[#32843] Jacob Matheson og Margaretha Sofia Hagedorn ,Vinger.

[Gjest Lars M Hansen]

EvaDavid dobson har samlet kildehenvisninger ang Skotske udvandrere i skriftserien Emigrants ..... se liste på hans hjemmeside: http://www.users.zetnet.co.uk/dobson.genealogy/Fra orkneydelen har jeg en kopi af en side hvor der nävnes tre borgere i Bergen, William Cromartie (1631), Thomas Cromartie (1640) og Thomas Beg som hver for sig solgte ejendom på Orkney (kildehenvisning: RS=Register of Sasines), så der er faktisk en del dokumenter angående norske borgere med tilknytning til Skotland i skotske samlinger.Dundee ligger såvidt jeg husker i Fife, Tayside eller Angus så du kan pröve om Dobsons böger ang diss dele findes på bibl, köbe bogen, eller ta kontakt med Dobson eller en anden professionel slägtforsker f eks Diane Baptie i Edinburgh, der kan undersöge om der er nogen anden kilde der viser forbindelse til Skotland, men det koster jo lidt penge, en 15 pund per time, men de finder ofte tingene ret hurtigt (i hvert falt i RS m fl Reg), så hvis man ikke ska ha det hele oversat, men kun sammendrag, blir det ret rimeligt. Selv er jeg på denne måde kommet over kopier af flere samtids dokumenter der angår mine aner i Bergen)Lars

[Gjest Eva Carolusson]

Hei Lars. Tusen takk for opplysningene, det er veldig intressant. Skal prøve de tipsene. Mvh Eva.

[Gjest Bjørn Solbrå]

Til Finn Sollien: I artikkelen Meitz, Mohrsen, Mogensen, Matheson står det at Commandantens (Jacob Matheson) frue ble begravet i Vinger den 3. oktober 1719. Stemmer dette med minesterialboka, og er det i tilfelle oppgitt navn og alder?

[Gjest Per Nermo]

Og hva med Margrtehe Sophie Stenner (Steinner) (fra Tyskland?), som også skal ha vært g. (i 1681 ?) m. (en offiser på Kongsvinger festning ?) Jacob Matheson, når og hvor døde/fødtes hun, mon tro ?

[Gjest Per Nermo]

For meg ser det ut som at major og kommandant på festningen (fra 1713) Jacob Fredrik Matheson (1639-1724) først var g.m. Margaretha Sophia Hagedorn og deretter (i 1681) med Margrethe Sophie Stenner, og at det var sistnevnte som ble begravet på Vinger 3 Okt 1719. Videre virker det som det er dennes sønn, løytnant (i 1709), kaptein (i 1724) og senere oberst ved dragonene, Jacob Matheson (1683-1749) som døde på Melhus, og var g. (1711) m. Sophia Catharina Mohrsen og far til Statius Fredrik (Mars 1718), Magdalenea Christina (Des 1718) og Crycille Lucie (1724). Og det var vel JM f. 1683 som 'deltok 1715 i slaget ved Norderhov, hvor han utmerket seg ved sin tapperhet'. Det er om sistnevntes oldefar, Jacob (James ?) Matheson (angivelig far til førstnevnte major) det det har vært sagt at han skal ha kommet til Norge i soldatfølget til Sinclair (i 1612) og overlevet slaget ved Kringen ved Otta, hvorpå han skal ha blitt holdt i skjul av en datter av fogd i Gudbrandsdalen Laurits Madsen Gram, og senere giftet seg med henne. Selvsagt en ytterst uetterrettelig historie ...

[Gjest Tore H Vigerust]

Sikkert uetterettelig historie, og en historie som ikke kan være skrevet ned før langt ut på 1900-tallet ?

[Gjest Per Nermo]

Historien om Matheson i Sinclair's følge (1612) og fogdens datter skal visstnok finnes et skrift i Trondhjems stiftarkiv: 'Våre forfedre' (Matheson i 5 slektledd bakover 1639–1897), skrevet av en Matheson-etterkommer. Jeg har ikke selv sett dette.

[Gjest Tore H Vigerust]

Dvs fra 1897 eller kort etter? Kann ikke huske dette fra artikler om slekten Gram. (Lars Gram var forøvrig ikke deltager ved Kringen 1612.)Matheson som slektsnavn er først kjent i Norge mye senere.

[Gjest Per Nermo]

I 'H.T. Gram: Trønderslekten Gram (Oslo 1982), s. 128' skal det iflg. Simon Ellefsens web-side om Gram ([url="http://www.nose.dk/Norge/gram.html#f1>http://www.nose.dk/Norge/gram.html#f1) stå om Lars (Laurits) Madssøn Gram (antatt død 1631), fogd i Gudbrandsdalen, at han 'bidro til tilintetgjørelsen av den fremrykkede lille tropp av lanseknekter fra Skottland som svenskekongen hadde leiet. Det skjedde ved Kringen i Gudbrandsdalen i august 1612'.Lauritz Gram skal ha vært fogd i Fron 1608-13 og 1619, og ha bodd på Skaaden, Nord-Fron, senere Forr og Steig (hvor han skal ha dødd ?). Han var visstnok kirkeverge i Sødorp (Nord-Fron) 1606-07.Han var bror av sognepresten i Øyer, Peder Madssøn Gram som i 1584 ble skadet til døde i et bryllup på Høvren av den danske underoffiser Hans Bastiansen Stabell (funnet død i Sverige i august 1585). Han skal i 1561 ha vært ridefogd hos Peter Bild. Jeg har nettopp åpnet en egen debatt med spørsmål om denne Hans Stabell. (Se deb. 33381:

[Gjest Bjørn Solbrå]

Har vært en tur på Riksarkivet for å prøve å finne ut når de sagnene som forbinder Matheson med skottetoget ble nedtegnet. H. P. S. Krag, prest i Vågå 1820-1845 har skrevet ned endel sagn om skottetoget, nedtegnelsene er datert august 1835, og ble utgitt i 1905 under tittelen Sagn, samlede i Gudbrandsdalen om Slaget ved Kringelen den 26de August 1612. Der står det følgende: 'Fra en af de Fanger, som skal have været Kardemager, og som her i Landet blev gift, nedstammer en Familie med Tilnavnet Matheson, hvoraf der endnu leve flere i Trondhjems Stift.' I et hefte skrevet til et slektsstevne i 1960 er det sitert fra et hefte som finnes på Trondheims Stiftsarkiv følgende: 'Jacob Matheson kom med Sinclair fra Scotland, var sersjant og undkom fra Masakren ved Kringen og flyktet til Hundorp i Gudbrandsdalen, hvor han blev skjult av foged Lars Grans datter, som han siden blev gift med. Efter en anden beretning kom han til Danmark fra Scotland og døde som oberstleutnant.' Desverre sto det ikke noe om når dette var skrevet ned. Vi kan vel uansett se bort fra at noen Jacob Matheson ble oberstløytnant for den Jacob Matheson som ble født ca. 1682.Så hadde Stig Samuelsen et innlegg på no.fritid.slektsforsking.etterlysing 7/11 2000 der han skriver: 'notater om familien Matheson og Mosling slekt fines nedskrevet i en bibel med Jakob Statius Mathesons egen håndskrift - bibelen tilhørte hans mor fru Sophia Catharina Matheson, født Mohrsen'. Er det noen som kjenner nærmere til disse notatene?

[Gjest Per Nermo]

Kjennes noen 'foged Lars Gran' i Gudbrandsdalen ?

[Gjest Bjørn Solbrå]

Neida, det er selvfølgelig Lauritz Gram det er snakk om. For ordens skyld, det er ikke jeg som har skrevet av feil, det sto feil i den avskriften jeg skrev av fra.

[Gjest Tore H Vigerust]

Så der er Krag som introduserer slekten Matheson, og som meddeler at fogden Lars Gram var deltager ved Kringen 1612. Vel, han var altså ikke det allikevel.

[Gjest Per Nermo]

Jeg har selvsagt ingen grunn til å tvile på at det er rett, det Vigerust her sier, men man kunne kanskje ha håpet at han, som er så snar til å avkreve andre holdbare kildehenvisninger, kunne underbygge sitt postulat litt mer. Eller overhodet.

[Gjest Tore H Vigerust]

Underbygge postulatet om at Lars Gram ikke deltok ved Kringen 1612 ? Vel, han var ikke blandt dem som fikk honnør for innsatsen etterpå, han var heller ikke blandt dem som ble invitert til Herredagen for å fortelle om hendelsene. Kildene er NRR og Norske herredags dombøger.

[Gjest Tore H Vigerust]

Samtidskildene 1612 navngir de tre skotske offiserene som overlevde 'slaget' ved Kringen 1612, dette har vært diskutert tidligere i forskjellige debattråder om Kringen 1612, Skottetoget mv.

[Gjest Tore H Vigerust]

Her er mine underbygginger når det gjelder historien om hva som skjedde ved Kringen i Sel 1612: Lenke

[Gjest Arne Haaland]

Til Eva. Fant denne debatten om Matheson. Ønsker gjerne at du tar kontakt på e-brev. a-haa2@online.no Mvh Arne Haaland