[#32798] Baneavdelingene Finse - Myrdal 1907-1909

[Gjest Jan Dahle]

Nå har jeg søkt i Jernbanemuseet, Rallarmuseet, Jernbaneklubben, Riksarkivet og Statsarkivet Bergen etter hvordan baneavdelingene på strekninga Finse - Myrdal var delt opp i november 1907 - november 1909, altså under prøvedrifta over høyfjellet og før den offisielle åpninga i november 1909. Samtidig leiter jeg etter hva for baneformenn og banevoktere som utgjorde avdelingene og bodde i vokterboligene med adresse Hallingskeid. Det har ikke lykkes. Men det skulle ikke forundre meg om det fins slektsgranskere og lokalhistorikere som sitter inne med detaljkunnskap om dette, eller om hvor opplysningene er å finne.

[Gjest Håvard Ler]

Jeg kan ikke hjelpe med generell informasjon om emnet, men en av mine slektninger var baneformann på Bergensbanen 1907-1909. Vet de bl.a. var bosatt på Finse. Har også et bilde tatt av familien utenfor vokterboligen der. Også en ukjent jernbanemann er med på bildet. Vet ikke om dette kan være av interesse?

[Gjest Jan Dahle]

Artig! Jeg ser slektningen din var på Finse fra 14.10.07 i Jernbanekalenderen for 1908. Jo, naturligvis er jeg interessert i bilde. Hvordan ordner vi det?Når det gjelder banemannskapene med adresse Hallingskeid fra november-desember 1907, var det følgende 10 mann: banemester Nils J.M. Romslo f 1864 Haus, formann Arnt K.M. Moen f 1873 Sørreisa, formann Engebret Engebretsen f 1876 Aurskog, formann Bernt B. Rygh f 1873 Steinkjer, formann Jakob Jakobsen Dahle f 1878 Orkdal, vokter Anton Hansen Skyrudhaugen f 1873 Vinger, vokter Redvald Løken f 1877 Sør-Fron, vokter Peder Johansen Talsnes f 1878 Singsås (TAKK!), vokter Thomas Levi Olssen f 1883 (ukjent), vokter Knut Bøhn f 1887 Voss.Spørsmålet er altså om - og i tilfelle hvor - disse ble utplassert på strekninga, eller om de alle bodde i boligene på Hallingskeid, - og hvor lange avdelingene var på hele strekninga Finse-Myrdal.

[Gjest Håvard Ler]

Du kan ta kontakt direkte på haavard.ler@loqal.no så skal jeg se hva vi kan få til.

[Gjest Berit Knudsen]

Har du sett dette http://www.rallarmuseet.no/doksenter.htm

[Gjest Jan Dahle]

Ja, takk, jeg har god kontakt med Rallarmuseet, men personalet har ikke kunnet svare på spørsmålet ennå. Strekninga Finse-Myrdal var i 1907 på 33,7 km. Dersom baneavdelingene var delt opp i ca 7 km lengde, som var vanlig for baneavdelinger ellers, ble det etablert 5 avdelinger på strekninga. Men hvor begynte og slutta de? Og hvor bodde de nevnte i linjepersonalet?

[Gjest Jan Dahle]

Leser i Aage Lunde: Jernbaneminner, at det var ekstramannskaper av snømåkere fra Voss som i prøvedriftsvintrene 1907-08 og 1908-09 bodde i de tidligere anleggsbrakkene oppover mot vannskillet på Taugevatn/Fagernut. Av det slutter jeg at det faste linjepersonalet fra desember 1907 bodde i stasjonsbygningen og de øvrige tjenesteboligene på Hallingskeid.

[Gjest Lars Løkkebø]

HeiVet at min farfar, Lars Olsen Løkkebø, født i 1882 arbeidet på Bergensbanen, men har aldri tenkt på at det kanskje kan være mulig å finne dokumentasjon på dette. I 1900 arbeidet han på skiferbrudd på Voss, i tellingen oppført som Lars Endestad. Han ble en aktiv fagforeningsmann og var blant annet i 1922 representant fra Lier og Røkens Jernbanearbeiderforening på landsmøtet i Norsk Arbeidsmandsforbund. Han satt også i forbundets landsstyre. Han giftet seg i Røyken i 1914 og arbeidet også på Røykenbanen. Men det hadde vært spennende å finne spor fra hans tid på Bergensbanen. Kanskje dere kan gi meg noen tips om hvor til lete, eller om dere har materiale der han allerede finnes.Takker på forhånd for svar.Lars

[Gjest Jan Dahle]

Jernbanekalenderen med navn på samtlige fast tilsatte ved Statsbanene (ikke anleggsarbeidere) ble utgitt annethvert år. Bøkene fins på Jernbanemuseet Hamar, og en kan henvende seg pr. e-post dit: post@norsk-jernbanemuseum.noNår det gjelder anleggsarbeidere på Bergensbanen, er det mulig at Statsarkivet Bergen har noe: statsarkivet.bergen@riksantikvaren.dep.noKanskje det fins noe i statsarkivet.kongsberg@riksarkivaren.dep.noOg Norsk Arbeidsmandsforbund eksisterer kanskje ennå?Har granska Jernbanekalenderen 1908-1926, men kan ikke finne noen Endestad, Løkkebø eller Lars Olsen f 1882. Det var rart.

[Gjest Jan Dahle]

Har fått oversendt kopi av 'Håndbok for jernbanetjenestemenn 1926' fra Jernbanemuseet, der avdelingene og vokterboligene på Bergensbanen er skildra i detalj. Det var altså i 1926, og heftet er visstnok det eneste som ble gitt ut. Linjepersonalet på Hallingskeid var da delt i tre avdelinger med i alt: 3 formenn, 9 faste voktere og 3 konstituerte voktere, altså 5 personer i hver avdeling:31.avd. Hallingskeid: Fagernut-Såta. Lengde: 5,6 km. 2 tomannsboliger: Fagernut, Grjotruste. Fagernut var det høyeste punktet på Bergensbanen 1.301 moh.30.avd. Hallingskeid: Såta-Hallingskeid. Lengde: 5,7 km. 3 eneboliger: Såta, Høgda, Skomå (den siste lå på Hallingskeid). Hallingskeid stasjon ligger på 1.110 moh.29.avd. Hallingskeid: Hallingskeid-Grøndalen. Lengde: 5,8 km. 3 eneboliger: Steinboligen og Treboligen (begge lå på Hallingskeid) og Grøndalen.Boligene var på 2-3 rom og kjøkken. De fleste hadde innlagt vann, vask og lys og oppsatt grisehus. Ingen hadde dyrkbar jord. Leiepris kr 192-300 i året. Lønn kr 2.700-3.800 i året i 1925 + høyfjellstillegg for alle kr 600 og formannstillegg kr 400.Men spørsmålet er altså hvordan disse forholda var under prøvedrifta desember 1907 - desember 1909.

[Gjest Lars Løkkebø]

Hei Jan. Takk for tips og for at du kikket. Vil nok regne med at farfar var anleggsarbeider, så det er vel årsaken til at du ikke finner han. Og fra Arbeidsmandsforbundet har jeg fått noe. Både referater fra landsmøter og omtaler og bilde fra historieverkene.Lars

[Gjest Jan Dahle]

Det jeg med sikkerhet kan slå fast, er at de tre banevokterboligene ved Hallingskeid, 'Steinboligen', 'Treboligen' og 'Skomå', stod der i 1907, fordi de var tidligere anleggsbrakker. I tillegg sto det tidligere 'Lokalet' der. Kanskje noen bodde i det, i mangel på ferdigstilte boliger langs banen. Det kan legges til at disse fire bygningene står den dag i dag.Ellers må en kunne regne med at det under prøvedriftsperioden 1907-09 ble tatt i bruk provisoriske løsninger for å kunne tilfredsstille utålmodige politikere og byråkrater.Gode jernbanehistorikere: Når ble banevokterboligene på strekningene Finse- Hallingskeid og Hallingskeid-Myrdal bygd, når vi ser bort fra de som alt fantes på stasjonsstedene?

[Gjest Jan Dahle]

Jeg kom på en ting til når det gjelder Hallingskeid: Ved sida av det gamle 'Lokalet' fra anleggstida, på nedsida av de tre banevokterboligene, ligger i dag grunnmuren etter en bygning. Det kan se ut som at den har brent eller kanskje revet? Jeg har lest at det ble satt opp et fjøs for vokterboligene, som ikke kunne drives pga. de polare forholda. Er dette restene etter fjøset?