[#34100] Hvem var Stian Strengereid (Holt i Aust-Agder ca. 1600)?

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Litt mer mas: I tilknytning til Nevesdal-avsnittet i mitt forrige innlegg kan jeg jo henvise til Per Holte Rosenkildes interessante artikkel 'Karen von Ansbachs morsaner' i Ætt og Annet 71/2006, der han også skriver litt om foreldrene til Peder Ommundsen (Amundsen) Nevesdal - Amund Pedersen Lien og kona. Han hevder der, ut fra en del jordegodsbetraktninger, at Amunds kone må ha vært datter til Jon Aasulvsen Birketveit og ei ukjent datter av Stian Halvorsen Løddesøl og Helje Torsdtr. Gjervoll. Jon Aasulvsen Birketveit var f. på Store Søndeled i Søndeled - etterkommer etter Aasuld Våje på Vegårshei, dvs. at vi i så fall er midt i Aasulv Andersen Ljøstads slekt. Sirkel på sirkel!

[Gjest Gine Olsen]

Hei!Føkger med fra sidelinjen her:-)Har noen adgang til å skaffe meg en kopi av Per Holte Rosenkildes artikkel 'Karen von Ansbachs morsaner' i Ætt og Annet 71/2006? Mitt bibliotek i Frederikshavn kommer altid tomhendet tibake når jeg ber om noe fra Ætt og Annet.Jeg kan nås på gine punktum olsen krøllalfa hotmail punktum comPå forhånd takk!Mvh. Gine.

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

HAr sendt GIne selve artikkelen, men grafen blir ettersendt da jeg kun har et siste utkast.PS: Gine, oppdaget at du har fått ny adresse. Håper du får mailen.

[Gjest Helge Berntsen]

Ref. 49 - Den Salve som var leilending på Vestre Mørefjær i 1624, sammen med sønnen Stian, leide 7,5 geiteskinn av Ljøde Oluffsen Gryting. Dette behøver jo ikke være hans bror, men like gjerne hans nevø, som jo også er 'nær slekt'. Sønnen Stian skal iflg. Dypvågboken senere ha overtatt en eierdel i Gryting, og flyttet dit, men han døde uten livsarvinger. Dermed gikk hans eierdel i Gryting videre til brorsønnen Jakob, sønn av Lars (Laurits) Salvesen, og det styrker vel bare teorien om at det var Jakob Ramlets sønn vi startet med, ikke Oluff Grytings. Jeg vil ikke engang nevne at det er underlig at navnet Laurits kommer inn her, for det kunne jo forsåvidt henvise til Salve Oluffsen Lunde, og hans hustru Marine Lauritsdatter, men det er vel ingen forbindelse her som går tilbake til Gryting (håper jeg)..?

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

54 - At de 7,5 gsk ble leid av Ljøde Olufsen Nes i 1624, går ikke direkte fram av Odelsmanntallet. Jeg har opplysningene fra historikeren Harald Berntsens bok STOKKENS HISTORIE ca. 1600-1962. Antakelig har jeg uttrykt meg noe uklart i et tidligere innlegg, for det var ikke slik at de 7,5 geiteskinnene ble leid av Salve og Stian i fellesskap. Det Berntsen skriver, er følgende:'I 1624 var Vestre Mørfjær drevet av leilendingene Salffue Vestre Mørfjær og Stian Salffuesen ('husmann'), som leide henholdsvis 1 gs. av bonden Gunner Stiannsenn Gierrestadt og 7 1/2 gs. av Løde Olluffsen Nees (mens de selv var eiere av gårdparter i henholdsvis Birkenes, Øyestad og Gjerstad, og Søndeled og Gjerstad)'.Dette må forstår slik:Salffue Vestre Mørfjær (= Salve Jacobsen, sønn til Jacob Ramlet) leide 1 geiteskinn i gården av Gunner Stiansen Gjerstad (på Tromøya) - samtidig som han selv eide gårdparter i Birkenes, Øyestad og Gjerstad. Stian Salvesen (som enten var sønn til Salve Jacobsen eller til Salve Olufsen) leide 7 1/2 geiteskinn av Ljøde Olufsen Nes - samtidig som han selv eide gårdparter i Søndeled og Gjerstad.Uansett: Det må være ovenfor nevnte Stian som flyttet til Gryting. Navnet Laurits kan nok ikke brukes her for å lage noen kobling til Lunde og Marine Lauritsdatter, siden Laurits rett og slett var en vanlig skrivemåte for Lars i dette tidsrommet. Jeg ser imidlertid ikke bort fra at det kan være en sammenheng mellom de ulike 'Salvene' - i det som avtegner seg som en svær slektskrets (der det også er naturlig å ha en dør åpen for Salve Oluffsen Lunde).

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Siden Vestre Mørfjær er en av nøkkelgårdene her, kan jeg jo ta med det jeg har funnet av tidlig eierskap/bruk:1500-tallet: En Siuward Mørrefierd er nevnt.1610 (landskatten) - Salffue (bruker).1624 (odelsmanntallet) - Eiere: Ljøde Oluffsen Nes 7 1/2 gsk., Salve Jakobsen V. Mørfjær/Sivert Jakobsen Ramlet 3 1/2 gsk., Gunner Stiansen Gierrestad (Tromøy) 1 gsk, Peder Amundsen Ø. Nevesdal (Øyestad) 1/2 hud (dvs. 2 gsk). Brukere: Salve Jacobsen V. Mørfjær og Stian Salvesen.1647 (skattematrikkelen) - 'viser et overveiende brukerselveie tilnærmet det vi finner i 1661 med Olle Lødessøn som største selveiende bruker. Samtidig finner vi på Vestre Mørfjær det eneste kirke- og prestebordgodset som fins i Stokken' (H. Berntsen).1661 (jordeboka - H. Berntsens 'moderniserte' transkribsjon): Vestre Mørfjær (helgård). Landskyld: 4 huder. Oppsittere og eiere: Olle Lødessøn eier og bruker 1 hud 2 1/2 kalvskinn, samt leier 1 1/2 kalvskinn av Aslach Flostad og 2 kalvskinn av Holt kirke. Bendt Loffstad eier og bruker 1 geiteskinn. Anders Thommesen med sin kvinnes medarvinger eier og bruker 1 geiteskinn. Jacob Larsen eier 1 hud og 2 kalvskinn sammen med sine søsken, og leier 1 kalvskinn av Holt kirke og 1 geiteskinn av prestebolet. Mortten Claussen eier og bruker 1 geiteskinn i Stuenes, Thore Syffuersen 1 geiteskinn. Andre opplysninger: Her fins skog til 'huus fornødenhed'.Det ser ut til at persongalleriet i 1661 stort sett nokså greit kan forholdes til tidligere eiere/brukere. I hvert fall er Olle Lødesen sønn til Ljøde Oluffsen, Aslach Flostad er sønn til Olle (Olluff) Ljødesen igjen - og Jacob Larsen må være Jacob Lauritsen Gryting (omtal bl.a. i innlegg 54).

[Gjest Helge Berntsen]

Mye interessant ! Hva med Peder Amundsen (Åmundsen, eller kanskje Ommundsen) Nevesdal ? Ikke nevnt blant de 5 barna til Ommund Nevesdal, som delte en farsarv på 15 huder i 1617 ? Er han kanskje også far til den nevnte 'Bendt Loffstad' ?

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Her tør jeg ikke synse for mye. Vedr. Peder Amundsen Nevesdals antatte opphav får jeg foreløpig bare henvise til innlegg 51.Bent Lofstad vet jeg ikke hvem var, men Nes-gården (der altså Ljøde Olufsen bodde) var i 1661 eid av Mogens Jensen Lofstad. Hvilken sammenheng det kan ha vært mellom Mogens og Bent, kan jeg foreløpig ikke si noe om - men begge ser altså ut til å kunne knyttes til Lofstad-gården på Tromøya. Mogens Lofstad hadde for øvrig i 1661 leid bort Nes til Anders Tommessønn - formodentlig den samme som samme år eide 1 geiteskinn i V. Mørfjær 'med sin kvinnes medarvinger'. Anders var gift med ei datter av Ljøde Oluffsen Nes - og skal (nok en gang jf. Dypvåg-boka) ha vært 'av Songe-ætten'.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Helge (54) - La meg bare ha nevnt at det er en senere kobling mellom Mørfjær-Gryting-Ramlet-slekta og Salve Olsen Lunde, som er dokumenterbar. Salve Olsen Lundes og Marine Lauritsdatters datter Gunvor Salvesdtr. ble nemlig gift med den Aslach Oluffsen Flosta, som er omtalt i innlegg 58 - og som altså var sønn til Oluff Ljødesen V. Mørfjær (som det f.ø. var skifte etter 16/2 1682).

[Gjest Helge Berntsen]

Ikke helt enig med deg, Oddbjørn. Se nedenforstående fra mine notater om Aslak Gundersen Flosta. Har du motstridende dokumentasjon ?'Aslak er kalt ødegårdsmann og husmann i 1633. I 1645 er han gift, men har ikke voksne barn hjemme. I 1647-48 eier han 2,5 gsk i Øvre Flosta, og leier ytterligere 3 gsk av sine søsken, samt 1 gsk av Oluff Salvesen Lunde. I 1661 og 1666 eier og bruker han 1 hud. Dette viser en eldre forbindelse mellom Lunde og Øvre Flosta, som går videre til Vestre Sandøya. Det har vært antatt at Aslak het Gundersen til familienavn, men i DB1914 vedr. Øvre Flosta påstås det at han er identisk med Aslak Oluffsen fra Mørefjær. Hans far, Oluff Ljødesen, er imidlertid født samtidig, så det kan knapt være slik. Ved skiftet til dattersønnen Nils Auensen var der dessuten en sølvskje med inskripsjonen AGS GSD, som kunne tyde Aslak Gundersen og Gunvor Salvesdatter, noe som også taler imot dette (DB634).

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Nei, her er det vel vanskelig å være skråsikker på noe som helst. Jeg må tygge litt mer på alternativene - og se nærmere på kronologi og jordegods. Foreløpig får jeg bare minne om at Ljøde Olufsen Nes hadde TO sønner ved navn Oluff Ljødesen (d.e. og d.y.), og det var relativt stor aldersforskjell mellom dem. Mørfjærtilknytningen var til VESTRE Mørfjær. På ØSTRE Mørfjær var det en Aslach Gundersen med kobling til Gjervoll-slekta. Mulighetene for sammenblandinger er i høyeste grad til stede!

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Helge (60)Jeg ser jo at det passer dårlig at Aslach Øvre Flosta og Olluff Ljødesen V. Mørfjær d.e. er oppgitt med samme alder i 1664. Nå ser jeg at du refererer til Dypvåg I (s. 634 - Vestre Sandøya). Der identifiserer bygdebokforfatterne Aslach som Aslach GUNDERSEN (som du også skriver) - og de refererer bl.a. til Aslach-navnet på Østre Mørfjær (Aslach Gundersen og Aslach Vroldsen).Hvis du imidlertid slår opp i Dypvåg III (s. 1914-15, Øvre Flosta), vil du se at forfatterne der korrigerer seg selv: 'Der er her en feil i Dypvågboken under V. Sandøya'. Årsaken til korreksjonen er et dokument fra 22/9 1677 forfatterne har kommet over, som identifiserer Aslach Flosta som Aslach OLUFFSEN. I forbindelse med en arv Aslachs datter Helje har mottatt i VESTRE Mørfjær, sies det at det er dette godset 'avg. Oluff Mørefiær samt hans efterleverske og søn Ljøde Oluffsen en lang tid brugt haffuer for aarlig afgift...' osv.Det hevdes ikke her rett ut at Aslach Flosta er Oluff Mærfjærs sønn, men Dypvågbokas forfattere trekker den konklusjonen på tross av at 'de oppgitte fødsels årstall (ikke) passer godt'.

[Gjest Helge Berntsen]

Dokumentet det refereres til er gjengitt under. Det avgjørende er imidlertid at årstallene passer meget dårlig, så jeg tror dette får forbli en liten gåte..I Norsk Historisk Kjeldeskrift-Institutt finnes følgende dokument datert 22/9-1677: 'Oufffuen Halffuorsen, boende paa Sandøen i dyb Wog Sogn, gjør vitterlig at min hustru Hellie Aslaksdatter, som er barnefød paa Flogsterøe, har tilligemed sine sydschinde nogle aar forleden bl.a. arvet efter deres moder Gundvor, Aslak Oluffsens ibm. halfanden ksk. fri og frelst odelsgods i V. Mørefier, hvilket gods avg. Oluff Mørefier samt hans efterleverske og søn Ljøde Oluffsen en lang tid brugt haffuer for aarlig afgift, og som forn. min hustru er nu siden igjen Alene ved Arv efter bemeldte hendes sydschinde worder berørte 1,5 ksk. odelsgods berettiget, saa haffuer jeg med hendes fri villie og samtycke soldt og afhændet, som jeg ogsaa nu herved fra os og waares arffuinger aldeles selger och afstaar til ærlig og Welfornemme mand Christopher Sørensen udj Arendal min hustrus odelsgods i Mørefier.. (6 segl med bumerker).

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Et lite tillegg vedr. Aslach Gundersen Østre Mørfjær (omtalt flere ganger her i tråden): Ifølge flere sekundærkilder (bl.a. Dypvågboka og O. A. Aalholm) skal han ha levd ca. 1540-ca. 1620 - og vært gift med Marthe Rolfsdtr. Songe. Marthe var antakelig datter til Rolf Oluffsen Songe og Birgitte NN. Rolf Oluffsen var dermed fetter til Niels Aamundsen Songe, slik at Aslach Gundersens kone så skulle bli tremenning til Ellef Nielsen Gjervoll, Joran Ellefsdatter Langangs far.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Litt knute® på tråden(e): Aslach Gundersen Ø. Mørfjær er riktignok nevnt et par ganger ovenfor, men det er nok helst her han er drøftet: Lenke

[Gjest Helge Berntsen]

Takk for lenken, Oddbjørn, og jeg ser nå at min kommentar i Ljøde-temaet var overflødig..

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Oppfølging av innlegg 44 (og innlegg 1):At Stian Strengereid angivelig skal ha vært gift to ganger, har jeg fra Dypvåg III, s. 1985:'Stian Str. (farsnavn ukjent) er nevnt som oppsitter så sent som i 1623, men er ikke nevnt i odelsmanntallet 1624. Han var visst gift 2 ganger, 2dre gangen med en datter til Jakob Ramlet. Av barna hans kjenner vi 3 sønner i 1ste og 1 datter i 2dre ekteskapet (...) Stian Str.'s enke ble g.m. Nils Simonsen Joranstad'.--------------Hypotesen om de to ekteskapene kan jo ikke helt avvises, men jeg savner altså kildebelegg for det.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Dersom hypotesen om Stians to ekteskap skulle stemme, er det ikke sannsynlig at alle de tre kjente sønnene var fra det første ekteskapet. Sønnen Ljøde Stiansen Strengereid (som det er en egen tråd på her: Lenke) er antatt født rundt 1601. Det er helt garantert et unøyaktig årstall, men alt tyder likevel på at han var en del yngre enn brødrene Oluff og Elling, som begge er nevnt som leilendinger i 1610 - henholdsvis på Langang og Østre Solberg.Og dersom vi så godtar som sannsynlig at Stians andre hustru var datter til Jacob Ramlet - så har jeg hittil ikke sett nevnt noen kandidat til å ha vært hans første hustru.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg får føye til at det er Sv. Svensen som i Holtsboka hevder at Oluff Stiansen og Elling Solberg var leilendinger på hhv. Langang og Østre Solberg i 1610. Jeg er usikker på om han har rett i det.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Mht. Oluff Stiansen Langang er det i denne tråden flere ganger referert til O. A. Aalholm (se f.eks. innlegg 1). Det er all grunn til å se på hans to ekteskap med friske øyne, og i den sammenheng også stille seg tvilende til de 'tradisjonelle' opplysningene om når ekteskapet med Joran Ellefsdtr. Gjervoll ble inngått. Aalholm antyder altså ca. 1630. Det kan ha vært tidligere. I odelsmanntallet 1624 står han oppført som Olluff Stiannsenn Lannganng, men det er ikke sagt noe om hvorvidt han eier jord der. Det eneste som er opplyst, er at han har 1 huds kjøpegods i Espeland og Ormshammer på Vegårshei. I 1640-årene eier imidlertid enka Jorann hele gården (5 huder), samt flere eierparter andre steder - og jeg mener å ha sett at hennes far, Ellef Nielsen Gjervoll, er oppført som eier av Langang i 1610. Kan det derfor tenkes at Oluff har giftet seg til Langang først i sitt andre ekteskap med Jorann Ellefsdtr.?

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

1610 for Solberg og LangangTrommø Sougen Elluff Gieruold 3 huder Langgang iij Huder Trommø Sougen Elluff Gieruold 3 huder Langgang iij HuderHoldtz Sougen Christen Langgang 1 dr - Holdtz Sougen Niels Langgang 1/2 dr. - 1610 Holdtz Sougen Wrold wester Solbierg 1 dr1610 Holdtz Sougen Peder øster Solbierg 1 dr Forøvrig: Lenke

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Takk skal du ha, Kristian. Det setter en del ting på plass og medfører at Svensens 'opplysninger' om hvem som bodde på Langang og Solberg i 1610 må forkastes. Og min antakelse at Oluff Stiansen kan ha giftet seg til Langang i og med ekteskapsinngåelsen med Joran Gjervoll, er ikke svekket.Wrold wester Solbierg skal for øvrig ha vært sønn til den Torgrim Solberg (Torgrym Soll bere), som er omtalt i brevteksten fra 1570. Torgrim skal igjen ha vært gift med Birgitte, som var enke etter Vrold (Rolff) Olluffsen Songe (Tromøy sogn). Sistnevnte var beslektet med Ellef Nielsen Gjervoll (tremenninger).

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Nå bør du vel ikke forkaste opplysningene ukritisk. Det kan skjule seg andre oppsittere bak 'skattebonden' slik andre opplysninger/kilder kan være grunnlag for SVensens opplysninger. Imidlertid angis Skattemanntallet som kilde og det kan være forskjell i årstallene.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jo, det kan du selvsagt ha rett i.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Rett skal være rett: Sv. Svendsen skriver i innledningen til gårdhistorie-delen av bygdeboka for Holt: 'Notater fra 1600 og utover er som regel fra lensregnskapene'.Når han så nokså konsekvent under behandlingen av hver gård opplyser hvem som var eier/oppsitter/leilending/husmann i 1610, har jeg gått ut fra at han mente skattemanntallet for akkurat det året (altså nettopp den kilden du refererer fra i innlegg 71, Kristian).