[#34487] Dåp av born fødd utenfor ekteskap

[Gjest Magne Polden]

Eg les i ei avskrift av kyrkjebok frå tidlig 1700 - tall. Der er det på ein dag eit barn som er oppført som døpt, med faren sitt navn, barnet sitt navn og fadrar. Og so: læst effter Tienisten over et uægt barn - og so navn til foreldra, men ingen navn til barnet. Ein annan stad i boka er der oplæst effter tienestin over eit hjemmedøpt uægte barn, og der er barnet sitt navn nevnt. Når det er skriven slik, betyr det at born fødd utenfor ekteskap var nekta dåp ?Magne

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Det betyr vel helst at barnet og dets foreldre ikke fikk være til stede i det 'gode selskap' under selve gudstjenesten, men at dåpen ble foretatt etterpå.

[Gjest Magne Polden]

Det er nok eit mulig svar, men barnet har jo heller ikkje fått eit navn innført i kyrkjeboka, det som var heimedøpt, der var jo presten 'nøydd' til å skriva navnet. Eg har vel ikkje heilt tru på at det er so enkelt.Magne

[Gjest Knut Skorpen]

Etter kong Christian den femtes norske lov, Anden Bog, 5. Capitel 4. Artikel skulle 'Ægte-Folkes Børn døbes strax efter Prædike-Tienesten' mens 'Hore- og Slegfred-Børn' skulle døpes etter klokka tolv eller 'naar al Tienesten er ude'.Vidare i Artikel 8 og 9: 'Børn, som for deres Svagheds skyld ere hjemmedøbte, skulle, saasnart de komme til Pas, føres til Kirken, og deres Daab af Præsten stadfæstes og forkyndes i Faddernes nærværelse paa den sædvanlig Maade.' 'Men ingenlunde skulle de døbes igien, uden saa er, at der er Tvivl paa, om de ere døbte - - - 'Barn fødde utanfor ekteskap vart altså døypte etter gudstenesta. Tilsvarande fekk uektefødde barn som var døpte heime, dåpen stadfesta og forkynt etter gudstenesta.Eg vil tru at begge tilfella du beskriv gjeld heimedøypte barn fødde utanfor ekteskap. Presten har altså ikkje døypt dei på nytt, men han har lest over dei.At han i det eine tilfellet ikkje har notert namnet til barnet, treng ikkje bety noko. Det viktaste var at foreldra sine namn var notert: det var dei som var pliktige å bære barna til dåpen (art. 6 og 7.mvh Knut

[Gjest Knut Skorpen]

Lovteksten er lagt ut på internett: [url="http://www.hf.uio.no/PNH/chr5web/chr5home.html>http://www.hf.uio.no/PNH/chr5web/chr5home.html

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Fra 1607 skilte man 'ektefødte' og 'uektefødte' barn, først ved å la de døpes hhv. før og etter prekenen og senere som vist over etter hhv. prekenen og gudstjenesten. (En forordning av 1771 opphevet riktignok denne forskjellsbehandlingen, men et reskript fra 1797 forteller imidlertid at skillet fortsatt bestod i mange menigheter.At døpte barn ikke er navngitt i ministerialboken, finner du bl.a. i Christiania så sent som i 1702 (også 'ektefødte') og uten at det nødvendigvis var hjemmedøpte (hjemmedåp er interessant i seg selv, men her skjedde det såpass mye på 16- og 1700-tallet at går for langt å komme inn på det her).'Herman Mogensens barn' kan du finne som eneste opplysning, heldigvis som unntak. Vanligvis er både mor og faddere med så sent som starten på 1700-tallet (vel å merke i de områder jeg kjenner).

[Gjest Magne Polden]

Hjertelig takk til alle som har bidradd med info. No syns eg at eg skjønner dette.Magne