[#32747] Bratt-ætti i indre Sogn - er det nokon som sit med lykjelen til samanhangen?

[Gjest Lars E. Øyane (Luster kommune)]

Eg tygger videre på spørsmålet om opphavet til Bratt-ætti i Sogn, og med tilvising til m.a. Henning Sollied si ''kryptiske'' framstilling frå 1928, vil eg gjerne få leggja fram nokre tankar som eg gjerne høyrer kommentarar til frå brukarar som er meir kunnige enn eg:Rådmann i Bergen, Ole Torbjørnson Bratt, er nemnd mellom 1523 og 1535. Kan henda døydde han på den tidi. Han hadde ifølgje Sollied tre søner, m.a. Nils Olson Bratt, som ''skal ha butt i Sogn''. Sollied trur at denne Nils Olson Bratt vart farfar til den Nils Bratt som kring 1600 budde på Urnes i Hafslo og sidan flytte til Øvrebø og Åsen.Eg trur samanhangen kan ha vore noko annleis: Rådmann Ole Torbjørnson Bratt hadde òg ein son Jens Olson Bratt, som eg tidlegare har ''estimert'' fødd kring 1503. Han døydde kring 1547 etter å ha vore sokneprest til Aure og sidan i Trondheim. Jens Olson Bratt var gift med Barbro Johansdotter Kruckow, truleg fødd kring 1512. Som enkje etter Jens skal ho vera flytt attende til Hafslo og ha busett seg på garden Fet der ho kan vera avlidi kring 1570 eller endå seinare...? I 1590-åri budde adelsmannen Hans Teiste på Fet. Kanskje Barbro Kruckow hadde gift seg att med denne Hans Teiste, eller kanskje Hans Teiste var gift med ei dotter av Barbro og Jens Bratt?Jens Nilsson Bratt på Hovland, Kaupanger i Sogndal, døydde kring 1664. Han var første gongen nemnd kring 1620 og må soleis vera fødd kring 1590 eller kanskje endå tidlegare. Faren Nils Bratt, som siste gongen vart nemnd i Åsen i Hafslo i 1619 og som truleg døydde på den tidi, kan vera fødd so tidleg som kring 1545. Kanskje heitte han Nils Jensson Bratt og var son av Jens Olson Bratt og Barbro Johansdotter Kruckow??Ingen stader har eg funne opplysningar om etterkomarar etter Jens Bratt og Barbro Kruckow, men kanskje det sit ein eller annan brukar med fleire opplysningar og som kanskje kan komma med innspel?Er det elles nokon som veit noko meir om adelsmannen Hans Teiste og huslyden hans?Eg ventar spent på nye innlegg!Med venleg helsing,Lars E. Øyane

[Gjest Per Nermo]

Såvidt jeg vet var lagmann Hans Jonsson Teiste til Fet i Hafslo (død 1591 ?) sønn av Jon Olavson Teiste (død på Ytre Kroken, Hafslo rundt 1555) og Anne Johansdatter Kruckow (ca.1519-1602), som 'skal være' søster av Barbara (g. Jens Olavsson Bratt).Nevnte Jon Teiste er visstnok nevnt 1525-47 (som ombudsmann og væpner) og skal ha vært i tjeneste hos biskopen i Bergen. Anne overtok i 1539 gården Søvde etter faren, væpner og riksråd (fra 1524) Johan Kruckow (til Tjerne, Kroken/Hafslo og Skatval). (ref. innlegg 8-12).

[Gjest Per Nermo]

Se også debatt 18768: Lenke

[Gjest Knut Bryn]

Her kommer det jo fram mange interessante detaljer, og det er ikke så mye jeg kan bidra med. Jeg vil bare trekke fram noe Arne Kvitrud skriver i et avsnitt om 'Jens Olavsen og Barbra Johansdatter Kruckow til Fet' ( [url="http://home.c2i.net/kvitrud/Arne/luster-1349-1600.htm>Lenke ): «1575 er Barbra død barnløs. Broren Hans Kruckow solgte da jordegods han arvet etter henne (Stene, 1932 side 157, som viser til Dansk Adels Aarbog. Denne oppgir ikke kilden)». Hvis dette er rett, kan vel ikke Jens Nilsen Hovland være etterkommer etter Jens og Barbra.Knut Pedersen Vindedalen (f.ca.1651): Jeg tror det kan være en god idé at dette er sønn av Peder Nilsen Bratt Jevnaker (d.1692). For det første var det mange sagbruksfolk i denne familien. For det annet hadde Knut arvet en del av Sæbø (som lå nær Vindedalen). I 1712 gjør han krav på odelsrett til Sæbø. En opplysning som også kan være aktuell er at da «Knud Vindedalen» hadde sønnen Ole til dåpen i 1714, så er «Skule Lomeim» en av fadderne. Knut eller kona har vel da hatt slekt i Hafslo? Kan dette dessuten tyde på at Knut ikke flyttet til Sæbø før 1714?Gulbrand Jensen Bratt bodde på Kaupanger er sikkert ja. Vi finner ham på Hovland i 1666 (

[Gjest Lars E. Øyane (Luster kommune)]

Hjarteleg takk til Per og Knut for nye innlegg!Eg har studert dei nye opplysningane, og det synest ganske klårt at Jens Olson Bratt og kona Barbro Johansdotter Kruckow var barnlause folk. Det som likevel synest vera svært so sannsynleg, er at Nels Bratt på Urnes, Øvrebø og Åsen i Hafslo (død kring 1620) og sonen Jens Nilsson Bratt på Hovland i Sogndal (fødd kring 1590?), på eitt eller anna vis må vera av same ætt som rådmann Ole Torbjørnson Bratt i Bergen, og Henning Sollied har nok rett i at sambandet må gå gjennom sonen Nils Olson Bratt. Denne Nils Olson Bratt var kanskje fødd kring 1500-1510(?). Men veit me frå andre kjelder noko om huslyden til denne Nils Olson Bratt??Når det gjeld Knut Pederson, sagemeisteren i Vindedalen, er nok han for gamal til å vera son av Peder Nilsson Bratt på Jevnaker i Årdal. Han hadde derimot vore i rett alder om han var son av Peder Jensson Bratt, men so er det det at me ikkje veit noko om huslyden til denne Peder Jensson Bratt... Knut Pederson Bratt på Ekrene, Sæbø i Lærdal er derimot mykje yngre, og han er tydeleg ein son av Peder Nilsson Bratt på Jevnaker i Årdal!Elles er sambandet med Skule [Madsson] på Lommeim i Hafslo svært so interessant. Førebels veit eg for lite om Skule til å kunna seia korleis desse karane eventuelt kan ha vore ''linka'', men mest truleg er det gjennom kona til Knut, den ukjende Britha...?Med venleg helsing,Lars E. Øyane

[Gjest Per Nermo]

Vet man noe som helst om anene til rådmann i Bergen, Ole/Oluf/Olav Torbjørnsson Bratt (nevnt 1523-1536), og antydningene om at han skulle være av samme slekt som væpner Nils Steinarsson/Steensson Bratt (ca.1410-ca.1468), fogd i Värmland ?

[Gjest Tore H Vigerust]

Det har ikke eksistert noen fogd ved navn Nils Steinarsson eller Stensson Bratt i Vermland. Spørsmålet er derfor stilt på falske premisser.

[Gjest Per Nermo]

Norlin, Gunnar: Bratt af Höglunda, a. Brattsläkter, sl.Wallmann, GF S&H 3-1973, s. 327-335, beskriver en Nils Stensson Bratt som den 28 Des 1456 ble adlet av kong Karl Knutsson VIII Bonde. Han skal være omtalt som 'Niclis Bratthasson', og ha vært væpner og fogd (1454) i Värmland. Han skal ha eiet godsene Höglunda, Rottneros, Öjervik, Skärsmyr, Skadne og Grava.Mener Vigerust at dette (alt sammen) skal avskrives som oppspinn ? Selve adelsbrevet kan kanskje oppspores på Riddarhuset ?Släkten Bratt af Höglunda (Nors socken, Värmland) ble (ved Per Jönsson Bratt, død 1639) i 1625 introdusert på Riddarhuset (no.49) (Riddarhuset: Äldre svenska frälsesläkter (F. Wernstedt) 1957, 1965). Men noen forbindelse tilbake til 'Nils Stensson Bratt ' kan ikke verifiseres.

[Gjest Karin Romstad]

Interessen skyldes. Vedk. fru Adelus Krukow til Gjersvik. Hun eier i 1569 en part i Hovland, Ull. Dette har Johannes Torgilson Aga som pantegods i 1624. (Ref.bygdebok for Odda, Ullensvang, Kinsarvik,b. 4.II. Han har bl.a en datter ved navn Kirsten)Vedk. Lydvo, Voss. Peter Johanneson, Aga/Hovland eier i Lydvo i 1647. Det gjør også etterkommerne av futen Jacob Jørgenson g.Inger Axelsdatter (Datter av Axel Gyntesberg til Mel og Kirsten Trondsdatter Benkestokk)hhv. Adelus Jacobsdatter, g. 1 Peder Jenson Kjempe fra Nordmøre, deretter med Sunnfjordfuten Niels Frederikson Busch(far til bl.a futen Jacob Hesthamar, Ull.) Kirsten Jacobsdatter var g. m. Lars Anderson, fut på Voss( sønn av Anders Lauritsen, Luster)Vedk. Rønnei, Luster. Botolv Helgeson på Rønnei i Luster selger 31.05.1592 1 lp. salt i 'øydegården' Åkre til sin nære slektning Odd Torkjellson på Djønno, Kinsarvik. Det er videre slektskap til Rogne på Voss, Bu i Eidfjord, Ålvik m.m. Skal finne et par diplomer, et fra Hallingdal, og 1 fra Sogn som jeg har 'tygget på' i årevis.

[Gjest Tore H Vigerust]

Det var en fogd Nils Bratt, som er stamfar til denne nevnte svenske slekten Bratt. Men, etter det jeg har sett, er han aldri nevnt som Stensson. Har du funnet kilder som kaller ham Stensson - isåfall i hvilke kilder? Släkt och Hävd fra 1973 er ikke i seg selv en kilde, men et tidsskriftbind. Jeg har oppfattet det dithen at enkelte svensker har anvendt navnet Stensson i sine artikler, utelukkende med henvisning til Engebret Hougens teorier om at Nils Bratt var Steinar Øysteinsson Bratts sønn. Altså: først teorien om Nils Bratts avstamning, deretter en gjetning på at han het Stensson, uten at det fantes belegg for det. I virkeligheten var Nils Bratt Steinas Bratts samtidige (og jevngamle).

[Gjest Per Nermo]

Jeg har ingen nye kildefunn å vise til, bare de mer eller mindre velfunderte (kort)slutninger som Vigerust omtaler. Men, ærlig talt, den omtalte 'virkeligheten', med hensyn til leve-perioden for Nils Bratt og Steinar Bratt, vet man nok om den til å proklamere at de var 'samtidige (og jevngamle)' ?

[Gjest Per Nermo]

(34, Karin Ramstad:) Kjennes slekskapet mellom Johannes Torgilson Aga som hadde part i Hovland som pantegods i 1624 og Peter Johanneson Aga/Hovland som eide i Lydvo, Voss i 1647 ?Som barn av Sunnfjord-fogden (1625) Niels Fredrikssøn Busch og Adelus Jacobsdatter har jeg notert meg Peder (død 1699, g. Ingeborg Lyttichsdatter Ovenstad død 1667) og Jacob, handelsmann i Engsund, Fitjar, Hordaland. Var det altså i tillegg en sønn Jacob som var fogd og bos. på Hesthamar i Ullensvang ?

[Gjest Per Nermo]

Beklager, det er vel åpenbart at de var far/sønn, jeg mente egentlig å etterspøøre slektskapet mellom Johannes Torgilson Aga som hadde part i Hovland som pantegods i 1624 og Johannes (Jens) Torgilson (Aga ?) som skal ha boss på Valen/Valø i 1563, far til Laurits Johannessen fra Valen, som regnes som stamfar til nyere tids Galtung'er.

[Gjest Per Nermo]

(37:) Jeg har sett antydet at Sunnfjords-fogden (1625) Niels Fredrikssøn Busch fra Ringkjøbing skal være i slekt med Mauritz/Moritz Bostede Busch (1564-1640) fra Odense, fogd og eiendomsbesitter i Bergen. Noen som har kjennskap til dette ?

[Gjest Karin Romstad]

Til 37 og 38. Romstad er navnet, og hvis du legger trykk på R,en og skarrer i tillegg så har du det. Ja, det er far og sønn. Jeg har med overlegg unlatt å kommentere galten, den lager alltid så mye krøll og er til hinder for kreativ nytenkning.Mvh

[Gjest Per Nermo]

OK, Karin Rrrrr-omstad (beklager feilstavingen, og jeg mislyktes egentlig med skarringen ! ); ) : Kjennes slektskapet mellom Johannes Torgilson Aga som hadde part i Hovland som pantegods i 1624 og Johannes (Jens) Torgilson (Aga ?) som skal ha boss på Valen/Valø i 1563, far til Laurits Johannessen fra Valen, som regnes som stamfar til nyere tids Galtung'er ?Som barn av Sunnfjord-fogden (1625) Niels Fredrikssøn Busch og Adelus Jacobsdatter har jeg notert meg Peder (død 1699, g. Ingeborg Lyttichsdatter Ovenstad død 1667) og Jacob, handelsmann i Engsund, Fitjar, Hordaland. Var det altså i tillegg en sønn Jacob som var fogd og bos. på Hesthamar i Ullensvang ?

[Gjest arne kvitrud]

Til (26). Om det kan være til hjelp så er det jeg har om Jens Olavson Bratt følgende (jamfør Lenke) - referanselista er også der:Som det framgår av slektstavlen til Grønli (1952. side 241) var Jens Olavsen (Bratt) en etterkommer etter Adelus Erlingsdatter (på Fet). Barbra Johansdatter var datter av Johan Kruckow på Sørheim. Vi ser ikke at Johan Kruckow eide i Fet, så når Barbra skriver seg til Fet er det rimelig å tro at dette er arvegods fra Jens Olavsens ætt. Når Fet likevel arves av Barbra sine slektninger og ikke Jens sine, er det nok en gave fra Jens til Barbra i forbindelse med bryllupet (fjerdings- eller tiendegave).Grønli (1952, s 235 med referanse til UiO ms 597 4to s 126) skriver at Jens Olavsen Bratt var født i Andenes. Jens møte vi første gang 23.10.1525 (Lange, 1852, s 84) som Johannes Olavi Nideriensis. Han var da student i Rostock.23.6.1534 (DN XII nr 549) fikk herr Jens Bratt fullmakt fra de norske riksrådene til å dra til København for å være med i kongevalget. Jens var da kannik i Trondheim. 15.11.1535 (DN XIII nr 618) var han fortsatt kannik i Trondheim. Han var sendebud for riksrådet til Danmark.Seglmerket til Jens Olavsen fra 6.4.1535 er kjent(Riksarkivet, Kjeldeskriftavdelingen). Han bruker et merke som ble brukt av slekten Bratt.Fjerde dag etter påske 1539 var det skifte der Hans, Jon og Jørgen Kruckow skiftet med sine søstre Barbra, Anna, Adeludtz og Karen Johansdøtre alt det jordegods som fantes etter deres avdøde foreldre (NHD bind V 10.7.1599, side 98-99). Jens og Barbra kan ikke ha giftet seg før etter reformasjonen på grunn av sølibatbestemmelsene. Om de var gift på dette tidspunktet vet vi ikke.24.11.1547 var Barbra Johansdatter til Ffijtt i Trondheim. Hun hadde i 1544 lånt bort et smalt hundre Rhinsgylden i gull til Trondheims kapitel for betaling av skatten. Hun hadde så fått 40 Rhinsgylden i gull igjen av klerkene (tjenerne) en kort stund etter. Samme høst hadde hennes husbonde herr Jens Olufsen (Bratt) fått 60 Rhinsgylden i gull og daler av klerkene som hadde kommet til Bergen. Gjeldsbrevet var så kommet bort og Barbra erklærte gjeldsbrevet som maktesløst om det skulle finnes igjen (DN XII nr 619).Vi har noen motstridende oplysninger om når Jens døde. Berg (1833, s 412) og Lange (1852, s 84) skriver at Jens Olavsen ble drept av Jens Tillufsen Bjelke i 1540. Sollied (1928, side 228 og NBL II side 154) skriver at Jens Olufsen Bratt døde 12.5.1548. Det første kan ikke være rett.30.8.1562 skrives Anders Nilssens, Barbra Kruckows og Adelus Kruckows grunnbrev over deres andel i Gullskoens åpne plass mellom Gullskoen og Atlegården i Bergen (Ekstrakt NRA, Kildeskriftavdelingen - original i Bergens Museum - Koren Wibergs manuskriptsamling).9.10.1565 er væpneren Jon Andersen til Fet og Anders Nilssønn i Kroken vitne ved salg av en eiendel i Kaupanger (DN XII side 834). Når Jon skriver seg til Fet er han trolig den andre mannen til Barbra. Han er ellers ukjent.1575 er Barbra død barnløs. Broren Hans Kruckow solgte da jordegods han arvet etter henne (Stene, 1932 side 157, som viser til Dansk Adels Aarbog. Kilden var i Rosenholmarkivet - nå tapt). Godset selges til søsterdatteren Gudrun Jonsdatter (Teiste) og Jørgen Pedersen (Staur).Det jeg har om Hans Teiste er:I 1566 og 1567 (NLR V side 43 og 47) fikk Hans Teiste svennelønn på Bergenhus. I 1575 (Langebæk, XV – med referanse til Rosenholmarkivet) var Hans Teiste deltaker ved en skiftesamling i Kruckowfamilien. Selve dokumentet er tapt. 15. og 16.8.1581 var blant annet Hans Teiste til Fiidt på befaring i Bergen (NRR II side 528 og Edvardsen Edvard: Bergen, utgitt av Bergens historiske forening ved Olav Brattegard, Skrifter utgitt av Bergens historiske forening nr 55/56, 1949/1950 og nr 57/58, 1951/52 - 1951, side 101). Hans Teiste var altså en adelsmann med Fet (i Luster) som sin setegard. 15.6.1583 (Paus Hans: Gamle Kongelige Forordninger og Privilegier udgivne for Kongeriget Norge, Kjøbenhavn, 1751, side 405) var Hans Teiste til Fet i Bergen.24.8.1585 (NRR II side 619) utnevnte kongen Hans Teiste“på Fit til lagmann i Stavanger etter Kosmos Arildson. Vi møter Hans Teiste som lagmann i Stavanger: 25.6.-7.8.1585 (NHD for 1585, side 3-35 og NM II side 104 og 108), 1.10.1585 (NRR II, side 624), i 1587 (Engen Sigleif: Bumerker og segl fra Rogaland, bind II, Stavanger, 1963, side 185), 16.1.1588 (Kiellands samlinger pakke 2 i Stavanger Bibliotek og NRA, Kildeskriftavdelingen - regeste), 18.3.1588 (Brandrud Andreas: Stavanger domkapitels protokol: 1571-1630, utgivet for Det norske historiske kildeskriftfond, Christiania, 1901, side 38-39), 29.5.1588 (Brandrud, 1901, side 40), 25.11.1588 (Tingbok for Ryfylke for 1622, folie 54), i 1589 (de Fine Bendix Christian: Stavanger amptes udførlige beskrivelse, utgave ved Per Thorson, Stavanger, 1987, side 86) da omtalt som Hans Kristi, 27.4.1590 i Lund (Dahl Eyvin: Bispen Stephan Middelboe’s oldefar, Ætt og heim, 1953, side 119), 26.5.1590 i Stavanger (SAS, O-Diverse, O-0022 - fotokopi), 24.7.1590 (NHD, tilleggsbok, side 73 og NHD for 1599), i 1590 (Myhre Eldar: Ei ætt på Steinsland, Sedberg og Mele, Ætt og heim, 1997, side 36), 15.1.1591 (NHD for 1599, side 205) og i 1591 (Engen, 1963, side 181).Seglene til Hans Teiste er kjent fra 1575 (DRA, Langebæk, XV – med referanse til Rosenholmarkivet) og i 1591 (Engen, 1963, side 181). De viser en fugl - trolig en teiste.7.6.1591 ble Morten Nilsson lagmann i Stavanger, da den tidligere var død (NRR III side 180). Hans Teiste døde da mellom 15.1.1591 og 7.6.1591.Hans Teiste har eid flere lovbøker (Storm, 1885, side 395). I 1589 (Storm Gustav (1845-1903): Norges gamle love indtil 1387, fjerde bind, Christiania, 1885, side 398 med mer) eide Hans Teiste en bok der det står initialene IA. 1588 – det kan ha vært Jon Anderson, som var sønn av Karine Teiste og Anders Nilsson skriver på Kroken i Luster. I en annen lovsamling (Storm, 1885, side 54) er det opplyst at Anders Nilsson i Kroken eide boka i 1577. Rett under står initialene HT.25.6.1585 (NHD for 1585, side 7-8) var det en sak om gården Fet i Luster i Sogn. Samson Engelbretson på Tønnel i Vik i Sogn stevnet Hans Teiste på Fitt for herredagen for noen odelsbrev til Fitt. Da saken ikke var pådømt i en lavere rett før, ble den avvist og sendt tilbake. Vi ser senere Samson som eier av Fet, så han kan ha vunnet saken. I 1594 møtte Henrik Munn i en sak i Bergen på vegne av avdøde Hans Teistes datter i en sak mot Anders Nilsson på Kroken (Bastiansen Gro Elisabeth: Bergen Rådstueprotokoll, Internett, 2000). Thomle (Thomle Erik Andreas: Hvis datter var Fru Brynhilde Benkestok til Lunde og hvis Søn hendes angivelige Fader Trond Benkestok til Hananger? Personalhistorisk Tidsskrift, rekke 2IV, 1889, side 124, note 3 og 1903, side 122 og 126) skriver at datteren til Hans Teiste het Anna Hansdatter Teiste og var gift med Trond Tordson Benkestokk og senere med Nils Jakopson Friis.Det er mulig at Hans Teiste var sønn eller brorsønn av Jon Teiste – se Thomle (1889, side 124, note 3 og Thomle Erik Andreas: Hvorledes er Familienavnet Teiste kommet til den nulevende Slægt av dette Navn?, Personalhistorisk Tidsskrift, bind 4VI, 1903, side 132-133). Jon Teiste var gift med Anna Kruckow. Han kan i så fall ha vært bror til Karen Jonsdatter Teiste.

[Gjest Lars E. Øyane (Luster kommune)]

Hjarteleg takk til Per, Tore, Karin og Arne for mange og interessante innlegg. Særleg er eg imponert over utgreiingi til Arne!Her var det mange spennande detaljar, men opplysningane synest å stadfesta at Jens Olson Bratt ikkje hadde born med Barbro Kruckow, og det kan sjå ut til at Barbro gifte seg att med ein John Andersson, som synest vera ukjend. Det kan jo ikkje vera John Andersson Teiste i Kroken, for han var mykje yngre, men kven av dei var det som eigde lovboki i 1588? Eg ser at Arne refererer til Anders Nilsson i Kroken og kona Karine Teiste, men Anders Nilsson (Rosenkrans) i Kroken var vel gift med Anna Johansdotter Kruckow?Elles saknar eg framleis opplysningar om mogeleg etterslekt etter Nils Olson Bratt, han som var bror til Jens Olson Bratt og rimelegvis bestefar eller oldefar til Jens Nilsson Bratt på Hovland i Sogndal. Men dette spørsmålet får me vel aldri svar på...?Med venleg helsing,Lars E. Øyane

[Gjest Jo Rune Ugulen]

Han som er skriven til Fet i 1565 heitte ikkje Jon. Han er skriven som 'Jorenn' i brevet, og det igjen er vel helst ei forvansking av Jørgen eller Jørund. At han kan ha vore gift med Barbara Kruckow er ikkje usannsynleg.

[Gjest Per Nermo]

(Arne Kvitrud, 42:) Kunne du være brydd med å gjengi linjen mellom Adelus Erlingsdatter (på Fet) og hennes etterkommer Jens Olavsen (Bratt) (som skal fremgå av slektstavlen til Grønli (1952), side 241) ?Den Karine Teiste som var g.m. Anders Nilsson skriver på Kroken i Luster og mor til Jon Anderson, hun var vel da g. (1561) med Anders Nilsson [Tornekrans?] ? Hvem var foreldre til Karine ? Var hun søster av Anne Kruckow's første ektemann Jon Olavson Teiste ?

[Gjest Karin Romstad]

Til 37. Jacob var sorenskriver og bodde på Hesthamar, Kinsarvik. I Sunhordaland tingbok nr. 10, fol.22 a, 22 b, og 23 a kan du lese om Jørgen Kjempe, hans broderbørn, sal. Jens Kiempes umyndige barn og halvbrødrene, Peder, Jacob og Ivar Busch. De hadde odels gods etter sin mor Adelus i Ve, Lande og Frøchedall i Sunhordaland.til 42 og 44Da vil jeg gjerne østover.I en artikkel i Norsk slektshistorisk tidsskrift v/ Per Reidar Christiansen' b. xxxix -hefte 4, Oslo 2004: Var væpneren Erik Kil fra Østfold? Der er nevnt Jørgen Kruchow g. Margretha, datter av Eiler Brockenshuus og og Kirstine Eriksdatter (Elin ætten), som innløste Mølstad. Hans bror Johan Kruckow som i 1570 årene hadde gående en prosess mot Baltser Torbjørnson om Skredshol og Herset i Ringsaker, Brattberg og Båberg i Biri,som Johan vant,trolig fordi han hevdet at Ragnhild Hansdatter ikke var arveberettiget. Baltser skulle være en frillesønn av Torbjørn Olavson (Skaktavl) og Ragnild Hansdatter, og det er referert til en hypotese om at hennes halv eller hel søster Kari var g. m. Hans Krukow d.y. til Tjerne i 1553, far til Jørgen og Johan. Johan var g. g.m. Gurun (Teiste?)som kanskje var g. 2 g.m adelsmannen Jørgen Nilsson, som skrev seg til Skredshol. Jørgen Kruckows hadde pantsatt gods til Ludvik Munk, g. Elin Marsvin.

[Gjest Atle Røthe]

Til Karin Romstad: i innlegg 34 nevner du futen Jacob Jørgenson som var gift med Inger Axelsdatter. Vet du noe mer om ham og hans aner?

[Gjest Karin Romstad]

Til 47Han er f.eks.nevnt i en artikkel ved Jo Rune Ugulen i Norsk slektshistorisk tidsskrift bind XXXIX-hefte 3, Oslo 2004 i artikkelen: Kring ætta på Ornes og Mel i mellomalderen, samt noko om Rane Jonssons etterkommerar og slekta Hjèrne. Der sier han, sitat' Jacob Jørgensøn var visstnok son av Jørgen Jacobsøn som i 1558 tok borgerskap i Bergen. Han hadde en bror, Hans Jørgensøn, som etter Lampe frå 1608 var skulemeister ved latinskulen i Bergen, og frå 1614 til han døydde i 1627 var sokneprest i Holmedal i Sunnfjord. Sitat slutt. Han hadde vært fut i Sunhordaland før 1601, fra 1601-1603 lagmann i Bergen.

[Gjest Karin Romstad]

Til 48 Korreksjon. Han var lagmann i Stavanger fra 1601-1603, fra 1603/1604-1610 i Bergen.

[Gjest Atle Røthe]

Takk for hjelpen, Karin!