[#32245] Forum -fora. I Hamar eller på på Hamar. Hvor bor jeg?

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Jeg har med en avstand registrert at det har blitt en til dels voldsom diskusjon om det heter forum eller fora (jeg er fortsatt ikke sikker på hva som er korrekt). Og som en enkel bondesønn fra Eidsvoll uten noe mer enn 9-årig skole har jeg klokelig ikke deltatt i den debatten. Jeg har vel heller aldri forstått hva det har med slektsforskning å gjøre. Men når man helt uten innvendinger fra de ansvarlige på dette fora/forum, så har jeg et spørsmål:Bor jeg PÅ eller I Hamar?Det som er sikkert er at jeg har postadresse Hamar, men det er for så vidt interessant å vite hva hva jeg skal svare når noen spør meg hvor jeg bor. Jeg vil gjerne svare korrekt, men jeg er som sagt ikke universitetsutdannet, og jeg er redd jeg ikke svarer 'korrekt'.Noen som kan gi meg svar?Mvh Lars Ove

[Gjest Jan Peter Wiborg]

Hmmm... tror nesten du må høre med Norsk språkråd, http://www.sprakrad.no/templates/Page.aspx?id=715 ... kanskje de vet hvor du bor?Ville tippe at du bodde på Hamar... :-)Jan Peter

[Gjest ola ljødal]

På eller I Hamar. Begge deler brukes nok, men det korrekte er vel å si at man bor I HAMAR BY, men skal du ta toget fra Hamar, må du møte opp PÅ HAMAR STASJON. Det slurves forskrekkelig i radio og TV med dette, der er det PÅ foran nesten alt: På Vang, På Nannestad, PÅ Sørum. jEG HAR TIL OG MED HØRT PÅ ØSTFOLD!! Foran alle bygde- og fylkesnavn i Norge skal det hete I (I Vang, I Nannestad, I Sørum - og selvfølgelig I ØSTFOLD). Som gammel eidsvolling, i likhet med førstnevne innsender her, skjærer det meg både i ører og hjerte når jeg hører folk sier at de bor PÅ Eidsvoll! Jeg ble født og vokste opp I Eidsvoll! Hilsen Ola Ljødal.

[Gjest Geir Thorud]

Jeg gir vel egentlig blaffen i hva Språkrådet og andre standardsettere mener om saken, men jeg er vokst opp PÅ Gjøvik, og har aldri hørt annet enn at en eller annen var PÅ Hamar med slakt og at jeg er født PÅ Lillehammer.

[Gjest ola ljødal]

Nei, Språkrådet......(burde nedlegges)!Du bor altså PÅ Gjøvik by, du, da?Føy 'by', 'bygd' eller 'kommune' til stedsnavnet, og du ser at det blir galt med PÅ. Setter du derimot I foran......Allikevel må nok byene ved Mjøsa sies å være i en særstilling når det gjelder I eller PÅ.

[Gjest Ellef Ellefsen]

Språkråd eller ikke - korrekt eller ei. Men det faller vel naturlig å bruke i (kystbyer) og på (innlandsbyer)?Mvh Ellef Ellefsen.

[Gjest Lars E. Øyane (Luster kommune)]

Eg ser det dukker opp nye ord og uttrykk her og der.... Kva tid vart til dømes nemningi Gjøvik by innført i talemålet vårt? Eg har høyrt snakk om Gjøvik kommune, men Gjøvik by?? Det skurrar elles i mine øyre om nokon seier I Gjøvik eller I Hamar, men det heiter sjølvsagt I Gjøvik kommune eller I Gjøvik bykommune, men PÅ Gjøvik!?Då heiter det vel kanskje ogso I Mjøsa sjø? Og so me som seier med Alf Prøysen 'PÅ Mjøsa...'Nei, dette språket er ikkje so enkelt, men lat no ikkje ein språkdiskusjon øydeleggja for det tema som opptek oss alle her PÅ (eller I?) Digitalarkivet: Leiting etter røter!Med venleg helsing,Lars E. Øyane

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Nei, prepoaiajonsbruk i forbindelse med stedsnavn er ikke enkelt på norsk. Ofta er det dårlig samsvar mellom historien, følelsen og gramatikken. Det LOGISKE (og grammatisk mest korrekte) er selvsagt at det skal hete 'i' Hamar og 'i' Gjøvik (jf. 'i' byen). Men hvis det kolliderer med historisk vane og den enkeltes følelse, så blir det likevel en diskusjonssak hva som er mest 'korrekt'.Fra mitt hjemmeområde har jeg to litt ulike eksempler. 1. Historisk sett heter det 'på' Agder (jf. 'på' Agdesiden). Men det heter selvsagt 'i' Agder-fylkene. Dette var oppe til debatt da regionens høyskole skulle få sitt navn: Høgskolen 'i' eller 'på' Agder? 'I' gikk av med seieren. 2. Alle fra mitt hjemsted sier at de er oppvokst 'på' Eydehavn. Dette er selvsagt ikke logisk, siden det heter 'i' ei havn. Alle utenfra sier derfor 'i' Eydehavn - men det høres altså snålt ut for de innfødte...

[Gjest Torgeir Kvalvaag]

Dette med 'på' eller 'i' er nå ikke så irrelevant for rotforskere heller.I mitt program - BK - kan jeg velge om en person er født i eller på en gard. Og det er jammen vanskelig nok å være konsekvent ndg. garder/plasser en kjenner. Enda verre blir det når det dukker opp gardsnavn eller stedsnavn en ikke kjenner betydning av. Er man f.eks. født i eller på en gard? Selv er jeg født 'i garda på Kvalvåg,' men blir det i eller på Kvalvåggarden?Finnes det noen regel for slikt, tro?Den siste mannsalderen har jeg bodd på Nordstrand som etterhvert ble liggende i Nordstrand (bydel.) Og om sommeren besøker jeg gjerne kjentfolk på Molde. De bor i Molde (kommune.)(;-))-Han opptrådte først i et lukket forum, men utvidet aktiviteten etterhvert til også å gjelde andre fora.'Hilsen Torgeir.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Innlegg 8: 'prepoaiajonbruk' skal selvsagt være preposisjonsbruk. Det er ikke bare preposisjoner som er vanskelige å plassere - også fingrene, når man aldri har lært 'touch'-metoden, og når bokstavene blir for utflytende (selv for øyne som ser gjennom relativt nye progressive brilleglass)...God natt!

[Gjest Celvin Ruisdael]

- Gi meg din adresse og jeg skal si deg hvor du bor(postal humor)

[Gjest Jan Erik Aas]

Det heter på Gjøvik og på Hamar, ettersom opprinnelsen til disse navn er gårder.Det heter: Jeg bor på hamer, mens man trolig sier: kriminaliteten i Hamar.

[Gjest Andreas Snildal]

Kan man ikke bare heller si at man kommer fra Hamar? Eller hva med 'Hamar er hjemplassen min/bostedet mitt'.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Jeg ville nok også sagt 'på Hamar', 'på Gjøvik', men hvis man legger til by eller kommune blir det selvsagt 'i Hamar by/kommune'. PÅ Molde skurrer derimot for meg, der ville jeg sagt 'i Molde' - hva sier de innfødte?Når det gjelder gårdsnavn, ville jeg nok også umiddelbart sagt 'på Berg', 'på Dal' osv, men Torgeir Kvalvaag har i innlegg 9 et interessant poeng når det gjelder annen preposisjonsbruk. Så sier man vel også om Aspa-folket, i hvert fall når det gjelder de eldre ledd, at de bor 'i Aspa', og jeg har også sett preposisjonen brukt vedr. de eldre ledd av Gulsvikslekten i Flå, Buskerud.

[Gjest Rune Thorstensen]

Selv om denne typer diskusjoner er interessante nok i seg selv,må vi ikke bli så opphengt i språkbruken at folk flest vegrer seg for å lage innlegg i debattene her eller andre steder, av frykt for å bli irettesatt pga feil språkbruk eller tegnsetting. Mvh. Rune Thorstensen

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

HeiTakk til alle sammen!Konklusjonen blir da at språket er ikke lett, men at jeg bor hjemme,..på Hamar.Og jeg er enig med Rune. Språkbruken og skrivemåten må ikke bli et hinder for å drive med det vi gjør her på debatten, lete etter røtter. Grunnen til dette innlegget var nettopp å synliggjøre dette.Norskkunnskaper og språk er ikke det viktigste her.Mvh Lars Ove

[Gjest Bjørn Herberg]

Hei! Alle har et søskenbarn PÅ Gjøvik, mens 'n Lars er PÅ Hamar med slakt. Hilsen Bjørn PÅ Biri.

[Gjest Per Håkon Christiansen]

Holder du deg til et forum, flere fora, er du nok på trygg grunn, Lars Ove. Grunnen til at en kan bli usikker på disse bøyningsformene (latinske og greske ord) er nok at de beholder sin opprinnelige entalls- /flertalls-form bare inntil de er blitt tilstrekkelig fornorsket til å få en norsk bøyningsform og stavemåte, da går opphavet i(nn i den store filologiske) glemmeboka. Ingen vil vel finne på å skrive om bil-exhaust lenger? - men det var i bruk ennå på 60-tallet i Aftenposten (1960, ikke 1860!). Men jeg tror Jan Erik Aas (12) har rett: der et stedsnavn har opphav i en gård, OG vi snakker om innland (jfr. 6), vil det ofte være naturlig å bruke PÅ; på Lillehammer (Hammer), på Gjøvik, på Hamar. På en gard, på et sted, på en stasjon, i et (stasjons)område, i et fylke, i en kommune, i en (større) by, i en havn. For meg føles det i allefall mest naturlig å si at jeg har et hus i Hamar (byområde), men er vokst opp på (det mindre stedet) Lillehammer, men har fått utdannelsen i (den større byen) Oslo; - bor i (kommunen) Eidsvoll eller i (kommunen) Molde. Du bor m.a.o. på Lillehammer i et hus i Lillehammer by! (apropos til (5)). Byene ved Mjøsa er neppe i noen særstilling språklig sett, men vi har jo ikke så mange andre innlandsbyer. Otta, som har en nyetablert bystatus, sier vel 'på Otta'; hva sier de på/i Røros? På?Eydehavn - på Eydehavn (8), -har ikke noe forslag til forklaring her, annet enn at det nok finnes lokale unntak, med en eller annen historisk forklaring. At alle andre enn de som bor der sier 'i Eydehavn' bekrefter vel bare at vi har en intuisjon om hva som språklig sett er mest korrekt.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Til siste punkt i forrige innlegg: Jeg har heller ingen egentlig forklaring, men en hypotese. Da industristedet Eydehavn ble anlagt i 1912, hette stedet Næs/Staksnæs - etter gården med samme navn. Eydehavn ble m.a.o. anlagt PÅ Næs. Kanskje har preposisjonen da - for lokalbefolkningen - rett og slett fulgt med da stedet skiftet navn.

[Gjest Rita Hole]

En veiledning av bruken av 'i' og 'på' http://www.sprakrad.no/templates/Page.aspx?id=715Rita

[Gjest Sverre Søgaard]

Både i og på Hamar er riktig språkbruk etter at Vang kommune ble slått sammen med Hamar for en 10 års tid siden. De som bor innenfor den gamle Hamar bys grenser bor på Hamar, mens de som bor innenfor gamle Vangs grenser bor i Hamar. Hvordan denne språkbruken vil utvikle seg må tida vise. Her er det snakk om vanlig tale og da legger en vanligvis ikke til by eller kommune.Personlig bor jeg i Løten (kommune), men jeg er ofte på Løten (sentrum/stasjonsbyen).Når det gjelder bruk av i og på sammen med 'gardsnavn' følger den stort sett mønsteret at om gamle garder heter det på, mens yngre eiendommer/husmannsplasser som er utskilt heter det i. Men ingen regel er uten unntak.

[Gjest Lars E. Øyane (Luster kommune)]

Det var kjekt å sjå innlegget til Rita (#20) som refererer til Norsk Språkråd og ''rettleiingi'' deira! Der les eg at det i det minste heiter PÅ Kongsberg, men det vert samstundes nemnt at bruken av PÅ ofte er tradisjonsbunden, slik at PÅ Hamar må vera fullt lovleg, og so vonar eg at eg slepp høyra I Kongsvinger fleire gonger...! Men eg tykkjer det er rart at ikkje Norsk Språkråd har teke poenget med byar og tettstadar ved sjøen kontra dei som ligg inni landet!?Med venleg helsing,Lars E. Øyane

[Gjest Knut Skorpen]

I eller på er spørsmål eg stadig lurer på når eg skriv ned persondata knytt til ein gard. Etter prinsippa i lov om stadnamn bør ein holde seg til nedervd lokal uttale, men det gjer det ikkje alltid lettare.Eg vaks opp i Asker. Men vi sa at vi var på Asker når vi snakka om sentrum.I feriane var eg på Skorpa. Blant gammalt folk på Helgeland har eg høyrd både 'på Skorpen' og 'i Skorpen', avhengig av kva for bygd dei bur i. Også i skriftlege kjelder frå 15-1600-talet vekslar dei mellom i og på.I dei tilfella det finst ein eintydig lokal bruk av i eller på, bør vi som brukar dette forumet vere glade for å bli korrigerte når vi skriv feil. Eg ønskjer i alle fall at det eg skriv i slekstsboka mi skal vere rett.mvh Knut

[Gjest Ola Ljødal]

I eller PÅ Kongsvinger. Begge deler brukes om selve byen. Når det gjelder storkommunen Kongsvinger, er nok I det riktige. 'Folk i det gamle Vinger herred bor nå I storkommunen Kongsvinger.' Ola Ljødal

[Gjest Marie Skålnes]

Me seier i om somme gardar og på om andre? Kan det ha noko med kva namna endar på? Me seier i Tungesvik, Kalvik og Eljarvik, men på Glåmo og Eikemo.Om bygdene seier på om somme, i om andre.Om me brukar i eller på ser ikkje ut til å ha noko med storleiken på bygda eller garden å gjera.Men det er håplaust å vita kva ein skal skrriva/seia om gardar/bygder/byar der ein ikkje er kjend.