[#34042] Hva er slekten vår ?

[Gjest Per Håkon Christiansen]

Og hvor mange blir det hvis du tar med dine besteforeldres tanter og onkler, og deres etterkommere, slik det er naturlig for vår generasjon å ta med våre foreldres tanter og onkler - ? Eller er det ingen andre som prøver en slik kombinasjon av forgjengere og etterslekt? Mye arbeid er det åkkesom, særlig når man også prøver å finne ut noe om hvordan de levde, identifisere dem fra gamle, umerkede fotografier osv.

[Gjest Ellef Ellefsen]

Har prøvd, og prøver, lignende kombinasjoner. Et av tippoldeforeldreparene mine har i hvert fall over 1050 etterkommere.(I tillegg kommer over 495 ektefeller til disse etterkommerne, samt mange av disse ektefellers foreldre). Jeg regner allikevel et fåtall som slektninger. Firemenninger og deres etterkommere ser nok heller ikke på meg som en slektning.Pusler også med å finne etterkommere av en av disse tippoldeforeldrenes foreldre, d.v.s. et av mine tipp-tippoldeforeldrepar. De aller fleste jeg 'pumper' for opplysninger virker å være mest interressert i forfedre, i likhet med meg. Iblandt stopper det helt opp i jakten på aner. Da er perioder med etterslektsgransking spennende avveksling.

[Gjest Harald Storaker]

Eg har vore på slektsstevne på New Zealand, invitert av min 7-menning. Hennes tt-oldfar reiste ut fra bygda her for 200 år sidan. Jada, vi er i slekt.Det kan bli ganske mange av det. Eg har rekna litt på det. Dersom vi rekanar 30 år som ein generasjon, vil vi ha ca 10 milliarder forfedre nå vi kjem 1000 år tilbake. Det er jo ein del inngifte, så antallet blir heldigvis redusert. Men vi måtte vore kjappe på tastaturet for å få registrert alle opplysningar, om kirkebøkene hadde vore komplette tilbake til den tid. - På Island har dei visstnok ganske mye i ein felles database.Eg har også filosofert litt over begrepet 'ei slekt', - det å 'høre til ei slekt'. Vi har visse forestillingar om ei 'slekt' som noe som varer i lange tidsrom. Vi har hørt om Israels tolv stammer, og vi har bygdebøker som skriver om ulike slekter. Begrepet kan gi meining om det er masse inngifte. Eller så må slekta definerast ut i fra noe, ei mannslinje, ei morslinje, eller tilknytning til et slektsnavn, til ein gard, eller til ein eigendom.Utan ei slik avgrensing er begrepet 'ei slekt' diffust. Etterslekt og anetavler er derimot presise begreper.

[Gjest Per Håkon Christiansen]

Til Ellef Ellefsen (27): enig, det blir endel mennesker, ja. Fint å høre om andre som gjør dette på omtrent samme måten. Forøvrig har jeg vel nesten gitt opp å involvere et slektsprogram i dette, selvom det nok hadde vært lurt av databasemessige grunner (koplinger, automatiske oppdateringer..) og holder meg til mine gamle tabeller fra 20 år tilbake. Jeg prøver å angi foreldrene til alle ektefeller, slik at det ligger klart om noen ønsker å gå videre på noen slektslinjer en gang i framtida; samt besteforeldre om de har et klart og greitt svar på det, men der gir jeg meg. Idéen er at dette kan bli vanskelig å finne utav senere, fordi folk i dag ofte har et etternavn som ikke uten videre kan forbindes med foreldrenes. Jeg har for eksempel slektninger hvor ett barn har fars etternavn, ett har mors etternavn og det tredje fars fulgt av mors. Andre barn har ingen av foreldrenes etternavn, men en nykonstruksjon fordi de fikk 'lyst til å gjøre det slik.' Og da blir det ikke lett å være slektsgransker om en generasjon eller så. I allefall dersom personvernet blir like strengt som nå, eller strengere, og det er det vel all grunn til å tro.

[Gjest Ellef Ellefsen]

Til Per Håkon (29): For å holde styr på anene nytter jeg anesirkler og ringpermer. Men også et slektsprogram i tillegg. Begge steder registrerer jeg også endel av forfedrenes etterkommere.Ikke uvanlig å finne forskjellige etternavn innen samme søskenflokk, især rundt 1900. Derfor registrerer jeg alle med patronymikon (het faren Anton, registreres alle barna som Antonsen/Antonsdtr), helt frem til nutiden. Hvorvidt dette er 'stueren' gransking kan diskuteres i en egen tråd.Kan nok tenkes personvernet blir enda strengere når det gjelder utgivelse av slektshefter/bøker, og især slektsopplysninger som blir lagt ut på åpent nett. Nok om dette sidesporet. Tilbake til spørmålet: Hva er slekten vår?Her er det delte meninger.