[#33932] Fehirden Bjarne Audunsson

[Gjest Are S. Gustavsen]

Leiv Magne Apelseth:Jeg har også sett litt på hvilken gård 'Bircke' det kan være snakk om, og selvsagt er det fristende å trekke inn den gård Bjerke i Follo som Audun Hugleiksson fikk hånd om i 1279. Boken du referer til er meget godt laget, men den biten som har med Audun Hugleikssons jordgods å gjøre kunne med fordel ha vært bedre rent analytisk. Blant annet er kartet av hvor Audun Hugleikssons gårder lå på Østlandet svært fortegnet.Foreløpig status er at herr Bjarne Audunssons testamente ikke gir så mange spor. Det at Bjerke/Bjørke kalles hovedjord betyr at den har vært en hovedgård (tilsvarende de senere setegårdene). Vi kan videre forslagsvis gjette oss fram til at denne gården ligger noe mer sentralt til i forhold til det jordegodset som er knyttet til gården, nemlig jordene på Opplandene (dvs Oppland og Hedemark) og Oslo herred.Men er det noen som har tanker om hvilken Bjerkegård i Follo som er den aktuelle mht Audun Hugleiksson? Det finnes nemlig flere.mvh Are

[Gjest Leiv Magne Apelseth]

Are , eg er heilt enig med deg i dei betraktningane du har kring garden Bjerke , difor konkluderte eg ikkje men la det fram som ei moglegheit. Men eg ville og gjere eit poeng utifra det faktum at Bjarne omtaler KUN 3 søsken , og han namngir dei og !

[Gjest Leiv Magne Apelseth]

Are , eg trudde forøvrig at det at Bjarne Audunsson faktisk omtaler dei 3 søskena sine og gjev dei kvar si hovudjord av godset sitt, var jokeren du ville bruke for å sortere bort Borgar som bror hans... :)

[Gjest Are S. Gustavsen]

Hmm, hvem vet? ; )Kanskje jeg har flere jokere på lager? : )Det er uansett slik (på denne tiden) at om brødre finnes, så blir ikke søstre tilgodesett ved utarv. Så dette vil kunne være en annen måte fjerne Borgar som påstått bror.Are

[Gjest Knut Fjogstad]

Ofte fremkommer først en mengde av gjerne relevant, vanskelig og alment tilgjengelig materiale, først når det f.eks. viderebringes en 'graverende' feil i et innlegg. Når henvisningen er til en 'gravende' feil - ja da er innfallsvinkelen en helt annen. Imidlertid vil man se at det som etterhvert fremkommer i dette temaet, vil gi et betraktelig tilskudd til løsning av en del andre tema. Kanskje er det likhet mellom noen av de jokere som eventuelt Are og en selv har liggende ved neste kors.Mvh Knut

[Gjest Leiv Magne Apelseth]

Knut Fjogstad , du er så gåtefull ! Kva meinte du med at 'ja da er innfallsvinkelen en helt annen' . At Borgar ikkje kan vere bror til Bjarne er vel no fastslått vel? Men kva joker er det du har Knut Fjogstad?

[Gjest Are S. Gustavsen]

Leiv Magne Apelseth:Du spør innledningsvis om herr Bjarnes foreldre og opphavet til jordegodset. Hittil har det ikke vært mulig å påvise hvem herr Bjarnes foreldre var, men det som synes svært klart er at herr Bjarnes viktigste gård må være Skallberg (Skardeberg) i Tjølling. Om du ser på referansene til Skallberg i testamentet, tilsier disse i sum at herr Bjarne må ha bodd på Skallberg, når han ikke oppholdt seg i kongens nærhet.Dermed er det interessant å trekke inn den andre stormannsætten som har tilknytning til Skallberg, nemlig Andres-ætten. Av flere brev i perioden 1319-1339, kombinert med opplysninger fra Rødeboka (biskop Eysteins jordebok), fremkommer det at en ellers ukjent Andres, må ha hatt sønnene Amund (Anund) og Arne Andressønner. Deres mor (fru Elin, n. 1321) ble før 1319 gift med ridderen Smed Eriksson. Amund Andresson skal på dette grunnlag kunne identifiseres med den ved samme navn som er blant de hångangne menn i Oslo 20. februar 1323. På samme måte bør den Arne Andresson på Skallberg som solgte jordegods 30. desember 1328 identifiseres med den Arne Andresson som 13. februar 1339 nevnes i Skara blant 'nobiles viros'.Det er spesielt, og derfor neppe tilfelig, at to stormannsslekter har tilknytning til den samme navnegården på tidlig 1300-tallet. Imidlertid har det hittil ikke vært mulig å påvise noen sammenheng mellom disse slektene. Kanskje dette kan være en av flere innfallsvinkler til å finne mer ut av herr Bjares opphav?Hva er forøvrig bakgrunnen for din interesse for herr Bjarne?mvh Are

[Gjest Are S. Gustavsen]

Hmm, trege taster idag!For god ordens skyld: 'hångangne' skal selvsagt være hån_d_gangne, og 'tilfelig' på samme måte tilfel_d_ig.Are

[Gjest Lars Løkkebø]

Det skulle ikke forundre meg om jeg er helt på villspor. Men i heftet 'Langs Lågen' nr. 3 1982 er det et stykke om Kane-ætta i Sandsvær av Sæmund Wulfsberg. Der står det at Ronnaug Smidrsdatter var forlovet med Bjarne Audunsson, men at han døde før ekteskap ble inngått. Dette skal være en datter av Smidr Eriksson og hustruen Elin. Jeg har ikke dette hefet her så jeg om dette er samme Bjarne vet jeg ikke. Og i hvilken grad dette som står der er riktig vet jeg jo heller ikke. Men hvis det er riktig kan jo dette være sammenhengen mellom disse to slektene på Skallberg.

[Gjest Lars Løkkebø]

Men det som kanskje er mer spennende, og jeg er vel ikke forundret om Are kjenner til dette, er et brev datert 2. april 1319. Dette er et vitnebrev om makeskifte fra Onund Borgarsson, Guttorm Kolbjørnsson, Torvald Håvardsson og Eirik Jokjellson mellom herr Bjarne Audunsson og Amund Andresson representert ved sin stefar herr Smid Eriksson. Her gir herr Bjarne fra to gårder i Undrum mens herr Smid ga det Amund eide i de to gårdene i Østre Skallberg. Det står også at Amund skal kunne gjøre om dette makeskiftet straks han blir myndig. LenkeDet jeg først så nå, er jo at Rønnaug er omtalt i testamentet til Bjarne, som hans festemø. Dette under punkt 12.

[Gjest Are S. Gustavsen]

Lars Løkkebø:Sæmund Wulfsbergs artikler er til tider svært spekulative og du bør ikke legge alt for stor vekt på disse.Det er allikevel et høyst forståelig gjettverk at Wulfsberg har villet gjøre herr Bjanres festmø Rønnaug (pr. 4. februar 1320) identisk med den mye senere nevnte fru Rønnaug Smidsdotter (som forøvrig må ha eid mye jordegods i Båhuslen).Men, og et veldig stort men: Den Rønnaug som herr Bjarne var trolovet med i februar 1320 hadde sin mor, fru Margerete i live på dette tidspunkt. Dette utelukker herr Smed Eriksson som denne Rønnaugs far, da han, som nevnt ovenfor, mellom 1319 og 1321 må ha vært gift med fru Elin.mvh Are

[Gjest Leiv Magne Apelseth]

Bakgrunnen for mi interesse for Bjarne Audunsson burde vel no vera tydeleg nok , men eg kan utdjupe det noko meir. Då Audun Hugleiksson vart arrestert i 1299 var han ein aldrande mann (den tid) på 55-60 år . Kva gods var det Audun rådde over, og kva gods var det kongen slo under seg i 1299-1302 ? Eventuelle barn av Audun var sjølvsagt då alt gifte, søner hadde nok fått solid utdanning og var saman med systrer gifte med folk som høvde til deira stand . Barna hadde då sjølvsagt også fått mykje jordegods og andre verdiar då dei gifta seg . Kona til Audun H (Gyrid) hadde nok tilført ein god del jordegods og verdiar inn i ekteskapet . Audun var son til ein Hugleik , som vi kan anta var ein lokal storleik i Jølster/Nordfjord. Det er og vanleg oppfatning at mora til Audun H var dotter av Audun i Borg . Mora til Audun har nok då tilført mykje austlandsgods til den jordeigemasse som Audun seinare kom til å råde over . Audun hadde sikkert også inntekt av eit eller fleire len medan han var i kongeteneste. Og han har nok kjøpt til ein del jord sjølv også .Som ein ser kan det ha vore eit bra stort gods Audun hadde hatt i si eige .Note 1.Godset til kona Gyrid kunne kongen ikkje ta fordi dette var kona og familien hennar sine verdiar. Men Gyrid kunne nok arve vekk noko av godset til borna sine . Noko ho sjølvsagt gjorde.Note 2. Gods Audun hadde arva bort til borna før han vart fengsla kunne vel heller ikkje kongen ta ?Note 3. Då kongane Magnus og Håkon i 1361 gav Otte Rømer det godset som Håkon 5. hadde tatt frå Audun er det lite som tyder på at det gjaldt so mykje meir enn det lokale godset i Jølster/Nordfjord og bygarden i Bergen som Audun rådde over då han vart arrestert .Note 4. Der Audun hadde len kan det vel hende han også kjøpte eige jord og som kan forklare den noko runde teksten i dokumentet då Otte tok over godset i Nordfjord.Note 5. Slekta til Audun kunne nok også ha kjøpt att noko av godset kongemakta tok frå Audun om kongemakta heller trengte pengar .Kva så med alt det andre godset , det som kongen ikkje fikk hand om ? Teoretisk sett kan det finnast eit stort gods som vi ikkje til no har spora ! Bjarne Audunsson kan f.eks godt ha arva alt det som farmora hans eigde i Vestfold og elles på Austlandet og meire til. Audun i/på Borg og Inga på Varteig , er det mogleg å seia noko om kva jordeige den slekta satt med ?Så , Are , dette er 'noko' av bakteppet for mi interesse for Bjarne , men det at Bjarne eigde bygard på stranden i Bergen samt den nære og for meg litt pussige forholdet Bjarne hadde til kongehuset har også fått meg til å ville gå han litt nærmare etter i saumane .

[Gjest Michael Moum]

Borgar Audunsson nevnes som bror til Bjarne Audunsson i Gjessing; Tunsberg Historie s. 93. Videre står det at Borgar laga vanskeligheter med testamentet og at Kongen måtte skride inn (DN IV 285).

[Gjest Are S. Gustavsen]

Michael Moum:Tror du mer på Gjessings fremstilling (1913) av den (samme) kildeteksten jeg har diskutert i innlegg (24), enn de konklusjonene jeg har kommet frem til? I så fall vil jeg gjerne høre dine argumenter for dette.mvh Are

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Har beklageligvis vært ute av nett siden fredag, og trenger litt tid på et svar til Are

[Gjest Knut Fjogstad]

Til innlegg nr.31 blir et av svarene:Se bla. f.o.m. innlegg nr.28 i vedlagte lenkeLenkeMvh Knut

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Jeg har lagt inn en strøtanke på Knuts lenke.

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Når jeg kastet frampå noen tanker om Bjarne Audunsson var det med bakgrunn i noen undersøkelser omkring Skak-navnet og de tre Petersdøtrenes eiendom fra 1325 i Vest-Agder.Jeg har IKKE noen fasttømmrede konklusjoner selv om enkelte premisser synes temmelig klare. For å gripe fatt i Ares innlegg nr. 24.For å ta det siste først:Herr Jon (a Foss) BjarnessonJeg har i det minste to brev som henviser til Herr Jon på Foss, og han må være identisk med den Jon Bjarnesson som er nevnt i forskjellige brev med tilknyttning til Foss:Det første er DN V nr. 271, 1372: Jokel Ugestssön kundgjör, at han med sin Hustrus Gyrid Arnbjörnsdatters Samtykke havde solgt til Rolf Saulessön forskjellige Dele af Gaarden Fossen paa Eker. (jfr. No. 266.)Disse delene gjaldt bl. a.: ok halfrar merker boll j herræ Jons garde.Av andre dokumenter som omhandler Foss i andre halvdelen av 1300-tallet ser man at dette er et samtidig dokument fra den tid det fantes en Jon Bjarnesson på Foss.Det andre brevet DN VII, nr. 378, 1425 er et vitneprov: Sex Mænd kundgjöre, at Eirik Hallvardssön, Lensmand paa Eker, tog Vidnesbyrd af fem Personer angaaende en Vold ved Holmefoss og Munkekvernen i en Strid mellem velbaaren Mand Gudthorm Benktssön og Haavard Jonssön, hvilken sidste ingen Vidner kunde fremföre til Forsvar for sin Paastand. I dette brevet er også Herr Jon nevnt: Jtem szagdis fader Kiettils Ericks szønner att fader hans tienthe Jonn a Fosze fader Halduorder (dvs: Hoffu-) fra barndom och till tesz handt giffthe seg och wor wij aar gammell ij store mandodenn och hørde hand jngenn omage thenn fordom wold och eye elle® Mwncke qwarne.Her får altså vite to ting: At det fantes en Herr Jon på Foss så tidlig som svartedauen (ikke nødvendigvis Herr Jon da) og at Haavard Jonsson var hans sønn.Litt utenfor temaet:Fra Riksarkivet har jeg fotografier av dokumenter som viser at (dårlig) seglene til Haavard Jonsson Foss ikke er identisk med seglet med lensmannen Hawor (Jonsson) (Galle) med Galle-segl.Det viser at (Skak)-slekten ikke stammer fra Howard (Galle) fordi det er to forskjellige personer.Konklusjon: Det var en Herr Jon på Foss fra ca 1347 (ikke nodvendigvis Herre da, men senere) fram til 1372. som Herr, sannsynligvis den samme Jon Bjarnesson som sist? er nevnt i live i 1398, DN II, nr. 552.For det andre: Brevet fra 1345: Vi er saklig uenige om om det, men man skal aldri forsverge noe. Dertil er det så mange dunkle punkter omkring denne problemstillingen. Du gir i og for seg en plausibel og antakelig forklaring på ”broder”, men i likhet med deg vil jeg sette brevet i en sammenheng med testamentet av 1320.Jeg mener at dette må sees i sammenheng med de testamentariske gaver i jordegods og annet som han gir og bekrefter i sitt testamente 1320, DN XVI, nr. 3:Så langt jeg kan se skjenker han 80 markebol pluss en del strøgods til kirkelige institusjoner og en del enkeltpersoner.Til sine søsken, tre søstre som er nevnt gir han:Til Tove (Toffue) gir han ”Biercke” og alt han eier i Oplandene og Oslo.Til Torgun (Torgunde) ”Skapim och Skapems møller og jord i Borre sogn.Til Åse (Ose) ”Skareberg oc alle laxe fisske min”, ”Wetter siø møllen”, ”Hems skough” og de jorder som ligger ”om kringh Tossøøn” (Torsøy).Videre får vi vite at Åse (og implisitt hennes arvinger) skal bo på Skardeberg.Med hensyn til Biercke er det 10 gårder i Kristians amt (Oppland) og 14 gårder i Akershus amt som fyller kriteriet ”Biercke” i Norske Gaardnavne, og sikkert en del som kan oppfylle kriterier for en Hovedgaard/setegaard, Bjerke på Tanum i Bærum er f.eks. en. Dvs at å nærme seg en identifisering er en møysommelig prosess.Skapim med mølle er i Norske Gaardnavne identifisert med Skoppum i Borre. Her kan det være av betydning å undersøke om det var tilliggende jordegods.Åses Skardeberg er grei nok, men laksefiskene er mer problematisk. Er det jordegods, sannsynligvis langs Lågen, eller er det laksefisker som er selvstendig skyldsatt allerede da, i Lågen eller utenfor utløpet.? Verdien kan i allefall være høy. På Agder ser jeg flere eksempler på at skyld av fiske og landskyld er like stor (1 tønne laks lik 1 hud) i gårdsskylden. Vittersen møll kan sees i sammenheng med at folket på Skardeberg senere eide i Vittersen (Røde Bok). Hems skog og jordene i Torsøya er noe mer ubestemte, men kan vel undersøkes nærmere.Dersom det de tre søstrene får i arv er det hele og fulle arveoppgjør til familie/utarvingene, hvorledes står dette seg mot det store jordegods som kirken og andre får, og hvorledes kan det forklares.En forklaring vil jeg gi selv - at Herr Bjarne gjennom sine embeder hadde hatt så store inntekter som var investert i jordegods at familien ikke hadde noe krav og/eller at han fra kongen hadde fått jordegods i gaver.Are nevner at søstre ikke ble tilkjendt arv soom utarvinger dersom det var brødre. Nå kan jeg likegodt bruke dette som argument for at min hypotese om at testamentet var uavhengig av livsarvinger-eventuelt brødre. Dersom han hadde en bror var det NØDVENDIG å nevne søstrene i et testamente. Et automatisk skifte etter loven ville utelatt dem, både i tilfelle en livsarving, eller om det hadde vært kun utarvinger og blandt dem en eller flere brødre.Jeg har foreløpig identifisert i overkant av 80 gårder-/parter som Herr Bjarne har eid. Alle må gåes gjennom, særlig i forhold til Røde Bok, for å se om det finnes fellesnevnere på Skardeberg og Foss i Eiker og eventuelt mulighet for identifisering av de to andre søstrenes bosted og ektefeller.For det tredje når det gjelder segl så har Auund Hugleiksson et segl som ikke inneholder noen av Herr Bjarnes elementer, men det er kanskje slik at når ting ikke passer inn er det avskriftsfeil, eller man marginaliserer ting som legger elementer til som underbygger konklusjoner man har bestemt seg for ikke stemmer.Som gammel Bridge, Wist- og Pokerspiller vet jeg at jokerne var det første man kaster når man åpner en ny kortstokk. I den grad jokerne blir brukt i poker er det for å øke sjansene til gode hender blandt ukyndige spillere. Det kan synes som Are til en viss grad bruker jokerne til å bedre hånden på et noe løst grunnlag.Mot slutten et lite poeng vedrørende forseglerne av testamentet. Det er to forseglere Guttorm Lagmann i Tønsberg som er betenkt i testamentet og Torgir stølcke prest.Begge faller inn i bildet som representanter for henholdsvis de verdslig betenkte og de kirkelige.Det ville kanskje ikke være unaturlig at f.eks. Anund Borgarsson som mulig far til en mulig svoger Borgar Anundsson hadde forseglet i tillegg på vegne av livsarvingene, eller er det kanskje som jeg legger opp til rett og slett et uttrykk for at dette testamentet, i lys av den forsvinnende mengde gods og gull som tilgodesees de tre søstrene, kun er et testamente for utenforstående, og en presiseringen av at de tre søstrene skal arve broren og den innbyrdes fordeling.Det er jo også påfallende at et så detaljert testamente på over omkring 5 sider først helt til slutt, nærmest apropos slenger på noen setninger om søstrene og lar så mange spørsmål stå ubesvarte angående det resterende av Herr Bjarnes gods.Når jeg grep fatt i denne saken var det for å lufte meninger, jeg har fremdeles ikke bastante oppfatninger selv om min analyse av Borgar Audunsson som bror til Herr Bjarne står ved lag.For min del står det fremdeles analyse av Herr Bjarnes totale godsmengde igjen og om man ved hjelp av Røde Bok og Hartvig Krummedikes jordebok kan finne ut hvor det tok veien

[Gjest Leiv Magne Apelseth]

Det var eit langt og innholrikt innlegg du kom med der Kristian Fjeldsgård. Eg ser og at du adresserar det til Are S Gustavsen , so eg skal ikkje legge inn nokon motargumenter på det. Det er også, etter mitt syn, for tidleg enda og sjå for mykje framover etter Bjarne si etterslekt , all den tid so mykje gjenstår kring min oppminnelege intensjon. Nemleg , m.a KAN Bjarne Audunsson ha vore son til Audun Hugleiksson ? Mykje arbeid gjenstår, og eg kan ikkje sjå at det kan føreligge nokon konklusjon midletidig eller endeleg kring spørsmålet på lang tid enda ! Men det å så inn tanken , og argumentere for og imot ein slik teori trur eg kan vere matnyttig. Eg har tru på at vi skal skynde oss langsamt i denne prosessen . Vidare skulle eg ynskje at fleire kom på bana allereie no. Eg er overbevist om at der sit personar rundt omkring som har ting å bidra med. Du skriv at du har identifisert kring 80 garder-/parter , det er langt i overkant av det eg til no har samla bevis for av mogleg jordegods som har tilhøyrt Bjarne Audunsson.Bygardane til Bjarne og Audun i Bergen. I følgje Helle, Bergen bys historie band 1, so er det ikkje råd å stadfesta nøyaktig kvar bygardane til Bjarne og Audun låg , anna enn at dei låg på Strandsida innanfor muren. Audungard låg nedanfor Jonskirka. At det er same garden er vel heller tvilsamt all den tid Håkon 5. gav bort Audungard til Mariakirka i Oslo i 1318 , og Bjarne arva bort sin gard i 1320. Men at bygardane deira låg på omlag same staden er det ingen tvil om.Fehirdar i Tønsberg. Audun Hugleiksson sat som fehirde i Tønsberg kanskje alt so tidleg som 1277, og like fram til han vart arrestert i 1299. Kanskje ikkje samanhengande i alle dissa åra. Bjarne hadde denne stillinga seinast frå 1315. Mellom Audun og Bjarne var der ingen fehirdar i Tønsberg som vi kjenne til.

[Gjest Knut Fjogstad]

Til innlegg nr. 43 vedrørende: Skak,Skaak osv. så finnes det i vedlagte tema endel omkring dette:LenkeMvh Knut

[Gjest Leiv Magne Apelseth]

Om vi held oss til temaet, so kanskje vi kan oppnå progress ! Eg kan ikkje sjå kva Skak og Galle slekt har med dette temaet å gjer.

[Gjest Tore H Vigerust]

Ikke jeg heller kan se det.

[Gjest Egil Theie]

Unnskyld at jeg bryter inn i debatten, men til innlegg 43: 'Dersom han hadde en bror var det NØDVENDIG å nevne søstrene i et testamente.'Dette er sikkert riktig, men så vidt jeg forstår går det klart frem av testamentet hvem som arver det som ikke er nevnt i testamentet: '..oc hafuer Jegh till arfuinge iij søstre som skulle arfue megh i løst oc i fast forwten thet Jegh haffuer bort giffuit ander stetz som thette mith testemente bref jnne holler,'.Altså arver søstrene alt som ikke er nevnt, ingen bror eller andre arvinger.

[Gjest Knut Fjogstad]

Korrekt - ingen bror men 3 søstre. QED.Mvh Knut

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Til innlegg 26: Eg er ikkje kar om å finne meir enn éin gard Bjerke i gamle Follo, nemlig Bjerke i Frogn. Heile eller delar av denne garden var i 1312 i eiga til Mariakirka i Oslo, som ved makeskifte overlet han til klosteret på Hovedøya: LenkeMariakirka si eige i Bjerke kan vel ha skreve seg fra det jordegodset kongedømet slo under seg i samband med domen over Audun Hugleikson.Meir ålment: Det er ingen ting i vegen for at Bjarne Audunson kan vere son av Audun Hugleikson. Far til Bjarne heitte Audun, og vi må rekne med at han var av høg stand. Dersom dette var Audun Hugleikson, ville Bjarne kunne bli riddar og fehirde sjølv om faren var blitt avretta; for barna til Audun Hugleikson skulle ikkje straffast.Dessutan: Audun Hugleikson og kongehuset var i slekt. Ville det ikkje vere ein konge verdig å ta seg av ein 'farlaus' slektning, ja, særskilt verdig og høvisk når kongen sjølv hadde tatt faren av dage... (grunnen enno ukjent)?