[#34393] Sander Sanderson, f. ca. 1550 i Skottland

[Gjest Espen Grønna Brataker]

Jeg leter etter fødestedet hans i Skottland. Her på denne siden Lenke står det at han er født i Sander, Skottland. Jeg skulle gjerne hatt kontakt med den som har skrevet dette og spurt han/henne om hva som er kilden til opplysningen, og hvor i Skottland Sander ligger. Desverre står det ingen e-post adresse på siden, og heller ingen navn på den som har lagt den ut. Kan noen hjelpe? På forhånd takk!

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Kanskje denne lenken (http://homepage.mac.com/bekker2/Menu40.html), som ser ut til å være nettstedets 'homepage' inneholder navn eller e-postadresse?

[Gjest Knut Hansen]

Hei..prøv denne Lenke -MvhKnut

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Eller kanskje denne var bedre: Lenke. Her var det både navn og e-postadresse.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Mitt siste innlegg refererte til mitt foregående. I mellomtiden ser jeg at Knut Hansen har funnet noe som likner nettstedets gjestebok, og det er sikkert den beste løsningen.

[Gjest Anders J. Moen]

Sanders opphav har vært jobbet med i snart 50 år.Han kom sannsynligvis til Norge via Danmark. Jeg har jobbet med dette i ca 25 år og det siste jeg har fått er fra en kjenning i Helsingør som skriver følgende:'S.S. har skiftet navn da han forlader Skotland, hvorfor vides ikke, det har måske med en ugerning at gøre ? Det er fra et lukket arkiv så der er ikke mere at komme efter derfor er der heller ikke nogen stednavne Men det kan oplyses at de er fra det N.W.Højland.Jeg glemte at skrive til dig at før han tog navne forandring ,hed han Sander John, og hans udskibnings papir står der Sander J Sanderson. det har jo også en sammenhæng, han kalder sin søn for Johannes og ikke John så det er den rigtige mand vi har fat.'Hvilket lukket arkiv det er snakk om vil ikke danskens kontakt i British Museum ut med.Lars og Sigurd Reinton skriver følgende i Holsboka. (under Røo)'Lars Reinton, gjorde nokre freistnader under eit opphald i Skottland 1961. Ein etterkomar etter Sander i Fretheim-greina (Unni Elisabeth Diesen, cand. mag.) har gjort andre etterrøkingar. Ho har peikt på at dette at han skreiv og tala så perfekt dansk alt då han kom til Hallingdal, tyder pa at han har hatt eit opphald i Danmark for han kom til Noreg. Ikkje få skotske adelsmenn som var tilhengjarar av Maria Stuart, rømde til Danmark etter Maria Stuarts fall i 1567, og gjekk i militær tenest der (i den nordiske krigen, slutt 1570).'Jeg har ikke gitt opp å finne ut av hans opphav, så neste gang jeg er i London vil jeg oppsøke BM for å finne ut av hvilket arkiv vi har å gjøre med. Det virker jo noe merkelig at et arkiv skal være taushetsklausulert 400 år etter.Det hadde personlig vært et gjennombrudd å finne ut av dette, da Sander dukker opp på 18 forskjellige steder i anesirkelen min.God jakt!

[Gjest Olav Åge Strøm]

Jeg og ættar fra Sander og Ragnhild. De fleste som har utspring fra øvre Hallingdal gjør vel det. Sander var gift med Ragnhild Asgautsdotter nok fra Sigdal, kan hende fra Blekaberg. Det fremkommer (i flg. Reinton ) i et tingbrev at Blekaberg var hennes odelsgods. Navnet Asgaut synes å ha gått av bruk for lenge siden men det fremkommer i kirkebøkene for sigdal på 1700 tallet. Men det jeg ville fortelle, kan hende du er obs. på det men jeg legger det fram alikevel. Lørdag den 9 januar 1999 skrev Jon Sandsmark en artikkel om Sander Sanderson i Hallingdølen. Han skriv at han ikke ættar fra Sander men undrar seg likevel over om ikke en av hens slektsrøtter i Danmark/Skottland kunne angå Sander Sandersons liste av forfedre. Sitat: I 1526 var det en Øresundtoller fra Skottland ved navn Sander Leyel. Han ble borgermester i Helsingør og dør i 1560. Hans kone het Eline Davidsdatter, og hennes far var skotten David Thomassen. Han var også borgermester i Helsingør og er dokumentert senest i 1521. Det var et sterkt skotsk nærvær med andre ord i Helsingør på denne tid. Neste generasjon er Sander som kommer til Hol i 1580. ADEL. Slekten Leyel, Leyl, Lejl, Leil ( forskjellige danske stavemåter )er en av de eldste skotske adelige slekter og godt representert i leksika og who is who. Dansk personalhistorisk tidsskrift 1958 har et lengere innlegg om Leyelslekten i Danmark som tillegg til en større artikkel om andre. Tillegget er på flere sider i liten skrift. Sitat slutt. Sandsmark skriver senere i samme artikkel at han tror det må være sammenheng med borgermesteren i Helsingør skotten, Sander Leyel og neste generasjon skotte Sander Sanderson i Hol. Han skriver at han finner Sander Sanderson som en rimelig sønn av Borgermesteren i Helsingør 1560 men at eventuell ettersøkning må ættlinger av Sander Sanderson ta på seg. Han oppgir kilder. Sitat: Helsingør fortid II. København 1906. Personalhistorisk Tidsskrift ( dansk ) 1958. Norsk Slektshistorisk Tidskrift 1979 side 29. Sitat Slutt. Jeg fant Sandsmarks innlegg dengang så interesant at jeg tok vare på bladet. Jeg tror at Sander vokste opp i Dannemark. Hans skriftspråk taler vel for det. Han var vel skriverens stedfortreder i Hallingdal som dengang lå under sorenskriveren på Ringerike Dannemark fikk universitet i 1479. Det skal vel mye til om han ble sendt opp i Hallingdal for å bistå skriveren om han ikke var lærd og kjent av datidens embetsmenn. Kristian I 1450-81 gifta bort ei datter til den skotske tronfølger. Det var kanskje på den tid et nært forhold mellom Dannemark og Skottland. M.v.h. Olav Åge Strøm

[Gjest Anders J. Moen]

I Personalhistorisk tidsskrift 1958 er Sander Leiel's barn oppgitt til å væreFrederich - borgmester,Hans - kannik i Roskilde,David - rådmann,Dorthe - gift med rådmann og borgmester i København Hans Olsenog en navnløs datter som som døde ugift 18.11.1592.Disse opplysningene er hentet fra 'Helsingørs Embeds- og bestillingsmænd' v/V. Hostrup Schultz, 1916.Min danske kontakt avviser slektsforbindelse til Leielfamilien ut fra tilgjengelige kilder og også på bakgrunn av forskjellige segl. Viser til tema: 29858 Lenke

[Gjest Espen Grønna Brataker]

Mange takk for spennende informasjon! Får håpe du får slippe til i det lukkede arkivet i London, og at dokumentet der kan kaste litt lys over denne saken.

[Gjest Lars Maersk Hansen]

Ved sög i RCAHMS database (http://www.rcahms.gov.uk) ser man at der ikke ser ud til at findes noget Sogn eller by ved navn Sander.Med tanke på det nordiske navnesystem, betyder Sanderson måske slet og ret at Sanders far også hed Sander, en almindelig variant af Alexander.Så i stedet for at lede efter et sted i Skotland Sander, er det måske mere givende at söge en person Sander/Alexander, men dem er der desvärre mange af.Mange skotter i Danmark og Norge kom fra Orkney, der var blevet pantsat i 1569 af Kristian I for hans datters medgift. Ellers var der alle byerne på östkysten som Perth, Leith, Kirkaldy, Montrose, Dundee, Anstruther og mange andre, hvorfra mange skotske handelsmänd og söfolk kom.

[Gjest Anders J. Moen]

Lars Maersk Hansen har nok rett i det han sier om navnet Sander. Det er nok en forkortelse for navnet Alexander. Sander blir kalt Alexander John i dette klandenstine arkivet, med en far med franske røtter.Skottland hadde jo et forhold til Frankrike gjennom 'Auld Alliance' fra 1295, en av verdens eldste gjensidige forsvarsstrategier. Fra 1512 innførte man et type 'Shengen' i mellom landene, der skotske statsborgere ble franske og vice versa, noe som ble mildt sagt vanskelig etter Mary Stuarts avsettelse i 1567 og henrettelse 08.02.1587.

[Gjest Kristin Berthelsen]

Hei!Da jeg også stammer fra Sander Sanderson er jeg veldig nysgjerrig på noen er kommet videre i denne saken.Kanskje fått vite noe mer om hemmelige arkiver?MVH Kristin

[Gjest Are S. Gustavsen]

Å lete etter Sander Sanderssons opphav i Skottland kan vel fortone seg som jakten på den berømte nåla i høystakken. Hva som kan være mer fruktbart, er å samle opplysninger om alle kjente innvandrede skotter til Norge f.eks 1500-1620/30. Hvor mange var det snakk om, hvor bosatte de seg, finnes det noen mønstre i innvandringen?Mannsnavn som later til å gå igjen er foruten Sander (Skottland hadde jo som kjent flere konger ved navn Alexander i middelalder), spesielt David og til en viss grad Thomas.Kjennes det særegne skotske kvinnenavn, eller mye benyttede kvinnenavn blant skotske innvandrere, ja som skiller seg ut fra de øvrige norske?Hvor mange skotske slekter kjenner vi faktiske opphavet til? Er Chrystie, Dass/Dundas og Willoch de eneste?mvh Are

[Gjest Arnstein Rønning]

Kan kanskje ta med fornavnet ORM, benyttet av Lo-slekta på Eiker. På nettet ser jeg bl.a. følgende:'In 1127, Robert; Bishop of St. Andrews, claimed that 'all the churches of the whole of Lothian in common owe obedience to the Bishop of St. Andrews,' and among those present on the occasion of this declaration was Orm, Priest of Houm (Hume). Orme was a well known name in Scotland being borne by people of some importance.'Lo-slekta skal ha kommet fra Skottland. Men jeg er klar over at Orm også var et ganske vanlig navn i Norge.

[Gjest Arnstein Rønning]

Hvilke andre (eldre) skotske slekter har vi her i landet? Lockert, Kinck, Grieg? Kjenner vi f.eks. opphavet til disse tre - for de er vel opprinnelig fra Skottland - eller hur? Cunningham kjenner vi kanskje opphavet til, men navnet ble vel aldri 'etterlatt' her?

[Gjest Arnstein Rønning]

Når det gjelder den 'unge' slekta Grieg, finner jeg dette:'Det var Edvard Griegs oldefar som kom fra Skottland, og giftet seg med ei norsk jente. Hans navn var egentlig Greig, som i Skottland kommer av MacGregor. Han flyttet til Bergen i 1770.'

[Gjest Arnstein Rønning]

Per Nermo har en usikker bit om Lockert: Lenke

[Gjest Arnstein Rønning]

...og Norsk slektskalender nr 1 skal ha noe om KINCK fra Skottland.

[Gjest Bjørn Solbrå]

Til innlegg (13), et søk på Google på Scottish names gir mange tilslag, f.eks. denne: Lenke

[Gjest Are S. Gustavsen]

Arnstein:Som du vel har fått med deg, så har Lo-slekten på Eiker ingeting med Skottland å gjøre. Ja, med mindre vi skal diskutere sagn da. Men da kommer vi jo ikke noe videre i det å se på muligheter for å forske på skotske aner.Nei, sagn til side: Grieg burde jeg jo ha tatt med i sted, da de jo har en liten koloni her i Bergen. : )Finnes det for øvrig mange med kombinasjoner Sander, David og Thomas i Vestfold?mvh Are

[Gjest Arnstein Rønning]

Jeg har egentlig ikke fått med meg at Lo-slekta ikke har noe med Skottland å gjøre, men vet bare at det ikke finnes noe dokumentasjon for slike påstander. Men gamle slekts-sagn skal man ikke bare blåse av.

[Gjest Tore H Vigerust]

Er ikke Lo-ætten etterkommer til lordene av Dunvegge?

[Gjest Arnstein Rønning]

Jeg spurte svigerfar for ca 40 år siden hvor familienavnet Cock kom fra. Han fortalte da (uten å kjenne slekta lenger tilbake enn til sin bestefar, som var født i Drammen), at sagnet sier at to brødre (prester) kom til Bergen fra Skottland. Svigerfar var forøvrig ikke født i det forrige århundet, men i århunderet før.Jeg kan nå følge slekta hans tilbake til prest i Jemtland, Nils Olufsen Kock. Det er ikke usannsynlig at han var sønn av Oluf Jenssøn Kock/Koch, født i Bergen ca 1577, prest i Domkirken i Bergen, seinere prest i Domkirken i Lund og så prest i Nicolai krk i København. Dømt til døden av Kristian IV og utvist - flyttet til Sverige, der han døde.Kanskje er det en bit av sannhet i det svigerfar fortalte? Selv om far til denne presten i Bergen IKKE var prest i Bergen (men borger).

[Gjest Knut Fjogstad]

Til Are h.h.v. nr 13 (og 20):Skotter og d.l. (med eller uten adelsbakgrunn) hadde vel som nogenlunde etterhvert erkjent, forskjellige adkomster til stedeværelse i riket f.eks. Agdesiden og deler av Vestlandet.Det kan for den spesifikke søker finnes små detaljer gjengitt fra mangelfullt grunnlag i f.eks. bygdebøker, den lille linje som gir en såkalt fulltreffer i arkiv på øyene i sydøst.Mvh Knut

[Gjest Knut Fjogstad]

Fortsettelse til henvisning ad nr.13 siste linje:For begynnerer kan man starte med å kjenne til dette:LenkeMvh Knut