[#33360] Hva er en 'fønnekurv'?

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Mye rart er oppregnet på skifter. Opptil flere ganger har jeg sett dette 'fønnekurv' nevnt, skjønt det skrives helst i to ord. Kan det være en kurv hvor man oppbevarte ull som skulle spinnes? Av og til har kurven vært nevnt i 'nærheten' av en rokk, derfor denne gjetningen.

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

HeiMulig jeg er litt kjapp nå, men det første jeg tenkte på var en kurv til å ha kardet ull i(børstet ull). Er jeg helt på jordet? Å føne å 'behandle' håret slik at det ser større ut. Å karde blir kanskje på en måte det samme?Mvh Lars Ove

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Er enig i at kurven kunne inneholde kardet ull, det var vel noe slikt jeg antydet i innlegget mitt, men at det har noe med 'føning' å gjøre, synes jeg høres litt 'moderne' ut - eller? (Kan liksom ikke helt se for meg at de FØNTE ulla... og med hva, forresten?)

[Gjest Astrid Ryen]

Oppslag i historisk leksikon på FØNN: se sending.Kunne være en sendingskurv som folk hadde med seg til gravøl, gjestebud m. m., inneholdende matvarer?Et annet ord for sending eller fønn var beining.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Jo, dette høres ut som en rimelig tolkning av ordet 'fønn', og siden jeg ikke kan huske å ha vært borti noen annen kurv som skulle ha dette bruk (til sending), så har du trolig truffet blink, Astrid. Takk!

[Gjest Rita Hole]

Fønn (fórn, gave, offer)i østnorske dialekter.Om føring, sending av gjestebudskost til bryllup og barsel. I flere vestnorske dialekter heter ordet fodn. (Gyldendal S.Konv.Leksikon)Rita

[Gjest Ola Ljødal]

'Fønn' kommer antagelig fra gammelnorsk 'forn' som betyr gave. Det var gaver som kom fra naboene når det skulle holdes gjestebud, gravøl, barnedåp, bryllup etc. I Eidsvoll: Tredje dagen før et gjestebud var det 'fønnkveld', da grannene kom med 'fønnet'. Det ble gjerne en liten kappestrid,da, om hvem som kom med det beste fønnet. Men naturlig nok kom det beste fra de største gårdene, ofte hele saueskrotter, melk, fløte, smør eller andre nyttige saker til et gjestebud. Et 'fønn' fra en av gårdene (Ulvin)i nordre del av Eidsvoll kunne bestå av en sueskrott, 12 store brød, 6 kilo smør og litervis med fløte. Det var alltid populært å bringe fønnet til gjestebudshuset, for det ble alltid servert god mat, og oppdraget gikk gjerne til gårdens ungjenter.

[Gjest Helga Kallevik]

hei!Eg har ei slik trekorg frå 1878 som har tilhøyrt oldeforeldra mine. Dei budde på Fitjar i Sunnhordland. Mor mi som er over 80 år kallar dette ei 'Fodnakorg', den var slik det står i innlegga over ei korg dei brukte til å ta med gjestebudsmat til bryllup, barnedåp, gravferd ol.mvh Helga Kallevik

[Gjest Astrid Ryen]

Mange interessante innlegg! Jeg nevnte ordet beining fra historisk leksikon, siden jeg selv har hørt ordet be(d)ningskorg brukt. Min mor fortalte meg at da hennes yngste søster ble født i 1912, kom folk med 'barselgraut' og annen mat til gårds.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Takker igjen for ytterligere innlegg.

[Gjest Gry Vibeke Ertvaag]

Det er da ikke helt ute med barselgraut? Da halvsøsteren min ble født i 1978, fikk moren min barselgraut også (rømmegrøt). Men den kom nok i en skål... Mhv. Gry V