[#33638] Hvor lenge har mannsnavnet Hagbart vært i bruk i Norge?

[Gjest Ola Ljødal]

Kan noen fortelle meg hvor lenge mannsnavnet Hagbart har vært i bruk i Norge - var det f.eks. i bruk i Vikingtiden?

[Gjest Arnstein Rønning]

Vikingehøvdingen Hagbart skal være gravlagt i steinsettingen på Agnes ved Stavern, jfr sagnet om Hagbart og Signe (som antakelig også er sammenblandet med Bendik og Årolilja). Han kan selvfølgelig ha blitt tillagt navnet Hagbart ETTER vikingetid :-)

[Gjest Kristian Hunskaar]

Ifølge Lenke er navnet i alle fall av germansk opprinnelse, men hvor lenge det har vært brukt i Norge, står det ingenting om.Sagnet om Hagbart og Signe hører vel til den delen av vår litteratur som ble innført fra Europa i høymiddelalderen, så navnet har muligens ikke eldre historie enn som så her i landet.Det er sikkert noen i dette forum som kan svare mer presist. I motsatt fall finnes det jo navnleksikon.

[Gjest Iver Mosvold]

Om Hagbart virkelig var i bruk her nord, såpass tidlig som i viking-tiden, tør jeg ikke ha noen sikker formening om, men man bør jo gå ut fra at islendingen Arne Magnusson som skrev ned sagnet ca. år 1700 ikke har grepet dette mannsnavnet ut fra løse lufta.Jeg går ut fra at dette mannsnavnet er sammensatt, og er veldig usikker på om endelsen Bard/Bart har en norrøn opprinnelse. Endelsen –vard er vi vel kjent med mange norrøne navn, og det er jo fristende å konkludere med at Hagbart antakelig er en form av Haavard.Men samtidig gir endelsen Bard/Bart assosiasjoner til en avkortning det bibelske navnet Bartholomeus (tusenvis av skrivemåter). – Og dermed til etter-kristen tid.Vi finner i alle fall denne endelsen (bart/bard/bert) igjen i mange navn på det europeiske kontinent.Det snodige er at Hagbart er fullstendig fraværende i FT 1801, men kommer med relativt stor tyngde over hele landet 64 år seinere. Hvorfor det ???IM

[Gjest Tore H Vigerust]

Eivind Vågslid (Norderlendske fyrenamn, 1988) mener at Hagbard er tysk, kjent i Norge 1200-1520 bl a i formene Habard og Habord (og sikkert også andre kortformer), i Danmark og Sverige fra 1100-tallet til 1600-tallet.

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Vedr. 1801, det 'nærmeste' er muligens Christian Magnus Falsens yngre bror Hagbarth (1792-1836), men de bodde i København 01.02.1801. Familien kom vel opprinnelig først til Norge i 1765 (Christian Magnus de Falsen).

[Gjest Tore H Vigerust]

Men sistnevnte Hagbarth ble vel døpt i Oslo kirke? Familien bodde jo i Saxegården.

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Hans nærmeste eldre bror, Carl Falentin var døpt i Oslo kirke (14.06.1787). Faren ble jo lagmann nordpå like etter, må se nærmere på det.

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Av Enevold de Falsens barn døpt i Oslo kirke er foruten omtalte Christian Magnus og Carl Falentin, Karen Elise (f. 22.01.1784) og Jørgen Conrad (f.19.08.1785).Marthe Haagine (1790) og Hagbarth (1791) må være døpt i Stegen (Steigen), mens Henriette Elise (1800) ganske sikkert er døpt i København. Øvrige barn født 1791-1800 har jeg ikke lett etter.Enevold de Falsens vielse var forøvrig ikke i Oslo, men i Slottsmenigheten (22.11.1781) - det ser ut til at mange ikke har funnet den.

[Gjest Iver Mosvold]

Forfatteren av innlegg 4 tar grovt feil når han antyder at Haavard og Hagbart kan være to forskjellige former av samme navn. HAAVARD (som rett nok er norrønt) kommer av strid-verner/beskytter. Hagbart er noe helt annet:Tore skriver i innlegg 5 at Hagbart, som opprinnelig er tysk er kjent i Norge 1200-1520 bl a i formene Habard og Habord ….Dette bekreftes også av mitt leksikon (gammelt Gyldendal). – Trolig det samme ord som gammelnorsk ”hagr” (hendig), kombinert med ”bard” (skjegg).-Så det var denne altså barten (skjegget) og ikke en bibelsk person, som er utgangspunktet. Det kan jo tyde på at det kanskje fantes Hagbarter alt mens Harald Hårfagre levde :)Men kjennes det egentlig til noen bruk av navnet Hagbart (i en eller annen form) i Norge i tiden fra 1520 og inn i de neste 270 år før Hagbart Falsen dukker opp??Sagnet om Hagbart og Signe ble det opera av. Komponist: O.Mihalovich. Tekster A.Stern/Oelenschäger, Operaen ble urframført i Dresden i 1882. – Så at sagnet har sin rot i Vestfold, kan man gjerne dra i tvil. [url="http://www-bib.hive.no/tekster/skillingsviser/hagbart_og_signe/om.html>Lenke Og

[Gjest Kristian Hunskaar]

Jeg har sett varianten Habor brukt omkring 1700. Habor Didriksen bodde 1712 på gården Vestad i Sandeherred (nå Sandefjord) i Vestfold.

[Gjest Ola Ljødal]

Grunnen til at jeg stilte spørsmålet: Professor Andreas Holmsen som skrev Eidsvolls bygdehistorie, mener at stedsnavnet Habberstad (i Eidsvoll) kan være 'Hagbarts stad'. Stedsnavn med endelse 'stad' stammer såvidt jeg vet, fra vikingtiden, og så sjeldent som navnet Hagbart ser ut til å ha vært i Norge, er det kanskje tvilsomt om Holmsens forklaring er den rette. Ordet 'Hag' (gammelnorsk 'hagi') kan også bety eng eller inngjerdet jorde, og 'bard' har også betydningen 'kant'. Dermed mener jeg betydningen av Habberstad like gjerne kan være 'inngjerdet jorde ved kanten (-av en skråning - noe som stemmer med stedets beliggenhet.

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

Dette har vel Holmsen henta frå Oluf Rygh: 'Norske Gaardnavne', bd.2 Akershus (1898) Under Habberstad, gnr.114 i Ullensaker, skriv han som forklaring: 'Hagbarðsstaðir, af Mandsnavnet Hagbard (Hagbarðr), der ikke forekommer ret ofte i Norge i MA., men sees at have været nok saa udbredt i 16de Aarh.; ikke faa Stedsnavne deraf.'

[Gjest Ola Ljødal]

Det er da besynderlig at de få (om noen!) Hagbarter som har eksistert i Norge skal ha greid å gi navn til 'adskillige' stedsnavn. Det er noe som ikke rimer her!

[Gjest Håkon Brun]

Sagnet om Hagbard og Signe (Signelill) er også knyttet til Steigen i Nordland. Dette er et meget interessant område i arkeologisk sammenheng. Her ligger et ringformet tunanlegg fra jernalderen med 14 hus, den kjente Sigarshaugen som er en av de tre største gravhaugene i Nord-Norge, 30 m i tverrmål og 3 m høy. I følge sagnet er det kong Sigar som er begravet der. Utenfor ligger Hagbardholmen med 23 graver, de fleste fra vikingtid. mvh Håkon

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

Til (14): Det står 'udentvivl' mykje rart i Norske Gaardnavne. Bind 2 er eit av dei få Oluf Rygh skreiv sjølv (han d. 1899). I dette tilfellet har har han ei kjelde med namneforma 'i Hagbardzstadhum'. Det finst eit brev Lenke skrive 'a Hagbarstodum j Dural'. Søkjer du i Diplomatariet, finn du fleire.Til(15): Namn på øyar og holmar kan skifte, særleg om det ikkje er ein gard der med det same namnet. Det kan godt vere ein langt yngre Hagbart som har gjeve holmen namn.

[Gjest Ola Ljødal]

Takk til Ivar som gjør oppmerksom på skriftet i Diplomatarium Norvegicum. Det klargjør mye om navneopprinnelsen. Hagbardstad (Habberstad?) og Brautastad (Brustad) er nevnt - de er nabogårder. Her er heller ikke langt til elven Lya, som også er nevnt med møllebruk. (Det har alltid vært møllebruk der; det siste nedlagt ca. 1970). Gårdene ligger ganske riktig i Dural/Durål som er det gamle bygdenavnet for Eidsvolls Østside.