[#33290] Er Ulfhild Jonsdatter i DN XIII nr 135 genealogisk plassert?

[Gjest J H Hammer]

En kuriositet. Ved leting på kart etter de steder som er nevnt i Jon Ragnvaldsens gave til Munkeliv (DN II nr 58) finner jeg et sted Smørhamn (østfor Frøya) og et sted Rognaldsvåg (på øya Reksta vest for Florø).

[Gjest Tore H Vigerust]

Så har vi Smørsgården i Bergen, som Benkestokk arvet etter slekten Smør.

[Gjest Terje Hatvik]

Sentralt i Bergen finn du også 'Jon Smørs Gate'. Truleg oppkalt etter den Jon Smør som hadde med Smørsgården å gjera?

[Gjest Leiv Magne Apelseth]

... Når vi først er inne på Smør, so kan det og nemnast at det og fantes ei privilegert dame Ingebjørg i Stryn i Nordfjord, og som bar tilnamnet Smørkollskone. Lenke . Ho ga i tidsrommet 1314 - 1330 av Berge i Erdalen for sjela si til Eid kirke i Stryn. Innføringa i Munkeliv ang. sjelegåva til Jon Smør skal ha blitt gjort i 1328, jmf innlegg 28. Ingebjørg Smørkollskone og Jon Smør kan altså ha vore samtidige.Stryn og Olden (der kirkebordet låg som hadde fått sjelegåve av Jon Smør) er på det næraste ””grannelag”” å rekne i indre Nordfjord.

[Gjest jan hansen]

Slekten henens kunne for morro skyld settes opp slik ;1. 'baronen'(spaniol) 2. barondatteren(også spansk)3. Hugleik Hegranes(fra Nesdal) 4. Audun Hugleikson 5. Erlend Audunson(n. 1298./99i mystisk dok). 6. Jon erlendson 7. Erlend Jonson 8. Jon erlendson 9. ulvhild Jonsdotter a Sætin - nesdal.Ho var ikke direkte av ætta smør, om man kanskje ikke skulle tro som noen postulerer at både disse Hugleikene og Smørene kom veltende innover fra eksil i sydligeree land ved inngangen til 1200 tallet, eller noe sånt. Slekten Semur. Smør kom vel fra Italia, blodbadet på neapels torg ?? Om Auduns ætta kom fra Spania eller annet sudland, kan være at de er blitt mikset i hop med disse smørene. Det har opptil det siste vært svært gamle våpen i eie hos de eldste grener av disses antatte etterkommere, som antagelig bygger oppunder en hypotese om spansk opphav, jeg vil mene kastilliansk, men det er jo bare en spekulasjon.

[Gjest Tore H Vigerust]

Jan Hansen formidler her teorier til Svein Grodys.

[Gjest Tore H Vigerust]

Grodys mente også at Christopher Columbus kom fra Nordfjord - en teori av samme lødighet som at slekten Smør stammet fra Semur.

[Gjest jan hansen]

Vel, det er jo en tradisjonell oppfatning dette med spanjolen da, jeg har ikke det fra Grodys, det er noe jeg har hørt fortalt, og det samme med disse våpnene, det har ikke noe med Grodys å gjøre, det da.Spm, er skal man avvise Colombus teorien totalt ?Angående spanjolen som audun H stamfar ;- I løpet av 1200 årene etableres det god kontakt med spanske kongehus. Kongsdatteren Kristina (?), bla giftes bort til det kastilliske kongehus, b.l.a- Lendmenne skifter etterhvert tittle til baroner, .- En landslov hvor ah står antagelig sentralt gjennomføres, men lovarbeide har pågått siden Håkon H.s tid. Pussig nok finner man et forutgående prosjekt av liknende karakter i spanske hoff, tidligere på 1200 talle, en katillisk landslov, mener jeg.Man aner kasnkje her et par generasjoners forutgående spanskættet innflytelse i det norske hoff før Audun Huglikson. Mna må jo og huske på at det var et vesentlig element av visigotere i den kastillianske befolkning, altså folk av nordisk opprinnelse. tradisjonene sier at en spansk baron rømte fra Spania og slo seg ned i 'gardudal', som det da hette. Han hadde visst datteren sin med seg.Hvorvidt han var en baron eller en svindler, grunne til at han rømte , vites ikke. Dette må ha skjedd noe før 1200 må man anta. Det kunne vært artig å rote i gamle spanske arkiver for om mulig finne eventuelle kandidater som kunne gi kjøtt og blod til denne sagnfiguren, desverre tror ikkje jeg at jeg har kompetanse til det. De ovenstående indiser om senere spanks - norsk kontakt peker vel likevel mot at han , eventuelt etterkommere noe senere ikke har vært persona non grata i Spania, men fått inpass og oppretett norsk - spanske kontakter. Denne delen av Audun Hs avsatmming kan senere og ha gjort ham mer sårbar i oppgjøret med baronstyret, og vært medvirkende til hans noe hardere skjebne, fra å hatt fordeler av dette, til å bli en ulempe, fordommer, etc.angående Colombus antas han da å skulle stamme fra slekten Bonde, den gren som skulle sitte på Eide i middeladeren, derav en av hans antatte forfedre Gudleik Vilhjalmson var stallere underd et såkalte baronstyret, bla medbesegler av brevet for de danske fredløse. Man skal derfor ikke helt utelukke at han har vært i slekt med Auduns ætt, altså og han igjen da av delvis spansk herkomst. Dette skulle man tro kunne hjelpe han en god del å vise til når han ankom det spanske hoff, som jo trossa lt utrustet og sponset hans amerika reiser, eller til India, som han skulle. Helt urimelig å tra at Colombus var en landsmann og t.o.m slektning av Leiv erikson er det vel ikke. Han visste da allered at det lå et land 'Vinland', og stengte i nord.Vel vel, man må jo spekulere litt...

[Gjest Kenneth Holter]

Visigotere av nordisk opprinnelse? Det skal vel godt gjøres å bevise, og om det så var, snakker vi om minst 1300 år mellom denne 'opprinnelsen' og hendelsene du beskriver.Jeg føler meg også kallet til å plukke Colombus-visvaset fra hverandre, men jeg vet ikke om jeg orker. Kan ikke folk bare slutte med dette tullet?

[Gjest jan hansen]

Gotisk er vel beviselig et germansk språk, og det ble jo talt i Spania, de visigoter. Gotere fans jo også lenger øst i europa, senest døde vel såkalt krimgotisk ut som språk på 16 - 1700 tallet. Gotere mest rundt svartehavet , de var romerske foederaties, men førte vel og krig mot dem. Også i italia, Ravenna, men sprket var vel ute av bruk annet enn på Krim ved såpass tidlig som på 7 - 800 tallet ? Historikere er som akademikere flest i våre dager helt komplett uimotagelige for noe som faller utenfor skjemaet. Og dette forplanter seg så videre til ymse lokalhistorikere og andre som blir sittende fast i og bekrefte for hverandre hva som er god latin. ,Hva er egentlig så utrolig med at Colombus skulle stamme fra Norge, en av Europas ledende sjøfartsnasjoner i alle tider, når han ellers kom i kontakt med de miljøer som var vitenskapelig ledende og hadde kapitaltilgang ? Hvor intet annet er endelig bevist kan man ikke uten videre avvise noe heller.Mna skal ikke utelukke at snoking i spanske eventuelt andre sør europeiske arkiver kan kaste lys over Audusn Hs opphav og skjebne. Tradisjonene blir selvfølgelig avvist som rent tøv, men segn og tradisjoner oppstår heller ikke ut av det rene intet.Og rent generelt kan man si at de fleste akademiske institusjoner i dag er blottet for nysgjerrighet og er i ferd med å bli noen irrelevante reir av feminister , sosialiste rog andre gjøker, der alt er politisert og korrekt inntil det utslettende. Så hva disse har å si er igrunn bare begynt å bli mindre og mindre interessant. Det meste av dagens forskning og publikasjoner inne humaniora og samfunnsvitenskap er uinteressant vås, med sterkt politiske og propagamndistiske undertoner, av hva som er comme il fault og ikke. De er sluttet å tenke selvstendig, alt er fotnoter og sitater, og alt må forankres i tanker til 'store menn', trykt på et eller annet stort forlag. Aldri har det vel forsket så mye som i dag, og gjesp....Så altså til alle som holder avguder i akademiske miljøer,...det er fullt av stuptrøtte brødforskere,og politiserte tvangsraddiser, livredde for å trkke et resonnement som ikke umiddelbart kan forankres i kilder av 'store menn'.

[Gjest Kenneth Holter]

'Hvor intet annet er endelig bevist kan man ikke uten videre avvise noe heller.'Jo. Alt som ikke kan bevises må inntil videre avvises.Heldigvis er det slik i vitenskapen at det er den som fremsetter en teori som må sannsynliggjøre den. Da snakker man om ikke om løse 'indisier'. Her må du argumentere for følgende:1. ... at goterne før år 100 befant seg i Skandinavia. I år 100 befant de seg i det nåværende Polen, og deres senere vandringer er for det meste kartlagt.2. ... at Colombus er av den norske slekten Bonde.Dette siste har du antagelig fått fra en norsk hobbygenealog (navnet har jeg dessverre fortrengt, var det denne som het Grodys?). Han hevdet at Colon (Colombus) betyr 'bonde', og det var såvidt jeg husker det eneste 'indisiet' (om man skal våge å kalle det så) han hadde for at Colombus var norsk. Nei, forresten, han koblet vel også inn alle kjente nordmenn nevnt i norske kongesagaer med tilnavnet Kol/Koll, og mente at dette skulle sannsynliggjøre at Colon var en oversettelse av 'Bonde'. Om ikke dette alene overbeviser folk om humbug, så vet ikke jeg hva mer jeg kan si.Jeg forstår jo at det kan være 'kjedelig' når sannheten ikke er så utrolig og festlig og overraskende og provoserende og spennende som vi gjerne skulle ønske, men burde ikke prioriteten ligge annetsteds? Jeg tror ikke akademiske miljøer er blottet for nysgjerrighet, og jeg forstår heller ikke helt hva som er galt med feminister og sosialister (og gjøker), akademikere eller ikke, men deg om det.Denne debatten har forøvrig sporet grundig av.

[Gjest Tore H Vigerust]

Det Jan Hansen omtaler som ''tradisjonell oppfatning'', stammer nok i en viss grad fra Grodys. Sistnevntes teorier (forfattet tilbake på 1960-tallet) ble presentert av Maritimt forlag av en forfatter som heter Sannes (om Columbus, ca 1992).I Columbus-året ble det publisert en genealogisk fagartikkel av en italiener som påviser Columbus' sin avstamning fra Genova. Jeg har ikke lest artikkelen selv, men kjenner den kun gjennom en bokanmeldelse i et dansk tidsskrift (jeg tror det var Historisk Tidsskrift).

[Gjest Harald Jarl Runde]

Boka heiter: Tor Borch Sannes: 'Christopher Colvmbvs - en europeer fra Norge?'. Norsk maritimt forlag AS, 1991. Interessant lesnad, men nok ein del ut på viddene - same kva ein må meine om Columbus eller ikkje.

[Gjest Leiv Magne Apelseth]

Ang. Ingebjørg Smørkollskone.Eg er kan henda på usikker is her, men om eg delar opp tilnamnet smørkollskone i 3 delar får vi: Smør Kol(l)s Kone, betre blir det vel ikkje om eg tolkar det vidare slik at vi får Ingebjørg kona til Kol(l) Smør . Noko som kan tyda på ei kopling mot Smør-ætta. Det som talar mest i mot ei slik tolking av smørkollskone er vel at tilnamnet Smør berre er brukt i samband med namnet Jon i Smør-ætta. Men grunnen til tolkinga mi bygger på eit anna dokument i DN her : [url="http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=3556&s=77&str=>Lenke og i RN her :

[Gjest jan hansen]

Debatten har psoret av, ja på et vis.Men, altså det jeg prøvde på var å genealogisk plassere Ulvhild Jonsdotter i slekten til Audun Hugleikson, og å kaste lys videre over hans opphav.Og det er den segntradisjonen jeg sikter til, ikke Colombus. 'Skrøna' om spanjolen er lokalt forankret såvidt jeg vet. Jeg har hørt om dette i alle år, forsåvidt, men de som er interessert i å lese et sammendrag om alle segner også de lokale som eksisterer omkring emnet, kan låne kjøpe en bok som kom ut for ca 5 år siden, der står også en del om teoriene til Grodys og Husetuft, kapstad ; kongens sendebod.Ja, her står det t.om at den spanske baronen var bannlyst, og da burde det muligens gå an å finne ham i spanske kilder, det aulet sikkkert ikke av bannlyste baroner på den iberiske halvøy ved inngangen la oss si mellom 1170 - 1220 for å ha et sikkert intervall. Men man skal vel ikke holde det for sikkert at han var verken baron eller bannlyst. Her nevnes også spanskeauene, som han skulle tatt med seg , jeg undres om det kan være Merinosauer ? nevnes gjør også 'spanskekården '. i den grad det gjelder kårder er vel det våpen av nyere dato, og jeg vil anta at det må ha hørt til en fra Bødal som i en årrekke tjenestegjorde i den kongelige Livgarde i københavn, på 1700 tallet. Segnen sier han ble dømt til døden etter å satt igang noen tumulter på et slottsball, dr samtlige tisltedeverende røk i sammen i et durabelig slagsmål på tøøre never, fekting med kårder etc. Det endte visst med at ballsalen ble totalt rasert, og store deler av slottet ellers og. Jeg mener at åstedet for dennne hendelsen var lystslottet Hirschholm, som blot ikke lenger eksisterer intakt. dette skulle medført dødsdommen, men om han skulle greie å ri på en utemmet hest uten at denne red ut eller inn gjennom en port av et slag skulle han få gå fri. Hesten satte kursen rett mot denne porten, men i siste sekund så greidde rytteren å klynge seg fast i noen jernbolter i porttaket, hvoretter han løftet hesten med beina og snudde den rundt, og red tilbake. Etter dette skal kongen ha tilbudt ham adelsskap, (Christian 7, og det sier vel sitt.)Men han takket nei og reiste hjem. denne soldatens eldste sikre stamfar er meg bekjent en Huglik 'Giersthun', mulig jeg husker feil.( Det var derimot et mye eldre våpen i Bødal, et sverd elller en krumsabel, som utvilsomt var middeladersk, og som menes å være spansk,da, ikke vet jeg.Det ble visst borte i 05 eller - 36.Alt henger sammen med alt som vår store landsmoder sier, så denne hugleiks ætten var i nabolaget og sikkret beslektet med ætten Bonde på Eide. Om det er noen segntradisjon omkring Colombus vet jeg ikke, men da sikkert på Lothe og lenger ute i fjordene. Jeg er også endel skeptisk til denne Colombus boken fra Maritimt forlag, firfatteren virker ikke synderlig bevandret i lokalgeografien, Eid og Eide er et fett for ham virker det som, og han slår vel uten videe fast at Bonde på Eide i Stryn stammer fra Lodin Bonde på Leikvin, (løken i Eid), og at disse satmmer fra wassington i england. Slekten Bonde a Eidi, de skriver, kan vel ikke sikkert stadfestes mer enn i tre ledd der, Vihjalm, - Gudleik - Peter,.- og muligens dennes datter Cecilia. Segn sier at og denne garden var borgbygd på lignende vis som Hegranes, Og at man kunne høre knirket i hensglene flere km utover dalen og mot fjorden når porten gikk opp og igjen. Videre sies det gikk ut med borgherren og at han måtte reise til island som en slags fut. Så var der en tid tre knaper på garden, og det skal være graver for disse på gården. Hvem som ligger der eller hvor vites ikke.Sikkert knyttet til en høgendeskirke.Det kan likevel gis en viss rimelighet at Kristoffer Bonde (hehe), kunen greie å ynde seg inn hos det spanske hoff ved å vise til spanske aner ???,..når han attpåtil lovet dem sjøveien til India og umåtelige rikdommer og land. Og Vinland avr intett nytt for ham, ikke helt urimelig spør du meg, men men. Det er vel absolutt ingen som har bevist Colombus opphav, det jeg vet. Borch -s. påstår vel og at slkekten Bonde var i eksil i Genova, og at de var taxator(skatteoppkrevere), og ikke texator(vevere). De var forfulgte på grunn av at de var i slekt med Karl Knutson Bonde, som pøvde å legge Norge under seg. Dett er heller ikke urimelig, og Norge burde være utrygt for dem i mange generasjoener egentlig. Slekten Bonde representeret vel mye av det det kommende danskestyret ikke vr særlig glade i.Jeg vet og at namnet Hugleik skal ha vært oppfattet som hedensk 'uchristelige naffnue' hehe av prestene, navnet var og egentlig ute av bruk, annet enn litt på 15 - 1600 tallet, jeg mener det var 'meister - jo' som oppfordret slektene til å bruke navnet igjen. jeg vil og påpeke at det har gått ille, stort sett med alle som har bårete dette namnet, de har ofte lidd en voldsom død, svært mange i steinskrider. Bondeføreren Hugleik tungøen som hadde sin morsætt fra Bødal, og stod bak boneopprører i innvik under den vesle istiden, frøs ihjel, og gården ble utslettet av steinskrider, og fjernet fra matriklene. Så man må kunne oppfordre de som eventuelte r blitt bitt av spelfeber de siste årene, døp ikke eders børn med dette navn hehe. Pga av audusn 'vanheppa' som de skrev ble andre navn brukt for Audun og Hugleik, oftest Anders, hans, hallstein, anbjørn, akslun, etc.

[Gjest jan hansen]

SE ULVHILDS GAMLE STUE !ja, dette er faktisk mulig om du tar turen til folkemuseet i nordfjors, på Sandane i Gloppen.Der står den utgamle 'sætastova', som man antar er oppført av Ulvhild, eventuelt hennes far eller farfar. Det gjettes på at det er et av de første større stovehus som er oppført etter mannedauden. Og jeg mener det var i bruk inntil over 1900 i alle fall.

[Gjest J H Hammer]

Til(54) Jeg har visst om henne tidligere. Hun tilhørte gjerne Smør-ætta. Ingeborg er også et 'Smør'-navn.Mitt opprinnelige spørsmål for temaet ble etter mitt behov tilfredsstillende besvart i innlegg (15).Jeg er interessert i å starte en mer generell diskusjon om Smør-ætta. (Når man skifter Smørs-gods, viser det at Smør ikke bare er et personlige tilnavn, som enkelte hevder). Men det bør gjøres som et nytt tema.Mange har skrevet om ætta eller om personer fra ætta (P A Munch, Sollied, Bakkevig, Leistad, Vigerust, Stølen, m.fl). Bortsett fra informasjonen fra ættetavla fra ca 1560, som Vigerust gjengir i heftet fra Benkestok-seminaret,s. 24, så virker lite å være omforent. På tross av et ganske betydelig kildetilfang.Hypotesene spriker. Arveforhold på 1400 og 1500-tallet var komplekse, med mange rettssaker. Dermed er det vrient å oppnå klarhet.I jula kom jeg over Gerhard Schønings reisebesrivelser fra Gudbrandsdalen og Hedmark fra 1775. For Gausdal bringes noe informasjon om Smør-ætta, basert på et diplom som fins i DN nå. Det skal jeg se på når jeg får lånt boken.W. Brandt skriver i sin bok Slægten Benkestok, s. 314, basert på et verk (Færøerne 1600 - 1709) av Sorenskriver på Færøyene N Andersen at Rosenkrantsene og Benkestokene eide ganske mye gods på Færøyene, og at Benkestokkene 'udleder sin Æt fra den gamle berømmelige Slægt Smør, som hørte hjemme i det Bergenhusiske og havde havt Jord paa Færøerne siden Landnaamstiden; Grimur Kambans Sønnesønn var Torolf Smør.'I skiftet etter Trond Benkestok 1558 var det gods både fra Færøyene og Shetland. Jeg ser ikke bort fra at dette kan være arvet fra andre ætter (kanskje fra Losna-ætten?), men det omtales som Smørs-gods i 1558.Både på far- (Hallvard Jonsen) og morsiden (nn Ølversdatter) til Jon Hallvardsen Smør er det mye informasjon å arbeide med. Her må det være mulig å få til mer omforente konklusjoner enn hva som er tilfelle i dag.

[Gjest J H Hammer]

Et par bemerkninger fra denne tråden, samt lesing av Bergens Kalvskinn og Røde Bok, får meg til å 'rykke litt' i denne tråden igjen.Først registrerer jeg at Store norske leksikon holder Jon Ragnvaldsson som stamfar for Smør-ætta.Så til saken. Innleggene (54) og (64) inneholder interessante hypoteser for den som interesserer seg for eldre Smør-greiner.Kol var prest i Olden. Han var gift. Kol er et sjelden navn på denne tida. Det er godt mulig at Ingeborg Smørkollskone var kona hans. Det er i såfall rimelig å anta at Kol er en nærfrende av Jon Smør, som det ble gitt for til Olden prestebord (Bergen kalvskinn, side 12).Det har vært lite å finne ut fra kjennskap til de gårder som man vet at Hallkjell Jonsson Smør eide. Med ett mulig unntak. Hallkjell eide Dale i Onsøy, Hallvard bratter (Dale vid Mos), Røde bok side 224. Hvis disse to Dale'ne er den samme, så er opplysningen om Sigurd Bratt i (50) interessant.En Hallvard Bratt var rådmann i Oslo i 1364. Muligens er det samme person som ovenfor nevnt.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Diplomet DN II nr. 409, dat. Bergen 14/5 1370, er interessant:LenkeDet har vært nevnt tidligere her, og er vel PA Munchs kilde for at Jon Ragnvaldsson, bror av Otte, Håkon og Eli, døde barnløs under Svartedauen.Men de som er med og dømmer her har interessante navn, spesielt de to som nevnes først: Håkon Jonsson og Torgaut Jonsson. Det er kanskje helt tilfeldig at Torgaut er nevnt i denne saken, ettersom han iflg. Norsk Biografisk Leksikon 'blev (...) som kongelig opnevnt dommer sendt rundt omkring i landet'? Eller? Vet man mer om hvem Håkon Jonsson var?

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Med mindre det skulle stå noe i DN III (NBL anfører at Torgaut Jonsson skulle være nevnt bl.a. der, men jeg får ingen tilslag på navnet Torgaut der, med eller uten h eller på andre måter), kan jeg ikke se andre brev enn DN II nr. 409 som evt. skulle vise at Torgaut ble 'sendt rundt omkring i landet'. Kanskje han i stedet var der i egenskap av vitne som avdøde Jons onkel? Eller er dette helt utenkelig?

[Gjest J H Hammer]

Til innlegg (69) og (70). Har ikke fått noe e-post på disse heller.Jeg er kjent med diplomet. Ja, det er i alle fall en sikker kilde på at Jon Ragnvaldsen døde i Svartedauden. Hvor tilfeldig det var at Thorgaut Jonsson deltok, det er jo et godt spørsmål. Det var vel skikk at sentrale personer deltok i viktige saker, men også at slektninger deltok med kjennskap til eierforhold, osv.Jeg vet ikke hvem Håkon Jonsson var.Ad (70). Dette må da fortsatt være en aktuell mulighet.Grunnen til at jeg så på denne tråden igjen er at jeg i Bergens kalvskinn, side 94, har kommet over en 'knytning' mellom Jon Smør og Johannes Rognvaldi. Teksten er på latin, og om noen kan oversette, eller indikere betydning, hadde det vært fint.Pag 12 Jons Smøra] Hand dubie idem qui Dominus Johannes Rognvaldi, consiliarius regni Norvegiæ & miles, de quo vide Saml. t. d. N. F og Spr Hist Vol 4 Pag 399. Consanguinitatis vinculo cum co juncti esse videntur paullulum infra nominati. Dominus Gunnar & Ragna in Myklibolstad. Ragna fortasse cadem est, quæ paullo infra (Pag 14) Ragnhildr appelatur.Jeg går ut fra at det er P A Munch som har skrevet dette. Avhengig av betydningen, kan dette ha betydning for de utvekslinger som har funnet sted i denne tråden.Her er lenkaLenkeDet er fint om en som har deltatt i tråden bekrefter at dere har motatt e-posten.

[Gjest Leiv Magne Apelseth]

71... Det er vel der Munch antyder at Jon Smør og Jon Ragnvaldsson er ein og same person. Han har vel også satt fram ein påstand om at dei tre søskena (Elin, Jon og Håkon Ragnvaldsbarn) kunne vera barnebarn av JR (fehirden i Bergen) sist på 1200 talet. Men vær då også merksam på at det fanst ein Håkon Ragnvaldsson som var av like høg byrd som og var samtidig med fehirden. Lenke og Lenke .Men når det gjeld desse slektene og bruken av tilnamnet (ikkje nødvendigvis slektsnamnet) smør så er her meir enn ei felle å dette ned i !Torgaut Jonsson kan fort vise seg å vere ein viktig person for å kome vidare i puslespelet ..

[Gjest Knut Hansen]

Hei.Til innlegg 72, det ville være fint med aktive lenker.MvhKnut

[Gjest Leiv Magne Apelseth]

Det var litt merkeleg at lenkene ikkje vart aktivisert, for dei var klikkbar då eg la dei inn i innlegget... ! Jaja, vi prøver på nytt: [url="http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1549&s=n&str=>Lenke og

[Gjest J H Hammer]

Siden jeg ikke fikk napp på forespørselen om å oversette den latinske teksten i (71), spurte jeg separat om dette. Der fikk jeg følgende forslag:[url="http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=brukar&temanr=42227>LenkeUnder forutsetning om at denne oversettelsen er riktig, og at innførselen på side 94 i Bergen kalvskinn er ved P A Munch,