[#32366] Hvor lå plassen Grisebo i Holt (Baaseland/Næs verk-området, 1700-tallet)

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

I Holt KLOK B-2 nevnes plassnavnet Grisebo (Griseboe/Grisebu) flere ganger i perioden 1715-ca. 1730. De personene som knyttes til plassen, er ekteparet Gillius og Marte Grisebo. Det ser ut til at plassen er knyttet til og/eller ligger i nærheten av Baaseland (Næs) jernverk, for paret er både nevnt som faddere for barn fra verket og har selv faddere derfra. Vanligvis nevnes ikke plassnavnene i de eldste kirkebøkene for Holt for arbeiderne ved verket. Det står da normalt rett og slett 'Wærchet' som plassbestemmelse.Jeg har ikke funnet referanser i noen kilder som kan plassere Grisebo mer konkret, men det kan se ut til at en annen plass som ofte er nevnt, 'Houen' (Haugen), ligger i nærheten (Christen Houen).Jeg vet heller ikke hvem Gillius og Marte var, men mannens navn er jo ikke så vanlig. Det er nærliggende å tenke på Gasmann-familien, der navnet var hyppig brukt. Det bodde en Gillius (Egidius) Andersen på verket fra 1709 og noen år framover (se Lenke). Han er en mulig kandidat. Det som imidlertid er litt problematisk, er at det ser ut til at han var borte fra verket noen år i den aktuelle periode og først vendt tilbake i 1725. Her er i hvert fall noen noteringer fra kirkeboken:Marte Grisebo er nevnt som fadder ved et par barnedåper for barn fra verket 1715-1716.3. søndag etter J(ul?) 1720 ble Anne Christensdter Houen døpt. Faddere: Elen ved Hameren, Anne Aanonsdat. ibid., Anneche Jöstasdater, Gelius Grisebo, Ingual Jostsøn.Fastelavens Søndag 1721 ble Olle Christenssøn Houen døpt. Faddere: Jöstas Kari, Erich Lochass., Martt(e) Grisebou, Anders S..., Søren B...St. Hans dag 1722 ble 'Et Pige barn fra Giullius Grisebo' døpt. Blant fadderne: Justaves Kari og Erich Luchases Søn.

[Gjest Gunn Huglen]

Hei igjen!Ved søk i området i 1666 finner jeg ingen plass som heter Griseboe eller liknende, om det da ikke er noen av disse plassene som har fått et navnskifte: Guffing, Svinevig eller Suggeli.Dette er plasser i området på den tiden.Mvh. Gunn Huglen

[Gjest Gunn Huglen]

Jeg glemte en lenke til et av disse plassnavnene:LenkeGunn.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

De plassene du nevner har nok ingenting med Grisebo i Holt å gjøre. Den plassen jeg etterlyser, må sannsynligvis ha gått ut fra en av følgende matrikkelgårder i umiddelbar nærhet av Baaseland jernverk: Båsland, Sletta, Nedre Nes, Øvre Nes, Østre Kroken, Vestre Kroken.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg har også lurt på om Grisebo har vært et navn omtalte Gillius og Marte kan ha flyttet med seg til Holt, men følgende lenke tyder ikke på det: Lenke.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Den Knud Olsen, sønn til Ole Grisebu, som er omtalt i lenken i forrige innlegg, er også diskutert i denne debatten ( se f.eks. innleggene 83, 84 og 110): Lenke

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

På kart over Nes Verk-området ('Norgesglasset') har jeg nettopp sett at det oppe i heia nord for Ekra er et tjern som heter Svinbutjenn. Rett ved ligger også Svinbuåsen og Svinbumyr. Det renner en bekk fra Svinbutjenn og ned mot dagens golfbane. Kan løsningen ligge her - at det en gang i tiden har ligget en plass her som har hett Grisebu (senere endret til Svinbu)?

[Gjest Gunn Huglen]

Det hørtes jo logisk ut. Har prøvd å finne det på kartet , men ikke ikke noe skikk på søk på Norgesglasset i dag.Fant et kart her som viser området, men ikke med de stedsnavn som du nevner i detalj.Legger inn en lenke her:LenkeFår håpe at noen kan finne ut om det her ligget en plass med det navnet på golfbanens vakre område, i forgangen tid.Mvh. Gunn.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg vet ikke om denne lenken til Norgesglasset fungerer (Lenke), men i så fall kan man velge søkeknappen for stedsnavn til venstre, deretter skrive f.eks. Båsland i stedsnavnsfeltet og Tvedestrand i kommunefeltet. Det skal så dukke opp et klikkbart valg. Dersom riktig kart dukker opp, er det bare å følge den bekken som renner ned ved ordet 'Golfbane' rett nord for Båsland. På heia der bekken har sitt utspring, skal det stå 'Svinbutj.'. Sisteleddet i navnet Svinbu (-bu) tyder på at det har vært navnet på en boplass.

[Gjest Gunn Huglen]

Jo den lenken fungerer bra. Nå fant jeg Svinbutj. Vet ikke hvorfor det ikke virket når jeg prøvde Norgesglasset før i dag.Her i området kan det vel ha ligget mange gamle plasser som er fraflyttet for lengst.Mvh. Gunn.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jo da, noen hundre meter sørvest for Svinebutjenn lå for eksempel Djupedal og Myra, og litt nordøst i samme heiområdet lå Roa-plassene (der min oldefar vokste opp). Ellers lå det mange plasser så å si på alle kanter av verket. På eller i nærheten av selve verksområdet bodde flertallet av de arbeiderne som var knyttet til selve produksjonen (så som masovnsarbeidere og hammersmeder), mens skogsplassene i stor grad var forbeholdt gruvearbeidere, kullbrennere og skogsarbeidere.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Dersom Grisebu er identisk med Svin(e)bu, bør vel plassen ha gått ut fra gården Sletta (altså den gården der Næs jernverks hovedgård ligger).

[Gjest Gunn Huglen]

Er det denne gården ned navn Sletten i 1666 du mener?LenkeMvh. Gunn.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Ja, det er korrekt. Jernverket ble flyttet til Sletta i 1738 av Ulrich Schnell. Tidligere hadde det meste vært konsentrert om nabogården Kroken. Det gamle gårdshuset på Sletta - muligens Holts eldste - eksisterer fremdeles. Det ligger i utkanten av golfbanen, som for øvrig stort sett ligger på gården Slettas grunn.

[Gjest Gunnar Hauger]

Til innlegg 12.De to Myra-plassene, som lå 300-400 m. sør/sørvest for Svinbutjern, er oppført under Kroken (løpenr. 934) i folketellingen fra 1875 men under Sletta i folketellingen fra 1900. Jeg er derfor usikker på hvilken matrikkelgård området rundt Svinbutjern har tilhørt. Men det har neppe skjedd endringer av matrikkelgrensene mellom 1875 og 1900, så jeg regner med at det er feil i en av tellingene.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Ja, det er jo pussig. Nå har ikke jeg tilgang på 1875-tellingen, men det kunne jo være interessant å få vite hvilken matrikkelgård Djupedal sorterer under der. Det går ikke fram av 1865-tellingen, og i 1900tellingen finner jeg den ikke i det hele tatt. Jeg trodde (men tro og antakelse er jo ikke viten) at Kroken-plassene lå nokså konsentrert rundt Kroken-gårdene, og at skogsplassene nord for golfbanen - for å si det enkelt - tilhørte Sletta, faktisk helt vest til Hegland (som skogsplassene i Glydalen gikk ut fra).

[Gjest Gunnar Hauger]

Djupedal er også plassert under Kroken i 1875, det samme er for øvrig Elsmyr.Jeg har et gammelt kart (opprinnelig utgitt 1903, revidert 1915) som bl.a. dekker området rundt Nes Verk. Her er alle de kjente skogsplassene nord for dagens golfbane avmerket, men det er ikke oppført noen plass med navn Svinbu, Grisbu eller lignende.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Takk for opplysningene, Gunnar. Når det gjelder Grisebo (Griseboe, Grisebu, Grisebou) har jeg faktisk ikke sett dette navnet etter ca. 1730 i kirkebøkene for Holt. Det betyr selvsagt ikke at det nødvendigvis forsvant da. Jeg har jo ikke saumfart kildene i en slik grad at jeg kan påberope meg fullstendig oversikt. Likevel - jeg har brukt såpass mye tid på å sjekke jernverkstilknyttede folk, at jeg i det minste BURDE ha lagt merke til det dersom plassen hadde vært nevnt senere.Det jeg da har tenkt meg, er at plassen enten er blitt forlatt eller at den har skiftet navn. Nå har jeg heller ikke støtt på plassnavnet Svin(e)bu. Men, som jeg nevnte i et tidligere innlegg, så tyder sistedelen av navnet, -bu, på at det kan ha vært en boplass i området. En mulighet er selvsagt at en fraflyttet plass Grisebu kan ha levd i minnet hos lokalbefolkningen - og over tid endret navn til Svinebu (uten at den faktisk bebodde plassen noen gang har hett det). Det hele må her selvsagt bli spekulasjon.

[Gjest Gunnar Hauger]

I et skifte på Kroken i Holt i 1797 er det oppført en 'Thore Aslaksen Myhren under Krogen'. Han kan ha bodd på en av Myra-plassene som jeg omtaler i innlegg 15. I så fall tyder dette på at det står rett i folketellingen fra 1875. Jeg kjenner ikke til noen andre Myra-plasser som kan ha ligget under Kroken.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Da er vel saken grei. Kanskje har skillet mellom Kroken og Sletta gått langs Musrådalen (som går nord-sør øst for Østebøheia og vest for Slettatjern). Plassen Tråglia ligger på vestsiden av denne dalen og burde vel da også ha tilhørt Kroken?

[Gjest Gunnar Hauger]

Tråglia er oppført under Sletta både i 1875 (løpenr. 935) og i 1900 (g.nr. 43, b. nr 1). Tollknuten, som er en annen aktuell plass å sjekke, finner jeg verken i 1875 eller 1900.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

OK - da må grensa altså ha gått lengre vest enn jeg antydet i mitt forrige innlegg. Den har antakelig ikke fulgt noen 'logisk' linje i terrenget, og da er det vel fremdeles et åpent spørsmål hvilken av gårdene området rundt Svinbutjern har tilhørt.

[Gjest Gunn Huglen]

Hei igjen!I dag kom jeg over en pussighet når det gjelder navnet Grisebo.I en gammel bok fra Langestandsområdet, Larvik utgitt 1935, forfatter C.Borch-Jensen. Tittel: Ekko fra min barndoms by, finner jeg et sted med navn GRISEBU nevnt flere ganger.Det har tydligvis en sammenheng med gamle Fritzøe-verket.Et av kapitlene i boka har overskrift : Fra Batteriet til GRISEBU.Her er nevnt at langs Batteriet og ved Grisebu ble det fylt på med sagafall fra Verket.Litt artig med samme navn som går igjen. Det slo meg at det kan være en mulighet for at folkene tok med seg navn på plasser de har bodd eller arbeidet før.I Hedrum er slik navnskikk etter plassene svært vanlig.(I gamle kirkebøker)Boka skilder livet rundt Verket og boka er skrevet av en gammel skolevenn av min morfar. ( Han var også Sotning, som folk som levde på Langestand kaltes dengang.)Ha en fortsatt god kveld.Mvh. Gunn.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

En interessant observasjon. Det er selvsagt en mulighet, som jeg har vært inne på i et tidligere innlegg, at navnet kan være 'importert'. Det som da er litt rart, er at navnet ser ut til å ha vært i bruk av flere personer uten åpenbar slektsforbindelse.

[Gjest Gunn Huglen]

Hei igjen! Under en søking i skifter i Larvik ,kom jeg over en som bruker navnet Grisebo : LenkeVet ikke om du har registrert dette før. Litt artig ?Mvh. Gunn