[#32171] Greve Pipers ukjente datter

[Gjest Hans Petter Engh]

I vår slekt i Skee i Bohuslen, Østfold og Oslo ble det i flere generasjoner fortalt at en av våre kvinnelige forfedre var greve Pipers barn. Barnet ble født uekte i Karlshamn i mai 1788. Jeg har forsøkt å finne barnemorens opphav i husførhørslengder, kirkebøker, Genline og Anabytarforum uten å kommet i mål. Barnemoren absolverades etter morgonbønn i kirken 17. august 1790 før sitt leiermål(ble fritatt for sin synd) og 16. august s.å. betalte hun 32 shilling til kirken ifølge kirkens regnskaper. Jeg trodde bøtene ble fastlagt av retten slik at bøtene til kronan, staden och kirken ble vedtatt der? Er det noen som kjenner til om det er vanskelig å lese innholdet i dombøkene. Hennes navn er ikke funnet i sakføreslengden av Landsarkivet i Lund. Det kan være en glipp ved at dommen er blitt forbisett eller at hun ikke ble bøtelagt? Landsarkivet i Lund har foreslått gjennomgang av dommene i kemnarsretten och rådhusretten i Karlshamn og Brekne og Listers herredsrett. Kjenner noen til om det er mulig å låne materialet ifra Sverige? På femtitallet forsøkte fettere av min far å finne ut av historien, men det stoppet i Skee. Kildene var vanskeligere å finne selv om personen(e) som forsøkte var meget oppegående på den tid. Dersom noen i slekten leser dette så kan det være interessant å samarbeide om saken. Jeg tar imot alle svar og forslag med glede.

[Gjest Tore H Vigerust]

De ulike adelsættene Piper og den grevelige ætten Piper (nr. 46) er utredd av Gustaf Elgenstierna: Den introducerade svenska adelns ättartavlor, bind V (1930, 2. oppl. 1998).

[Gjest Olle Elm]

Hans Petter Engh,Eftersom det går att låna kyrkböcker via biblioteken i Norge är det möjligen samma sak med domböcker. I så fall finner Du dessa här [url="http://www.nad.ra.se/Arkis2/NADpages/SVAR_catalogue.asp>Lenke under Domstolsarkiv.Att läsa svenska domböcker är inte svårare - eller lika svårt - som att läsa norsk äldre skrift. Jämför

[Gjest Hans Petter Engh]

Mange takk for deltagelse i mitt innlegg og jeg håper på at flere som kansje også har vært innom lignenede sak(er) kommer på banen. Man kan aldri se bort ifra at historien kan ha vært en skrøna, men jeg har problem med at kvinnen, som eventuelt var grevens barn, skulle dikte opp en skrøne for en ordinær rotebåtsmann i Skee. Rotebåtsmann no. 193 i norra Bohuslenske Båtsmanskompani, Anders Andersson Ris. Hun traff ham sikkert da han var innrulert i Skåne. Karlskrona var innrulleringssted i 1812 og jeg regner med at det også var det i 1813. Jeg ser ikke grunnen til hvorfor hun skulle dikte historien. Hun flyttet til Skee første gang i ca. mai 1813 ifra Landskrona iflg. husførhørslengden og et er et hull frem til hun igjen ankommer i mai 1814 ifra København. Jeg besitter kopi av et politipass ifra København som forteller at Marie var jungfru 25 år gammel 22. april 1814 og at hun var født i Sverige. Hun var anført i Skee med navnet Marie Nilsdotter Grønstrøm. Hennes besøk i København kan henge sammen med at hennes mor kan ha dødd i København. Marie gifter seg i Skee i sept. 1815 og hennes datter, Catharina, blir gift med skolelæreren Olaus Olsson. Marie ble født i Karlshamn, 28. mai 1788 som uekte barn og hennes mor var jungfrun Catharina Ekegren. Fadderne var bosatt i Karlshamn slik at hun må ha hatt en viss tilknytting til disse. Jeg har søkt igjennom kirkebøkene og husforhørslengdene i Karlshamn og delvis også i Karlskrona uten å finne hennes foreldre m.v.. Jeg har funnet to familier i Karlshamn på den tiden, snickarmesteren Magnus Ekegren m/fam. og urmakermesteren Nils ekegren m/fam. uten å ha funnet at disse er i slekt med henne. Navnet Ekegren finnes på den tid forskjellige steder i Blekinge, Kristianstad og Skåne. Landsarkivet i Lund har sjekket sakføreslengdene for årene 1787-1790 i Kemnarsrettens dombøker uten å finne namnet Ekegren og har også lest raskt igjennom målene for året 1790. Jeg er nødt til å gjennomgå dombøkene også for Rådhusretten og muligens herredsretten for Brekne og Lister. Landsarkivet i Lund har svært liten tro på at jeg skal kunne finne noe da det opp igjennom årenes praksis i slike saker er svært liten oppklaring. Jeg må også sjekke om hun kunne være ansatt ved et av slottene til Piper i Skåne. Arkivene for slottene beror delvis på Landsarkivet i Lund og i privat eie. Det må da være mulig iallefall å kunne finne frem til Catharina Ekegrens foreldre. Etter hva jeg har forstådt så bør det foreligge en dom i forkant for den boten hun betalte til kirken. Retten påla den enkelte å melde seg for kirken og betale sin bot. Av en eller annen grunn kan det tyde på at hun ikke ble bøtelagt ovenfor Kronan og Karlshamns stad. Hadde jeg bodd nærmere Landsarkivet i Lund så kunne jeg lettere ha søkt i arkivmaterialet?

[Gjest Hans Petter Engh]

Det har gått ett år siden jag la inn innlegget og jeg har arbeidet en god del med saken. Med andre ord ikke gitt helt opp. Jeg har fått mye bra hjelp i Sverige av personer jeg har kommet i kontakt med via Anabytarforum, biblioteker, mv.. Da jeg på det nærmeste har gitt opp så har det dukket frem opplysninger som har ført meg videre. Jeg synes det er greit å informere hvor jeg står idag for det kan være lesere som kan gi meg tips i mitt søkende. Når det gjelder det uekte barnet Maria Charlotta(Maria Nilsdotter Grønsstrøm) så har jeg ikke funnet hvor hun har bodd siden hun ble født og frem til 1813 da hun ankom Skee sn. siste havldel i 1813. Det finnes ikke utreiseliser for Skee i årene 1813-1815. Maria ble innført i Polisprotokollen i Gøteborg for innlandske reisende den 30. april i 1814. Som bosted var oppgitt skomaker Carl Andersson på Gamla Verftet i Bøteborg og under rubrikken flyttet til skulle hun til tjeneste hos Kellmodin den 24. mai. Mathias Kellmodin(Kjellmodin) var kommisarie(Økonomisjef) på det Gamla Varfet i Gøteborg. Ved mantallslengden datert i desember 1814 var det notert en pige Maria, 26 år. Maria ble ført inn som innreist til Skee i perioden mai i 1814, men må ha reist tilbake til Gøteborg for å tjene innen 24. mai. Hun ble gift i Skee den 16. august i 1815 og datteren ble født ca. 3 mndr. etter giftermålet den 1. desember i 1815.Hennes mor jungfru Anna Catharina Ekegren ble fødd uekte i Tørnåkra by i Øja sn. i Kronobergs len den 11. oktober i 1753. Hennes mor Catharina Nilsdotter var datter av nemndmannen Nils Ericksson på gården Tørnåkra Millang(Mellom) Catharina anmdelder barnefaren og stevner han for retten sammen med sin far i Karlshamn Kemnarsrett i 1753. Saken ble utsatt og domsavsigelse falt sommeren i 1754. Den saksøkte faren snickaremester Magnus Ekegren i Karlshamn påtok seg ansvaret som far og giftet seg med Catharina i Karlshamn den 27. juli i 1754.Hun fikk flere søsken.I 1778 var hun til tjeneste hos øversten og Riddaren Hans Ehrenstråle på hans egendom(seteri) Hallsnes i Ramkvilla sn. i Småland.Ifra 1779 og frem til jeg fant henne i Kommunionboken i Karlshamn den 16. september 1787 har jeg ikke funnet spor etter henne. Hun må ha vært i tjeneste utenfor Karlshamn og sannsynligvis utenfor Blekinge. Ifra 1787 og frem til vinteren i 1794 har jeg funnet spor etter henne i mantallslendgene og Kommunionboken, som ugift. Datteren Maria har jeg ikke funnet og det kan henge sammen med at hun som barn(

[Gjest Hans Petter Engh]

Det har gått ett år siden jag la inn innlegget og jeg har arbeidet en god del med saken. Med andre ord ikke gitt helt opp. Jeg har fått mye bra hjelp i Sverige av personer jeg har kommet i kontakt med via Anabytarforum, biblioteker, mv.. Da jeg på det nærmeste har gitt opp så har det dukket frem opplysninger som har ført meg videre. Jeg synes det er greit å informere hvor jeg står idag for det kan være lesere som kan gi meg tips i mitt søkende. Når det gjelder det uekte barnet Maria Charlotta(Maria Nilsdotter Grønsstrøm) så har jeg ikke funnet hvor hun har bodd siden hun ble født og frem til 1813 da hun ankom Skee sn. siste havldel i 1813. Det finnes ikke utreiseliser for Skee i årene 1813-1815. Maria ble innført i Polisprotokollen i Gøteborg for innlandske reisende den 30. april i 1814. Som bosted var oppgitt skomaker Carl Andersson på Gamla Verftet i Bøteborg og under rubrikken flyttet til skulle hun til tjeneste hos Kellmodin den 24. mai. Mathias Kellmodin(Kjellmodin) var kommisarie(Økonomisjef) på det Gamla Varfet i Gøteborg. Ved mantallslengden datert i desember 1814 var det notert en pige Maria, 26 år. Maria ble ført inn som innreist til Skee i perioden mai i 1814, men må ha reist tilbake til Gøteborg for å tjene innen 24. mai. Hun ble gift i Skee den 16. august i 1815 og datteren ble født ca. 3 mndr. etter giftermålet den 1. desember i 1815.Hennes mor jungfru Anna Catharina Ekegren ble fødd uekte i Tørnåkra by i Øja sn. i Kronobergs len den 11. oktober i 1753. Hennes mor Catharina Nilsdotter var datter av nemndmannen Nils Ericksson på gården Tørnåkra Millang(Mellom) Catharina anmdelder barnefaren og stevner han for retten sammen med sin far i Karlshamn Kemnarsrett i 1753. Saken ble utsatt og domsavsigelse falt sommeren i 1754. Den saksøkte faren snickaremester Magnus Ekegren i Karlshamn påtok seg ansvaret som far og giftet seg med Catharina i Karlshamn den 27. juli i 1754.Hun fikk flere søsken.I 1778 var hun til tjeneste hos øversten og Riddaren Hans Ehrenstråle på hans egendom(seteri) Hallsnes i Ramkvilla sn. i Småland.Ifra 1779 og frem til jeg fant henne i Kommunionboken i Karlshamn den 16. september 1787 har jeg ikke funnet spor etter henne. Hun må ha vært i tjeneste utenfor Karlshamn og sannsynligvis utenfor Blekinge. Ifra 1787 og frem til vinteren i 1794 har jeg funnet spor etter henne i mantallslendgene og Kommunionboken, som ugift. Datteren Maria har jeg ikke funnet og det kan henge sammen med at hun som barn(

[Gjest Hans Petter Engh]

Det har vist seg at saken jeg arbeider med ikke har noe stort engasjement utenfra og det er forståelig. Jeg får imidlertid god hjelp av en del personer i Sverige dersom jeg kommer med innspill om ny dokumentasjon jeg har fremskaffet. Desverre så eksisterer ikke de viktigste og ordinære kildene når du skal søke i de.Hvem skulle tro at historien har en sannhet. Barnemoren jungfrun Anna Catharina Ekegren var ingen lettlivet person tror jeg. Det er ingen funn som tyder på det. Hun var 35 år gammel da hun født sin uekte datter. I 1787/1788 var hun til tjeneste hos en overinspektør Pehr Borg i Karlshamn for kronobrenneriet. Ved mantalslengden i 1791 bodde hun hos sin far og bror i hus nr. 114 og i 1792 som innleid i husnr. 361. Det tyder på at det kun var personer over 14 år som ble innført i mantallslengden. Jeg har funnet henne i kommunionboken ifra 16.9.1787 til og med 23. mars 1794, men ikke i 1789. Hun ble gift i Mørrum fs. i Blekinge med skolemestaren Christian Thode den 22. august i 1794 og fikk sønnen Christian Jacob Thode i en alder av 42 år i Åryd fs. i Blekinge den 19. august 1795. Det har ikke lykkes meg ennå å ha funnet dommen for hennes legarsmål , men jeg har funnet Christian Thode som vervet soldat i Hans Majestets Kongens Eget verwade fotsoldater. I mønstringsrullen for 1787 står han anført som fødd i Norrige, 46 år, 13 års tjenstetid, gift. Han tok avskjed med sin militære tjenestetid i oktober 1790 som corporal ifra Karlshamns Kastell sammen med sin hustru Anna Maria Karfeldt. De flyttet til Gamalstorp fs. i Blekinge hvor han ble skollærer og hustruen må ha avgått ved døden innen han giftet seg på ny med min anmoder. Snekkermester Magnus Ekegren var nok en respektert person og var i sin tid leder av oldermannslauget i Karlshamn. I barnas dåper deltok også bedre folk som rådmann Johan Rickert, lensmann Herman Seldener brukspantron Oluf Olsson, rådmann Severin And. Offenberg, handelsmann Petter Sunesson og brukspatron Magnus Dahlgren. Ekegrenfamilien var ikke rike i den forstand, men de hadde en viss kontaktflate i Karlshamn med dets ca. 2900 innbyggere på den tid.Det er fortsatt et mysterium for meg at min anmoder fikk navnet Maria Nildotter Grønstrøm. Jeg har funnet spor etter to personer innen militæret i Skåne på den tid ved navn Nils Grønstrøm, som jeg vil sjekke nærmere. Begge var kun soldater og gifte. Å begå legarsmål som gift var svært straffbart på 1780 tallet. For øvrig vil jeg finne en rettslig dom dersom barnfaren ikke var av adelig stand. Den adelige personen jeg har i kikkerten var også gift, men med sin makt og possisjon fikk han sikkert påvirket den gravide kvinnen til ikke å anmelde forholdet.Det er interessant å motta innspill, spørsmål og refleksjoner om saken.

[Gjest Hans Petter Engh]

Siden jeg har valgt å benytte dette forumet for min spesielle og vanskelige sak synes jeg det kan være ok å skrive noe om fremdriften også i håp om å få nye innspill.Med 100% sikkerhet har jeg funnet ut at jungfrun Anna Catharina Ekegren, født i 1753 var ansatt hos øfverinspektør Pehr Borg i Karlshamn i september i 1787. (Fremkommer i kommunionboken på dato 16. september i 1787 i Genline) Hun ble innført som jungfrun Anna Catharina Ekegren hos H: Borg. På linjen under ble H: brennmester Scheffer, hustru og svigermor innført. Scheffer var også ansatt ved det Regala Cronobrenneriet i Karlshamn. Han ble ansatt av friherren(baronen) Eric Ruuth i desember i 1777 og ble hentet ifra Regala Cronobrenneriet i Halmstad av Eric Ruuth. Det kan tilføyes at Eric Ruuth ble finansminister under kong Gustav III i 1786 og at han ble greve i 1792. Han sto også i et nært forhold til grev Carl Gustaf Piper, født i 1737 og Ruuths to døttre ble gift med sønner av Piper. Eric Ruuth og hans assosierte fikk kontrakt i 1776 på å bygge opp og drive brenneriet i Karlshamn med en avtale som gikk på 12 år. Han solgte seg ut med sine assosierte i 1781 for 40000 rd.. Frem til ca. 1788 drev kronan brenneriet i egen regi med det samme personalet som Eric Ruuth hadde ansatt. I 1784 ble øfverinspectør Pehr Borg ansatt etter inspectør Boye. Pehr Borg kom også som Scheffer ifra det Regala Kronobrenneriet i Halmstad. Mye tyder på at Eric Ruuth også hadde en finger med i ansettelsen også av Borg. Etter at jungfrun Anna Catharina Ekegren ble ansatt hadde Pehr Borg to jungfruer som ansatt. Den andre som han ansatte allerede i 1784 var lovisa Conde. Hun var fadder i dåpen til Anna Catharinas dotter i mai 1788 i Karlshamn. Etter at Anna Catharina hadde født sin datter hadde Pehr Borg kun en jungfru ansatt. Det kom en ny etter Lovisa Conde i ca. 1789 och en ny deretter i 1792. Pehr Borg ble mest sannsynlig påvirket til å ansette Anna Catharina i en spesiell situasjon? Mest sannsynlig av finansminister og friherren Eric Ruuth.Pr. søndag 16. september i 1787 så var mest sannsynlig ikke Anna Catharina Ekegren helt klar over at hun var gravid etter samleiet hun var med på. Hennes datter ble født den 28. mai i 1788 og det manglet ca 5 dager på et vanlig svangerskap på 259 dager? Hennes datter, Maria Charlotte, fortalte til sine barn at hun var grev Pipers barn. Om historien var oppdiktet for å dekke over en annen kjent potensiell far i Karlshamn så var Maria helt overbevist om at hun var grev Pipers dotter. Hennes mor var den som i såfall kjente til den virkelige sannhet. Det ligger en stor jobb foran med å sjekke dombøker i flere len. Jeg har allerede sjekket mange, men det er mye igjen for å finne legarsmålsdommen jungfrun Anna Catharina ble idømt. Mest sannsynlig falt dommen på vinter- eller sommertinget i 1790 i og med at hun måtte betale en bot til kirken i Karlshamn i august samme år og ble fritatt ifra sin synd i kirken. Det forsmedelige er at det ikke finnes spor i inn. eller utflyttingslister i Karlshamn. De fleste deltok minst hvert halvår i nattverd(kommunionboken) og ifra 1780 og frem til 16. september i 1787 finnes ikke spor etter henne. Deretter først den 6. januar i 1788 og 18. mai i 1788(18 dager før fødsel).Det krever en del å bare lese igjennom det jeg har skrevet,men det kunne være interessant å få synspunkter på historiens troverdighet med eksterne øyne.

[Gjest Tore H Vigerust]

har du sett etter i det nye tilleggsbindet til Elgenstiernas stamtavleverk ?

[Gjest Hans Petter Engh]

Nei jeg har ikke det! Det er tvilsomt om det står noe der, men det kan være interessant å se om andre uekte barn finnes? Jeg har oppfattet det slik at også kjente uekte barn skal fremkomme? Jeg håper på hjelp til å slå opp på Piper for å se om uekte barn har blitt registrert. Finnes bindet i Norge eller til låns?

[Gjest Tore H Vigerust]

Jeg vet ikke om norske biblioteker har kjøpt de to tilleggsbindene; du utkom for to uker siden. Har selv bestilt dem og fått regningen (som ikke er betalt ennå og derfor har jeg ikke fått bindene.)

[Gjest Hans Petter Engh]

Dersom jeg ikke har fått tilgang til bindene håper jeg at jeg kan søke hjelp hos deg på et senere tidspunkt.Den potensielle grevedatterens dattersønn, Anders Otto Olsson, født i 1842 i Skee fs., min oldefar ble gift i Idd i Østfold. Hans svigerfar var sagmester og Anders Otto utdannet seg også til sagmester i Idd. I Skee var han utdannet skomakersvend. Hans far var skolelærer i Skee fs. i Masslebergsfjerdingen.Anders Otto reiste i en del år omkring i Sverige med sin familie, som sagmester og bodde en tid i Halland, Østergøtland(På Åby bruk), Jønkøping(På Carlsfors bruk og Jotafors bruk. Før de igjen flyttet til Halden og senere Kristiania bodde de noen år i Ed i Dalsland på et sted som het Eng. Navnet Eng ble senere brukt i Oslo som Engh.Anders Otto fikk flere barn og de fleste ble født i Sverige. Det var en god oppgangstid de første årene han bodde i Sverige også innen sagbruksnæringen så familien greide seg nok brukbart.Anders Otto var også opptatt av grevehistorien og jeg antar at nysjerrigheten ledet han til Stockholm i 1874 for å komme så nær som mulig hvor adelen hadde tilhold. Det kan tyde på at han synes det var et svik at barnefaren til hans mormor ikke vedkjente seg sitt barn.I august i 1873 døde sønnen Otto Julius Bernhard, som ble født i Linkøping den 18. april i 1873. Fra før hadde de fire barn.Den 29. mai i 1874 ble Otto Julis født og døpt samme dag i Storkyrkan(St. Nikolai) i Gamla Stan i Stockholm. Anders Otto og hans kone Karen Bolette Brynhildsdatter tok til seg et barn hvor foreldrene var ukjente. Desverre så døde han i Horns fs. i Østergøtland den 27. deesember i 1874 av slag. Faddere i Storkyrkan var Mamsellen Betty Magnusson og barnmorskan Holmqvist. Fødseladresse var i kvarteret Perseus no. 23 i Baggensgatan i nærheten av det Kongelige slottet og ikke langt ifra Riddarhuset.Det er symbolsk at sagmesteren tar til seg en foreldreløs gutt like i nærheten av den tykkeste adels tilholdssted i Stockholm.I Fredrikshald arbeidet Anders Otto som skibstømmermand ifra ca. 1888. De flyttet til Kristiania en gang på 1890 tallet etter at en datter hadde flyttet dit tidligere og han arbeidet som tømmermand. Ved sin død i 1905 var bostedet Thor Olsensgate 4 i Oslo.Datteren Othilie, født i 1871 i Verø sn. i Hallands len ble boende hos en tante i Kristiania, som var godt gift og hvor sønnen ble ambassadør. Det sies at Keiser Wilhelm av Tyskland hadde gitt uttrykk for at Othilie var en meget vakker kvinne. Hun ble også godt gift i Oslo.Av de øvrige barna emigrerte to til USA og de resterende ble gift og levet et helt ordinært hverdagsliv i Oslo. Noen har markert seg også gjennom pressen på svært forskjellige vis også idag, men det kan jeg ikke si noe om.

[Gjest Hans Petter Engh]

I Anabytarforum har jeg fått hjelp av resurspersonen Carl Salzbad, som bekrefter at det ikke finnes registrerte barn utenfor ekteskap på slekten Piper i de nye bindene.Jeg undrer i etterkant på hvilke grunnlag og kriterier, som har blitt benyttet og hvor mange uekte barn, som har blitt registrert i de nye bindene?

[Gjest Tore H Vigerust]

Carl Szabad (ikke Salzbad) er forfatter av de to nye tilleggsbindene.

[Gjest Hans Petter Engh]

Jeg har sjekket de fleste dombøker sydøst for Stockholm og vil nå sjekke Østergøtland og Kalmar Len for året 1790.I den senere tid har jeg fattet mer interesse for grev Eric Ruuth, som en potensiell far. En interessant observasjon, som jeg har gjort i senee tid er at på kopier av portretter av Eric Ruuth og min oldefar fremkommer en lik skjevhet med bøyning mot venstre i nesen. For øvrig har hodeformen også en tilnærmet likhet. Det spesielle er at jeg også har mottatt kopier av portretter av Eric Ruuths bror og far som også har den samme skjevheten i nesen.For meg ville det være nyttig å få en ekspert på foto til å vurdere bildenes likheter. Jeg tar gjerne imot forslag for å finne en som er god på det.For øvrig mener jeg å ha observert at det finnes etterkommer(e) som har gener både etter grev Piper og grev Ruuth. Det vil si at to av sønnene til grev Piper ble gift med to av døtrene til grev Ruuth. Mitt spørsmål er om en gentesting av nålevende i Sverige og meg ville kunne gi holdepunkter for et felles slektsskap tilbake til 1780 tallet?I mitt tilfelle ble den potensielle far, grev Eric Ruuth født i 1746 i Stockholm, min 2xtippoldemor født i 1788 i Karlshamn i Blekinge, min tippoldemor født i 1815 i Skee fs. i norra Bohuslen og min oldefar, født i 1842 i Skee fs. og min farfar født i 1885 i Håbol fs. i Elvsborgs len, alle i Sverige.

[Gjest Hans Petter Engh]

Det er ikke så Ok, men jeg får bruke en slags GPS metode da jeg allerede har laget et nytt tema om likhetstrekk under innlegg nr. 68631 hvor det også fremkommer en del ny info i saken.