[#34504] Hustru Anne på Våge i Romsdal nemnt 1603

[Gjest John H. Aarønes]

I 1603 vert 'Hustru Anne paa Vogøe' nemnt med 2 flomsager utan at det vert sagt kvar dei ligg.I lista står ho nemnt rett under Peder Schrøder Røvik, ei sag han har tiendefritt. Denne saga låg i Røvik mark.Otto R. Grüner skriver i si bok 'Hollendertida i Romsdal' at Hustru Anne kanskje var gift med fogden Berndt Schrøder som bodde på Vågstranda på Våge - i alle fall på den tida han var fogd.Er det nokon som kan identifisere denne Hustru Anne på Våge?Refererte tittelen Hustru til adelskap så seint som i 1603?

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Eg kan ikkje hjelpe med hustru Anne på Våge, men adelig var ho utan tvil. I odelsskattemanntalla for Sunnmøre i første halvdelen av 1600-tallet finn vi m.a hustru Thyri (Anfinnsdatter Soop) og hustru Adelus (Jacobsdatter, enke etter Peder Jenssen Kiempe), som begge var adelige, og likeeins hustru Gunhild Olafsdatter i Søvik (enka etter futen Jon Pederson), som likeeins må ha vore adelig.Andre framståande kvinner som svarte odelsskatt blei ikkje titulerte 'hustru', t.d 'Marritte sallig her Iffuers' (1610, Marit, enka etter presten Iver Eriksen i Norddal) og 'Margrete Øruog' (1612, mest trulig datter av presten Claus Corneliussen i Borgund).

[Gjest John H. Aarønes]

Takk!Måtte ho vere adeleg gift for å inneha tittelen Hustru?

[Gjest John H. Aarønes]

På denne fant Lenke eg følgjande innlegg av Tore H. Vigerust: '...Hustruene var koner til væpnere - inntil reformasjonen. Hustrutittelen endret seg etter 1536, som også fruetittelen gjorde det. Begge titlene ble utvidet, og hustrutitelen kom til å omfatte også konene til fogder, rådmenn, borgemestere, sorenskrivere, andre skrivere og mange andre, ikke minst prestekonene.'Så då kan det kanskje vere rimeleg at Hustru Anne var gift med fogden Bernt Schrøder slik som Grüner antyder.

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Den gode Tore har neppe empirien på si side. Det som derimot ser ut til å vere heilt visst, og kanskje rotnorsk, er at ei kvinne sin stand og tittel ikkje skreiv seg fra ektemannen, men fra foreldra. Dette vil seie: Ei 'hustru' kunne godt vere gift med ein uadelig mann. Vi har mange døme på dette.Poenget her er ikkje adelsprivilegia sin ordlyd, men den konkrete praksisen. Det blei tvillaust fødd ein god del potensielle 'hustruer', såkalte 'jomfruer', på heile 1500-tallet, men når disse etterkvart ekta 'ufrie' menn og fikk barn med dei, blei følga at svært få 'jomfruer' kom til verda. At 'hustruene' døydde ut i løpet av 1600-tallet (og dei fleste før 1660) er derfor lett forståelig.Til Tore (når han vaknar): Eg har enno til godes å sjå ei einaste kvinne som fikk tittelen 'hustru' (eller jamvel 'frue') på 1500-tallet i kraft av ekteskap med ein 'ufri' mann, sjølv om han var i eit høgt embete. Det var kanskje heller slik at uadelige, ofte danske menn med store ambisjonar faktisk gifta seg med norske adelskvinner...

[Gjest Tore H Vigerust]

Nå har jeg våknet. Litt empiri har jeg da på min side, men selvsagt er det ønskelig med mye mere slikt. Jeg har vel ikke skrevet at hustruer var gidt med ufrie menn, Bjørn ? Jeg har ihvertfall ikke ment det slik, for tiden inntil ca 1600. Det jeg skrev om frue-tittelen er vel riktig - frue-tittelen ble utvidet i 1536. Jeg har faktisk også sett hustru-tittelen anvendt om rådmannskoner i byene, men derav kan en ikke slutte av rådmennene var ufrie (snarere tvert imot).

[Gjest John H. Aarønes]

Eg ser at S. T. Dahl i Embetsmenn i Midt-Norge i tiden 1536-1660 nemner 2 fogder ved namn Schrøder i Romsdal.'1. 1597 -Bernt Schrøder: Nevnt som fogd her i 1597 (NHD bd. IV s. 39). Han kalles da Mads Sandbergs fogd og var derfor trolig fogd her i tiden 1594-1598.2. 1601 -Peder Schrøder: Muligens er han den samme som den overfor omtalte Bernt. Han var fogd her i 1601 og førte en sak mot Poul Mikkelsen fogden i Bakke len. Peder førte en sak for herredagen i 1604 og da kalles han forrige fogd til Romsdal, men kanskje var han ennå fogd der for under rettsaken heter det at han var borte på reise i sitt fogderi. Han ble representert av sin kone Sophia Pedersdtr. (NHD bd. VI s. 74f).'Også O. Grüner i sin bok 'Hollendertida i Romsdal' er inne på tanken at Bernt og Peder er samme person. Han begrunner det med at begge hadde skattefridom for sag. Men Grüner nemner og at det kan dreie seg om far og sønn, evt. nære slektninger.Eg får det ikkje til å rime heilt at det dreier seg om same person.Kan det vere slik at Bernt Schrøder er fogd og bur på Våge i Voll otting (og som av Niels de Seve i Molde bys historie bd. I - kaller den eigentlege romsdalsfogden) fram til ca. 1598 - og han omkring dette år dør og kona - Hustru Anne overtar sagbruksdrifta ei kort tid og difor vert nemnt i sagskattmanntallet i 1603.Etter Bernt Schrøder overtar Peder Schrøder som fogd. Kvar han bur veit eg ikkje, men han har ei sag i Røvik mark og som nemnt av Dahl er han gift med Anne Pedersdatter.I 1609 i sikt og sakefall finnes en Jens Schrøder Røvik. Grüner meiner dette er den same som Jens Justsen Røvik, og at han er ein slektning av Peder og Berndt Schrøder.Har nokon fleire opplysningar om desse folka?

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Bernt og Peder er distinkte namn, og det er ingen grunn til å tru at Bernt S og Peder S var samme mann (som Olafsen i 'Veøy' og fleire andre etter han har gjort). Men futetilhøva i Romsdal kring 1600 er svært innfløkte.Det som er visst, er at Bernt Schrøder var fut i 1597. Mads Sandberg hadde Romsdal i len 1594-97. Nils Stygge tok over lenet i 1597 og hadde det til 1601. Lauge Jespersen, nemnt som fut i 1599, kan då ha vore Stygge sin fut heile tida (Lauge Jespersen budde på Sunnmøre som futehovmann seinare).Sten Bille hadde så Romsdal len 1601-13. Peder Schrøder kan ha vore Bille sin første fut, Jacob Pedersen den neste, trulig fra 1602. Jacob Pedersen hadde vore fut i Romsdal også før, kanskje fra 1586 til 1594.Tommelfingerregelen her er denne: Ny lensherre, ny fut.