den slags. Helt i orden om vi svarte med en blanding av engelandsk og norsk, bare meningen kom tydelig frem.Mvh Ellef Ellefsen.