[#32603] Gammelslekten til Solgjem i Bredebygden. De såkalte Olavs jorder i 1533, Erkebis

[Gjest Hans Petter Engh]

Mine aner går til gammelætten på Solghjem og senest til Ole Iversson, født 1710 i Sel og død i Kvikne i 1796. Han var part i en rettssak om gården Uppigard Bu, som pågikk over flere år og som han fikk medhold i til slutt. Han ble gift med sin kone, Marit Pedersdtr. ifra gården Horgjen i Heidal. Datter av Peder Sylfestson født 1690 i Heidal og mor Marit Iversdtr. f.1702 ifra gården Kvalen i Skåbu.Kvinnenes opphav i gammelslekten er ikke omtalt og forøvrig er ikke gammelslekten til Solgjem knyttet mot noen av de øvrige slektene i Gudbrandsdalen. Grunnen er kanskje at de mest ihuge forskere ikke har vært spesielt knyttet til Solgjem og av den grunn har den blitt noe tilsidesatt i forskningen. Er det noen som kjenner mer til gammelslekten enn det som er skrevet av Bredebygden Historielag så håper jeg at det kan komme frem. Jeg skriver ikke for å bebreide noen, men håper på positive meninger og innlegg.

[Gjest Tore H Vigerust]

Hvorfor trekker du selv inn 'De såkalte Olavs jorder i 1533' i spørsmålets overskrift?

[Gjest Hans Petter Engh]

Hensikten min var vel å få en større lesermasse og i den sammenheng positive bidrag. Det er mulig jeg er sleip, men det er egenttlig ikke hensikten å være det. Gården tilhørte Kirken i sin tid.

[Gjest kai m kveum]

Du fikk en lenke tidligere i dag av Ellef Ellefsen. Hvis du aktiviserer den, trykker på ordet forside, velger garder, så tror jeg du vil finne en del svar på ditt spørsmål. Lenken er til Bredebygden Lokalhistoriske selskap.

[Gjest Hans Petter Engh]

Takk for tipset.Jeg har lest alt om det som er innlagt av informasjon om gammelslekten på Solgjem og har også bidratt med noe stoff.Jeg har et håp om å få mer kunnskap om hvor slekten til kvinnene, spesielt og hvor mannsrekken kom ifra. På de fleste gårder av en viss størrelse så knyttes disse til bestemte ætter og andre gårder .

[Gjest Tore H Vigerust]

Gården var erkebispegods fra 1516, da Halldor Sigurdssons datter ga gården i gave (og inntil 1537). Men det er ikke mulig å si noe meningsfyllt om slekten på gården før tidlig på 1600-tallet.

[Gjest Hans Petter Engh]

Har noen noe meningsfyllt å si om personene på 1600 tallet, spesielt om Iver Torgersen, født 1601 og hans kone Guri Pålsdtr. så er det kjærkoment.Jeg har fått med meg at personene på Solgjem var leilendingsbønder langt opp i 1600 tallet. Hvem ble leilendingsbønder? Var det personer ifra bondestanden, odelsbøndene?Solghjem var regnet for å være en halvgård tidlig på 1600 tallet og var derved ikke av de største gårdene? Dette forandret seg kanskje noe da gården i 1660 fødde fire hester og 22 storfe?

[Gjest Tore H Vigerust]

Den første navngitte brukeren på gården var Erik (1610 ff), etterfulgt av bl a Knut. Det tyder ikke på at Iver Torgersen kommer fra gården.Nesten alle bønder i Vågå prestegjeld var leilendinger på Erik og Knuts tid. Folk flest levde på og av leid jord.Gårdens landskyld i senmiddelalderen ogen tid utover, var 6 alen vadmel.

[Gjest Hans Petter Engh]

Tillegg.Jeg har i Ættesoga for Gudbrandsdalen snappet opp at Solgjem og Snerle hadde ætteforbindelser. Jeg stiller spøsmål om Iver Torgersen på Solgjem kunne være sønn av Thorger Enang. Han var bruker der i 1610 og 1625. Han hadde ikke eierforhold til Einangen, men eide 1 hud odel i snerle på Vågå. Finnes det en oversikt over Thorger Enangs barn?

[Gjest Hans Petter Engh]

I Ættesoga for Gudbrandsdal, bind I , nederst på side 149 vises til Snerle-Solgjem-ætta. Er denne ætta omtalt noe sted, som viser hvordan de er knyttet til hverandre? I Bredbygdens hjemmeside er gården Einangen også omtalt. Brukeren iflg. odeslmenns jordebok av 25. okt. til 25. nov. 1624 i Vågå nevner Torger Euangen, som har odel og en huud i Snerle. Han er bruker av Einanagen i 1624. Skiftet etter ham kan vise om brukeren på Solgjem, Iver Torgersen var hans sønn.