[#34404] Registrering av navneindeks til kirkebøker – kan det være en ide?

[Gjest Helge Hålåsæter]

Jeg er ikke helt med: Hva er Kyrre ?

[Gjest Kari Thingvold]

Kyrre: http://digitalarkivet.no/kyrre.pdf

[Gjest Geir Thorud]

Til Per Håkon i innlegg 24. Jeg mener at man skal gjøre som i Kyrre, ha et etternavn-felt der patronym og/eller andre etternavn plasseres slik at man slipper å ta stilling til om navnet er et patronym eller ikke.Til det mer generelle i debatten, så vurderte laget jeg er innvolvert i for noen år siden å lage komplette avskrifter ved å ta utgangspunkt i tidligere lagde registre/indekser ala de vi snakker om her. Det endte opp med at vi skrev av alt på nytt, uten å bruke registeret. Dette fordi det ble mer arbeid å finne ut hvilken post i originalen som posten i registeret refererte til, enn å skrive på nytt. Dessuten hadde hadde det blitt masse arbeid med å flette inn poster som var utelatt fordi hovedpersonen ikke var tatt med i registeret, fordi det kun sto pikebarn, dødfødt eller en 'omvandrende gammel kone'.Jeg tviler ikke på at registre som blir laget vil bli populære, nesten uansett hvordan de utformes, men det vil være synd om vi nå får en bølge med registre som er utformet på forskjellig måte (kan f.eks ikke slås sammen) og som må vrakes den dagen man skal lage en komplett registrering f.eks ihht Kyrre.For de som får fnatt av for mange felter er det viktig å legge merke til det Kari skriver om bruk av Excel. Mange av feltene skriver seg nesten selv ved å bruke diverse funksjoner i Excel. Gjelder rolle, side, år og til en viss grad også løpenummer.Når det gjelder Kjønn er problemet med navn som kan være både mannsnavn og kvinnenavn løst i Kyrre ved at man skriver ??, så det er i seg selv ikke et argument for å utelate kjønn. En grunn som taler for å ta med kjønn er at man ofte kan få halvert antallet poster i søkeresultatet hvis man søker med jokertegn * (substring), noe som ofte gir mange poster i resultatet. Jokertegn er ofte nødvendig når navn kan skrives på mange måter. Behovet for kjønn vil nok bli mer synlig hvis man lager funskjoner for søk i flere registre samtidig, f.eks. ala landsomfattende søk i kirkebøker som kommer om forhåpentligvis ikke så lenge. Men, kjønn er nok ikke det værste feltet man kan utelate.....

[Gjest Kari Thingvold]

Jeg ble ferdig med registreringen i dag. Det er 1771 poster. Det sier noe om hvor raskt dette er å registrere. Jeg har tatt med alle postene, også en overstrøket. Vet ikke om Kyrre sier noe om overstrykninger. Det er 4 dødfødte og 5 udøpte barn, som alle er med (selvfølgelig!) Skal skrive litt om hvordan jeg har løst forskjellige problemer. Nå er det litt for sent på kvelden.Vi bør teste litt, og deretter lage noen enkle retningslinjer. Det skulle ikke være så vanskelig.

[Gjest Geir Thorud]

Det er mulig at jeg ikke fattet hva Per Håkon mente i innlegg 24 vedr fars fornavn?Uansett, istedenfor å konstruere patronym for barnet ut fra farens fornavn, og føre det i etternavn, må det vel være bedre å ha et felt for farens fornavn (ikke barnets patronym) - da blir det som regel enda mindre å skrive og feltet kan brukes i en komplett registrering.

[Gjest Kari Thingvold]

Enig med Geir, fars fornavn pluss * kan være konstuert ettternavn på barn. Raskt å registrere. Dette er veldig aktuelt for dåp og konfirmanter.

[Gjest Geir Thorud]

Hm, vel, jeg mente ikke å plassere farens fornavn med * i etternavn feltet, men det mente vel ikke du heller?

[Gjest Per Håkon Christiansen]

Nei, jeg ser vi ikke helt har forstått hverandre her, kanskje er det jeg som har misforstått? Men i min forståelse av et register så er det på mange måter det motsatte av de slektsoversiktene vi baler med til daglig: der er sammenhengen gitt, og itifra denne kan vi så etablere vårt eget lille register. Men et dugnadsregistrer mo jo ta utgangspunkt bl.a. i de kirkebøkene (o.a.) som nå flommer over oss. Der er det IKKE etablert noen sammenhenger, men registeret skal hjelpe oss med den jobben. Da blir valget av metode for registreringen av patronymika/etternavn svært kritisk, og i eldre tider også linking av kvinnenavn mot bryllup, idet den eneste gangen Peders Quinde er nevnt ved navn ofte er da de giftet seg. På slutten av 1800-tallet og videre i et par generasjoner hadde vi et blandingssystem av patronymika og faste etternavnn, og noen ganger fikk barna et etternavn som ingen av foreldrene noensinne praktiserte. Personene i en indeks må jo være så gjenkjennbare som mulig, samtidig som det på en eller annen måte må markeres om et etternavn er noe vi har konstruert (og som godt kan være riktig) eller om det er et navn vi VET har vært i bruk. Vi skal jo nettopp bruke indeksen til å søke opp sammenhenger som vi ikke kjenner til. (Jeg kan jo for kuriositetens skyld nevne at min bestemor når hun skrev brev kalte seg Christiansen, Kristiansen, Børresdatter eller Børresen alt ettersom hvem hun skrev til, helt fram til sin død i 1953, og helt uavhengig av navneloven av 1923!) Dessuten må det jo være avgjørende at det følges standarder som er gode nok til at arbeidet ikke må gjøres om igjen etter noen år. Slik sett har Wikipedia det lettere, tror jeg. Har ingen noen kommentarer til behovet for og framgangsmåter for kvalitetskontroll?

[Gjest Kari Thingvold]

Selv om vi kan ha forskjellige meninger om Kyrre, så bør denne standarden brukes.Et par sitater fra utkastet til Kyrre forklarer hva jeg mener:Side 22:Etternavn:”Det er ikkje alltid like enkelt å avgjera om eit gardsnamn eller namn på ein plass er brukt som etternamn eller som bustad. I Kyrre er hovudregelen at innhaldet i ein rubrikk vert avgjort av rubrikkoverskrifta i kyrkjeboka. Farsnamn, slektsnamn og gardsnamn i namnerubrikken i kyrkjeboka skal difor registrerast i etternamnsfeltet. Dersom gardsnamnet derimot er ført i ein rubrikk med overskrift bopæl, bustad, oppholdssted eller tilsvarande, skal det registrerast i feltet Bustad i databasen. Står det ”Lars Olsen Øfsthuus” i rubrikken Konfirmantens fulde Navn (Ogsaa etternavn), skal altså ”Olsen Øfsthuus” registrerast i feltet Etternamn. Står det derimot ”Gmd. Ole Ellingsen Øvsthuus” i rubrikken Fars fulde Navn, borgerlige stilling (Næringsvei) og Bopæl, skal ”Gmd” registrerast i feltet Stilling & Stand på rolle far, ”Ole” i feltet Førenamn, ”Ellingsen” i feltet Etternamn og ”Øfsthuus” i feltet Bustad. Adresser skal derimot alltid registrerast i bustadfeltet. Andre unntak frå hovudregelen er kommenterte i feltoppsettet for dei ulike listetypane nedanfor.”side 14 og 15”Namn som ikkje er eksplisitt oppgjeve, men som likevel går fram av konteksten, bør i mange tilfelle registrerast. Den første illustrasjonen på neste side viser ein dåp i 1751 som berre inneheld opplysningar om namnet til dåpsbarnet, men ikkje foreldra. Ut frå opplysningane om at ”15de May døbt Sieur Nilsøn Hældal” vil det vera naturleg å registrera ”Nils*” i feltet for fars førenamn, og ”Hældal*” i feltet for bustad far.”

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Leste slutten av side 14-15 som Kari refererer til i (34) og ser at 'Kyrre' dessverre aldri rakk å besøke byene.

[Gjest Kari Thingvold]

Den offisielle versjonen av Kyrre skal komme tidlig i desember. Det skal også opprettes et eget debattforum, hvor vi kan komme med våre meninger og innvendinger. Enkelte av oss har ikke klart å vente, og det kommer nok mer.Siden det er Digitalarkivet som er vertskap for Digitalpensjonatet, bør vi følge de spillereglene de setter opp. De tar jo på seg et ansvar både for å publisere, og for å ta vare på vårt arbeid. Det kan ta lang tid før standarden endres. La oss forsøke å gjøre det på best mulig måte for alle parter og løse eventuelle problemer underveis.

[Gjest Geir Thorud]

Til Per Håkon (Innlegg 33), når vi snakker om å lage et register til en kirkebok så skriver vi i prinsippet (et utdrag av)det som står i boka. Hvilke andre patronym/etternavn som vedkommende har brukt, og lenking er ikke aktuelt i denne sammenheng - er man ute etter det kan man kikke på f.eks DIS-treff basen.Hva du mener med Wikipedia i denne sammenhengen klarer jeg ikke å få tak i. Det jeg mener med det du kaller å 'ha et skjema med mange tomme felter som evt kan fylles ut senere' (jfr innlegg 24) i denne sammenheng er utkastet til Kyrre standarden, men jeg mener på ingen måte at man må bruke hele dette skjemaet for å lage et register - det jeg sier er at man må gjøre et utvalg på noen få felter som beskrevet over.Når det gjelder kvalitetskontroll så blir det vel opp til den som skriver å evt be noen lese korrektur.Til Kari (innlegg 33): Kan du være så snill å presisere hvilke problemstillinger over som disse sitatene fra Kyrre er relevante for. Jeg klarer ikke å se hvilke problemstillinger som sitatene gir føriner for. Eller er dette bare til allmen opplysning?Etter diskusjonen som har vært har jeg lyst til å oppsumere hvordan jeg mener en mal for døde/begravede kan se ut:Side;Løpenr;År;Fornavn;Etternavn;Bosted;FarsFornavn;Født;Alder;RolleSå kan man diskutere om Kjønn også skal være med.En ting som må avklares med Digitalarkivet er om de kan fylle inn lenke til bilde av kirkeboksida i et felt, basert på feltet Side, eller om det også må registreres. Jeg antar at DA vil ha funskjonalitet i forbindelse med kirkbokbaser for å gjøre dette, men jeg vet ikke om den kan brukes.Innholdet i feltene over skal følge reglene i Kyrre.Første rad i 'regnearket' må inneholde navn på feltene. Rekkefølgen på kolonnene kan evt. endres ved selve registreringen for å gjøre den mer effektiv, bare man har feltnavnet på topp.Om man velger å bruke feltene Født og Alder lar jeg være opp til den enkelte, men anbefaler at de brukes.Feltet Rolle skal normalt ha verdien 'avdød'. Når det ikke er oppgitt noe søkbart navn på avdøde i originalen skal en av de andre rollene som er beskrevet for 'Døde og gravlagde' i Kyrre (unntaksvis) benyttes. (De andre rollene benyttes for at det ikke skal bli hull i registeret, dvs for at registeret skal inneholde like mange poster som en komplett avskrift ihht Kyrre vil ha.) Det skal kun registreres en linje (og dermed rolle) pr innførsel i originalen, dvs pr avdød.Feltet FarsFornavn brukes når det ikke er oppgitt patronym for den avdøde, men fornavnet på faren er ført et annet sted i posten i originalen. Patronym for avdøde konstrueres ikke ut fra evt oppgitt fars fornavn, bruk FarFornavn feltet (det krever mindre arbeid og sparer arbeid ved en evt komplett registrering senere). Hvis bosted mangler for avdøde bør det konstrueres (med *) som beskrevet i Kyrre.Hvis man bruker Excel kan man bruke funksjoner for å kopiere felter ved 'å trekke verdien i en rute nedover' og for å automatisk generere tallrekker (for løpenummer). Kopiering brukes for Side, År og Rolle.Som man ser blir det feltene Fornavn,Etternavn,Bosted of FarsFornavn som blir de feltene som krever 90% av arbeidet, og i de fleste tilfelle blir det vel 2-3 av disse feltene som man trenger å skrive noe i.Konklusjonen er at selv om forslaget mitt inneholder flere felter enn i andre forslag, er det minimalt med ekstra arbeid som skal til for å gjøre dette på en måte som gjør at arbeidet ikke er bortkastet den dagen man skal lage en komplett avskrift.

[Gjest Geir Thorud]

Skulle stått 'Til Kari (innlegg 34):'

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Nå spiller dette ikke noen rolle for meg, mitt registeringsarbeide har et annet formål (Christianias befolkning 1624-1815) og er ikke i Digitalarkivets (eller andres) regi. Å bruke riktig navn er en usedvanlig viktig og til tider vanskelig oppgave i identifiseringsarbeidet av personer. Det vil man oppdage den dagen alle Christiania/Oslos kirkebøker ligger på nettet (med indeks) og man skal prøve å arbeide seg bakover. De fleste kommer til å stoppe opp før eller siden (helst før) om man benytter 'standarder' ved registreringene her. Dessuten ser det ut til (etter hva jeg leser av innlegg her i Brukarforum) at de fleste visstnok ikke er klar over at f.eks. 'valget' av faddere følger et helt annet mønster (og formål) enn hva man tror, noe som ytterligere problematiserer identifiseringen av personer.Men nå kom jeg langt utenfor det opprinnelige temaet. (Det bare aner meg at ikke alt blir så enkelt .... )

[Gjest Kari Thingvold]

Geir T, Jeg hadde nok misforstått innleggene 24 og 30, så sitatene fra Kyrre om navn kan sees på som almen opplysning.Jeg mente å gi mitt svar dine og andres forskjellige forslag til flere felter i punkt 25. La oss se hvordan en ren navneindeks vil fungere i praksis, siden jeg har laget en. Så kan vi utfra erfaring diskutere flere felter. Ellers er det hyggelig at det blir debatt. Dette er bare min menig.Jeg har foreløpig ikke fått noe svar fra Digitalarkivet, men jeg sender filen uansett inn såsnart den er ferdig korrekturlest Det er ikke sikkert de er interessert.

[Gjest Kari Thingvold]

Jeg sendte inn navneregisteret/indeksen mandag og fikk svar fra Digitalarkivet idag:'Vi setter stor pris på ditt registreringsinitiativ, men kan dessverre ikke legge ut navneindeksen din. Digitalarkivet har som siktemål å legge ut komplette registreringer, ikke utdrag. Når du velger å lage en navneindeks hvor du utelater viktige felt, felt som er obligatoriske i Kyrre, så kan ikke vi godta formatet.Vi ser absolutt behovet for en navneindeks for å lette framfinningen i de skannede kirkebøkene, og vi hadde også et lite håp om at utlegging av disse bildene, ville sette igang en registreringsiver. Men vi ser helst at de obligatoriske feltene i kirkebøkene blir registrert for dette vil lette bruken av databasene seinere. I disse dager utarbeider Jan Oldervoll landsomfattende søk for alle databasene i Digitalarkivet. Hvis vi skal legge ut navneindekser, vil ikke informasjonen i disse databasene hjelpe søkeren noe særlig i et slikt landsomfattende søk. Omliggende informasjon som datoer, kildereferanser og ytterligere personinformasjon er nødvendig for at disse skal fungere i Digitalarkivet.Når det er sagt, så må jeg legge til, at ditt initiativ er fanget opp av flere personer i Arkivverket og det diskuteres internt hvordan vi evt. kan ta ibruk slike navneindekser. Hva slags løsning vi kommer fram til, kan jeg ikke si noe om, det er for tidlig. Vi vil ta kontakt med deg så snart vi vet noe mer.Vennlig hilsenAnette Skogseth Clausen ef.'

[Gjest Marius Larsen]

Håper også på en reigistreringsiver for hele kirkebøker på nett.Skal sette i gang med registrering av et par av 'mine' bøker i jula. Dette blir langt lettere nå når originalkilden ligger på nett.Tenk den dagen vi har komplette kirkebøker på nett i originalform, og avskrevet søkbar form.

[Gjest Espen Grønna Brataker]

Jeg blir irritert når jeg ser digitalarkivets svar her. Jeg tar døde som et eksempel. Hvis navnet til den døde, alder/fødselsår og side/løpenummer tas med, skulle det ikke i mine øyne være noe imot at man skal kunne søke lansomfattende i disse kirkebøkene. Indekser i stedet for fullstendige avskrifter finnes på flere andre slektssnettsteder.Jeg synes det er særhet at digitalarkivet ikke vil ta i mot slike indekser. Jeg har sett databaser her i dig. arkivet som fornavn og etternavn har blitt skrevet inn i samme felt, og det samme med fødselsår og fødested. Slikt umuliggjør hvertfall landsomfattende søk.Jeg håper endelig at Digitalarkivet forandrer mening når det gjelder dette. Hvis ikke kan det hende folk begynner og legge ut avskriftene sine andre steder, f. eks. private hjemmesider, historielag, el. l.

[Gjest Kari Thingvold]

Et par kommentarer til Digitalarkivets svar:1. Kilden er selvfølgelig med i registeret.2. En søker ofte etter personer i et spesielt sogn eller i nærliggende sogn, selv om det er muligheter for landsomfattende søk. For dette spesielle registeret er det kun 6 navn som opptrer 10 eller flere ganger. Det fleste navn ligger under 5 stk, mao reduseres antall sider en må se på betraktelig i forhold til å gå gjennom hele kirkeboken. Skal en lete i flere sogn, tar det å ble gjennom fler kirkebøker svært mye lengre tid enn om du skal se på 6-7 sider.Foreløpig blir det altså ikke noe navneregister i Digitalarkivet, men jeg har håp om at det tas opp igjen senere.

[Gjest Leif Kvernhusvik]

Hei,Har fulgt denne tråden med interesse, som vanlig er entusiasmen stor og meningene spriker. Altså intet nytt :-)Jeg forstår Espen i innlegg 43, jeg har selv stusset over ting du nevner. Til det siste avsnittet er vel saken at mange faktisk ikke legger ut i det hele tatt.Min mening når det gjelder registrering er kjempe-enkel, hver og en gjør det som passer dem best. Punktum finale.Dette er i all hovedsak frivillig arbeid som entusiaster gjør, selvfølgelig er det kjempefint om alle kunne gå i takt på alle punkter, men det hadde blitt veldig kjedelig.Jeg har registrert endel sjøl, både gammelt og nytt. Jeg har prøvet og feilet, helt i mål kommer jeg vel aldri, men har vel funnet måten som passer meg best.For ikke-skjematiske kirkebøker så skriver jeg de som de er i rent tekstformat. Unntaket er kodeord for selve hendelsen, døpt, begr, viet osv. Og hver hendelse på en linje. Da sitter du med en råbase som følger teksten, hvilket ihvertfall jeg er avhenging av for å lese korrektur. Jeg sendte en gang inn en slik råbase til DA, den kunne ikke brukes.Eventuell sortering til en søkbar base på felter gjøres senere i excel. Hvilket er en ganske stor jobb i seg.Jeg har sendt inn baser hvor fadderne er sortert etter tre felt. Som flere har jeg valgt å la 'Anne Peder Haugens qv' stå slik. Det blir da 2 av 3 rett ved søk, og selvfølgelig helt rett når du ser helheten. Baser hvor fadderne kun er sortert i hele felt, 'ordfører Andengens datter Anne' Ingen av disse er populære i DA, men uten faddere går fint.Skrive rett inn i BD87, som jeg bruker, det gjøres kun for de skjematiske.Der har jeg registrert på nær sagt alle måter, fra minimum til full. Her ser jeg ofte mest praktisk på det, er det vrien tekst så ser jeg ingen grunn til å kaste bort tiden på relativt unødige opplysinger som kan brukes til å registerere mer. Den enkelte som har interesse av akkurat den hendelsen bør da kunne slå opp det sjøl, i særdeleshet nå da alle kirkebøkene kommer på nett!Når det gjelder DA's nei til navneindexen til Kari så er min mening at det er en kjempetabbe. Man trenger ikke mer for å finne frem, man er et klikk fra kirkeboka. Men vi er vel der at å lete gjennom 10 Ole Olsen for å finne den rette er tydeligvis for mye jobb for mange, selv på data.For de skjematiske kirkebøkene er en slik index lynraskt og enkelt skrevet, som Kari med all tydelighet har demonstrert.Det ville, tror jeg, vært en flott sak for alle om den ble lagt ut på linje med andre baser.Som det blir nevnt i (43), det finnes mange baser på DA som er usorterte, uten forlovere, faddere osv. Jeg ser ikke problemet i det hele tatt, de er da kjempenyttige.Sist men ikke minst, folk bruker jo FS så det knaker, det er jo en navneindex.Fra DA's svar til Kari Thingvold i (41):'Digitalarkivet har som siktemål å legge ut komplette registreringer, ikke utdrag'Det er ikke fritt for at jeg lurer på hvem skal gjøre den jobben, men jeg gleder meg veldig til at noen gjør det.Det var nå et par av mine meninger, vil ellers ønske alle en fin førjulstid og masse gøy med denne spennende hobbyen :-)mvh Leif

[Gjest Kjell Håkestad]

Innlegg 45. helt enig.Kildetrohet til Dovre faller, -eller gjør Digtalarkivet det.Etter sommerens opplevelser hvor Digitalarkivet var ute av drift i 2 uker uten at de klarte å legge ut en melding til sine brukerne og hjelpere om at noe var veldig galtHar fulgt med interesse det såkalte Kyrre som skal bli alle kirkebøkers svar på mer tull. De har produsert en 70 siders et eller annet, som de ikke en gang klarer å legge ut i tekstformat. Hvem er det som gidder å lese noe å slikt. Ei heller bruke det.På alle datamaskiner finnes det databaseprogrammer som er enkle å bruke og stort sett er gratis. Ta dette bruk istedenfor å lete etter det perfekte som ikke finnes. Nei legg heller ut ferdige skjemaer med en enkel utforming, som er klar til brukDen som på liv og død må ha alt kan jo bruke ( må bruke) kilden uansett.Det er lov å ha drømmer om det perfekte men da må det nok inn nye tanker i det som ser ut for kjørt seg fast og som sikkert vil havarere.Det jeg har sett av kirkebøker, oppleves virkeligheten litt annerledes enn det som mange ser ut for å tro. Det skal virkelig bli morsomt når Kirkebøkenes hemmelige uhumskheter kommer fram i lyset (skannet).Hvordan vil Digitalarkivet klare pågangen når 2 millioner amerikanere på en gang vil snuse i våre hemmeligheter. Kanskje har julenissen noe på lur.Kjell

[Gjest Kari Thingvold]

Takk for disse siste to innleggene. Det trøstet. Jeg ble skuffet over DA’s svar. Min manns reaksjon var: ”Det beste er det godes fiende”Jeg gir meg ikke så lett. Skal prøve å legge det ut selv. Tenger litt hjelp, for jeg aner ikke hvordan det gjøres. Jeg har et domene (eller hva det heter) som jeg kan bruke. Der skal det være plass nok. Ikke noe fancy løsning med flott design, men alfabetisk sortering og lenker til scannede kirkeboksider kan jeg få på plass. Så kan det testes av interesserte.

[Gjest Anette Skogseth Clausen]

Digitalarkivet har sagt at vi ikke kommer til å legge ut navneindekser, men at vi diskuterer hvordan vi evt. kan benytte oss av navneindekser for å lette framfinningen i de skannede kirkebøkene. Det betyr ikke at vi har fullstendig avvist Kari Thingvold eller lignende initiativ, men at vi ikke kan legge det ut blant de andre databasene i sin nåværende form pga de endringer vi vet vil komme der. Vi arbeider med å endre på databaser som allerede er lagt ut og som ikke har optimal form mtp. landsomfattende søk.Navneindeksen til Kari Thingvold manglet informasjon som kunne hjulpet brukeren i å skille NN fra NN i et landsomfattende søk. Det var ikke tatt med hva slags hendelse det var eller datoer, kun et årstall, men sålenge en ikke vet om dette er en dåp, begravelse e.l., blir det vanskelig å bruke året annet enn for å fastslå hvilket århundre personen levde i. Kildeinformasjonen var tatt med i en dokumentasjonsfil og ikke i selve datafilen og det er i datafilen vi må ha kildereferansen skal vi kunne lage automatiske koblinger mellom de skannede sidene og postene i tabellen.Digitalarkivet er Arkivverkets formidlingskanal for digitaliserte kilder, om det så er fulltranskriberte, fotograferte/skannede eller dataregistrerte kilder. Det er bestemt at det som formidles i Digitalarkivet skal være så komplett som mulig. En navneindeks er et svært begrenset utdrag av en kilde og følgelig kan vi ikke legge dette ut blant det vanlige materialet. Om det vil bli aktuelt å etablere enda en tjeneste i Digitalarkivet, i forbindelse med de skannede kirkebøkene, hvor vi så kan tilby søking i navneindekser, må vi se på. Foreløpig har vi ganske enkelt ikke kapasitet til å ta imot slikt. Dere som leverer databaser til Digitalpensjonatet vet selv hvor lenge dere må vente for å få databaser ut, hvis vi i tillegg skal ta imot navneindekser i stort antall, vil dette måtte gå på bekostning av andre tjenester i Digitalarkivet.

[Gjest Yngve Nedrebø]

Digitalarkivet skal være Arkivverkets kanal for formidling av digitalt arkivmateriale i bilde-, tekst og databaseformat, både elektronisk skapt materiale og materiale som er digitalisert fra original, mikrofilm eller tradisjonelle papirutgivelser.Slektsforskerne har gjennom Digitalarkivet fått svært mye gjennom de siste snart 8 årene. Jeg var i USA i oktober, og fikk svært mange og svært positive tilbakemeldinger fra ivrige DA-brukere der.Digitalarkivet skal i de kommende årene tilrettelegge materiale og tjenester mot flere andre typer brukere. Tekniske løsninger skal videreutvikles og tilpasses ulike materialkategorier, ulike brukergrupper og ulike formidlingsmetoder. Digitalarkivet skal videreutvikles som nasjonalt kildenettsted.I dag har vi til disposisjon om lag to årsverk. Det ene går til journalføring, besvarelser av henvendelser, kontroll av debattfora, produksjon av papirutskrifter. Det andre årsverket omfatter mottak, kontroll og utlegging av databaser (rundt 400 i året), presentasjoner, deltakelse i flere utvalg, utforming av nettutstillinger og videreutvikling av DA.Til å holde oppsyn med virksomheten til DA har vi en redaksjon, et digitaliseringsutvalg og en referansegruppe.Det er derfor ikke utslag av vrangvilje at vi ber om forståelse for at et hvert forslag ikke nødvendigvis kan følges opp! Det er hyggelig at brukerne engasjerer seg og kommer med forslag, men slike forslag må ses i lys av de målsettingene vi arbeider mot og de strategiene som er lagt for oss.

[Gjest Jan Oldervoll]

Eg ser at Kjell Håkestad meiner Digitalarkivet var ute av drift to veker i sommar. Det er vel ikkje sant. Digitalarkivet surra og gjekk både denne og alle andre somrar, haustar, vintrar og vårar. Så vidt eg minnest har me aldri på dei snart åtte åra me har eksistert aldri vore ute meir enn nokre timar om gangen.