[#32115] Ole Larssen Bagersæter, f. i Fron ca. 1810, senere Trondheim

[Gjest Arne Langås]

Ole Larssen Bagersæter ser ut til å være født i Fron ca. 1810. I 1837 ble den 27 år gamle 'Ole Bagersæteren' fra Fron etterlyst av politiet i Trondheim.Den 'demiterede forbryder' Ole Larssen Bagersæter fra Gudbrandsdalen slo seg senere ned sammen med Lorentse Nilsdatter, og levde i et 'samboerforhold' med henne på 1840-tallet. De hadde fire barn sammen, den eldste døpt i Lade kirke i Strinda, de tre yngste i Bakke kirke i Trondheim. Forholdet mellom Ole og Lorentse ser ut til å ha tatt slutt ca. 1850.Er det noen som kjenner til Ole Larssens opphav? Er 'Bagersæter' et gårds- eller plassnavn i Fron?Med hilsen Arne Langås

[Gjest Arne Langås]

Saken har langt på vei løst seg. I avhør fra 1840-åra oppgis det at Ole opprinnelig kom fra Klefstadvollen i Nord-Fron. Hans foreldre var Lars Olsen og Marit Hansdatter. Omkring 1830 reiste Ole fra Fron til Hemne, hvor han tjente i tre års tid. Senere bodde i nærheten av Trondheim.Men kilden sier ikke noe om grunnen til at han nevnes med navnet Bagersæter.

[Gjest Astrid Ryen]

Hei Arne!Kunne dette være ham i 1875? LenkeMerknaden gir i så fall en forklaring på hans etternavn.Mvh Astrid

[Gjest Arne Langås]

Hei Astrid,Mange takk skal du ha. Dette virker som en svært rimelig kandidat. Bakerseter - Bakersetra - husker jeg ikke helt feil, skal dette være et annet navn på Sommersetra opp i Bymarka. Forklaringen ligger nærmere enn en lett kunne tro.Jeg fant ikke Ole i 1865, og antok da at han hadde forlatt det jordiske innen da, men det har han altså ikke.Jeg finner en 'Ole Larsen Kjærstad' fra 'Froen' som straffarbeidsfange i Trondheim i 1865, men han er 20 år for ung. Men i og med at Ole Bakersæter i 1875 oppgis å være omstreifer, er det vel ikke sikkert at han ble 'fanget opp' av tellinga i 1865.I avhør av hans tidligere 'samboer' Lorentse på 1850-tallet, sies det at Ole 'gaaer som et Skumpelskud paa Gaden'.Arne

[Gjest Astrid Ryen]

Jeg visste at jeg hadde hørt navnet Bakersetra før i forbindelse med Bymarka. Og du har rett: Sommersetra ble først kalt Bakersetra etter Henrik Bager som brukte stedet rundt 1650.En Peder Bagersæther f. 1840 i Strinda/Trondheim var på Tukthuset i 1865 og på Sindssygeasylet i 1875 og 1900. Det var kanskje sønnen?

[Gjest bjørn moldal]

Ole Larsen er født 7/9-1809, foreldrene er Lars Olsen Wolden under Lille Klefstad, og Marit Hansdatter Nedre Støe, de gifter seg 22/5-1809avsnitt 4 er nok Ole Larsen Bergum som flytter til Tr. Heim i 1832 sammen med sine foreldre og søsken, han er da 9 år

[Gjest Arne Langås]

Bjørn Moldal (6): Takk for utfyllende opplysninger. Er dette hentet fra kirkebok for Fron?Astrid Ryen (5): Jo da, det er nok Ole og Lorentses eldste sønn vi finner på tukthuset i 1865, og senere på sinnssykehus. Hans fornavn var Peter Oluf, og jeg regner med jeg vil finne ham som død i Trondheim en gang først på 1900-tallet. Ole og Lorentses øvrige barn var Olaus, Lornts og Oline Marie. Lornts døde trolig som barn, mens de andre ble 'bortsatt' for Waisenhusets regning, den ene etter den andre.Peter Oluf (f. 1842) kom til Frosta, hvor han var til etter konfirmasjonen. Kom senere ut på den kriminelle løpebane, noe som resulterte i flere fengselsopphold.Olaus (f. 1843) kom først til Engen i Børsa, senere til Svend Sivertsen Hegg på Ørlandet, hvor han var til etter konfirmasjonen. Er ikke gjenfunnet med sikkerhet i 1865-tellinga. Han kan være identisk med den 23 år gamle sjøfarende Olaus Olsen som i 1865 losjerer hos Svend Sivertsen Hegg. Denne er riktignok oppgitt å være født på Ørlandet men navn og alder stemmer.Oline Marie (f. 1848) kom til en plass under Ronglan i Skogn, hvor hun var til etter konfirmasjonen. Er trolig identisk med den 18 år gamle Oline Olsdatter fra 'Throndhjem' som i 1865 tjener på Kolsum, en nabogård til Ronglan. Videre skjebne ukjent.Lorentse og Ole levde sammen i en tiårsperiode uten å være gift. De ble i 1848 dømt til fengsel på vann og brød for konkubinat. Kort tid senere ser det ut til at de har skilt lag, og høsten 1850 fikk Lorentse ei datter med en annen. Hun fikk så to barn med en tredje person (gift mann). I den forbindelse ble hun dømt til fengsel på vann og brød i ti dager for 'kvalifisert leiermål' (barn utenfor ekteskap med tre forskjellige menn). I 1857 hadde hun sitt åttende barn med en fjerde person. I 1862 ble hun (endelig) gift, men ble enke etter bare 3 1/2 år. I ekteskapet hadde hun to døtre, den yngste var mi tipp-oldemor. Alle barna som levde opp ble tatt fra henne, og bortsatt til fremmede. Dette gjaldt også tipp-oldemor Anna, som var tre år gammel da fattigvesenet/Waisenhuset grep inn, og fikk satt henne i oppfostring på Frosta.A-