[#34448] Hva gjør jeg når de nålevende ikke vil fortelle??

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Nei, det er det ikke alltid. Ofte finnes utfyllende opplysninger i klokkerboken, ikke sjelden også motsatt vei.Det Jon svarer vel på er vel formålet, klokkerboken skulle forenklet være en form for 'selvstendig kopibok'.

[Gjest Hans Mathisen]

Så vidt jeg vet var tanken med å føre klokkerbok ganske enkelt at man ønsket å ha en kopi, et dobbelt sett, med de samme opplysninger. Det var jo ikke så dumt, siden det kunne hende (og dessverre også hendte av og til) at en kirkebok gikk tapt. Imidlertid ble det ikke sjelden en viss forskjell på prestens og klokkerenes kirkebøker, bl.a. fordi klokkeren ofte kunne være bedre kjent i lokalmiljøet enn presten, særlig om presten var relativt ny i sitt kall. Kanskje kunne f.eks. klokkeren ha bedre kjennskap enn presten til hvor folk bodde.Det er jo litt leit å høre at din bestefar ikke synes villig til å hjelpe deg i gang med din slektsgranskning. Men du må ikke la dette stoppe deg. Som du ser av alle innleggene her, er det mange andre muligheter du kan og bør prøve for å komme videre.Det er ikke uvanlig at eldre folk synes de kan ha gode grunner til å være tilbakeholdne med opplysninger om sin egen slekt. Jeg har selv måttet forsere diverse 'barrierer' som etterhvert viste seg skyldtes at flere av mine besteforeldre var født utenfor ekteskap, noe som førte til at deres barn og svigerbarn faktisk ikke ante noe om sine besteforeldre. Det eneste var at noen mente å ha hørt at et par av dem 'visstnok dro til Amerika'. Det var jo ikke mye å holde seg til. Men likevel har det nå lykkes meg å finne hvem de var, hvor de dro, hvem de senere giftet seg med og mye mer. Idag har jeg kunnet opprette kontakt med flere firmenninger i Amerika som ingen i slekten tidligere har ant noe om.Jeg forteller deg dette i håp om at det vil kunne bidra til at du ikke gir opp. For slektsgranskning er en givende hobby på mange måter, en hobby du vil kunne ha varig glede og nytte av. Så lykke til!Vennlig hilsen Hans

[Gjest Per Håkon Christiansen]

Det kan være så mange grunner til at din bestefar ikke ønsker å rippe opp i ting, så trå for all del varsom!Det er riktig som Geir og Hans sier: klokkerboka var nok opprinnelig ment å være en kopibok (i tilfelle brann, vannskade osv.), men er like ofte et mere eller mindre 'selvstendig' verk. Skal jeg gi deg et tips så er det å titte i klokkerboka før du sjekker i ministerialboka (kirkeboka). Klokkerboka er ofte ryddigere ført, og kan ofte inneholde detaljer som ikke står i kirkeboka. I ministerielboka førte presten ofte inn detaljer om sine 'kirkelige forretninger', og noen prester var ikke så nøye med f.eks. faddere, som ofte er onkler og tanter og eldre kusiner og fettere. Her kan du få tips om slekta servert på et fat. Jeg har vært borti ministerialbøker hvor presten ikke har tatt bryet med å føre inn faddere ved dåpen (selvom han vel var pliktig), men hvor klokkeren i sin bok sirlig har ført inn både to, fire og tom. seks faddere. Klokkeren gav seg vel også ofte tidligere enn presten, for noen ministerialbøker bærer tydelig preg av at presten på slutten av embetstida både så dårlig og hørte lite. Da kan det være greit å ha en klokkerbok å sjekke mot. Det er vel tross alt ministerialboka som er det mest 'offisielle' dokumentet.

[Gjest Kåre Larsen]

Dersom de er gravlagt på Bragernes kirkegård er det enkleste å leite i gravprotokollene. Disse ligger på krematoriet i Drammen. Protokollene har alfabetisk register og dersom du finner rette vedkommende kan du på gravnummeret finne alle som ligger i grava, her kan det være både barn og andre forfedre. Begravelsesdagen er alltid oppgitt, men ikke skjelden mangler dødsdato.Uansett er det et bra utgangspunkt for å leite i avisenes dødsannonser. Jeg har kopi av kart fra den nedlagte kirkegården i Engene men jeg tror den ble lagt ned tidligere. I klokkerbøkene her på Eiker har jeg sett at man har skrevet ned hva' aktverdige medlemmer av menigheten' har grunn til å tro, i forbindelse med farskap. I kirkeboken står bare den oppgitte far innført. Mvh. Kåre