[#34384] Tittelen 'Hustru' - 1600 tallet - Lofoten

[Gjest Trond Kristensen]

Hustru Anne Hendrichsdtr. (c.1580-1675) bosatt på gården Sund i Flakstad må ha vært en av de mektigste kvinnene i Lofoten (kanskje) til dags dato. Hun mistet mannen før 1650 men drev som skipper/jekteeier helt til sin død i 1675 – og faktisk den eneste som eide jekt i Flakstad/Moskenes på denne tiden og særdeles viktig for de ca. 45 gårdene på øyen.Mitt første spørmål: Hvorfor blir hun titulert som Hustru også etter mannens død. Hva slags kriterier gjaldt for bruk av denne tittelen. Alle andre kvinner som mistet mannen sin på denne tiden ble kalt ”enke” eller ”enke+fornavn”.Ref. Børje Jonson som har gjort en fabelaktig jobb med å transkribere amtsregnskap, skattemanntall, etc. på denne tiden (www.trekilen.com) så var Anne gift med fogden Fredrik Jacobsen. Kun ett barn er kjent – Christen Fredriksen (1605-1671) som ble gift med Adelutz Hansdtr. Wrangel ( - 1673).Spørsmål to: Kan disse slektsrelasjonene la seg verifisere? Har noen forslag til kilder? Jeg finner ingen kildehenvisning hos Børje. Hvem var egentlig denne ”hustru” Anne Hendrichsdtr.?

[Gjest Kjell Ove Hattrem]

Om hustru-tittelen, se f.eks. Lenke

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Kan Trond gi konkrete døme på at Anne Henriksdatter blei kalt 'hustru' som tittel (dvs 'hustru Anne', ikkje 'Anne, NN si hustru')?Dersom Anne virkelig blei titulert 'hustru' vil eg, ulikt Tore Vigerust (jf lenka), gå ut fra at ho var lågadelig. Empirien fra Sunnmøre i første halvdelen av 1600-tallet (og før) tilseier ikkje at korkje fute-, skrivar- eller prestekoner blei kalt 'hustru' utan at dei var lågadelige. Enno i 1650-åra finn vi døme på at ei kvinne blei titulert 'hustru', men etter den tid er det jamnt slutt.

[Gjest Trond Kristensen]

Jeg ser at i 95% av referansene (amtsregnskap, manntall og matrikkel for landskyld) er hun titulert hustru eller H. foran navnet Anne.Ref. amtsregnskapet i 1650 er hun i oversikt over leilendinger titulert 'enchen' eller i oversikt over odelseiere som besitter egne jorder og skatter som leilending, bare 'Anne'.Fogd over Lofoten, Peder Andersen, som inntar sitt embede omtrent når Anne går bort - flytter inn på Anne's gård på Sund. Han virker i embedet ca. 10 år før han går bort, konen Dorethe Michelsdtr. Storm, blir kun titulert som enchen Dorethe.Dette var jo spennende - kanskje hadde denne Anne adelsrøtter. Hun måtte vært særdeles driftig siden hun ikke lot sønnen Christen Fredrichsen overta driften av jekt og eiendommer (han fikk noen), man valgte å styre dette selv.Kanskje har noen noen tips om kilder å lete videre i?

[Gjest Finn Oldervik]

Prestekona, Milde Audunsdtr. i Hemne vert ved eit par høve titulert som Hustru Milde. Ved koppskatten 1645 vert ho kalla 'Hustru Milde Kierchsett', medan ho ved sagskatten same år vert kalla 'Milde Oudensdatter S: Her Melchior Jacobsens i Heffne hans Effterleffuerche'. Andre gonger vert ho kalla 'Hustru Milde i Heffne'.No var vel Mille av ei lågadelsslekt, men eg veit likevel ikkje at søstrene hennar nokon gong har vorte titulert som 'Hustru'. Men så var dei ikkje (hadde vore) kona til ein prest heller.

[Gjest Michael Moum]

Kan hustru Anne være en datter av Henrich Nolte på Værøy og søster til lensmann Henrich Henrichsen?

[Gjest Michael Moum]

Dette finner jeg om Henrich Nolte på nettet.I 'Trondhjems stifts reformats' av 1589 står der bl.a.'Til Værøen kirke ligger bønder 20'men om kyrkja si form og utstyr står det ikkje nok om.10 år seinare blir det utstedet eit kongebrev, datert København 1. september 1599, sendt til lensherren Jacob Trolle der det heiter:'en Kirke derudi Lehnet kaldes Værø Kirke' skal ha kome i gjeld til Henrich Nolte som skal ha kosta bygginga av kyrkja. Kongen skriver til lensherren at dersom 'forne Kirke befindes hr. Nolte noget med rette skyldig, du da til hans Betaling forhjelper.'Brevet er tatt inn i Norske riksregistr. 3. bind side 518.Om Henrich Nolte kan ein fortelja at han var godseigar på Værøy og bygde kyrkje frå grunnen av. I følgje jordboka av 1619 eigde han 12 vog fiskes landskyld på Værøy.(Frå Historiske efterrettninge om Værøy og Røst av Reinert Svendsen)http://home.online.no/~okorsnes/per08468.htm#0

[Gjest Trond Kristensen]

Jeg har tenkt samme tanken om at ”hustru” Anne kunne være søster til Hendrich i Værøy. Han skattet for 5 wog fisk i 1650, i 1661 er han sannsynligvis gått bort for da er det døtrene Maren (2 w), Rachel (1 w) og Lisbet (1 w) som er blitt deleiere (odel med bøksel) av storgården Sørland på Værøy.Vørøy hadde heller ikke jekt, så det er mulig det var ”søsteren” Anne som hjalp til når fisken skulle til Bergen. Jekten hennes var på 16 lester.Denne hypotesten betinger at Anne’s ektemann fogd Fredrik Jacobsen kom ugift nordover. Han ville neppe giftet seg under sin stand – så Anne’s byrd var neppe langt fra hans egen. Andres synspunkter på dette. ”Driftigheten” til Anne betinget kunnskap om handel, og det spørs om en ”findame” som event. fulgte fogden nordover kunne inneha tilsvarende kompetanse/egenskaper.Til spørsmålet om lågadel så kjenner jeg ikke til noe slikt i Lofoten. Hvis Henrich Nolte var lågadel og far til Anne, så burde vel døtrene til Henrich også vært titulert med ”hustru” ved lensregnskapet i 1661 (det er selvfølgelig en mulighet for at de alle var ugifte).

[Gjest Michael Moum]

Fra skattematrikkelen for 1647:Hochland, Buksnes: Hustru Anne Sund bygger 1 w. 18 mk.Stoerfiord, Hol: Anne i Sund bygger 1 w.Horseid, Flakstad: Anne Henrichsdatter bygger 1 w.Sund i Flakstad: Enchenn 1 w. Kongen bygger.Raunberg, Flakstad: Enchen 4 w. Giffuer schipperschat. Kongen bygger 2 w. Hun sielff 2 w.Fra skattematrikkelen 1650Hochland, Buksens: Hustru Anne i Sund bygger 1 w 18 mkStoerfiord, Hol: Hustru Anne i Sund bygger 1 wHorseid, Flakstad: Anne Henrichsdatter bygger 1 w.Sund, Flakstad: Kongen bygger; Enchenn 1 w giffuer schipperschatRaunberg, Flakstad: Anne Henrichsdatter 4 w. Kongen eier 2 w, hun sielff 2 wSpm.Er det Hustru Anne Henrichsdatter (etternavn fra skattematrikkelen 1652 http://trekilen.com/xls/Lofoten_1652.xls) i Sund og Anne Henrichsdatter bosatt på Raunberg samme person? Eller var 2 stykk Anne Henrichsdatter i Flakstad samtidig?mvh Michael

[Gjest Tore H Vigerust]

Hvilke bind siteres her?

[Gjest Michael Moum]

skattematrikkelen 1647 bd XVI, Nordland Fylke 2. utgave s. 202, 205, og 208-209.

[Gjest Michael Moum]

Ei anna med hustru tittel var Hr Tosten Erichsen (sogneprest til Værøy) si enke Berete (Birgitte iflg S.T.Dahl) Erichsdatter så sent som 1688. Se http://trekilen.com/xls/Lofoten_1682.xlsDet ser ut som hustru Anne Henrichsdatter var bosatt på Ramberg (Raunberg), men hvorfor blir hun skrevet til Sund, når hun bodde på Ramberg? Når hun er nevnt iforbindelse med Sund kalles hun HUSTRU ANNE, men på Ramberg nevnes hun uten hustru tittel.

[Gjest Tore H Vigerust]

'Hustru' kan ha vært en stadstittel på 1600-tallet, før rangforordningene ca 1670 innførte madamme-tittelen om standspersonene.

[Gjest Trond Kristensen]

Det var nok bare en Anne i Flakstad som bodde i Sund. Hvis en ser på Amtsregnskapet for 1652 så står det under Rauffnberg (Ramberg); hustru Anne Rauffnberg Jegt - 16 lester. jeg tolker det slik at hun brukte gården Ramberg som havn for jekta.I 1665 står sønnen Christen Fredriksen (1605-1671)oppført som bruker av Sund. Anne er vel nå et sted mellom 80 og 90 år, og lar sønnen drive gården - som sikkert var 'staselig' siden senere fogd Peder Andersen flyttet inn på gården. Christen Fredriksen bodde på gården Wareid.Slik jeg tolker dere så er 'hustru' sannsynligvis en standstittel - kona til fogden - da noen lågadel i området er ukjent. En liten mulighet er det selvsagt at hun flyttet med mannen sin nordover - har røtter fra sydligere deler av Norge/Danmark.

[Gjest Per Magne Bernhardsen]

I amtregnskapene fra 1670 (Børge Jönsson) er Anne Hendrichsdatter bosatt på Ramberg og hun er med helt tom. 1674 - da overtar Sergiant Niels Basse hennes gårdpart på Ramberg. (Alderen i 1652 (80-90 år) kan ikke være riktig). Jeg vil tro at Sund var en mer naturlig havn for Annes jekt, havna ligger mer beskyttet enn på Ramberg. Se http://www.ramberg-gjestegard.no/PSD/Dscn2138.jpg - dette var jo lenge før molo'ene kom.Hun eide halve Ramberg (2w), mens i Sund bygslet hun. Kan ikke det tyde på at hun bodde på egen gård? og brukte Sund i næringssammenheng?Hvem er denne Niels Basse som overtar på Ramberg etter henne? Han kalles senere Niels Sørensen Basse.

[Gjest Trond Kristensen]

Ser en på amtsregnskapet i 1650 så begynner dette med en oversikt over skattegrunnlag for ”odelsskatten” , her står det hustru Anne Hendrichsdtr. i Sund 5W (hun bor i Sund og totalt skattegrunnlaget mht odelsgods som hun eier er 5W).Neste post i amtsregnskapet er ”odelseiere som eier egne jorder og skatter som leilending”. Det her oppført Anne i Rauffeberg fordi det er eneste gården der hun både er eier og samtidig leilending (skattegrunnlag 2W til kongen).Skipper skatt, hustru Anne i SundLeilendingsskatt, alle h.Anne relasjoner er knyttet til Sund.Går en igjennom ”trekilen” vil en finne at 95% av alle stedsrelasjonene til Anne er knyttet til Sund. Et annet argument for Sund er gårdens ”kvaliteter” som gjorde at fogd P.Andersen valgte Sund, alle senere fogder valgte andre bosteder enn Flakstad.Jeg er i hvert fall overbevist. Mht. alder til Anne så er det gjetning fra min side. Sønnen Christian Fredriksen er født i 1605, derfor har jeg antatt fødselsår 1580. Dvs. hun er ca. 70 år i 1650, 80 år i 1660, etc.Mht. havneforhold så ble nok jekta trukket på land i vinterhalvåret. Da er det like viktig med gode ”slip” forhold som en rolig, beskyttet havn.Mht. Nils Basse’s bakgrunn så har jeg pt. ikke noe svar. Jeg tror Johan Skeelhorn (bodde på Wareide samtidig med Anne’s sønn Christian Fredriksen) har en finger med i spillet. Johan Skeelhorn var fenrik ved Senjens kompani i 1657 og 1658, kapteinløytnant og kompanisjef ved samme kompani 1/5 1659. Vi vet at Krabbekrigen gikk i 1657 og 1658, og Revansjekrigen i 1658-1660. Det var i denne perioden vi mistet Jemtland og Herjedalen. Johan S. var neppe i krigen selv (det var imidlertid Trondhjems regiment 1 og 2), sannsynligvis med i en sjømilitær avdeling. Jeg har forsøkt på Statsarkivet i Trondheim å finne rullemateriale – må nok på riksarkivet. Johan Skelhorn kom vel til Flakstad ca. 1660, men var også premierløytnant ved Nye Nordlandske kompani fra våren 1678 til kompaniet ble oppløst i november samme år. Vi vet at en del gårder i Flakstad eid av kongen ble utlagt til leutnantsgårder, bl.a Vikten og muligens også Andopsnes (hvis jeg husker riktig). Nils Basse var sergiant – og ½ gården var i hvert fall eid av kongen. Kanskje andre har opplysninger om denne Nils Basse?

[Gjest Trond Kristensen]

Det jeg mener å si at Nils Basse muligens rapporterte til Johan Skelhorn i militær sammenheng, og at Johan tok han med seg til Flakstad som vennetjeneste. Nils kommer nok utenifra, men her må en inn i militært rullemateriale for å komme videre.

[Gjest Per Magne Bernhardsen]

Dette blir vel litt på siden av ditt opprinnelig spørsmål, men...Jeg har vært inne på samme tanken om at Johan Skelhorn og Nils Basse var kjente fra militæret.Andre muligheter...Lofoten og Vesterålens Historie 1500-1700 s.218 '...Tidlig i 1640-årene ble regnskapene fra Lofoten undertegnet av Johannes Mikkelssøn, men han var bare skriver for Jens Kristensøn Basse som var fogd over både Lofoten og Vesterålen. Denne Jens Basse (gift med Riborg Danielsdatter s.243) kan ha vært sønnesønn til Fredrik Jacobssøn, som hadde vært fogd over Lofoten i slutten av 1620-årene. Faren til Jens Basse, Kristen Fredrikssøn, var jekteskipper liksom Jakob, og da Fredrik ble fogd, overtok Kristen de viktige fiskeværene Nusfjord og Sund etter ham. Da Fredrik Jacobssøn døde, var det konen hans, Anne Henriksdatter på Ramberg, som overtok jordegodset hans. Hun overlevde både sønnen og sønnesønnen, og da hun døde tidlig i 1670-årne var det Nils Basse som flyttet inn på Ramberg. Denne Nils kan ha vært sønnen til Jens Basse. ...'Det var han vel neppe, ettersom han skrev seg for Sørensen Basse. En annen samtidig Basse i Flakstad er Inger Nielsdatter Basse som bor på Andopsnes og antakelig gift med Arnet Arentsen - hun var muligens en halv?søster av Niels.Ved manntallet i 1666 bor det en kar i Tjeldsund ved navn Niels Basse. Han er strandsitter på gården Lechenes i Tjeldsund, og er 45 år gammel. Kan det være han som som overtar bygselen på Ramberg?Likeledes er det en kar som i 1645 får Borgerbrev i Bergen: Den 20. januar 1645 får Niells Basse borgerskap i Bergen. Hans fødested er Orup i Rinds herred på Jylland i Danmark. Ved Polltax’en samme år blir han ilignet 1 riksdaler i skatt. Det går ikke her frem om han var gift, idet det bare er anført ”Niels Basse med sit folch”. 12 år senere finner vi samme Niels Basse i Rode 4 i Bergen, da er det formuen som registreres. Niels ”Bases” har hus og grund som er taksert til en verdi av 600 riksdaler, i tillegg har han 120 riksdaler i annen formue, til sammen 720 riksdaler.Kan denne Basse være aktuell i Flakstad?

[Gjest Trond Kristensen]

Det er en del av Lofotens og Vesterålens historie som ikke stemmer:Hvis Kristen Fredriksen var født 1605 kan han neppe være far til fogden Jens Kristensen Basse. Tankeeksperiment: Kristen blir gift med Adelutz W. i 1630 (Kristen er da 25 år gammel), og da vil en sønn Jens ikke være mer enn 10-12 år i begynnelsen av 1640 årene. Jeg tror at Jens Kristensen Basse er en uavhengig person.Det står at Jens Kristensen Basse var fogd over Lofoten og Vesterålen. Jeg trodde at Vesterålen først ble innlemmet i fogdens ansvarsområde fra og med 1704.Det står at Kristen Fredriksen var jekteskipper - men han betalte ikke skatt som jekteskipper (men moren)?...da Fredrik J. ble fogd, overtok Kristen de viktige fiskeværene Nusfjord og Sund. Nei dette er feil, begge fiskeværene var eid av moren Anne feks i 1652.Det har slått meg at Kristen kanskje hadde et fysisk/psykisk handicap siden han ikke ble tiltrodd full styring av morens jordegods. Jeg finner ingen barn etter ekteparet Kristen Fredriksen/Adelutz Wrangel.Dette ekteparet Arent Arentsen / Inger Nielsdtr. Basse - når bodde de i Andopsnes? - jeg finner dem ikke i perioden 1650-1700.Jeg er pt. i Trondheim, men er i Bergen fredag og kan da sjekke Sollieds arkiv for alternativer av Basse.

[Gjest Michael Moum]

Christen Frederichsen betaler skipperskatt i 1648 på 6 dr. fra gården Berg i Hol, hvor han også bor. I 1650 betaler han ikke skipperskatt, men det gjøre moren Anne. Han bruker også gården Ballstad i 1648. Han overtok gården Berg etter sin far Fredrich Jacobsen.Neste bruker (1652)og eier ble skipper Aren Hemmingsen. Aren var kanskje en bror av Rachel Hemmingsdatter, Rachel betaler for begravelsen (hvorfor?) til Christens kone Adelutz Wrangel jfr. skiftet etter Adelutz.I 1648/50 betaler Christen odelskatt på 6 w. 1 pd 6 mk. størst i Lofoten, mens Anne Henrichsdatter satt med 'bare' 5 w. odel.I 1648 så står at Anne besidder sin egen jord og skatter som leilending på gården Ramberg, det vil si hun bor der eller?

[Gjest Michael Moum]

Kan vel tillegge at Christen Frederichsen flytter til Storfjord i Hol hvor han eier og bygger selv i 1652. Han bor der ennå i 1661. I 1665 er han å finne på Vareid som han står som medeier i 1648. I 1665 bruker han også gårdene Nussfjord og Sund. Året etter så har han flyttet til Sund og bruker gårdene Vareid og Nussfjord.Døde Christen Fredrichsen på Sund eller på Vareid?Gårdene til Christen Fredrichsen Sund og Nussfjord ble overtatt av Laurits Pedersen. Hvem var han?

[Gjest Per Magne Bernhardsen]

Sorry Trond, Inger Basse og Arnt holdt ikke til på Andopsnes, men på Strømsnes i Flakstad. Ved manntallet 1701 er Arnt og sønnene nevnt.

[Gjest Trond Kristensen]

Mikael, meget interessante opplysninger som du kommer med vedr. Christen Fredriksen. Det betyr at event. barn etter ekteparet Christen/Adelutz kanskje kan finnes i Hol. Adelutz var forøvrig datter av lagmann i Steigen Hans Wrangel. En annen søster av Adelutz er kjent, Anne (-1676), som var gift med pastor til DK i Bergen, Engelbred Jørgensen (-1665).Kongen krevde mange forskjellige skatter derav en skatt under rubrikken 'odelseiere som eier egne jorder og skatter som leilendinger'. Under denne rubrikken ligger gården Ramberg. Rubrikken sier ingenting om at Anne bor på denne gården. Jeg ser at du fremdeles er usikker her, Mikael.Mht. navnet Basse var det intet å finne i Sollieds arkiv (Statsarkivet i Bergen). Her kan en normalt finne 'utdypning' av foreldre/barn, skiftetidspkt., når gift, etc. Det var imidlertid 2-3 alternativer mht. Niels Sørensen, men ingen som luktet 'treff'.Lauritz Pedersen som kjøpte en del av boet etter Anne Henrichsdtr./Christen Fredrichsen har jeg heller ikke noe på. Han var ikke fogd eller amtmann. I Sollieds arkiv fant jeg en LP som tok borgerskap 5/2 1664, f. Aldorp(?) ved Randers, tjente Hille Heltberg i 1669, gift NK 14/2 1669 med Karen Nielsdtr., hun begr. NK 1/10 1672. Kanskje dro han nordover etter denne hendelsen?Et oppslag i boken 'Embetsmenn i N-Norge 1536-1701' av Hasselberg & Dahl kunne vært interessant. Er denne boken å få kjøpt?Mht. Aren Hemingsen så er han oppført under Mevold som betaler av 4 1/2 dr i styrmannsskatt ved lensregnskapet i 1650 (men er ikke oppført som leilending eller husmann på gården?). Da har han tydeligvis fått opprykk til skipper i 1652. Vi har også en annen Hemingsen i Flakstad, Olle Hemingsen (1633 - ) som var leilendig på Krystad, senere også bruker av Selfjord (1690). Kanskje bror. Hvorfor Rachel betaler begravelsen til 'lengst levende' i familien, Adelutz, vet jeg ikke. Men det burde vel være beskrevet i skiftet - hvem arvet Adelutz?Per Magne, har du noen ide om hvem Arent Arentsen var (foreldre?). Jeg tenker på 'stand' mht giftemålet med Inger Nielsdtr. Basse.

[Gjest Michael Moum]

Hei!Hvor stammer kilden for at Fredrich Jacobsen var fogd? Han er ikke nevnt som fogd i Buksnes bygdebok bd II s. 19.Fra hjemmesiden til Börje Jonsson LenkeI skifte efter Adelys Hansdater Wrangel, Súnd, Flachstad fiering, nämns 'fogde Peder Erlandtzen, Sampt Lemsmanden Soffren Rasmúsen Nap, Christen Jensen Bischelúog, Christen Hanßen Valle, Johan Skelhorn Varæide, Olle Hemmingsen Krÿstad, og Ediß Ÿdtersande.. Videre bleff handlet om Dÿderige Anne Wrangelß fordring som Sl: Adelús foregaff paa hindes Sl: Mands arffúeschiffte at haffúe.. Gielden Peder Erlandtzen fordrer for skat .. Jórgen Christensen Sr Irgens fórige fúldmegtiger fordrer .. Robert Robertsen fordrer for Retighed Nerúerende aar .. Her Claús Blix indlagde sin fordring som var for Per Arlige Retighed som indestaed vdj 11 Aars tied ... Hanß Hanßen fordrer for túende aaringers laúgmandß told ... Sóffren Jensen fordrer epter hans breffs indhold .. Christen Toestens fordrer for Skate Peningers forsteechning epter Sl. Christens egen hands lÿdelse .. Christen Jenßen Bichelúog fordrer Epter Sl: Christens .. Paa Her Peder Mendtzens vegne .. Olle Hemmingsen Krÿstad fordrer for mel hand den Sl: Qúinde .. Rachel Súnd for húis hún haffde vdlagt til den Sl: qúindes begraffúelse .. Olle Poúelsen en Bergen kióbman Indlagde sin regning .. Helmer Meÿer af Bergeb fordrer Epter sin indlagde Regning .. Peder Sóffrensen Trúndhiems Borger fordrede epter sin bogs indhold baade som Sl: Christen og Sl: Adelús var hannem plichtig .. Madtz Jensen af trúndhiem fordrede epter sin Nomererede Regning.. Ellen Ollßdater aff Trúndhiem fordrer .. Knúd Pedersen af Helgeland loed fórdra ved sin schriffúelse som Sl: Christen og Adelús var hannem plichtig siden hand laa med handel údj Súnd.. Peder Skreder for Arbeÿds lóen fordrer .. Siffúer Skreder fordrer for Arbeÿde .. Joen Flachstad fordrer som handz: beúiste Sl Adelús.. Plichtig .. Christopher Ingúoldsen Súnd for giorde Tineiste og annet arbeide. Anne Tommesdater fordrer vdj lóen Penger .. Christopher Nesland fordrer for en Skied stoch Sl Adelús haffúer bekommit til hindes dreng .. Markús Willúmsen ennú fordrer húis som hannem bleff vdlagt epter Sl: Christen .. Amúnd Mÿrland fordrer vdj Arbeÿds lóen.. Hanß Sóffrenßen Vrre indlagde sin Regning og fordrede .. Biórn Michelsen Ramsúigen fordrer for forstrachligt Mell som paa Skiftet epter Sl Christen iche Angafúes .. Her Laúridtz Faldster fordrer for húse bÿgning hand paa Varæid bekostet haffúer og bedrager sig 3o RxDr... En Trúndhiems Kremmer ved Naffn Jacob fordrer .. Welacht baar Michel Storm fordrer epter Sl: Christen Fredichsen epter handschrifftens formelding og eÿ paa schiffte epter den Sl: Mand fremkom er Penger - 8 RxDr. Lenßmanden med dj 5 Indfórde laúgretesmender, .. Ellers giorde Laúridtz Pedersen fordring paa samme giled som paa schiffte epter Sl: Christen findes indfórt og er Penger .. for denne gieldz er hannem údlagt 2de gl: Granhúse vdj Súnd saa og dj Roerhúße i Nóesfiorden .. Iligemaade Johan Waræidtz fordring 2½ Dr. hand nüder leÿen Aff Det hús som hannem fór er beúilget: 74: Siden fólger húßet for:ne Laúridtz Pedersen, epter som det hannem med flere i hans gields betallinger er vdlagt. Welacht Jórgen Christensen vdj Vogen, Siden denne forretning haffúer giort anßógning paa Lÿder Klÿffert kióbmand ved Contorit vdj Dramshÿffe?, .. , mens som den Sl qúinde Adelús Vrangel Paa Skifftet som holdes epter Sl Christen Fredrichsen er vorden forholdt om Bergen shÿld, haffúer hún foregiffúet ingen handel der paa 12 aar hafft haffúer ..'Skifteprotokoll HF1981 1673-94 p.1-8

[Gjest Trond Kristensen]

Jeg har ingen kildeangivelse på at Fredrik Jacobsen var fogd, men tittelen til Anne, ”hustru”, er en indikasjon. Jeg har bestilt Hasselberg& Dahls bok ”Embetsmenn i N-Norge 1536-1700” på e-mail adresse bs-knap@online.no. Jeg vet ikke om adressen er riktig – ingen respons så langt – men håper.Ref. skiftet etter Adelutz. Noen person kommentarer.Fogd Peder Erlandsen Skovgaard, bosatt Strømøy i Flakstad i 1661, senere Bolle i Buksnes. Han var fogd i Lofoten 1654 til ca.1674.Lensmann Søfren Rasmussen (1639-), Nap. Han bosatte seg på Nap i 1665 (den opprinnelige gården på 1w ble delt, men Søfren hadde overtatt begge delene i 1670). Jeg er usikker på om han var lensmann.Christen Jensen (1630-), Bischelvog. På gården bodde det lensmenn siden 1650 og gården var titulert lensmannsgård i 1674. Christen var lensmann.Christen Hansen (1626-), Valle, overtok som leilending ca.1661 etter faren Hans som også var leilending på Nedre Valle. Christen bodde her til 1688 – da ble gården lagt øde. Nedre Valde har også vært titulert som lensmannsgård.Johan Skelhorn (1621-), Vareide, kom til Flakstad ca.1660 (etter Revansjekrigen). Militær med ukjent bakgrunn.Olle Hemmingsen (1633-), Krystad, kom til Krystad i 1665 og overtok begge gårdene i 1670. Ukjente foreldre. Muligens bror til Rachel Hemingsdtr., Sund (som betalte Adelutz W. Begravelse) og skipper (fra 1652) Aren Hemingsen.Edis (Johansen) (1629-), Yttersande, bosatt her til ca. 1694. Far til Edis muligens Johannes Persen (-1665).Jørgen Christensen Sr Irgens forige fuldmegtiger: Kjenner ikke personene og hvilken ”fuldmektig” dette kan være.Robert Robertsen: ukjentClaus Blix (1630-1676): Residerende kapellan i BuksnesHans Hansen: ukjentSøfren Jensen: ukjentEtc.