[#34177] Universal-slektsdatabase

[Gjest Celvin Ruisdael]

Mange slektsforskere har utarbeidet databaser som omfatter tusenvis av navn på slektninger langt tilbake i tid.DISKUSJONSTEMA : Er det ønskelig å etablere en norsk universal-slektsdatabase ?Hva tror dere om muligheten for å etablere en norsk universal-slektsdatabase ? Jeg tror nok helt sikkert at oppgaven vil være svært krevende (vanskelig) og OMFATTENDE, men teknisk-praktisk er det sikkert mulig å få til med dagens datamuligheter?Etterhvert kan alle nordmennene som har levd skrives inn - det vil trolig være mulig å få tilnærmet komplett oversikt langt tilbake i tid (1600-tallet ?)Folketallet i landet f.eks. i 1520 var bare mellom 119'000 og 165'000 personer.Komplett tall på døde i Norge i tidsperioden 1735 t o m 2000 er 7'388'387 personerEn slik database vil vel være til uvurderlig hjelp for slektsforskere ?Vil nytteverdien være større enn omkostningene (arbeid, tid, penger)ved å etablere en slik database ?

[Gjest Kenneth Holter]

Hvis en slik database skulle være til noen som helst nytte, må det sitte meget kompetente folk (kanskje også ganske mange av dem) og pløye gjennom alt materiale for å sjekke at det som blir lagt inn faktisk stemmer, og at det ikke blir mange hundre dobbeltregistreringer. Jeg ser for meg at jo større databasen blir, jo vanskeligere og mer tidkrevende blir dette arbeidet, kanskje så meget så at det burde vært lønnet fulltidsarbeid. Hvem skal finansiere det? Jeg ser for meg at det kan bli ganske dyrt.Men ideen er definitivt god, og verdt å diskutere. Dersom det skulle bli noe av ville jeg vært veldig interessert i å jobbe med et sånt prosjekt.

[Gjest Per Håkon Christiansen]

Ideen ble også diskutert i 2002, se no 11665.Men den er verd å diskutere videre. Islendingene har jo fått dette servert på et fat, bokstavelig talt.

[Gjest Celvin Ruisdael]

Her i brukarforumet har vi kommet til tråd nummer 34200Jeg vil anta at innleggene her inne har med opplysninger om 300'000 personer eller mer, dvs et snitt på ca 9 personer per tråd - mye er fra kvalitetssikrede primærkilderFor å kunne bygge opp en universaldatabase trenger vi en god stammeJeg mener å ha hørt at enkelte slektsforskere har 30'-40'000 navn i sin base. Kan det stemme ?Jeg vil tro at norske slektsforskere samlet allerede har inne flere millioner navnDet vil garantert bli krevende og svært omfattende å etablere Den norske universale slektsdatabase men jeg kan ikke klare å se noen problemer som det ikke går an å løse

[Gjest Ketil Firing Hanssen]

Er det DIS-Treff du etterlyser?http://www.disnorge.no/distreff/

[Gjest Celvin Ruisdael]

Innlegg (5) : Vet noen av dere hvor mange navn DIS har i denne basen ?

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

DIS-treff er ikke en base hvor opplysningene i vesentlig grad er fra kvalitetssikrede primærkilder funnet av bidragsyteren selv. Men du vil finne igjen feilene fra bygdebøkene, slektsbøkene osv. i denne basen.

[Gjest Ketil Firing Hanssen]

Hva med å skrive av alle kirkebøkene og lenke sammen personer som er i slekt?

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Til 8: Det er ikke bare-bare det heller. I hvert fall ikke når man kommer tilbake til tiden før omkr. 1815. I mange tilfeller må man bruke mange andre kilder enn kirkebøker for å fastslå hvilke personer i kirkebøkene som er i slekt med hverandre.

[Gjest Celvin Ruisdael]

Tror at mye er gjort allerede, jf scanningsprosjektet av samtlige kirkebøker, div online søkbare baser og det omfattende arbeidet som slektsforskere allerede har gjort (inkl grundig kvalitetssikring !)Sammenlinkingen av det som finnes bør nok kunne la seg gjennomføre.Ser for meg 2 avdelinger ('rom') i universaldatabasen :et for oppføringer som allerede er grundig checket mot primærkilder og (der checkingen mot primærkildene fortsatt er i gang) en avdeling for restenEt spørsmål til datakyndige : finnes det per i dag databaseprogrammer EGNET for formålet som kan ta høyde for eks. 20 millioner registrerte persondata ?

[Gjest Torkel Rønold Bråthen]

Etter min mening er det bortkastet tid og ressurser å bygge opp database slik den er foreslått.Som det pekes på, har databasen ingen nytteverdi hvis ikke opplysningene kvalitetssjekkes. Bakover i tid vil dette være en formidabel oppgave fordi det ofte er flere kilder som sammen danner grunnlaget for en påstått forbindelse mellom to personer. Og hvordan skal evnt alle disse kildestedene og argumentasjonen presenteres i databasen? For den dokumentasjonen bør også være med der.Hvis man virkelig er en slektsFORSKER og ser verdien av å vite at de forfedrene eller slektningene en knytter til seg virkelige er riktige, vil jo likevel sjekke opp de opplysningene en henter fra nett eller gjennom notater fra bekjentskaper. Og hvor er gleden hvis hele slektstreet spyttes ut fra en database? Ikke minst fratar man framtidige slektsforskere muligheten til å også få muligheten til å utøve forsker-delen.Jeg mener man langt på vei er i riktig retning. Svaret må være publisering av primærkilder i elektronisk eller visuell form (som skanningen av kirkebøkene på nett). Med de planene som foreligger for skanning og publisering av primærkilder på nettet, lurer jeg på om det likevel ikke ville ha vært mye mer ressursbesparende og effektivt å utarbeide kun registre fra kirkebøkene, skifteprotokollene, pantebøkene, tingbøkene osv?Disse registrene kunne derimot kobles sammen til en nasjonal database hvor man kan søke på navn, geografisk tilhørighet, alder ol, og den enkelte kan deretter gå til primærkilden å gjøre sine egne undersøkelser for å underbygge om personen er den rette og om slektsskap til andre personer.En slik registrering ville gjøre at ikke bare den enkelte protokoll, men også den samlede mengde av primærkilder ville bli hurtigere tilgjengelige som elektronisk søkbare. Kvalitetssikringen ville dreie seg om kun den skrevne tekst, og ikke forbindelser mellom personer.Torkel

[Gjest knut fasting]

Bra !; o}

[Gjest Arnfrid Mæland]

Hei,har tenkt litt på denne problemstillingen og prøvd å undersøke litt.1) Databaser kan håndtere 20 mill+ oppføringer.2) Det er ingen problemer å lage en database som også inkluderer informasjon om hvor pålitelig de forskjellige koblingene er, ei heller er det problemer å lage databaser over kilder.3) Der finnes mange slike nettbaserte og frivillighetsbaserte prosjekter med stor grad av kompleksitet, som likevel fungerer svært bra. Noen vil si de fungerer bra -fordi- de er slik. Wikipedia [url="http://no.wikipedia.org/wiki/Hovedside>http://no.wikipedia.org/wiki/Hovedside er et eksempel, Wikiquote (sitatsamling) http://no.wikiquote.org/wiki/Hovedside og Wiktionary (ordbok)

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Wikipedia-konseptet er jo ikke kvalitetssikret. Der kan, hvis jeg har forstått det rett, hvem som helst bidra - og bidragsyterne er selv ansvarlige for den informasjonen de legger inn. Jeg forstår ikke helt hvilken hjelp den enkelte slektsforsker kunne hatt av den typen fellesbase. Den ville jo blitt like upålitelig som den mest upålitelige delen av FamilySearch.

[Gjest Niels Hegge]

Jeg bor i Sverige. Ikke langt fra Norge, men allikevel bidrar det til at det kan være vanskelig å få tilgang til både primær og sekundær kilder i den omfatting jeg gjerne skulle vill ha.Det jeg skulle ønske meg fra en slektsdatabase er informasjon om hvor orginalkilder finnes. For å kunne søke på samme måte som på Digitalarkivet, få fram resultat om hvilke kilder som er tilgjengelige for deretter kunne gå inn i disse for å kvalitetssikre data. Dette vil sikkert spare tid for meg og mange andre som har kortere vei til kildene.Jeg har prøvd Ancestry.com noen ganger og nettopp det å kunne finne hvor informasjonen ligger for siden å få opp skannet side av for eksempel en folketellingsside er en veldig fin kombinasjon.Det er ikke så mye som skall til. Om alle som bruker den nye tjenesten med skannede kirkebøker 'betaler' med å sende inn en fil med de viktigste data i et enkelt format så kan man fort få et indeksering nivå til på tjenesten. Kvalitetssikring er ikke så viktig fordi denne database ikke kan/skall regnes som hverken primær eller sekundær kilde.Når det gjeller om alle skall begynne sin slektsforskning fra null eller om det er 'tillatt' å bruke tidligere forskning så er dette en diskusjon som sikkert kommer til å fortsette så lenge nye slektsforskere kommer til. Jeg for min del har ikke så mye tid at jeg kan gjøre alt arbeid om igjen, vill heller konsentrere meg på det som er nytt og ukjent.Niels Hegge

[Gjest Gine Olsen]

Til innlegg 11, 12 og 15. Jeg har også vanskelighet med tilgang til primærkilder (pluss til en del sekundærkilder) og mener derfor som Niels Hegge at den valgte løsningen med fx å legge ut skannede sider av primærkilder er svært verdifull. Derfor er registre til primærkilder absolutt bedre enn ikke noe, men er man deretter avhengig av å fysisk å kunne gå til kilden for registreringen, betyr det at mange som ellers kunne ha verdifulle ting å bidra med til div. genealogiske problemstillinger blir utelukket, fordi arbeidet ikke kan gjøres ferdig uten å gå på arkivene. At (iallfall mange av) originalkildene kan ses på en rimelig lettilgjengelig måte tror jeg på sikt vil bidra til en større kvalitetssikring av de enkelte slektsforskernes arbeid, uanset ambisjonsnivå, fordi kravet til et slektsarbeid naturlig vil øke når fler har mullighet for å konsultere skannede originaler.Ser man på diskussionene her i Digitalarkivet kan man jo konstatere at det kan være fort gjort å bli uenige om et slektsskapsforhold på basis av kanskje især eldre kilder, så en universaldatabase tror jeg ikke er en veldig god løsning - for de rutinerte vil den høyst kunne brukes som ledetråd hvoretter man selv ville sjekke mot de originale kildene, mens det for mer utrente kanskje ville gi et blått stempel som kunne være villedende, som det alt nå er tilfellet med de slektssidene som er publisert på Internett hvor man ofte ikke kan se hvor opplysningene er hentet mv.Å stå på skuldrene av tidligere slektsforskere syns jeg må være tillatt, så lenge man gjør seg (og andre) klart at det er det man gjør, og forsøker å finne ut hvor disse arbeidene står rent kvalitetsmessig - å begynne som om ingen noengang har utført slektsarbeid så hver enkelt selv skal 'oppfinne hjulet' igjen blir lite effektivt og utelukker gode slektsarbeider av fagfolk som ikke alle selv kan ha kunnskaper til å gjøre etter.Mvh. Gine.

[Gjest Torkel Rønold Bråthen]

HeiI mitt tidligere innlegg (11) uttrykte jeg meg kanskje uklart eller på kanten (?). Jeg mener selvfølgelig ikke at man ikke skal kunne støtte seg på tidligere genealogiske arbeider. Jeg har selv publisert slike og bygd på tidligere arbeider.Min bekymring henspeiler mer på en ofte uttrykk begeistring for at databaser er det eneste (en liten overdrivelse) lykksalige. Tradisjonelle databaser har sin udiskuterbare begrensning, ikke minst er det ikke mulig å spore endringer som blir gjort, av hvem og en begrunnelse hvorfor endringen er gjort. Dette ville ha vært nødvendig for at vi som brukere forsto hvorfor en opplysning (i feks den universelle databasen) ikke lenger var slik vi tidligere så den.Mitt spørsmål må også bli hvorfor ikke folk er mer interessert i å publisere sine arbeider med tilleggsopplysninger som gir mer kjøtt og blod? Det er selvfølgelig opp til hver enkelt hvor langt man vil drive slektsforskningen, men ofte virker det som om folk slår seg til ro med opplysninger de får, og viser liten innsats og vilje til å ettersjekke opplysningene. Dermed ligger det mye feilinformasjon på nettet pga kopierings- og publiseringstrang for all verden...Mitt forslag om en registerbasert registrering av de ulike kildene (feks trekke ut navn og saksområde fra tingbøkene/person, alder og relasjonsforhold mellom folk i skiftematerialet) baserer seg også selvfølgelig på at originalkildene er lett tilgjengelig for alle - fortrinnsvis i skannet utgave på nettet. Forslaget kom også ut av et ønske om at person- og saksopplysninger tidligere kan bli tilgjengelig i elektronisk søkbar form, enn hva en fullstendig kilderegistrering krever av tid og kvalitetssikring.En hyperlink i databasen som viser til kilden (skannet på nett) ville heller ikke være teknisk komplisert.Torkel

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Når folk ikke reproduserer 'alt', f.eks. på sine egne hjemmesider, har det, i hvert fall for underetegnedes del, å gjøre med at man ikke har ubegrenset med plass til rådighet. Ved siste anslag hadde jeg drøyt 1600 sider med tekst som angår mine egne aner, og dette er på ingen måte alt som kan skrives om dem, heller. Men hvem som helst kan kontakte meg for å få denne ekstra informasjonen tilsendt på mail, om de er interessert. Hvis de bare nøyer seg med ukritisk å kopiere det 'skjelettet' jeg har liggende ute, er det deres problem.

[Gjest Celvin Ruisdael]

Noen tanker og kommentarer :Til Torkel Rønold Bråthen, innlegg (11) sitat 'Ikke minst fratar man framtidige slektsforskere muligheten til å også få muligheten til å utøve forsker-delen.' sitat slutt - - kommentar: alle generasjonene bør vel gjøre sitt ytterste for å bringe videre informasjonen om slekten til senere leddd ?Jeg synes din holdning til forskning er litt rar. All forskning går vel ut på å frembringe resultater MAKSIMALT MULIG, uten å måtte begrense seg for at forskere i fremtiden evt skal bli arbeidsledigeJeg er ENIG i følgende betraktning 'Disse registrene kunne derimot kobles sammen til en nasjonal database hvor man kan søke på navn, geografisk tilhørighet, alder ol, og den enkelte kan deretter gå til primærkilden å gjøre sine egne undersøkelser for å underbygge om personen er den rette og om slektsskap til andre personer'. - - jeg mener at en slik indeksering er ønskelig, nødvendig og MULIG med dagens datatekniske løsningerUnasett hvilke(n) løsning(er) som velges så må selvsagt alle opplysninger checkes (og recheckes mot primærkildeneTil Arnfrid Mæland, innlegg (13) : synes det er veldig spennende det du skriver om WikiFamily.Jeg tror også at en slik løsning vil kunne fungere kjempebra.Oddbjørn Johannessen skriver i innlegg (14) sitat 'Den ville jo blitt like upålitelig som den mest upålitelige delen av FamilySearch'.Jeg kan ta feil, men for meg høres dette ut som SVARTMALING !!. Jeg sender derfor et lass med maling til Kristiansand i andre kolører enn svart !!: - )For å sikre kvaliteten bør alle input i databasen kunne belegges med kildehenvisningerEn stor fordel med en løsning a la WikiFamily er muligheten for diskusjon i tilknytning til hver enkelt personEn annen stor fordel er den lettvindte søkemuligheten som systemet gir og muligheten til å legge inn interne linker mellom alle personene som oppføresWikiFamily-modellen er dermed en AVANSERT FORM for indeksering samtidig som den på en oversiktlig måte gir systematisert basisinformasjon om den enkelte personAndre store fordeler er brukervennligheten (alle kan med stor letthet foreta posteringer av artikler om personer) og mulighetene for lett å kunne korrigere evt feil og mangefulle opplysninger. Vi får dermed en kvalitativ og kvantitativ utvikling innen slektsforskningen !.

[Gjest Ellef Ellefsen]

Tilbake til innlegg (1), hvor Celvin spør om det er ønskelig å etablere en norsk universal-slektsdatabase.Jeg ønsker meg ikke en slik base. Tilføyer at jeg kun har sleksgransking som hobby. (Mulig drevne forskere ville få nytte den).Slektsgransking er for mange nærmest et gigantisk *puslespill*. Hvilken glede vil hobbyen gi dersom vi ved et par tastetrykk får storparten av brikkene på plass?Et lite sidespor: Personlig ønsker jeg heller en landsomfattende base, hvor alle kildefeil vi finner i originalkildene kan registreres. For å ta kirkebøkene som et eksempel. De fleste har vel erfart at disse ikke er feilfrie. Kan inneholde feil navn på dåpsbarnet, på foreldre, på avdøde, på ektefelle, brudeparets foreldre o.s.v. Folketellinger likeså - feil navn, feil fødested o.s.v. Kort sagt, ingen kilder er feilfrie. Sikter ikke til småpirk som Paulsen i stedet for Pettersen, 2-3 års aldersfeil o.l. Derimot feil som gjør at vi kan havne i en blindgate, eller i værste fall bli sendt videre på feil vei. Nok om det.Tilbake til den opprinnelige tråden, d.v.s. denne norske universale-slektsdatabasen jeg ikke ønsker meg. Mvh Ellef Ellefsen.

[Gjest Johan Fredrik Bockelie]

Enig med innlegg 11. Det å drive slektsforskning er uhyre tidkrevende og mange kommer aldri særlig lengre enn til å utnytte kirkebøkene på grunn av den tid alt tar. Om man har et system hvor mye av basis informasjonen er samlet vil den enkelte forsker kunne gå inn i kilder som nå nesten ikke benyttes. Dette vil kanskje gi slektsforskningen et nytt løft og åpne for mange spennende vinklinger som vi sjelden eller aldri får undersøkt.Det å kunne legge et grunnlag som andre kan bygge videre på er viktig og for mange også ønskelig. Alle bør bidra med det de har av 'basis informasjon' til en felles plattform.

[Gjest Arnfrid Mæland]

Det finnes allerede en amerikansk versjon av 'WikiFamily' kalt www.wikitree.org Jeg har testet den ut, la inn Harald Hårfagre og Eirik Blodøks. Den vil, slik den nå er, ikke fungere for oss. Det tar utrolig lang tid å jobbe i databasen. Den er innrettet slik at databasen selv kobler personene sammen, slik at når Eirik Blodøks har både mor og datter som heter Ragnhild Eiriksdatter, blir han stående som både sønn og far til sin mor, -forsto du det? Du kan jo sjekke selv. Men prinsippet med logg (historikk) og diskusjonsside finnes her, som for alle andre Wiki-prosjekter. Så sikkert er det, det er vel det sikreste vi har i dag, utenom orginalkilder. Man legger dessuten til link til andre Wiki-sider (slik jeg har gjort for Harald Hårfagre) og til eksterne lenker, f sks DA, FS, Skannede kirkebøker, artikler, eller annet.Mulig det kan lages en norsk versjon av Wikitree, men som gir oss anledning til også å legge inn partnere og foreldre, ikke bare barn.Mvh Arnfrid

[Gjest Ørnulf Schømer]

Ancestry.com har en funksjon, OneWorldTree, som vel er det som hovedtråden ønsker seg. Her kan hele det genealogiske treet registreres og der hvor det er tvil, eller noen har lagt inn feil, vil tegn vise at det er flere alternative foreldrepar til en person, eksempelvis. Her kan du velge selv hvem du vil stole på av disse.Det som mangler i oneworldtree er en slags dommer, som eliminerer feil. Og oneworldtree er heller ikke laget som en dugnad for å få sjekket originalkilder.Men jeg tror den tekniske løsningen deres er god nok som en basis for det trådstarter her ønsker seg.Og, for å ta det med hensynet til senere generasjoner av slektsforskere, så tror jeg vi bare kan innse at menneskenaturen er slik at vi jobber i retningen at alt kildemateriell blir så lett tilgjengelig som mulig. Jeg tror denne og neste generasjon slektsgranskere vil 'bruke opp' forskningspotensialet i kirkebøker og skifteprotokoller, slik at mine oldebarn kanskje vil bli født med ferdig slektstre uten noe stort behov for forskning.Synd? Kanskje, men så kan de bruke tiden på noe annet i stedet?

[Gjest Arnfrid Mæland]

Førsteinntrykket er at OneWorldTree ser ut til å kunne fungere OK. Registrerte meg og la inn min far, LenkeMvh Arnfrid

[Gjest Aase R Sæther]

Eg trur nok dette kjem i nokså nær framtid, ikkje nødvendigvis som familietre, men meir som eit 'folkeregister' for kvar bygd. Eg sit sjølv og kosar meg med å identifisere kvar person som er med i 1801-tellinga for Gloppen, og ser føre meg eit slags kommunetre som folk kan klatre i når dei har funne forfedre frå min kommune. På den måten kan ein bruke stadig meir perifere kjelder, etter kvart som t.d. alle opplysningar frå kyrkjebøkene er plotta inn i treet.Den store stygge ulven i dette biletet er sjølvsagt kvalitetssikringa, eller mangelen på slik. Her kan det ikkje vere store rom for synsing, og prinsippet vil som alltid vere 'shit in, shit out'. Eg hadde for nokre år tilbake eit svare strev med å få fjerna ein ukjend ektemann som eg hadde fått tildelt i eit slektstre som låg på nettet. Fyren var død kort etter at eg var fødd, og eg hadde aldri høyrt om han før.