[#32270] Ord og uttrykk

[Gjest Thore Sjaastad]

Om en av mine aner står det at hun er født utenfor ekteskap, men Hva ligger i dette uttrykket ? På forhånd takk for hjelpen.

[Gjest Thore Sjaastad]

I mitt innlegg forsvant nok det viktigste; hun ble -lyst i kuld og kjøn-. Det er dette utrykket jeg ber om forklaring på.

[Gjest Ketil Harbek]

'Barn født utenfor ekteskap har alltid hatt arverett etter moren og hennes slektninger. Ifølge Kristian 5.s norske lov 1687 fikk barn arverett etter faren bare når denne offentlig hadde vedkjent seg barnet – lyst det i kull og kjønn. Først i 1915 fikk barn født utenfor ekteskap automatisk arverett etter faren. Arvereglene for adopterte barn har også gjennomgått endringer.'Kilde: Lenke

[Gjest Olav Trydal]

Når det i kirkeboka står: 'Udlagt til barnefader af moderen, Ole Hansen' - indikerer det at faren har vedkjent seg barnet slik at det er lyst i kull og kjønn?

[Gjest Ketil Harbek]

Det betyr vel ikke mer enn at barnemoren har opplyst/påstått at Ole Hansen var barnefaren.

[Gjest Olav Trydal]

Hvilket etternavn ville et barn da bære hvis det ikke var lyst i kull og kjønn?

[Gjest Ketil Harbek]

Jeg ville tro at etternavnet fulgte skikk og bruk for barn født utenfor ekteskap på aktuell tid/sted, uavhengig av om barnet var lyst i kull og kjønn. Så lenge patronymikon var det vanlige (frem mot 1900), var det sikkert vanligst også i disse tilfellene. Men jeg mener jeg har sett noe som ser ut som 'matronymikon' også - f.eks. Gunhildsdatter. Dette vet noen sikkert mer om enn jeg!

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

I hvert fall i mer moderne tid har vel et barn bare fått morens fornavn som etternavn, f.eks. Gunhildsdatter, dersom farens fornavn var helt ukjent. Det hendte jo også dengang at kvinner ble voldtatt av tilfeldig landeveisfarende.Når det gjelder farens evt. slektsnavn, hadde ikke et barn født utenfor ekteskap, og som ikke var lyst i kull og kjønn, rett til dette før i 1915 (De Castbergske barnelovene).