[#34557] Søsknene Iver Nilsen Bjørn, Ringerike, og Anne Nilsdtr Bjørn, d. 1745 i Stokke

[Gjest Kristian Hunskaar]

I november 1745 døde piken Anne Nilsdatter Bjørn på gården Vestre Borge i Arnadal sogn i Stokke i Vestfold, 65 år 11 mnd gml. Det ble skiftet etter henne 16. februar 1746, og skiftet ga vel 47 rd i arv. Anne hadde drevet med utlån av penger, og hadde bl.a. til sammen 44 rd til gode hos tre debitorer.Arvingene oppgis å være broren Iver Nilsen Bjørn på Ringerike og søsteren Sibille Nilsdatter [bjørn], gift med Kristen Nilsen på Torstrand i Larvik.Kjenner noen opphavet til søsknene?

[Gjest Kristian Hunskaar]

Det kan tillegges at Sibille Nilsdatter ble enke ca. 1749, og at hun da var 75 år gml: Lenke

[Gjest Berit Knudsen]

Har du sjekke om det kan stå noe i NST 11, 371-76, Slekten Bjørn på Strømsø 1600-1700-årene, av Sverre M. Halbo.

[Gjest Kristian Hunskaar]

Det var kanskje ikke noe dårlig tips! Av NSTs navneregister http://www.genealogi.no/nst_reg/B/b4.htm ser jeg at det skal være nevnt en Niels Bjørn på s. 372. Ingen Iver, Anne eller Sibille riktignok, men det er likevel verdt å undersøke. Takk for tipset!

[Gjest Ellef Ellefsen]

Kjenner ikke opphavet. Men en Iver Nilsen Bjørn ble gift i Norderhov kirke. Kirkebok 2B for Norderhov 1726 - 1739(Filmrull HF 407):*Trolov. 20.Nov.1727 - Iver Nilsen Biørn og Johanne Nielsd.* De ble viet 2.jan.1728. Sidene i boka er ikke nummererte, untatt første side, - Jan.1726 som starter med s.273.Trolig er var dette samme karen som er omtalt i boka *Hønefoss - Første bind, sagbruk og sagarbeidere 1600 - 1800*. Utgitt av Hønefoss kommune 1952. Forfatter Andreas Ropeid. På side 290 finner vi han omtalt. Her i forbindelse med en sak etter en dansefest. Sitat fra boka:- - Sommeren 1736 ble gevorben soldat Nils Iversen Bjørn stevnet til tings for 'den passerede dansen og springen med mere ved dette tre eller maistang'. Nils møtte ikke, men alle vitnene var der. Desverre la de fram skriftlige vitneprov som ble opplest i retten men ikke referert. Vi får derfor ikke vite hva som har gått for seg rundt maistanga. Men vi kjenner vitnene. Alle sto utenfor bondesamfunnet, de hørte til det øverste lag av den samfunnsgruppen som sagbruket hadde skapt på Ringerike.Minst halvparten av dem var innflyttere. - -Sitat slutt.Det fortelles i boka at dansen om maistanga var særlig brukt i Danmark og Sør-Sverige. Men her på landsbygda i Norge var den første gang nevnt i forbindelse med rettsaken mot Iver Bjørn. Obs! Her kalles han IVER Bjørn.Skikken med maistange ble visstnok ikke gjenninnført her til lands, før mot slutten av hundreåret. Og da ved Bærum Jernverk, hvor det var et miljø som hadde mye til felles med Hønefoss-miljøet. Nok om denne skikken. Men dette er trolig samme Bjørnen, som giftet seg og fikk en rettsak på nakken noen år etter. Mvh Ellef Ellefsen.

[Gjest Ellef Ellefsen]

Ikke at det sier noe mer. Men tilføyer at endel sider av kirkebok 2B er nummererte, slik at trolovelsen og vielsen til Iver Nilsen Bjørn er er innført på sidene 314 og 318.

[Gjest Kristian Hunskaar]

Takk for opplysningene om giftermålet, samt historien om maistanga!

[Gjest Ellef Ellefsen]

Hei. Det er også nevnt endel andre Bjørner på Hønefoss. Disse eide parter i endel sagbrug, noe lengre tilbake i tid enn Iver Nilsen Bjørn. Hvorvidt disse var av samme slekt skal være usakt. Tyr igjen til samme bindet av Hønefossboka som referert til i innlegg (5):Side 46: Christen Nilsen Torstad i Gran pantsatte i 1682 halvparten av en sag til Peter Biørn, som transporterte pantet videre til Jens Tygesen Lund. Peter Biørn er også (helt kort) nevnt på side 56, samt på side 322 i året 1682.Side 322 nevner også en Rasmus Iversen Biørn som i 1659 pantsatte en del av en sag. Han var gm ei Marte Knudsdtr som trolig hadde fått sagparten i arv.Side 344: Kristine Hansdatter Bjørn, skifte begynt 4.feb.1716. Hun var første kona til sagfuten, senere også sageier, Peder Christiansen på Veien. Boka forteller at han mulig var fra Christiania.(Tilføyer: I fall noen engang vil lese Hønefossboka, består den av tre bind. De to første bindene har ikke eget register. Derimot inneholder bind tre et samlet register). Mvh Ellef Ellefsen.

[Gjest Kristian Hunskaar]

Denne saken er og har vært noe perifer for meg, så jeg har ikke fått fulgt opp Berits lesetips (innlegg 3).Derimot går jeg for øyeblikket gjennom gamle tingboksnotater. Det kan vel tenkes at disse Bjørn'ene har forbindelse til sorenskriver Mads Bjørn, som 1680 bodde i Hof og bl.a. eide en part i Tori i Skjee, og dennes antatte sønn Nils Madsen Bjørn på Strømsø, som i 1689 løste ut et pant i Tori, som Klaus Røyem hadde fått av den salige Mads Bjørn. Det er nok de samme personene som er omtalt som slekten Bjørn på Strømsø i NST, vil jeg tro.

[Gjest Kristian Hunskaar]

Etter det jeg kunne se av NST-artikkelen, er det likevel ikke plass til søskenflokken nevnt i 1746 i slekten Bjørn på Strømsø. De er i alle fall ikke barn av Nils Madsen Bjørn.

[Gjest Gunn Huglen]

Kan denne Sibille Nilsdatter som er nevnt i dette skiftet i Larvik, ha noe med den du søker opplysninger om? LenkeMvh. Gunn

[Gjest Kristian Hunskaar]

Nei. Den Sibille Nilsdatter du viser til, har andre søsken, og kan derfor umulig være den samme som Sibille Nilsdatter [bjørn]. Da skiftet du viser til dessuten er fra 1698, må nok det søskenlaget som nevnes der, være en generasjon eldre.