[#33897] Petter Jonasson Kjempe (1651-1720) - til Luster - som handelsmann -kven var han?

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

23: Vel, bevisbyrden ligger helst på den som fremsetter en påstand om et slektskap. Kan være enig i at Jacob Nilssøn Buschs eierskap til Benkestokk-gods kunne indikere slektskap, men ja, det kan også være andre muligheter. Dersom det finnes en skatteliste som viser at godset var Jacobs odel, vil det imidlertid kunne styrke muligheten om at det dreier seg om arv.I innlegg 21 benyttes formuleringen 'De skal ha hatt en datter Adelus', som muligens betyr at det er snaut med kildeanvisninger i Solund-boka også?22: Takk for henvisningen!

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

25: Ut fra det jeg har kunnet lese meg til på nettet, var det Nils Busch som eide Soleim frem til han døde, og senere var det vel enken Adelus, hun skal angivelig være død i 1657. Iver Busch bodde fortsatt på Soleim i 1666.Siden det vel ikke finnes bevart skifteprotokoll for Sunnfjord så tidlig, langt mindre kirkebøker, må vel Adelus' død i 1657 evt. være nevnt i en annen sammenheng, kanskje i diplomet det vises til i innlegg 22?

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Yngve Nedrebø har her Lenke via Wiesener henvist til et notat i Sunnhordlands tingbok for 1663: '(...) at en lagmannsdom utstedt av Christen Hansen 10/3 1659 inneholder, at 'Jørgen Kiempe og hans sal. broders barn skal gå lige udi skifte med deris brødre di Buscher efter deres fælles sal. moder'.Da fikk vi beviset for Jørgen Pedersens eksistens også. Men av formuleringen her kan det synes som om Adelus bare hadde sønner i sine to ekteskap. Er det riktig?

[Gjest Knut Hansen]

Hei.Soleim er vel identisk med Solim i skiftet etter Trond Benkestokk og Hustru Anna (tillenket i innlegg 17), dermed eide Busch familien så langt 2 av Benkestokkgårdene, for øvrig vil det finnes mer om denne Busch familien og deres aner på tema nr 42767 Lenke -Til innlegg 26 –Når det gjelder fremsetting av teori, så kom teorien i ditt innlegg nr 10. For øvrig har JEG IKKE framsatt noen teori, DU SPURTE etter oppbakking av teorien, og jeg HENVISTE til kilder som ville gi deg svar, bl.a. siterte jeg noe fra kilder som helt klart ville åpne for en argumentasjon for et slektskap du SPURTE etter. At du ikke tar notis av henvisningene eller leser det som det henvises til er et annet problem. Det hjelper forsvinnende lite at ”noen” sier hvor noe er om du ikke tar deg umaken med å sjekke kilden.Den usikkerheten som du ”LESER” ut av teksten (innlegg 21) skyldes vel at det er Klevenfeldts samling som er kilden, eller W. Brandt med henvisning til Klevenfeldts samling? (Altså det er ikke med selvsyn sett, samme som noens henvisning til kilder gitt til deg)Hvis du har interesse i å vite om Inger Axelsdatter LES W. Brandt (henvist til i innlegg 14), eller let opp i Klevenfelds samling og døm selv.MvhKnut

[Gjest arne kvitrud]

Den 'diffuse kildeangivelsen' i innlegg (20) er Nicolaysen N: Uddrag af Bergens Raadhus-Protokol for Tidsrummet juli 1592 - mai 1594, Norske Magasin, bind I, Christiania, 1852.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Jeg har ikke sagt at du personlig har fremsatt noen teori, om du har forstått det slik, var det i hvert fall ikke ment slik fra min side. Derimot har andre fremsatt påstander i den ene eller andre retningen gjennom årene, hvor det i ettertid er vanskelig å finne kildebelegg for det. Det var de som fremsatte disse påstandene om slektskap i sin tid, som burde ha kommet med primærkilder til støtte for dette.Jeg har tidligere sett på Brandts bok, og det er riktig at det nevnes en Inger Axelsdatter der, blant flere barn. Jeg kan derimot ikke huske at det er nevnt der hvem hun giftet seg med. I hvert fall er ikke hennes barn oppført.Tema 42767 er jeg klar over, ettersom det var jeg som startet den.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Mitt innlegg 31 er til 29.

[Gjest Norodd Hagenson]

Til (10):I tillegg til tingboka 1663, skriver også Ernst Berge Drange i Tysnes gards- og ættesoge, bind III, side 84 og 103 at Jakob Jørgenson er nevnt på Indre Ve 1616 - 1625. Han skattet av Lande og Indre Ve. Godset som nevnes i 1663 er odelsgods, og det bør knytte Adelus og Jakob Jørgenson sammen.

[Gjest Sol Kerry Johannessen]

Hei Lars.B.O.Stuve skriver i Rogaland historie og æteesogelags årbok av 1964. Utdrag fra Nordmøre-grenen ifølge Trondhjems lensregnskaper 1620/21 ang.bevilling til sager på Nordmøre ga lensherre Claus Daae og Tage Tott bevilling til Peder Kiempe på Blackstad til å drive sag på Venås i Tingvoll og Furset i Øksendal. Han må være sønn av fogden, og sees bosatt på Blackstad i tida 1615-1625 (Nordmøre hist.1.tidsskr.1932,pg.81) Hvem han var gift med, vet jeg ikke, men utvilsomt er hans sønn igjen Jens Pedrsen Kiempe, Nordmøre som 30.novbr. 1644 tar borgerskap i Bergen. Til samme slektskred må vel også høre Peder Kiempe som 1690, 21.juli tar borgerskap i Bergen. Likeså Peder Jonassen (?) Kiempe som i 1689 ble gift ed Mette Jensdtr.Lemvig, datter av Jens Christensen Lemvig. Denne Petter Kiempe ble gjestgiver på Marifjøra i Sogn. Jeg har en mistanke om at hans patronymicon Jonassen er feilskrevet for Jensen. Sitat slutt.Nordmøre-grenen.Dette begynner med Jens Kiempe 26.12.1578 som får brev på en gård kalles....navnet var borte, han var fogd uti Fosen lehn I 1599 kalles Jens Kiempe fogd for fru Helvig Hardenberg, Erik Rosenkrantz`s etterleverske, Stuve regner med at stamfaren for slekte Kjempe i Norge er Peder Kjempe, som iflg, Dansk Biografisk leksikon i tida 1510-1534 var tildels rådmann,dels borgermester i København. Leksikonet oppfører en sønn av denne Peder Kiempe, Povel Pedersen Kiempe har sikkert hatt flere barn uten at han kan følge sporene opp til Norge.Alt dette er skrevet av fra Stuves artikkel . Der er også et innlegg om Rogalandsgrenen. og Trondhjemgrenen.Kontakt meg om du vil ha mer.Hilsen Sol Kerry.

[Gjest Lars E. Øyane (Luster kommune)]

Hjarteleg takk til Sol og dei mange andre bidragsytarane under dette tema. Eg har fulgt med dei fleste innleggi, men mange av dei har lege utanfor mitt problemområde. Derimot er siste innlegget til Sol attende til utgangspunktet om opphavet til Kjempeætti i Sogn.Eg har i band VI av Gards- og Ættesoga for Luster under gnr. 105, Leirholen (Marifjøra) ''landa på'' utsegni om at Petter Johnson Kiempe var frå Bergen og fødd der kring 1651, men ''elles av ukjent opphav''.Eg har òg spekulert på om farsnamnet hans kunne vera Jonasson eller noko anna. Petter hadde tre kjende søner, og dei var, i rekkefølgje: Jonas, Jens og Hans. Mori var Metta Jensdotter Lemvig, og sidan eldste sonen vitterleg heitte Jonas, ville det ikkje vera noko urimeleg i at dette var farsnamnet til Petter Kiempe, men om ikkje eg hugsar heit feil, so er han i originale kjelder frå Hafslo òg nemnd PETTER JOENSEN KIEMPE, og utifrå dette er det at eg har kalla han Petter Johnson i boki mi. Elles ligg det svært nær å tru at Peder Jensson Kiempe med borgarskap i Bergen i 1690 er SAME MANN som Petter Kiempe i Marifjøra...Eg vil arkivera kommentaren din, Sol, og vonar at kanskje andre har konkrete synspunkt på dette problemet, som ikkje er komne fram før...Med venleg helsing,Lars E. Øyane

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Det blir eit pussig kompromiss å kalle han 'Johnson', og elles: korfor Petter og ikkje Peder?Kva er kilda di til farsnamnet 'Jonasson'?Eit punkt til slutt: Enno kring 1700 var det slik at dei fleste kremmarane på landet i Bergenhus hadde borgarskap i Bergen. At det både skal ha funnest ein kremmar 'Petter' Kjempe utan borgarskap og samtidig ein borgar Peder Kjempe er svært lite truleg, for å seie det mildt.

[Gjest Lars E. Øyane (Luster kommune)]

Hjarteleg takk til Bjørn for nytt innlegg.Eg har ikkje framfor meg all dokumentasjon i denne saki, men kan nemna følgjande:* FT1701 for Marifjøra nemner mannen som PETTER JONSEN. Han er den einaste personen i Hafslo med førenamnet Petter, medan der var 25 personar med namnet Peder.* Dei gongene som borni til Petter Kiempe er nemnde med farsnamn i kyrkjebøkene for Hafslo eller Luster, er dei so å seia utan unntak tydeleg nemnde Pettersen eller Pettersdatter, eventuelt Petersen eller Petersdatter, i motsetnad til dei utallige Pedersen og Pedersdatter som går hjå andre ætter i kyrkjebøkene. Det er soleis eit tydeleg skilje mellom fornamni Pet(t)er og Peder i indre Sogn, og me skal samstundes vera klar over at desse namni uttalemessig er svært ulike: PER mot PITTER!* Eg kan ikkje finna originale kjelder eller avskrifter av slike som refererer til Petter Kiempe med farsnamnet Jonassen, men dette har vore nytta i tidlegare utgjeve litteratur om denne ætti, og eg kan godt tenkja meg at førenamnet til eldste sonen Jonas KAN vera opphavet til faren sitt farsnamn hjå tidlegare og no avlidne forskarar/forfattarar. Men, eg har som nemnt ikkje full oversikt over alle samtidige skøyter eller andre dokument.Med venleg helsing,Lars E. Øyane

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Takk for utfyllande svar. Då trur eg du bør skrive 'Petter Kiempe, mest truleg lik Peder Jenssen Kiempe osv'.Eg trur det er svært lite sannsynleg at det har funnest noken 'Jon Kiempe' på 1600-talet. Namnet Jonas er, i Bergen, knytt til etterslekta til prelaten Jonas Pedersen, m.a dattersonen Jonas Hanssen Smit, seinare Lilienskiold.

[Gjest Odd Annar Tangen]

Hei. På Veiholmen på Smøla bodde Jens Pettersen Norum født ca. 1683. Han var lensmann og gift med enka etter borger Anders Clausen. Mange av parets etterkommere kalte seg Kempe. Det sies i Smølaboka at Jens Pettersen Norum kom fra Tr.heim. Jeg har ikke klart å finne Norum i Tr.heim på 1600 -tallet så jeg tror han må ha et annet opphav. Nå vet man jo foreløpig ikke navnet på kona til Jens men det skulle ikke forundre meg om hun kanskje var en Kempe. Eller var Jens Pettersen Norum sønn av Peder Jensen Kjempe i innlegg nr.8 ?M.v.h. Odd Annar Tangen