[#32516] Skånevik, Hordaland: Tørres Larsson Opstveit f. 1620

[Gjest Arnfrid Mæland]

I min fars slektsnoteringer står det at Tørres Larsson, Opstveit, Skånevik, f. 1620 (?) har slekt fra Galtung og/eller Staur. Tørres er far til Lars Tørresson Opstveit i Holmedal, Skånevik (1646-1716), som ble gift i 1674 med Guri (Gyrid) Olsdotter. Er det noen som kjenner til en slikt slektskap?Takknemlig for svar.Mvh Arnfrid Mæland

[Gjest Kjellaug Robberstad Petit]

Fant du noen gang ut noe mer om dette? Lars Tørresson Opstveit og Guri Olsdtr er mine 6-tipper igjennom sønnen Ola Larsson som bosatte seg på Ølfersnes.Det jeg fikk fra bygdeboka er dette: I Skåneviksoga I s. 365: 'Tørres Larsson bygsla Nedre Opstveit frå 1627 til 1669. Iallfall den første tida stod han seg nok ikkje så godt og er rekna mellom 'Dennom som for Armitt ehr'. Born: a. Lars f. kr. 1646, b. Torgeir f. kr. 1658.'Det skal visst ikke stå noe mer om han.

[Gjest Arnfrid Mæland]

Ola er min 5-tipp også, men jeg har ikke konen hans. Hvem var hun?Deres datter Kari gm Nils Tørresen Ølfernes, så Tørres Nilsen Ølfernes gm Sissel Jonsdtr Hetland, så Arnfinn Tørresen Ølfernes gm Marta Jonsdtr Skarveland, så tippoldefar Anfinn Anfinnsen Svendsbø gm Sissel Tørresdtr Ølfernes. Deres datter Marta Anfinnsdatter Svendsbø var da gift med oldefar Sigve Dommersnæs og de var mormor Arnfine Dommersnæs, gift Førsund, sine foreldre.Jeg har ikke funnet linken fra Opstveit til Galtung og/eller Staur. Men det må jo være de som hadde tilhold på Onarheim vel, tenker jeg....

[Gjest Kjellaug Robberstad Petit]

Jeg har heller ingen kone til Ola Larsson Ølfersnes (ca 1675-1741) Kirkebøkene fra Skånevik begynner først i 1745, så der er det ikke noe hjelp heller.Har bare to barn her, Kari og Ragna.Kari og Nils var mine 4. tipper, de hadde ihvertfall 3 døtre, en datter Guri (oppkalt etter hans mor: Guri Ølversdtr Storhaug), en dattar Sara - kan hun være oppkalt etter sin mormor?Jeg stammer fra søsteren Kari Nilsdtr som ble gift med Halvard Larsson Utåker.Sara var et navn som ble brukt på Storhaug, men jeg finner ingen forbindelse her.Det skal stå noe om Ola i Skåneviksoga I, s. 213 - etter hva jeg har forstått.

[Gjest Kjellaug Robberstad Petit]

Er det mulig at vi kan finne noe i kirkebøkene fra Kvinnherad? Ser Ølfersnæs nevnt der, men bare fødsler ser ut for å gå så langt tilbake.

[Gjest Arnfrid Mæland]

Vi holdt på med dette i en anne tråd en gang. Men jeg trodde jeg hadde lagt inn det vi fant i programmet mitt. Skal lete litt.

[Gjest Arnfrid Mæland]

det er vel denne tråden Lenke

[Gjest Kjellaug Robberstad Petit]

Jeg må være blind for jeg ser ikke sammenhengen her-:(

[Gjest Kjellaug Robberstad Petit]

Her fant jeg en annen tråd, men den er ikke kommet noe lenger enn det vi har her! LenkeSer ikke ut for at det er noe på arkivforum heller.

[Gjest Marie Skålnes]

Som nemnt i ein anna tråd er desse folka på Opstveit også mine tippar. Eg ættar ikkje frå Ola, men frå broren Tørres som vart verande på Opstveit. Tørres si dotter Madela, som det og har vore tema om, var ho som miste 5 born same dagen i 1749, utan at me har funne ut kva dei døydde av.4: På side 211 under Ølfernes står det om Ola: Ola Larsson f.kr. 1675 kan vera same mannen som døydde kring 1741 og let etter seg mellom anna to smågutar. i så fall må han ha vorte oppattgift på sine eldre dagar, men det er ikkje så sikkert. Meir sikkert er det at han var far til neste bondekona: Kari f. 1701.Elles veit eg vel ikkje meir om Opstveit enn det som står i bygdeboka.

[Gjest Kjellaug Robberstad Petit]

Ja, jeg husker at du nevnte det. For en tragedie det må ha vært å misse 5 barn!! Det var vel en ny epedemi i Norge på den tida:'I årene 1747-49 synes der å ha gått en kikhoste-epidemi, hvis spor treffes så vel i Bergen (1747) som i Finnmark 1749. Den store sykdom med stor dødelighet i Loppa kan ikke sikkert bestemmes. Den synes å ha hatt til følge lammelse i føttene. 1749. I Bergen finner vi uhyggelige tall: 1.224 døde og 504 fødte (mortalitet: 77 pro mille). Før St. Hans, særlig i mars og april, døde en mengde voksne, over dobbelt så mange som i annen halvdel av året. En smittsom sykdom har her sannsynligvis skylden. Efter St. Hans raste koppene, som synes å ha begynt primo august og være overstått ved oktober måneds utgang. Pontoppidan opgir i «Norges naturlige Historie» (21) at der i Bergen 1749 døde 528 barn av denne sykdom. Fra Trondheim forlyder i mai måned at «vi nu til dags dato er ganske befriet for alle slags sykdom og grasserende svakheter hvad navn det haves kan - - - et barn har vært beheftet i denne uke i en gemen manns hus med en slags utslett, som folkene kaller brenn- eller skålkopper - barnet har stedse vært oppe - - - og ingen andre derav fenget. - - - På landet har barnekoppene den hele vinter igjennem grassert ved Røros, som er langt herfra».'Lenke Pest i Norge 1749 herjet&hl=fr&ct=clnk&cd=1&gl=frDet ser ikke ut for at vi kommer noe lenger med våre hypoteser her.Er det mulig at det er fra Bakkevigs Sunnhordlandslekter at denne informasjonen kommer?