[#33957] Ole Ellefsen fra Hosanger - hans foreldre?

[Gjest Ole Heggelund]

Ved folketellingen for Hosanger i 1865 finner vi Ole Ellefsen med familie bosatt her Lenke. En eller annen gang mellom 1865 og 1875 flytter han med hele familien til Troms, se også innlegg 25677. Jeg lurer på om noen kan ha kjennskap til Oles aner. PÅ forhånd takk.

[Gjest Berit Knudsen]

Jeg har bare tilgang til FS og fant følgende, men om det er riktige personer vet jeg jo ikke:Ole Ellevsen dpt. 13/3 1836 Hosanger, Ellev Nilsen og Britha Monsdt.Ole Ellevsen (22 år) gift 28/3 1856 Hosanger med Maria Johannesdt.(26 år), Johannes Nilsen. Selv om hans alder ikke helt stemmer her så passer det med 4 års aldersforskjell slik det står i 1865.Ellev Nilsen gift 18/4 1824 Hosanger med Britha Monsdt. Kan Ellev muligens ha giftet seg på nytt 26/12 1841 Haus med Lisbeth Askildsdt. ?

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Innlegg (2) gir riktige opplysninger. Har sett på tema 25677. Kan opplyse at ”Høxtvedt” kommer av gården Haugstveit i Hosanger. Videre i følge Hosangerboka:Ole Eilevsen var sønn av Eilev Nilssen Haugstveit (1804-1890) og hans første kone Brita Monsd. (Nordre) Røsland (1799-1840), nevnt på Haugstveit nr. 48 i Hosangerboka b. I.Eilevs far, Nils Eilevsen Haugstveit (1780-1815), var gift med Ingeborg Olsd. Langeland (1776-1873) fra en nabogård, med foreldre fra Svenheim og Geitrheim.Nils’ far Eilev på Haugstveit var sønn av Mons Eilevsen Lone og Marta Olsd. Vevle, bosatt på Revheim. Både Lone, Vevle og Revheim er gårder nevnt i Gjerstadbindet av Hausboka (Haus I). Nils’ mor Dordi var fra Blom ved Sørfjorden (nabogård til Havråtunet), omtalt i Hausbindet av samme bok (Haus II).Ole Eilevsens mor, Brita Røsland, var datter av Mons Olsen Kleiveland i Osterfjorden (med far fra Hole i Mjøsdalen og mor fra Stor-Urdal, begge ved Osterfjorden) og Anna Knutsd. Røsland (med far fra Fjellskål og mor fra Kleiveland, begge ved Osterfjorden). Annas mor var firdobbel ætling av laksefiskeren Tideke Kleiveland (betyr ”Diderik”, ofte nevnt som Tyke), som i egen (større) båt kom utenfra til fjorden på 1500-tallet og slo seg til ved en god fiskeplass. Muligens kan han ha hatt utenlandske aner. Han er opphav til svært mange ostringer. (Er selv i stor grad av samme slekt.)

[Gjest Ole Heggelund]

Tusen takk til Berit og Odd for rask og fyldig tilbakemelding. Jeg er helt overveldet. Som det framgår av tema 25677 fikk Ole en datter 'på si' i 1875. Det gikk tydeligvis likevel bra med ekteskapet for ved folketellingen i 1900 finner jeg Ole og Maria her Lenke. Odd Roar: Skulle du muligens også ha kjennskap til Maria Johannesdt. sin bakgrunn?

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Takk for rask og hyggelig tilbakemelding. Selv om arbeidet ikke er altfor omfattende, setter jeg pris på en kvittering for at det blir lest.Maria Johannesd. sine foreldre på Geitrheim var Johannes Nilssen Sætre (1800-1862) og Kristbjørg Olsd. Fjelle (1795-1860), begge fra dalføret ved Vikanes i Osterfjorden. De hadde begge aner i Modalen og på Evanger (Voss). På sistnevnte sted ættet de (i følge mine notater fra bygdebøker) særlig fra Teigdalen, med felles opphav i slektene etter Peder Århus og Gullak Brekkhus, som har flere forgreninger til Osterfjorden, bl.a. min egen slekt fra Geitrheim, den samme som her omtales. Dette er knapt nevnt i lokale bygdebøker, men sammenhenger viser forholdet, bl. a. litt inngifte, dobbelt søskengifte og flere grener av slekten etter hverandre på samme gård flere steder (Farestveit og Løtveit).I følge egne studier kan jeg nevne at Johannes Nilssens mormor på Geitrheim, Raila (Ragnhild) Sjursd. Løtveit (1724-1777) nok var datter av Sjur Gullaksen Brekkhus og Ingeborg Olsd. Styve, begge fra Evanger, bosatt først på Farestveit i Modalen, senere på Løtveit i Hosanger, der deres nære slekt (fra Evanger) senere kom på gården. Jeg antar for øvrig at de begge ættet fra Torgeir (og muligens Willum) Århus, og var nokså nær i slekt.Sjurs søster fra Brekkhus var for øvrig med all sannsynlighet gift med Ingeborgs bror fra Styve, og bosatt på Vassenden lengst vest i Vangsvannet på Voss. Så vidt jeg husker drev hennes onkel militærgården Kvåle på neset rett overfor Glimme midt langs Vangsvannet.Jeg tar med dette her til orientering for interesserte, da det ikke er publisert ellers. Hvis ønskelig, kan jeg navngi flere gårder i opphavet til Maria Johannesd. Geitrheim.

[Gjest Ole Heggelund]

Takk nok en gang til Odd Roar. Viser til siste avsnitt vedr. flere gårder. Dette kan også være interessant. Kan gjerne sendes til meg privat. Adressen er olehegg@c2i.net.

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Har sendt en mail. Får håpe du blir fornøyd.

[Gjest Helge Bergfjord]

Har følgene opplysninger om Ingeborg Olsd. Langeland (1776-1873) Hun ble gift andre gang i 1818 med Ivar Isaksen Gjelde av Voss. De fikk 6 barn : Guri F 1819 D.1819, Nils F 1820 til Eikefjord S & F (stor etterslekt der)Guri F 1823, til Bergen. Isak F 1826 Hatland. Peder F 1828 D? Peder F 1830 Langland. D.1848 VH Helge

[Gjest Rolf Erik Veka]

Odd Roar Aalborg. Kva kjelder har for desse opplysningar: Raila (Ragnhild) Sjursd. Løtveit (1724-1777) nok var datter av Sjur Gullaksen Brekkhus og Ingeborg Olsd. Styve, begge fra Evanger,

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Greit at du spør. I Evangerboka er både Sjur Gullaksen Brekkhus og Ingeborg Olsd. Styve sine bosteder ukjent, selv om andre linjer til Hosanger er nevnt. Hosangerboka (Løtveit nr. 22) opplyser kun at Sjur Gullaksen er gift med Ingeborg, og Modalsboka nevner han nok på Eilev-luten av Farestveit (bind I s. 253), uten å kjenne identiteten. På Knut-Ola-luten samme sted (s. 246) finnes samtidig den meget nære slektningen Sjur Olsen Teiten / Bjørndalen, og dennes to nevøer fra Eiterdalen (i Romarheimsdalen, Modalsboka s. 31) etterfølger Sjur Gullaksen på Løtveit i Hosanger (nr. 27 og 28), som også oppgis i Evangerboka I (s. 495).Jeg har ikke Evangerboka II, så jeg får sjekket alt, men i alle fall har Sjur helsøsteren Brita Gullaksd. (begge 'ikke i skifte 1759'), som nok er identisk med Ingeborg Styve sin brors kone på Vassenden ved Vangsvannet.Sjur og Ingeborg ætter fra hhv. Knut Torgeirsen Århus og noenlunde samtidige Sjur Torgeirsen på Mestad, som jeg antar er brødre pga. det litt sjeldne farsnavnet. Både på Århus og Mestad er Willum bruker før de to nevnte, så den evt. felles faren Torgeir er vel gjerne sønn eller svigersønn av han (navnet høres forresten litt hollandsk ut). Jeg vet ikke om alt dette går opp i tid, men det virker ikke utenkelig. For øvrig synes også ellers som om én bonde tidvis kan drive to gårder om gangen i dette dalføret, i så fall kan vel to smågårder tjene som en litt større, og gi brukbar avkastning (sett i forhold til resten av Voss). Knut Århus er ellers en solid jordeier, med mange gårdparter i Teigdalen og rundt Bulken.Sjur Gullaksen kan selvsagt tenkes å gifte seg i Modalen, eller evt. for annen gang i Hosanger, men det aktuelle dobbeltsøskengiftet og meget sannsynlige nære slektskapet mellom Sjur Brekkhus og Ingeborg Styve, samt at kun en annen ukjent passende Ingeborg finnes i Evangerboka, og dertil en navneskikk som fullstendig passer med opphavsmiljøet på Evanger, gjør meg rimelig sikker i min sak her. Løsningen fant jeg for øvrig allerede i 1987, og underbygget den for noen år siden. Noe av Raila Sjursd. Løtveit sin etterslekt (på Geitrheim) er også videre inngiftet med sin slekt fra Evanger. (Fjelle nr. 13 i Hosangerboka, der både mann og kone er slektninger av Løtveit nr. 22, 27 og 28.) Slekten har på Osterøy to hovedgrener, en på Heldal (med dobbeltlinje til Fjellskålnes) og en på Geitrheim (via Sætre). Den er fra Sætre også spredt utover i Lindås.

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Noen tilleggsopplysninger:I koppskattmanntallet 1645 finnes Knut Torgeirsen på Århus med kone Brita og Sjur Torgeirsen på Teitedal med kone Ragnhild. Mestad er ikke nevnt, så det er mulig at Teitedal er et eldre navn på denne gården. Lenger oppe i dalføret finnes gården Teiten (Bjørndalen), så det kan vel tenkes at Teigdalen først heter Teitdalen, vel helst etter elven som renner der.På Fadnes nederst i Teigdalen finnes i 1563 jordeieren Knut og senere en Torgeir. Siden Knut T. Århus også er jordeier, kan det tenkes en forbindelse til Fadnes. Kanskje Torgeir Fadnes i 1610 er identisk med Torgeir Århus i 1611-14 og at Willum nevnt på Århus og Mestad er svigerfaren? Willum kan vel muligens forbindes med eldre Vosseslekter, der navnet Wiljalm kan forekomme.Dertil finnes Brekkhus-navnene Gullak og Anders litt tidligere på Horveis andre tun, så også her er en avstamning en mulighet.For øvrig heter Ingeborg Styves bror på Vassenden ved Bulken Lars Olsen Styve, og hun har morbroren Eiler Sjursen Styve på Kvåle (nær Lydvo), der han (så vidt jeg husker) er bruker av en løytnantsgård.Sjur Gullaksen Brekkhus sin eldste helbror, Knut Gullaksen, har datteren Anne, f. 1709, gift på Luren (Evanger I s. 327 + 426), som lokalt hevdes å være det egentlige opphavet til den kjente visen som vanligvis tillegges en Herborg på Tysnes. Min teori har lenge vært at en slik vise kan være blitt sunget f.eks. i Bergen, og så 'snappet opp' og tilpasset litt av den dikteren som senere utgir den som sitt 'verk' fra Tysnes. F. eks. blir folkemelodier o.l. til tider tillagt dalevende personer, og senere navngitt slik, selv om de er av godt eldre dato.

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Jeg tar med litt mer for å underbygge min utredning om Sjur Gullaksen:Manntallet i 1701 viser at i hele Hordaland fylke finnes kun tre personer med dette navnet: På Brekkhus der han er 20 år, på Lille Røte (Voss) der han er 10 år og på Årvik i Fjeldberg (Sunnhordland), der han er 20 år. Ut fra andre data er min tvil liten om hvem av disse som senere bor på Løtveit. For øvrig flytter Sjur Gullaksen fra Farestveit (der han bor i en del år og får to sønner) før 1723, som passer bra med at han får en datter i Hosanger dette året. Siden han ikke blir værende i Modalen, er det mindre sannsynlig at hans kone er derfra.