[#34180] Reinshus i Fron. Forbindelse Reistad, Gausdal og Melby, Fron?

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

I 1624 eide Ole Tjøstelsen Melby i Fron bl.a. 1/2 hud i Reinshus.I 1647 var det Axel Melby, ovennevntes svigersønn, som var bygselrådig over Reinshus. Gården hadde en skyld på 1 hud.I jordebok 1657 for Gausdal går det frem at Oluf, Erich og Peder Restad i Gausdal eide 1 hud i Reinshus på Fron. Det var deres ODEL.Så er spørsmålene: Hvem eide den siste 1/2 huden i Reinshus i 1624? Og på hvilken måte har Ole, Erik og Peder Reistad fått odel i denne gården?

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Det var Ole Tjøstelsen Melbys far, Tjøstolv Amundsson Nørstegard (f. omkr. 1542, levde 1620, d. f. 1624) som i 1611 bl.a. eide den 1/2 huden i Reinshus, som altså i 1624 var gått i arv til Ole Melby.Engebret Hougen, i 'Ættesoge for Gudbrandsdalen' bd. I s. 125-26 nevner 3 døtre til Ole Tjøstelsen Melby og kona Tore Amundsdtr. Berge fra Gausdal, nemlig Rønnaug, Anne og Guri - men kan det ha vært en til?Brødrene Ole, Erik og Peder Pederssønner på Nordre Reistad i Gausdal må ha fått tak i den siste halve huden et (annet) sted. Men for at hele huden skulle kunne kalles deres odel, måtte de uansett ha fått tak i den 1/2 huden som Melby-folket eide senest 1627 for at dette skulle ha vært deres odel i 1657, dersom de ikke hadde vært beslektet med Melby-folket. Men det var altså Axel Melby som var bygselrådig over Reinshus i 1647.De kan neppe ha vært etterkommere etter Axel Melby og kona Rønnaug, men kanskje den 1/2 huden i Reinshus ble makeskiftet mellom slektninger etter 1647? Jeg kan ikke skjønne på hvilken annen måte huden i Reinshus ellers kunne bli Pederssønnenes odel i 1657?Med dette innlegget er jeg først og fremst interessert i å få rede på om man med sikkerhet kjenner alle av Ole Tjøstelsen Melbys barn, eller om det kan være flere enn de tre Hougen nevner.

[Gjest Thor Bøhmer]

Dette var interresant. Det omhandler også mine slektninger, men brødrene på nordre Reistad er jeg ikke sikker på. Er det noen som har ytterligere informasjon? Altså er vel dette en del av det samme spørsmål som Svein Arnolf stiller.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Jeg har sett på hva Ole Tjøstolvsen Melby eide i 1624, og sammenlignet det med hva hans svigersønner (etter Hougen) eide i 1657:Ole Melby eide i 1624 følgende:i Melby 1 1/2 hud 4 skinni Melgård 1 1/2 h. 2 sk.i Reinshus 1/2 hudi Nørstegård 3 skinnAxel Melby (g.m. Rønnaug Olsdtr. Melby) eide i 1657 følgende:i Melby 2 huder 2 1/2 skinn, odeli Myklebø i Gausdal 2 huder, odeli Gjesløkken i Ruste 2 skinn, odel.Til dette er å si følgende: Godset i Myklebø og Gjesløkken må han ha arvet etter sin far, Torger Ivarsson Bø i Fron, som satt med gods her i 1615 og 1624. Dessuten eide han 1/2 hud i Melby, så noe av det Axel sitter med i Melby må komme derfra også. Uansett eier han mye mer i Melby enn det svigerfaren eide i 1624 (26 1/2 mot 22 skinn), men hvis man trekker fra de 6 skinnene faren eide i samme gård i 1624, er vi nede i 20 1/2 skinn. Det betyr i hvert fall at Axel må ha konsentrert eiendommen sin her, og sikkert løst ut flere medarvinger.Knut Heringstad i Heidal (g.m. Anne Olsdtr. Melby) eide følgende i 1657:i Heringstad 3 huder, odeli Andgård på Dovre 2 huder, odeli Melby i Kvikne 3 skinn, odelHan synes altså bare å sitte med en part på 3 skinn med sin kone i 1657, men han bør vel ha eid mer tidligere.Ole Kongsli (g.m. Guri Olsdtr. Melby) eide følgende i 1657:i Nørstegård 2 huder 3 skinn.Dette er hele 2 huder mer enn hva svigerfaren satt med i Nørstegård i 1624, så det tyder på at han har samlet gods fra sin svigerfars søsken eller arvinger.Min konklusjon på denne gjennomgangen er at det synes som om det har foregått en ganske omfattende eiendomstransaksjon medarvingene i mellom, og derfor mener jeg det er tenkelig at også Pederssønnene på Nordre Reistad kan ha vært med på dette, f.eks. byttet til seg Reinshus mot annet gods, selv om jeg p.t. ikke vet hvor dette godset lå. Det er også mulig at skylda på Reinshus kan ha blitt satt opp mellom 1624 og 1647, slik det har blitt gjort på enkelte andre gårder i løpet av 1600-t. Nordre Reistad hadde i 1647 en skyld på 5 huder, men denne var økt til 6 huder innen 1661. Hva skylda på Nordre Reistad var i 1624, vet jeg ikke, men det er tenkelig at den var satt så lavt som 3 huder.Ole Pedersen på Nordre Reistad var f. ca. 1633, hans bror Erik Pedersen var trolig på Vold (Nørstevold) i 1665, og da f. ca. 1639. Den siste broren Peder vet jeg ikke sikkert hvor var, hvis han ikke var identisk med tjenestedrengen på Myre, 16 år gml. Det er i hvert fall den eneste Peder Pedersen nevnt i Gausdal som passer i alder.Hvis Hougen har rett i at Ole Melby giftet seg ca. 1625 med Tore Amundsdatter Berge, kan selvfølgelig ikke Pederssønnene på Reistad være etterkommer etter en datter her. Men strengt tatt finner jeg ingen spesiell grunn til at de må ha giftet seg så sent, Hougen nevner det i hvert fall ikke, og hvis datteren Anne giftet seg omkring 1640, som Hougen også skriver, er det vel mer trolig at foreldrenes giftermål lå noen år tidligere i tid. Ole Melby skulle også være født ca. 1580, igjen iflg. Hougen, og ville i så fall ha vært 45 år i 1625. Man skulle vel tro han hadde giftet seg lenge før den tid. Hvis det ikke er noen spesielle grunner til å anta at han har giftet seg så sent, og jeg kjenner ikke denne slekten godt nok til å avgjøre dette uten videre, mener jeg at giftermålet godt kan flyttes til f.eks. 1610-13.Jeg er mottagelig for innspill, hvis noen har noe å komme med.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Nå har jeg i hvert fall endelig kommet over noe mer håndfast angående skylda på Reinshus slik den må ha vært i 1624 og tidligere:I 'Ættesoge for Gudbrandsdalen' bd. I s. 117 refererer Hougen et diplom som er etter Ivar Kleiven, og som visstnok ikke kjennes fra andre kilder. Det er datert 24. okt. 1598. Hans Glad og lagrett fra Ringebu og Fron på Listad ting i Fron. Anne Asmundsdotter fremla en stevning mot sine brødre Nils, Tjøstel og Ivar Asmundssønner. Tjøstel, som nå bodde på Nørstegård, hadde fratrengt Anne fra gården, som hun hadde bodd på i 29 år, og som hun hadde ryddet, bygd og stelt på det beste.Lenger ned i diplomet blir det så oppregnet alt det godset som søsknene hadde arvet, først Harildstad etter faren, og etter moren bl.a. Reinshus 1/2 hud 3 skinn. Etter deres morsøster tilfalt deres brødre bl.a. Reinshus 4 1/2 skinn.Det skulle bli tils. 13 1/2 skinn, som gir 1 hud 1 1/2 skinn.Men med mindre den siste halve huden eller drøyt det har blitt uteglemt i 1624, ser det ikke ut til at noen i Gudbrandsdalen sitter med den.Bl.a. Reinshus skal ha falt på de tre brødrene, som var Tjøstel Asmundsson Nørstegård, Ivar Asmundsson Uppigard Sør-Sandbu og Nils Asmundsson, som var på Bjørke, og hvis datter Anne var g.m. Rike-Erland Tofte.Men hos dem eller deres etterkommere er det bare Tjøstel Nørstegård og senere hans sønn Ole Melby som nevnes med gods i Reinshus, og da bare 1/2 hud.Nå skulle man imidlertid tro at Axel Melby i 1647 bør ha eid drøyt halve skylda i Reinshus, siden han var bygselrådig?Det man i hvert fall kan si er at hele eiet i Reinshus opprinnelig kommer fra samme ætten, den på Sandbu, men muligens er den senere arvegangen til Reinshus litt for komplisert til at man entydig kan si at forbindelsen mellom Reistad og denne slekten går om Melby/Nørstegård.