[#34379] Paul Henning Irgens, f. 1843, Os i Østerdalen. Oppfinner av motoren i 1880 - Opp

[Gjest Leif Kåre Solberg]

Paul Henning Irgens oppfant og bygde den første moderne forbrenningsmotor i 1880, fem år før Gottlieb Daimler og Wilhelm Maybach som ellers er kjent som oppfinnerne. Samme år ble denne to-sylindrede motoren på 2 hk satt inn i en båt, og i følge Irgens fungerte denne motorbåten i flere år. Hans motorer ble satt inn i Frams to lettbåter i 1893 og fungerte bra under arktiske forhold. I 1883 leverte han tegninger til en motordrosche til kunst- og industriutstillingen utstillingen i Kristiania samme år. (Se tegning) Han forutsatte at motordroschen skulle være bygget, fuldt ferdig til bruk til utstillingen, men prosjektet ble ikke antatt, og han fikk problemer med finansieringen. Teknisk Ukeblad prøvekjørte en motorbåt med Irgens-motor i 1891 og intervjuet oppfinneren: 'Ved petroleumsmaskine maa der nu findes et apparat til at omdanne petroleumet til gas og et til at antænde den explosive blanding. Paa begge disse særlige dele har hr. Irgens opnået særligt patent. Antændelsen foregår ved en elektrisk gnist fremkaldt ved et lidet induktionsapparat.”Hans plass både i båthistorien og som betydelig norsk oppfinner gjør at er jeg interessert i å skaffe nærmere opplysninger om hans opphav. I mitt perspektiv blir historien om ham ennå mer interessant da man må anta at han også var medlem av Revierhavnens Baatforening.I litteraturen heter det at han ble født i Os i Østerdalen i 1843 (bekreftet i folketellingene), bare syv år gammel mistet han foreldrene. Guttungen vokste angivelig opp som gjetergutt i Østerdalen. I nyere litteratur (uten kildehenvisning) heter at han bodde hos slektninger i København mens han gikk i lære ved et mekanisk verksted, samtidig fulgte han undervisningen ved København tekniske aftenskole hvor han avla eksamen. Deretter blir det mer vagt igjen. Det heter dels at han arbeidet ved ulike verksteder i England, Tyskland og Frankrike i flere år, dels at han hadde han studert gassmotoren utlandet. Før FT 75 slo han seg ned i Kristiania hvor han startet eget verksted.Denne angivelige opprinnelsen fra folkedypet, á la Askeladden, tror jeg må være en myte. Det kan være riktig at han tidlig ble foreldreløs, og det kan også være sant at han kan ha tilbrakt somre som gjetergutt. Først og fremst slektsnavnet, Irgens, tyder på at han tilhørte embets- og kjøpmannsslekten Irgens.Begge fornavnene, Paul og Henning, går igjen i Irgens-slekten, senest FT 01: Kongl. priviligeret landhandler Henning Irgens 42 år paa Pladsen Lilienberg under Jønsberg i Rommedal. Lenke Forekomsten av slektninger i København hvor han kunne bo mens han gikk i lære og på skole indikerer et slektsnettverk som var vanlig i embetsmannsfamilier, herunder i Irgensslekten. Mellom 1895 og 1898 bodde i Bergen hvor han etablerte et nytt verksted sammen med vognmaker Jakob Irgens. Sammen bygde de en bil og en buss. I den tekniske litteraturen beskrives denne Jakob Irgens som alt fra en bror til en fjern slektning. Uansett peker dette samarbeidet mot at han ikke bare tilhørte Irgens-slekten, men også hadde sosiale forbindelser med deler av slekten.Så vidt jeg forstår eksisterer ikke kirkebøkene for Tolga med Os, for 1842, i hvert fall ikke på mikrofilm. Spørsmålet blir da om det kan finnes andre kilder som kan kaste lys over Paul Hennings opphav. Hvem kan slektningene i København ha vært? Hva slags familieforbindelse var det til Jakob Irgens?For å glede de som måtte sette pris på Nansens turbeskrivelse med Irgens motorbåt i polhavet: ”Neste morgen dro Sverdrup, Peder Henriksen og jeg avsted i den lille motorbåten for å gå til østmunningen av Jugor-stredet. Det var fire mil dit. Selv hadde jeg det lite takknemlige verv samtidig å være rormann og maskinist. Båten gikk som en liten helt og gjorde henimot sine 6 mil. Alt så lyst ut, inntil en feil ved cirkulasjonspumpen stanset motoren. Vi kunde da bare gå ganske korte stykker ad gangen. Efter stive to timers arbeide fikk jeg endelig motoren såvidt at vi kunde fortsette nordover gjennem sundet mellem de drivende isflakene. Nu gikk det nogenlunde godt, bare med en avbrytelse en gang imellem, når motoren stanset av mer eller mindre uberegnelige nykker. Stor munterhet vakte det hver gang når den sterke Peder skulde sveive på sveiven for å sette i gang igjen, og motoren gav atterslag, så det mest rykket armene av ledd på ham og han ble kastet overende i båten.På hjemveien for vi med full fart på et undervannsskjær, - det hugget et par ganger, så skurte båten over; men i det samme den dumpet ned på den andre siden, slo propellen i berget, så akterenden hoppet høit, og motoren begynte å surre rundt fortere end fort. Alt var skjedd i mindre end et sekund, så jeg kom for sent til å stoppe. Uheldigvis var den ene propellvingen slått av; men vi surret i vei med den andre, som best vi kunde. Det gikk litt ujevnt, men frem kom vi nu like fullt.Vi hadde ikke gått langt, før - srr - et forferdelig leven, stumper av brukne stålfjærer for mig om ørene, og der sto hele 'kverna'! Ikke til å move, hverken frem eller tilbake. Under dirringen av støtene fra den en-vingete propell var litt efter litt loddlinen blitt ristet innenfor svinghjulets rekkevidde, og med ett for hele greia inn i maskineriet og viklet sig så grundig inn i det at alt måtte tas fra hverandre for å få det klart igjen. Vi måtte da finne oss i den ydmykelse å vende roende tilbake til vårt stolte skib.' (Fram over polhavet)

[Gjest Carl Müller]

P.H. Irgens er viet nesten en hel side i Norsk biogr. leksikon, bind 5 fra 2002. Han gikk i lære fra han var 15 år i København hos farbroren Johannes Irgens. P.H. Irgens var sønn av Henning I. (1788-1852) og Aagot Estensdatter (1801-1851) Fafaren var Christian fredrik Irgens, hytteskriver på Røros.

[Gjest Leif Kåre Solberg]

Takk, jeg var ikke klar over at han var kommet med der.Leif Kåre

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

Framtøkne landsmenn skal vi ta vare på minnet om. (Har du lenker eller referansar til meir detaljerte opplysningar? - om motoren altså.) Men det er vel å ta litt hard i at Irgens fann opp motoren. Rett nok var han kanskje før Daimler (merk skilnaden på å tenkje ut og å bygge og få til å verke). Men Daimler var ikkje først. Dei første forbrenningsmotorane vart laga (ikkje seinare enn) ein gong på 1860-talet (Clerk, Lenoir, Brayton, m.fl.).

[Gjest Marie Skålnes]

Eg arbeider på ein motorfabrikk Wichmann/M. Haldorsen & Søn(som dessverre ikkje lagar motorar lengre); i dag er me ein del av Wärtsilä og lagar gear, propell og fjerstyring til deira motorar.I boka me fekk i samband med 100-års jubileet vårt i 2003, er nevnt at den første brukbare forbrenningsmotoren er utvikla av franskmannen Lenior i byrjinga av 1860-talet. Den gjekk på lystgass.Eg finn ikkje Irgens nemnd i den boka eg har, med mindre sjølve motoren hadde eit namn.I boka mi står det at 'De første norskbygde båtmotorene kan tidfestes til 1902/03'. Det var den totaktsmotoren som Haldor Haldorsen laga her på Rubbestadneset, med oppstart i 2003. Same året laga Nils N. Finnøy, Romsdal ein firetaktsmotor (Rap). På ei messe i Bergen i 1807 er det alt 7 motorfabrikantar.For interesserte kan eg seia at boka er av Nils Kolle og heiter 'Gud alene vet hvor den smed ender'. Det står ei lang litteraturlste bak i boka; mange av desse gjeld andre motorfabrikantar.

[Gjest Anne-Lise Akselsen]

I bygdebok for Os b.I s. 425 står følgende:I 1860 reiste Paul Irgens til København- femten år gammel, forteller han sjøl, men oppgir samtidig årstallet 1860. Samme år er notert i kirkebokas utflyttingsliste, og der er FARBROREN i København angitt som reisemål. Av FETTEREN Johannes Irgens, som var gass-og vannmester i København, fikk han sin første undervisning i teknikkens verden, gikk i lære på et mekanisk verksted og tok undervisning på teknisk aftenskole.* Det var i Bergen i åra 1895 -1809, i samarbeid med EN FJERN SLEKTNING, vognfabrikannt Jacob Irgens. De konstruerte både en mindre personbil og en dampdrevet buss.*Dette er da skrevet av fra Osboka. Jeg kjenner til Irgensgarden, for jeg har hytte ca. 1 km fra Moseng-gårdene.Hilsen Anne-Lise