[#33897] Petter Jonasson Kjempe (1651-1720) - til Luster - som handelsmann -kven var han?

[Gjest Lars E. Øyane (Luster kommune)]

Petter Jonasson Kjempe, fødd kring 1651, uvisst kvar, skal vera komen til Luster som huslærar hjå Jens Christenson Lemvig på Fuhr og vart sidan gift med ei av døtrene hans, Metta Jensdotter Lemvig, fødd kring 1666. Petter var handelsmann i Marifjøra der han visstnok døydde kring 1720. Petter og Metta fekk fire born i lag, tre søner Jonas, Jens og Hans, og so ei dotter som kanskje kan hjelpa oss finna opphavet til Petter: Ho heitte EDEL MARIE.Edel Marie er eit elles heilt ukjent namn i indre Sogn, so me lyt tru det er Petter som er komen med det, men kven var han? Kvar kom han ifrå?Eg takkar so mykje på førehand for alle gode tips!Med venleg helsing,Lars E. Øyane

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Jens Pedersen Kiempe fra Nordmøre tok borgarskap i Bergen i 1644; han kan då seinast vere fødd i 1619. Han hadde broren Jørgen Pedersen Kiempe som også budde i Bergen. Mora til brørne heitte Adelus Jacobsdatter, og fra Adelus er ikkje vegen lang til Edel.Petter Kjempe i Luster kan godt vere son til Jens Pedersen Kiempe i Bergen, for Jonas kan vere ei jåleform av Jens. Noka anna Kiempeætt enn denne i Bergen, er ikkje kjent, i vissa ikkje for meg.

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Peder Kiempe fra Bergen tok borgarskap i Bergen i 1690, og dette er vel den tidligare huslæraren som prøver å skaffe seg handelsrettar.I 1692 tok Erik Kiempe fra Jemtland borgarskap i Bergen, og han var nok av ei anna ætt.

[Gjest per helge seglsten]

Det er mange Kiemper i Bergen på 16- og 1700-tallet, og det hadde vært interessant å se hvor mange av dem som er i slekt. Kanskje kan noe avsløres gjennom dåpslistene med fadre som er blitt lagt ut i det siste. Det ser ut til å være en del kontakter som går igjen. Det kan skyldes standsforhold, men det kan jo også (i tillegg til de helt åpenbare familierelasjonene)skyldes slektsskap.

[Gjest Norodd Hagenson]

Adelus Jakobsdatter var datter av Jakob Jørgenson, som var fut i Sunnhordland og lagmann i Stavanger og Bergen, og hans kone Inger Akselsd Gyntersberg. Via Inger går slekta tilbake til slektene Benkestok og Smør.Adelus var første gangen gift med Peder Jensson Kiempe og deretter ca 1627 med Nils Fredrikson Busch.Kirsten, søster til Adelus, var første gangen gift med Lauritz Andersson fra For i Luster.

[Gjest Lars E. Øyane (Luster kommune)]

Hjarteleg takk til Bjørn, Per Helge og Norodd for mange spennande opplysningar!Eg er samd i at Petter Kiempe lyt ha opphavet sitt i Bergen. Jens Lemvig på Fuhr budde jo òg ei tid i Bergen før han vart gardbrukar på Fuhr.Men eg er ikkje so sikker på farsnamnet til Petter. I skiftet etter Jens Lemvig i 1691 vert han kalla Peder JONNSEN, medan FT1701 kallar han Petter JONSEN, so eg stiller meg spørjande til om han opphavleg kan ha heitt JENSSEN!? Hadde Adelus Jacobsdotter og Peder Jensson Kiempe på Nordmøre (kvar på Nordmøre?) andre born enn sønene Jens og Jørgen? Ein son John? Eller kanskje ei dotter som var gift med ein John (eller Jonas)??Elles er eg òg viljug til å tru at Adelus kan ha vorte ''modernisert'' til Edel, so dette høyrest i det heile svært lovande ut!Eg lyt forresten leggja til at Petter Kiempe òg må ha hatt ei dotter Kari som var gift tre gongar, m.a. med Jørgen Johnson på Hals i Hafslo. Og medan eg før har trudd at Petter Kiempe døydde kring 1720, er det meir sannsynleg at han gjekk bort alt kring 1703, for då kom det ein ny handelsmann i Marifjøra!Eg takkar på ny for interessante innlegg og vonar på hjelp til fleire oppklaringar kring denne huslyden!Med venleg helsing,Lars E. Øyane

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Iflg. Endre Holten i 'Litt om Blakstad-garden på 1600-tallet' i Gjemnes-minne 1991, bodde Peder (Jensen) Kjempe på Blakstad i Gjemnes, nevnes der fra 1614. Han var 'truleg' sønnen til den Jens Kjempe som døde på Blakstad 9. okt. 1611 (minnetavle ved Kvernes stavkirke). Jens Kjempe nevnes som fogd i Nordfjord i 1591, nevnt som borger i Bergen 1604, var også en tid fogd i Fosen og bodde i Hemne. Han søkte i 1597 Kongen om å få feste Blakstad på livstid for seg og barna på en slik måte at barna kunne få fornye bygselen når foreldrene døde. Det går frem at han må ha bodd der tidligere. Fra 1611 til 1614 nevnes Baarne eller Borni på Blakstad, som kan være enken til Jens. Holten skriver at hun står som eier av Blakstad, men kan det stemme, da? Likeledes skriver han at Peder Kjempe, den formodede sønnen, er ny eier fra 1614.Endre Holten tar feil når han antar at Peder Kjempes sønn Jens f. 1615 trolig kom til Høgset: Brukeren der het Jens Arnesen. Det går da også frem av Dales innlegg 2 her at Jens Pedersen Kjempe var borger i Bergen.Jeg lurer ellers på om det kan være det minste hold i Holtens hypotese om at den Borni Pedersdatter som ble gift omkr. 1637 med Anders Gundersen (Friis) fra Silnes i Eide var datter til Peder og Adelus Kjempe, og at hun evt. var oppkalt etter sin farmor? Anders Gundersen kom ellers til Fagereng på Averøya. Noe om Borni Pedersdatters evt. opphav er forresten ikke nevnt i Jonny Lyngstads siste bind av Eideboka. Hvor mye brukt var navnet Borni (Borgny)på Nordmøre på denne tiden?

[Gjest Randi Rostrup]

I ein artikkel av A.M. Wiesener om futen Niels Busch i «Bergens Historiske Forenings Skrifter nr. 47» (1941) står det ein del om Kjempe-ætta. Om Jens Pedersson Kjempe (d.y.), f. på Nordmøre kr. 1618, død i Bergen 23/9 1663, står det at han etterlét seg borna Peder, Niels og Anne: «Sønnen Peder Jenssøn Kiempe er vel født i Bergen omkring 1652 og levet i 1669, da umyndig. Man må vel gå ut fra, at han er død ung, da man ikke hører mer om ham.» (s. 58) – Så langt Wiesener. Denne karen kunne vel gjerne vera han som kom som huslærar til Luster, men det er ikkje vanleg at ein forvekslar namna Jens og Jon/Jonas.

[Gjest Egil Theie]

HeiIfølge Liv etter Liv, Øst i Viken side 197 flg. finnes det i Skjeberg i Østfold en Nils Pedersen Kiempe født før 1704. Om hans far kjennes bare at han må ha hett Peder og gm. Marthe Thorkildsdatter.Kan det være noen forbindelse her?

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Til 2: I hvilken forbindelse (kilde) nevnes Jørgen Pedersen Kiempe som boende i Bergen og bror til Jens Pedersen Kiempe? Og i hvilken forbindelse nevnes det at deres mor var Adelus Jacobsdatter? Var Jørgen også borger? Er ektefeller og etterslekt kjent til disse to, utover det som nevnes i innlegg 8?Til 5: Fra hvilken kilde kjennes det at Adelus Jacobsdatter var datter til Jacob Jørgensson og kone Inger Axelsdtr. Gyntersberg?

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Bjørn Jonson Dale nevner Lenke en 'Nordmørsfut' Jens Tomasson Kiempe.Er dette den samme som Jens Kiempe som nevnes i innlegg 7, og som var fogd i Nordfjord i 1591? Hvor er det evt. han nevnes med farsnavnet Tomasson?

[Gjest Karin Romstad]

Til 1Kan det være en forbindelse til Aga/Odda.Peder Nilsson Duberg, kjøpmann i Bergen, fikk skøyte på Kremargården i Odda 6/7 1741, gift Gjertrud Jacobsdatter Brun: Han har en datter Ellen Marie Aga, gift Johannes Olson Aga U. br. 4(1722-739 De flyttet til Stavangerkanten, der Johannes døde, men Ellen Marie kom tilbake til Odda som enke, døde som almisselem i 1801. Mange barn.Vedk. Kremargarden i Odda. Broder Johanson Møller kjøpte Kremargarden av Ola Lutro 2673 1734, ovetok etter Dominicus Nagel. Broder Johanson var gift med Marie Pedersdatter Amble, sannsynligvis datter av gjestgjevar Peder Amble i Ulvik (8 barn). Peder Ambla fikk kremar og gjestgjevar løyve i Odda 7/1 1726.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Er det AM Wiesener i 'Om fogden Niels Busch og hans slekt' i Bergen Hist. For. 1944 som er kilden til deler av det jeg spør om i nr. 10? Jeg har funnet en side som bl.a. har denne artikkelen som kilde, og som kunne synes å være opphavet til at Jacob Jørgensens kone skulle være en Gyntersberg. Fra Norske Rigs-Registranter III s. 342 har jeg funnet at daværende skriver (på Bergenhus) Jacob Jørgensen i 1594 med sin kone Inger Axelsdatter og deres arvinger unnes et stykke kongens grunn og ødeplass i Bergen. Men jeg har ikke sett noe sted i NRR i hvert fall, at Inger skulle være datter til Axel Gyntersberg.Det ser i hvert fall ut til at det er Wieseners artikkel som er koblingen mellom Adelus Jacobsdatter og Jacob Jørgensen og kone Inger Axelsdatter, men jeg vet ikke hva han evt. bygger på. Er det noen som har artikkelen tilgjengelig?Det er ellers noe annet som det kunne vært greit å få bragt på det rene: Iflg. samme artikkel døde Niels Busch i 1645, mens Adelus i en odelsskatteliste for 1626 for Nordmøre kalles 'Adelus salig Niels Buschis i Syndfiord' (etter en opplysning jeg har mottatt her). Hvordan skal dette forstås?Jeg håper ikke Lars E. Øyane er forarget over at jeg har 'annektert' temaet hans - jeg syntes det var greit å fortsette her, siden personene likevel var bragt på bane tidligere.

[Gjest Knut Hansen]

Hei.Jeg kjenner ikke til AM Wieseners ”Om fogden Niels Busch og hans slekt”.Det skal være beskrevet en datter av paret Axel Gyntersberg og Kirstin Trondsdtr Benkestokk ved navn Inger i Klevenfeldts samling ihht. W.Brandt.Inger er nevnt (kronologisk?) som nr 5 av 6 døtre, men det er også alt jeg finner om henne i W. Brandts ”Sægten Benkestok”.---”I det af Sorenskriver paa Færøerne N. Andersen udgivne Værk: Færøerne 1600 – 1709 … :” ”… en anden Sjettedel af de Benkestokkers Gods tilforhandlede Balzer Jacobsen, forrige Laugmand paa Færøerne, sig 1666 af Jacob Nilssøn Busk …” (W. Brandt)Dette kan vel kalles et indisium for at Inger Axelsdatter faktisk er en Benkestokketterkommer, men det skulle vært innterresant å vite om det var mer enn dette og navnekombinasjonen som ligger til grunn.MvhKnut

[Gjest Lars E. Øyane (Luster kommune)]

Eg takkar hjarteleg Svein Arnolf og dykk andre for dei nye og interessante innleggi som er komne under dette tema dei siste dagane. Sjølv om innleggi ikkje alltid har å gjera med den opphavlege problemstillingi, finn eg dei interessante, so diskusjonen må gjerne halda fram; kanskje kan ogso eg bidra med noko på vegen!Med venleg helsing,Lars E. Øyane

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Til 15: Takk, da fortsetter jeg her.Til 14: Dette var interessant. Mon tro om det finnes opplysninger om akkurat hvilket jordegods den sjettedelen av Benkestokk-godset omfattet rent konkret, som Jacob Nilsen Busch avhendet, og om dette evt. er det samme som Kirstine Trondsdtr. arvet på skiftet etter sin far? Hvor detaljert er det skiftet?Dersom det i hvert fall er noenlunde kjent hvilket gods som var Benkestokk-gods (totalt sett) på slutten av 1500-tallet, skal det vel kunne la seg gjøre å finne noe igjen i skattelistene utover på 1600-tallet, og hvem som sitter med det.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Skiftet etter Trond Benkestokk 1570 finnes her:Lenkeog er så detaljert som man kunne ønske. Nå mener jeg å ha sett i NRR at noe av den grunnen i Bergen som Kirstin Benkestokk og Axel Gyntersberg arvet, ble annektert av Kronen, og at de til erstatning for dette mottok gods annetsteds, men jeg skrev det ikke ned.

[Gjest Knut Hansen]

Hei.Skiftet etter Trond og Anna hjelper ikke så mye her, da Adelus døde i 1607 var hun barnløs ”thi Brodersønnen Trond – – – – og Søsterdatteren, Magdalene Gyntersberg, nævnes som deres Arvinger ”(W.Brandt). Etterkommerne etter Adelus søsken kan og må ha solgt, byttet og arvet de Færøyske Benkestokk godsene.Saken med Benkestokkeiendommer i Bergen som ble tatt av kongen, der kongen gir annen eiendom i erstatning er datert 07.10.1565, og omtalt i NRR I ss474-475 – erstatningseiendommene er ikke navngitt her.En grundigere gjenomgang av Benkestokk slekt og eiendomsforhold i dette temaet er ikke å anbefale, da det ikke fremkommer i søkeord eller i tittel. Derimot kan det debatteres i et annet tema som Lars E. Øyane startet ang. detaljer om Trond Benkestokk og Anna Haar - Lenke -MvhKnut

[Gjest Knut Hansen]

Hei.kan forøvrig gjøre oppmerksom på at Inger Axelsdatter er nevnt i den tillenkede debatten i innlegg 18.MvhKnut

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Til 18: Enig. Benkestokk-gods kan heller debatteres i den nevnte andre debatten.Problemer som dette kommer når slektsforbindelser mellom to ætter (Jacob Jørgensen og Ingrid Axelsdtr. kontra Adelus Jacobsdtr. Kiempe/Busch) må søkes bekreftet via en tredje ætt (Benkestokk).Til 19: Kan ikke si at jeg fant noen Inger Axelsdatter der?På Arne Kvitruds Benkestokk-side http://home.c2i.net/kvitrud/Arne/benkestokk.htm finner jeg bl.a. dette avsnittet, hvor kildeangivelsen er noe diffus, men hvor saken sikkert kan la seg gjenfinne:'13.11.1593 ble Jon Teiste Andersson til indre Kroken (Nicolaysen, 1852, s 263-269) stevnet av Soffia, Ingerd og Anna Gyntersberg for noe odelsgods i Sunnhordaland som Aksel Gyntersberg hadde pantsatt og som hun mente var innløst. Jon Andersson tapte saken. Sofia opplyser også at hans morsøster fru Adelutz (Benkestokk) hadde innløst “det Færøyske gods”. Herunder var garden Skråtorp i Råde (jamfør saken i 1573-75).'Dette viser vel at Axel Gyntersberg saktens hadde en datter Inger/Ingerd, samt at hun ennå levde i 1593, og hun nevnes kanskje også på det epitafiet fra 1572 i Brønnøy kirke i Nordland over Kirsten Benkestokk og Axel Gyntersberg?Men at dette ekteparet (bl.a.) hadde en datter ved navn Inger Axelsdatter, er jo intet bevis for at det var den samme Inger Axelsdatter som ble gift med Jacob Jørgensen.

[Gjest Knut Hansen]

Hei.Hmmm. Nei vel, da får jeg gjengi innlegg 13 av Kurt Østbye her 'Inger Axelsdtr. Güntersberg, datter av Kristine Benkestokk, giftet seg med Jacob Jørgensen, Lagmann i Gulating. De skal ha hatt en datter, Adelus, som ble gift med Nils Frederiksøn Busch (1590 - 1645). Sønn av dette paret, Ivar Nilsson Busch (1632 - 1688) slo seg ned på Refsøen ('Buskøy') i Solund og har mange etterkommere i området og landsdelen ellers. Bygdeboka for Solund har en god del stoff om Busch-slekta'den som hadde innlegget kunne kanskje svart på kildehenvisninger i Bygdeboka.MvhKnut

[Gjest Karin Romstad]

Til 21.Her har du Ivar Busch, Solheim, Sunnfjord og brødrene, Peder prest på Lindås, Jacob og Fredrik.Lenke

[Gjest Knut Hansen]

Hei.Ett gammelt visdomsord kom poppende opp i minnet, ”det er øynene man først blir blind på”.Til siste avsnitt i innlegg 20.Fra innlegg 17 hentes dette: ” I det af Sorenskriver paa Færøerne N. Andersen udgivne Værk: Færøerne 1600 – 1709 … :” ”… en anden Sjettedel af de Benkestokkers Gods tilforhandlede Balzer Jacobsen, forrige Laugmand paa Færøerne, sig 1666 af Jacob Nilssøn Busk”.Dette er ikke noe soleklart bevis, men det går i det minste an å motbevise at Jacob Nilsen Busch hadde arvet eiendommen, ved å vise til hvordan den kom i Jacobs eie?Det faktum at Jacob Nilsen Busch eier Benkestokkgods indikerer også at Adelus Jacobsdatter er datter til Jacob Jørgensen og Inger Axelsdtr. Med mindre du kan vise til en annen mulig arvegang, eller oppkjøp av Benkestokkeiendom.MvhKnut

[Gjest Knut Hansen]

Hei.Det skulle selvsakt være - fra innlegg 14 hentes dette.MvhKnut

[Gjest Knut Hansen]

Hei.I diplomet fra 1657 var Iver Busch bosatt på Soleim i Sunnfjord, hvem var det som eide den gården på denne tiden?MvhKnut