[#33932] Fehirden Bjarne Audunsson

[Gjest Tore H Vigerust]

'bestilling' var feil; 'oppfordring' er et bedre uttrykk. Ellers er jo kommentaren til Knut av det slaget jeg selv høstet mange år i mine glansdager her i DA.

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Til Leiv MagneJeg har kastet frampå et par tankekors:Hvorfor garanterer Bjarne Audunsson i 1306 DN II, nr. 82 for Fru Katarina Ivarsdotter i Logalo?Jeg har vært inne på diverse Åser som opptrer i sammenhengen. Dersom Åse i Tønsbergskiftet 1325 DN III, nr. 141 skal forstås som Åse Galt og er identisk med Herr Bjarnes søster Åse:Hva impliserer så disse brevene i sammenheng?I tillegg etterlyser du tanker om de andre som er nevnt i Herr Bjarnes testamente:Øystein, frenden, kan jo være relatert til Herr Eystein, Fru Katarinas bror fra 1306, eller identiske.Og for å banne litt i kjerka: Fru Katarina Ivarsdotter kan forsåvidt være Herr Bjarnes Fru Katrin i 1315.

[Gjest Are S. Gustavsen]

Kristian Fjeldsgård:Endelig en original tanke som er ytterst interessant. Selvfølgelig bør det diskuteres om ikke fru Katrina Ivarsdotter fra 1306, kan være den samme som herr Bjarnes ektefelle ved samme fornavn og nødvendigvis frue-tittel i 1315. Ikke minst er dette interessant i dét av de få kjente (den eneste) ved navn Katarina som opptrer i kildene tidlig på 1300-tallet er fru Katarina Ivarsdotter nevnt sammen med sira Bjarre Audunsson i 1306. Og hvorfor er ikke dette diskutert før? Kanskje fordi ingen har behandlet problemstillinger rundt herr Bjarne grundig nok før(?).Men sira Bjarnes rolle i forhold til fru Katarina Ivarsdotter i 1306 er samtidig ikke helt liketil å forklare. Vi kan vanskelig påstå at sira Bjarne i 1306 var gift med fru Katarina, da ville dette ha måttet fremkomme i det aktuelle brevet. Spørsmålet blir så: Hva er bakgrunnen for at sira Bjarne kausjonérer sammen med det høyadelige søskenlaget Ivarsbarn av Loglo?mvh Are

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Til Are:La meg starte i den gale enden:1409: DN IV, nr. 775: Thormod Valdiufssön afstaar med sin Hustrus Herborg Bergulfsdatters Samtykke Gaarden söndre Mærdin i Gerpen til Hr. Gaute Eirikssön for dennes Livstid.Hvorfor dette skjer kan man undres over: Det er to muligheter - et 'sterkt ønske' fra øvrigheten eller skyldskap, selv om det er aldri så utvannet. Jeg antar det siste.Fra arvesaken på Skardeberg rundt 1376 kjenner man forbindelsen til Merdin/Mæla. DN XI, nr. 63 m. fl. brev.I denne saken finnes to Gunhild Herleiksdøttre, og i et av brevene henvises det til en oppkalling av Gunhild 'den eldre av navnet' av den yngste av søstrene. Dette er så langt jeg kan se utlagt som å henvise til den eldste søsteren. Jeg har grukket over denne formuleringen og kronologien i forbindelse med Torgrim Salvesson Haanes ekteskap med den eldste av søstrene. Etterhvert har jeg på grunn av at levende vanligvis ikke blir oppkalt kommet til at dette henspeiler på en Gunhild i tidligere generasjoner og da dukker Gunhild Petersdotter i to versjoner opp:Jomfru Gunhild fra 1325 med en mulig Åse: DN III, nr. 145: 'uku firir Annfinn er gulldu halfa tiundu mark. ok sægstan kyrlagh er fru Aasa galltt firir Annfinn. er þetta alltt saman reiknatt jnn j firir sagtt sægstantighi marka ok halfa'Er det her snakk om Åse Galt/Galtung? og er Åse de tre Petersdøttrenes mor?. Formuleringene og sammenhengen tyder på det.Så har vi DN II nr. 185 med mor Åse og Gunhild Petersdotter og mulig morfar Audun på Slinde.Så har vi Åse 'paa Tunini' DN II, nr. 227 1338 og vergebrevet hvor denne Åse må være enke.Siden Skardebergfolket bør være kjendt hopper jeg litt lett over kildene men går direkte på problemet: Hvorledes kom Herleiksfolket til Skardeberg?Dette kan da ha skjedd gjennom Gunhild Petersdotter (kfr. Gunhildnavnet) som da har vært gift med Eivind Herleiksson (DN II, nr. 286) Vestre Skardeberg og sønn Eivind. Hvorfor GP opptrer alene i 1347 kan være et problem, men hun må være representer ved vergen (se tidligere innlegg).Ser man på denne konstelasjonen og den mulige tolkningen av Åse 1325 som Åse Galt/Galtung finner man to forklaringer:Skyldskap til Gaut Eriksson 1409 og Herr Bjarnes kausjon 1306 kan derfor forklares med Åse Galt og at Herr Bjarne kausjonerer, ikke på vegne av Ivarsfolket, men Galtung-folket. Et såpass fjernt slektskap at det ikke kommer i konflikt med kirkas krav, eller?, med hensyn til Katrina Ivarsdotter identisk med Herr Bjarnes Katrina 1315.Utgangspunktet mitt har vært problematikken rundt Salve Salvesson Haanes og hans forbindelse til Skardeberg, i tillegg Skak-navnet og forbindelsen til Foss i Eiker. Et annet utgangspunkt har vært de fire Holum/Halse gården nevnt i skiftet for Petersdøttrene 1325 og mulig forbindelser mellom Gjurdsfolket på Haddeland i Holum og Andres/Gjurdsfolket på Østre Skardeberg.Det er mye som er flytende, bl.a. hva man finner i Røde Bok rundt disse slektene.Foreløpig er vi ikke kommet fram til noen konklusjoner, men det er åpnet for å diskutere noen 'evige sannheter'For øyeblikket er mitt posisjon at jeg har en force i å kombinere små biter av informasjon, så kan andre med språklige/skrifttydnings kunnskaper korigere.La oss fortsette en diskusjon basert på ærlighet og reell diskusjon om kildene.

[Gjest Jo Rune Ugulen]

Med omsyn til fru Åsa:er þær systr luku firir Annfinn er gulldu halfa tiundu mark. ok sægstan kyrlagh er fru Aasa galltt firir Annfinn. er þetta alltt saman reiknatt jnn j firir sagtt sægstantighi marka ok halfa attando morkSlik står det i passusen i brevet frå 1325. Både formene 'gulldu' og 'galltt' er heilt venta former av det norrøne verbet 'gjalda' (førekjem også i variantane gelda og galda), og har ingenting med Galt eller Galtung å gjera. Tydinga er betalte, gav, bekosta og liknande.

[Gjest Leiv Magne Apelseth]

Jo Rune Ugulen. Kva tankar gjorde du deg kring sira Bjarne og Fru Katarina då du skreiv artikkelen : Kring ætta på Ornes og Mel i mellomalderen i NST bind XXXIX - hefte 3 i fjor? Kva tenkte du var bakgrunnen for at sira Bjarne borga for Katarina sitt gods?

[Gjest Leiv Magne Apelseth]

Eg ser elles at regestaen tar sikte på at Arnfinn [Eilivsson] skœkio var svigerson til fru Åsa på Tønjum. [url="http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=4710&s=&str=>Lenke Arnfinn [Eilivsson] skœkio var i tillegg ein slektning og arving av fru Torbjørg på Stårheim i Nordfjord

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Takk til Jo Rune for den språklige avklaringen. Åse Galt/Galtung kan altså strykes, selv om Åse lever.Bakgrunnen for min antydning ligger i en liknende formulering som er tydet som Galt. Jeg er for øyeblikket ikke kar om å finne formuleringen, men det skal være en av de tidligste om Galt/Galtung. Det kan vel også her være snakk om revurdering?Nå er ikke min Galtung-antydning kun bassert på Gaut Eriksson.På et brev på gården Haddeland i Holum (Mandal) finnes et brev med et Galtung-segl hvor omskriften er uleselig, DN VI, nr. 399, 1418. Haddeland er en av gårdene nevnt i 1325-skiftet.For alle de fire Halse/Holum-gårdenes vedkommende kan man langt på vei følge eierskapet fra 1325-skiftet fram til i dag og slektene fra omkring 1370 for noen gårders vedkommende.For å svinge litt over på LMAs siste innlegg. og antydningen i RN om at Arnfinn Eilifsson fra 1325 var identisk med Arnfinn Skøkja. Det er en hypotese jeg har hatt lenge, uten å finne noe bevis, men henvisningen til BK s. 43 gjør at mine tidligere antydninger faller mer og mer på plass. Her må jo Anund Imba nevnes (Kanskje Anund Borgarsson fra 1320 eller bror til Arnfinn E. Skøkja.) og deres forhold til Starheim.En antydning i RN er forøvrig ikke noe bevis.Forøvrig har Arnfinn Eilifsson en arving:1400: DN XVIII, nr. 39: Halvard Jonssøn, Sysselmanden Hr. Jon Darres Ombudsmand paa Agder, kundgjør, at Brynjulf Eilifssøn fremførte Vidner, skjønt Hr. Gaute (Erikssøns) Ombudsmand, Aslak Askelssøn, der var indstævnt, ikke mødte; der forklaredes, at dengang Andres Paalssøn og hans Hustru Ingegerd Anfinnsdatter gjorde Helmingsfelag paa Merden, blev det bestemt, at Hiserøen, Halshaug og Ime ikke indgik deri men skulde være hendes Særeiendom, hvorpaa Ingegerd skjænkede Halshaug til sin Frænde Eilif Brynjulfssøn, hvilket Andres bifaldt, fordi Eilif gav sit Samtykke til Helmingsfelaget, og da Hustru Ingegerd var død, overdrog Andres til Eilif Hiserøen med underliggende Ødegaarde i Øiestad samt Halshaug og Ime i Mandal.Det er mye i dette brevet som kan drøftes, men det som er er viktig er om man ut fra arveforholdet kan avgjøre om EB er direkte arving til Arnfinn eller om han er lenger ut i slekt. (Vi er her på Asdal i Øyestad)Den konklusjon vi kan trekke ut fra dette brevet og og skiftet i 1325 er at Arnfinfinn Eilfsson har vært gift to ganger. Ekteskapet med Mildred har vært barnløst. Hans første kone kan ha vært: Joron nevnt 1308:DN X, nr. 7: Biskop Arne af Bergen erklærer efter at have undersögt Sagen Arnfinn og Joron for rette Ægtefolk.Skal jeg forsøke å sette opp en ættetavle for noen av de som vi har spilt Ping-Pong om så blir det slik:Generasjon 1Audun på SlindeG. 2Åse (Audunsdotter) gm Peter sansynlig søster til Herr Bjarne AudunssonG 3Gunhild Petersdotter gm Eivind Herleiksson (Jomfru Gunhild)Mildred Petersdotter gm Arnfinn Eilfsson Han gift 1 med Joron eller XMargrete Petersdotter gm Ivar Nikulasson +? Eiliv Eilivsson Nasutdal? (NST nr. 1 s. 375 ff.)G 4. Ingerd Arnfinnsdotter gm Andres Paalsson som er G 2 m. AstridaArving til Ingerd er Eiliv Brynjulfsson. Hans slektskap kan være f.eks. Eiliv Arnfinnsson (unevnt), eller lenger ut som utarving.Dette er for meg en arbeidshypotese.Grunnlaget er det jeg har angitt i denne tråden, samt andre Agder/Sørlandstråder.En takk til LMA for henvisningen til BK s. 43.

[Gjest Jo Rune Ugulen]

Til 106: Svært få tankar, eigentleg. Bjarne Audunsson var heller ikkje sentral i undersøkinga mi.Til 108: Eg er grunnleggjande skeptisk til at Audun på Slinde er far til Bjarne Audunsson, ikkje minst av di Slinde endar opp hjå Giske-folket, truleg via Losna. Og ingen av desse tek etter det eg kan sjå arv etter Bjarne Audunsson. På same måte er det lite truleg at fru Åsa er dotter til Audun på Slinde. At ho var nærskyld til han tvilar eg ikkje på, kan henda var ho ei søster. Men ho ser ikkje ut til å ha arva Audun, og det ville ho ha gjort dersom ho var ei dotter av han.Når det gjeld Arnfinn Skjøkja og Anund Imba er det mykje ugjort, men det er også ein vanskeleg materie. Dei har forøvrig mest truleg vore brør, det er den enklaste forklåringa på at dei begge står i same arveklasse. Truleg var dei brorsøner eller søstersøner til fru Torbjørg på Ståreim. Elles kan ein spørja seg om kvar Naustdal-ætta kjem inn her. Inkje av dette let seg løysa utan at ein har tunga beint i munnen, og rett og slett skriv seg gjennom heile resonnementet i artikkelform. Dersom det i det heile let seg løysa.

[Gjest Leiv Magne Apelseth]

Jo Rune Ugulen. Eg er klar over at Bjarne Audunsson ikkje var ein del av undersøkinga di. Men sopass arbeid som du må ha lagt ned i forbindelse med Katarina og slekta hennar so må du vel ha stussa over at det var ein geistleg som borga for godset hennar, og ikkje t.d broren og arvingen Øystein? Det ville vel vera mest naturleg at det var slekta som borga for godset hennar vel?

[Gjest Jo Rune Ugulen]

Kor mange teskjeier skal du ha det inn med? Eg har ikkje arbeidd særskilt med det. Punktum. At det er verd ei nærare undersøking er greitt, og at ein kan stussa over _kvifor_ han borgar for at avtalen (ikkje godset hennar) skal haldast av fru Katarina og hennar arvingar, er også greitt. Men eg har ikkje gjort meir enn å stussa over det, og har altså ikkje gjort meg opp nokre særskilte tankar kring det. Før no. Og det var vel det du var ute etter, kan henda?Når det er sagt, er det ikkje utenkjeleg at Bjarne kan ha eit samband til Katarina og Øystein, t.d. som seinare ektemann til fru Katarina. Men på den andre sida er bruken av sira-tittelen så gjennomført her at det er lite truleg at dei var festa til kvarandre her. Slik sett kan han ha vore utnemnt til testamenteksekutør av Gaut Gautsson i samband med skiftet etter han, og det er difor han opptrer som borgingsmann. At det må ha vore skifte etter Gaut Gautsson seier seg sjølv, ettersom det har vore særkullsbarn og fleire ekteskap. Kan henda var han formyndar for borna etter Gauts første ekteskap. Kan henda var han ein nær slektning av første kona til Gaut, og dermed også til borna hans. Poenget er at vi veit ikkje. Vi kan berre koma med ei rekkje meir eller mindre kvalifiserte gissingar.

[Gjest Knut Fjogstad]

Man har et spørsmål som muligens kun Kristian evner til å besvare på en enkel og oversiktelig måte, som følgende:Temaet omhandler bla. tidsepoken før den svarte periode. De innflytelsesrike grupper som vi kan følge i kildene hadde noen transportmuligheter mellom knutepunkter å velge mellom. De knutepunkt som kan nevnes Kvinesdal (med Ork.øyene), Lista, Mandalen, Otresiden og de nevnte østover. Overordnet betraktet, hvem hadde oversikten hvis vi tar det som en selvfølge og antar at noen av gruppens aner kom tilbake etter 1370 årene?Mvh Knut

[Gjest Leiv Magne Apelseth]

Jo Rune Ugulen. Der ser du ! Du kan berre du vil, og det heilt utan at det gror sopp på debatten.....(spøk)Eg gler meg dessutan til sommaren, for då kjem boka om Ståreimætta ut, ført i pennen av bl.a. Yngve Nedrebø. Eit veldig bra tiltak ! Omtale 10. juni 2004 av bokprosjektet finn ein på denne sida (langt nede) http://www.starheimsbygda.no/nytt_2004_2.htm . Kanskje blir det og arrangert eit 'Nordfjordseminar' i dei tider boka kjem ut.Nordfjord i mellomalderen er spanande nok, men Fehirden Bjarne Audunsson har vel ingenting med Nordfjord å gjera vel, eller ? Eg ser og at den opprinnlege intensjonen min, det å kunne finna truverdige forslag til foreldre og kvar det store godset til Bjarne Audunsson kom frå, kan virke noko langt unna på noverande tidspunkt. Men sjølv etter “eit lett dryss med peppar”, so kan eg ikkje fri meg frå tanken på at Audun Hugleiksson fortatt er den mest sannsynlege far til Bjarne Audunsson.

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Ja du Knut - du spør mer enn ti vise kan svare, og i tillegg gir du meg overnaturlige evner.Men du gir meg en anledning til å forsøke å sette sørlandsgenealogien inn i et historisk perspektiv som jeg etterhvert ser trer klarere fram.I Landnåmabok etter Hauksbok (Oversatt av J.R. Hageland, Erling Skjalgssonselskapet 2002) er det et kart hvor man ser hvor hovedtyngden av flyktningene kommer fra (s. 11) Det er Agder og Sogn/Trøndelag. Rogaland og Opplandene med Viken er dårlig representert.Flyktningene er antatt å være taperne etter slaget ved Hafrsfjord noe før år 900. Harald Luva/Hårfagre blir sagt å ha opphevd odelskapet etter den delvise samlingen av Norge, og odelsjorden gitt tilbake senere. Nå var Agder stort sett tømt for den gamle sosieteten og jordegodset antar jeg derfor ble sjenket/forlenet til Haralds støttespillere. Det er dette man ser fragmenter av 400-500 til 700 år senere aksentuert av Svartedauen og delvis før av befolkningsøkning.For å nevne noen:Bolt i SokndalSmør på Lista og 'Topdal' bl.aGaltung på Nøding i HolumAsdalNevisdalBringsværHaanes med forbindelse til Skardeberg/MerdinRolf Sannes i Halse med 60 huders gods 1624 hvorav halvparten giftningsgods i TelemarkHiort med 90 huders godsHaanes med forbindelse til Torgrim i Veire og mulig Smør IISudrheim og Aga/Byre i Kvinesdal (også Setesdalen)Snare Aslaksson og LyngdalUsystematisert og mangelfult er det, men det er en ting til som bør nevnes: fellesnevneren for svært mye av det godset som berøres er Laks. Laksegårder er i denne sammenheng et godt uttrykk ved siden av at det er et fangstredskap.Ser man på arkeologien vet man at Agder er det området i landet med rikest funn fra folkevandringstiden, bl.a. en rekke merovingerfunn. Tidlige funn av kristen karakter utfyller. Fra Snorre har vi også bruderovet på Huseby på Lista.Det viktigste funnet arkeologisk er imidlertid etter min mening kanalen i Spangereid. Det å flytte masse fra 600 meter kanal har krevd ikke bare mange mennesker, men og tilførsel av føde. Noe som må ha krevd innsats fra et omåde langt ut over lokalssamfunnet i Spangereid. F. A. Stylegars 'Spangereid - En Sørlandsk saga' (1999) gir antydninger, men hans senere funn og utgravningen av kanalen medfører at Spangerids historie allerede i dag må skrives om. Min personlige mening er at Spangereid på 700-tallet som kanalen er tidfestet til kanskje har vært et maktsentrum framfor Lista/Huseby.Etter å vært på 'vidda' en stund skal jeg forsøke å kome tilbake til det som jeg antar var essensen i Knuts utfordring: Det var en ring fra Vestlandet (Vosseområdet?) til Kvinesdal og via flyttingen av riksstyret til Viken den veien til Agder. Kontakten ble forsterket i forbindelse med at Bergenserne tok føttene fatt og rømte fra Svartedauen. At Svartedauen hadde et like sterkt utbrudd i Viken forsterker bare mønsteret: Det var herreløst gods på Agder omkring 900 og omkring 1350

[Gjest Leiv Magne Apelseth]

Kristian Fjeldsgård (108)& Jo Rune Ugulen (109)Korleis passar fru Gyrid på Slinde og dottra fru Margreta inn i slektsforholdet rundt Slinde? Var Gyrid kona til Audun og Margreta dotter deira? Fru Gyrid og fru Margreta er nemnde i BK Lenke . Ei fru Margreta Audunsdatter på Sørheim er og nemnd i BK, eg går ut i frå at Gyriddattra og ho på Sørheim er ei og same dama.

[Gjest Tore H Vigerust]

Fra noen våpenbøker fra 1600-tallet: ''Dette førte Sylvester Erichsen som var skyldig till Hr: Auden paa Slindum og Hr: Enard Fluge.''

[Gjest Leiv Magne Apelseth]

Tore, det der var interessant. Sei våpenboka noko om tidsrommet Sylvester Erichsen levde, og korleis våpenet såg ut?

[Gjest Leiv Magne Apelseth]

Tore, eg fant utsegna (116) i Hirtzholms. Sylvester Erichsen er og nemnd i Rostgaards.

[Gjest Tore H Vigerust]

Jeg vet ikke om det er rett som det står, at herr Einar Flue (Fluga) var i slekt med herr Audun på Slinde.

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Til 115Fru Gyrid byr meg ikke på problemer, men Fru Margrete kommer inn i samme situasjon som Borgar Audunsson, nemlig at de ikke er nevnt i Herr Bjarnes testamente. Jeg ser forøvrig i registeret at det antas at de to Margreter er identiske, det samme i faksimileutgaven av 1989

[Gjest Leiv Magne Apelseth]

Nei , men det er vel ikkje det som står der Tore. Utsegna går vel heller på at det var Sylvester Erichsen som var skyldning til dei to. Sylvester kunne f.eks. ha ei morsane til den eine og farsana til den andre. Veit ein noko meir om Sylvester enn det som går fram av våpenbøkene?

[Gjest Tore H Vigerust]

Jeg tror en av våpenbøkene har et årstall fra 1330-årene knyttet til Sylvester E.

[Gjest Leiv Magne Apelseth]

Sylvester/Silvester er eit sjeldan namn i Noreg i middelalderen, men mykje brukt av m.a. pavar, ser det ut til.Det fans ein Erlend Silvestersson i samband med eit skifte på Kvåle i Sogn i 1314 [url="http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5819&s=77&str=>Lenke . Skiftet vart utført av nettopp herr Audun på Slinde, Karlshovud i Kaupanger og Erlend Silvestersson. Og jammen dukka ikkje Hr Bjarne Audunsson opp også, som beseglar av skiftet. Det er mest truleg den same Erlend Silvestersson som i 1306 er med som utførar av ein instruks, utsend av biskop Arne av Bergen Lenke .Ein Torgils Silvestersson er og nemnd i dette vitnebrevet frå Moen i Lom i 1380

[Gjest Leiv Magne Apelseth]

På side 36 og 37 i BK Lenke , er Jon og Nikolas Silvesterssøner nemnde. Dei gjev m.a. noko jord i Eggjum i Sogndal. På desse sidene vi finn og nemnd ei fru Ragnhild på Eggjum i Sogndal. Det er og på dei to sidene Gyrid og Margreta opptrer, sameeins Audun, men han finn ein og på side 40.Slik at utsegna i Hirtzholms (116), kan nok ha mykje for seg.

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Uten problem er det ikke.I utgaven av Bergens Kalvskinn 1989 er det noen kommentarer til dateringen av de forskjellige delene, I Innlendingen til Sogn står det at denne kirkeskrå ble påbegynt 1316 hvor Herr Auduns gave av 1336 er innskrevet på en ledig plass. Så kan det diskutere om dette er en notis som siterer et brev av 1336 fra Herr Audun, eller om det er notat fra 1336 om en tidligere gave som ikke var innført. Fru Gydas og hennes datter Margretes gave antas å være innført etter 1321. Side 33 i originalen.Etter P.A. Munck s. 108 LenkeHerr Audun er med i Roxburgh DN XIX, nr. 309 1281, som den lavest rangerte, men er vel født ikke for lenge etter 1250 og er vel senest nevnt i live 1314 DN VI, nr. 84.Ut fra dette kan det vel diskuteres om fru Gyda er Herr Auduns enke/kone uten at jeg vil legge alt for stor vekt på det.SÅ er det spørsmålet om hvilket grunnlag Munck har for å sette Fru Margrete s. 36 lik Fru Margrete på Sørheim s. 40 bortsett fra Frue-tittelen. Ingen av dem har fått oppgitt farsnavn.Det kan jo da være grunn til å ta med Fru Gyda på side 16.Til tross for reservasjoner, fru Gyda kan være neste generasjon, og det kan være flere giftemål, så er nok Fru Gyda Herr Auduns kone. Hvorvidt Fru Margrete er hans datter kan vel diskuteres.