[#34634] Christen Nielsen f.1772 i Hosanger, Hordaland, far Niels Olsen Indreeide ?

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Noen tilleggsopplysninger til innlegg (3):Ragnhild Jonsd. Bjørge var datter av Jon Endresen Eikangerlid (Lid nr. 2-4 i Hamrebokas Eikangerbind). Hans far var også fra Røsland (nr. 15-IIB), han igjen med mor fra Indre Eide og far Endre J. Røsland (nevnt i Alenfit I s. 581).Jon Eikangerlis mormor var Mari Nilsd. Mjøs (nr. 13), se Hosangerboka.Ragnhild Jonsd. Bjørges mor var Kari Haldorsd. Fiskeset (nr. III-9), se Alenfitboka s. 482, der hun antagelig feilaktig oppgis gift med Ole Olsen Odrås, kalt 'Bierge', som skal være Ole Olsen Bjørge. Kari var datter av Haldor Bastesen Erstad (nr. I-5c), også i Alenfit I s. 169. (Navnet Alenfit kommer av 'Olundfit skiprede', som nå utgjør den sørligste delen av Lindås kommune).Jeg tar med dette, siden det ellers kan være litt vrient å finne ut av for folk som ikke er lokalkjent i strøket.

[Gjest Maya Lillemoen]

Hei Odd RoarHar et spørsmål ang. Mons Olsen 1763-1815 g.m Anna K.Røsland. Finner ham i bind 1 del II side 159 - n. Mons Forstår jeg dette riktig skal far være Ole Nielsen Holum og mor Marita Andersdtr. Stor-Urdal Er dette korrekt ?

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Takk for et greit spørsmål, som gir mulighet for å legge ut noen av mine egne opplysninger på BF, som ikke finnes i Hosangerboka. Beklager for øvrig at jeg ikke har observert innlegget ditt før nå.Så langt jeg kan lese av Hosangerboka skal det du nevner være riktig. Marita Andersd. Stor-Urdal sine oldeforeldre på Fjellskål (nr. 19-I.1) er Johannes Larssen Birkeland (1630-1692) fra Hamre og Siri Eilevsd. Fjellskål (1636-1679). Johannes er sønn av lensmannen i Hosanger (som på den tid bor i Hamre), Siri er datter av lensmannssønnen Eilev Sjursen Midtgård (fra nåværende Lindås), som er gift på Fjellskål med Bereta, som kan tenkes å være en datter av prost Peder Vemundsen Fjellskål i Sandefjord og borgermesterdattern Raune Lauritsd. Holck fra Tønsberg. Men jeg gjentar: Dette er kun en teori basert på en del forkjellige indisier, og er ikke bevist (motsies av at hun ikke nevnes i Holck-familiens samtidige dagbok).Ole Nilssens mormor Jorunn på Hole (nr. 12-II) er med all sannsynlighet datter av Johannes og Anna Heimvik (nr. 2), noe flere forhold viser. Det er nok hennes far Mons Nilssen Hole som deltar i odelsaken på Kleiveland i 1680. ikke 'Gamle Mogens Holum' (på nr. 11), som Hosangerboka sier (og han ætter ikke fra Tideke Kleiveland!). For øvrig er Jorunns bror, Ole Heimvik, gift med en annen datter av Johannes og Siri Fjellskål (nr. 19).

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Tar med litt til ang. Heimvik:Nærmeste nabo til Fjellskålnesloftet (oppr. fra Seim, bygget 1656) på Osterøy museum er Heimvikstova fra 15/1600-tallet med ljorehull i taket. Denne kommer nok fra det her omtalte folket.Johannes Heimvik kjøper i 1638 (sammen med flere andre) deler av Kleiveland (i Hosanger) og Fjellanger (i Lindås) av Laurits Kleppe (bosatt i Hosanger og av Tideke Kleivelands slekt.). Jorunn Holes bror, Ole Heimvik, eier i 1692 mye av Kirke-Bruvik (en av de tre hovedgårdene på Bruvik i Sørfjorden).

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Den ovenfor omtalte Siri Eilevsd. Fjellskål gifter seg med Johannes Larssen Birkeland, men har tidligere besøk av en annen frier med samme navn, nemlig Johannes Larssen Hole fra Arna. Hvordan det forløper er omtalt diverse steder, bl.a. i Strilesogas tredje bind s. 41 (samt i den nyeste historieboken for Arna). I tingboken for Nordhordland (ved Håkon Aasheim, utgitt i bokform og utlagt på internett) finnes saken nevnt på høsttinget på Hoshovde i Hosanger 9.okt. 1651, i rettsmøter samme sted 5.nov. 1651 og 16.feb. 1653 og til slutt på vårtinget 21.apr. 1653.Den første frierens far er lagrettemann og den valgte svigerfaren lensmann, så forbindelsene oppstår vel via tingmøter for større områder.

[Gjest Maya Lillemoen]

Hei Odd Roar Tusen takk for innleggene du gir, de er godt forklart. Stusser litt på Rasmus f.1599-1681 g.m Ingeborg. Er denne Rasmus barnebarnet til Rasmusz po Medhuus, eller er det ingen slektning i det hele tatt?

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Det mest sannsynlige her er at Rasmus Gudmundsen Mjøs på nr. 10 er enten sønnesønn eller dattersønn av Rasmus Mjøs på nr. 5. Navnet er ikke særlig vanlig her, men jeg ser at en Rasmus bor på Tveiten i nærheten i 1590. Han er gjerne av samme slekten.Navnet Mjøs ('Medhus') betyr den midtre gården i forhold til Øvsthus, som ligger ovenfor. Noen 'Nedhus' eller 'Njøs' finnes ikke her, men i stedet Holme og Hole. Samme navnefordelingen finnes også på Leknes i Lindås (litt lenger ute i fjorden), der Midtgård og Øvstegård er naboer, mens Leknes erstatter 'Nedstegård'. Midtgård-slekten (bl.a.) på Fjellskål kommer altså fra Leknesgårdene.

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Jeg nevner ovenfor bl.a. gårdene Hole og Heimvik i Hosanger, Raknes i Hamre og Nepstad + Hjelmtveit i nåværende Lindås (tidligere Hamre / Alenfit).Både på Hjelmtveit og Hole (samt på Tysse) finnes de her litt sjeldne navnene Halstein og Svenke / Sverke (vel samme som det svenske kongsnavnet Sverker). Rundt 1680 eier både Børge Heimvik og Børge Hjelmtveit deler av Kleiveland i Hosanger. Børge Hjelmtveits part eies tidligere av lensmann (og stor jordegodseier) Børge Nepstad. Han er Amund Larssens farbror fra Seim. Børge Heimviks søster Jorunn er gift på Hole, og hun har sønnen Nils som gifter seg med enken etter Børge Raknes. Sistnevnte er antagelig bror av Ole Nepstad, som der deler et bruk med enken etter Børge Nepstad.Det virker her som om det må eksistere en nokså nær slektssammenheng mellom disse fire Børge-miljøene, men det er foreløpig ukjent hva den evt. består i. På Heimvik er Johannes antagelig gift med Anna Børgesd. pga. andre sønnens navn. Navnet Børge her er for øvrig det samme som Berge eller Birger ellers i landet.

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Legger inn en bildelenke til Fjellskålnesloftet (til høyre) og Heimvikstova (lavt hus inntil loftet på venstre side), begge på Osterøy museum.http://www.olavsrosa.no/images/30667.jpgJeg har på nettet dessverre ikke funnet bedre bilder. Det viktigste ved begge disse 3-400 år gamle husene er interiørene. Det er Fjellskålnesloftets andre etasje som kommer fra Seim, matboden under er enten derfra eller like gjerne fra Fjellskålnes, og kan evt. være eldre enn loftet fra 1656, som er regnet som den flotteste bygningen av denne typen i Nordhordland. Det fantes før i tiden (i følge Joh. Litleskare) et bortimot like fint loft med et lignende, enda mer forseggjort interiør på Kleiveland, som senere ble flyttet til Mundal lenger ute i Osterfjorden, og lenge etter til Li nær Seim. Jeg vet ikke om det fortsatt i noen form eksisterer, men det finnes i alle fall delvis fotografert på tidlig 1900-tall.Familiene som bygde de tre nevnte husene har mye senere felles etterslekt, bl.a. den som omtales på dette temaet.

[Gjest Arnfrid Mæland]

Jeg følger fortsatt med i debatten, men holder på med Boge og Hauge i Radøy og Lindås ft. Tror bildet er bedre på denne linken.http://museumsnett.no/osteroymuseum/Mvh Arnfid

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Jeg vurderte den også, men syntes den andre viser selve husene bedre. For øvrig er det litt ille at at disse ganske fine interiørene ikke ser ut til å være avbildet på nettet. Osterøy-miljøet har litt å lære når det gjelder reklame, synes jeg. (Særlig siden en vel har landets høyeste bompengesatser over Osterøybrua, mens en fra nyttår av kan kjøre gratis over Nordhordlandsbrua.)Får håpe annen info her kan være av interesse, også for flere. Det er på tide med litt utvikling i disse slektslinjene, som knapt er oppdatert siden 60-tallet.

[Gjest Maya Lillemoen]

Mari Nilsdatter Mjøs skal være g. med Ole Monsen Lid ifl.Hamre gards- og ættesoge s. 219I Hosangerboka bind 1 side 319 finnes ei Mari Eikangeli g. med Ole Magnesen Lie.Spørsmålet er om dette er samme Mari?

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Først en detalj: Når du i denne sammenheng nevner Hamreboka, husk også å si Eikangerbindet eller noe lignende (f.eks. 'Eikangerboka') når det gjelder bind 3, ellers oppstår det lett en forveksling med bind 1 og 2 av en annen forfatter. Disse kom ut en del år før og omfatter Hamredelen av nåværende Osterøy kommune, mens bind 3 dekker Eikangerdelen av Lindås kommune på andre siden av Osterfjorden.'Mari Nilsd. Mjøs i Hosanger, f. 1675, d. 1730' (Mjøs finnes også på Radøy) er nok identisk med 'Mari Nielsd. Miøs' på nr. 13 i Hosangerboka, selv om hun der kun oppgis med bosted Eikangerli, og ikke angis med leveår. Mari er helst datter av farens andre kone, Marita, men begge konene er ukjente, så det sier ganske lite. Hvis Nils gifter seg inn på gården er det vrient å identifisere han også. (Dette er irriterende, siden de også er mitt firedobbelte opphav. Det er å håpe at digitale kilder kan bidra, men det får tiden vise.)En ting er helt sikkert: De er ikke barn av Børge Juel (g.m. Blanzeflor Bildt), nevnt som eier av Mjøs på nr. 12-II, om det hadde vært aldri så interessant!

[Gjest Maya Lillemoen]

Hei Odd RoarTusen takk for rettledningen, skal prøve nå å gjøre dette riktig. I boka Hosanger bind 1 1.del av Askild Eknæs finner jeg på s.210 (Røsland) nr. 33, Lars Olsen R. Røsland. Han gift med A Johanna Rasmusdtr. Fjeldskaal. Johanna vises til Fjeldskaal 22b. På side 236 (Fjellskål)står det skrevet b:Johanna, hennes far er Niels Knudsen Fjeldskaal. Antar at Rasmusdtr. er feil i boka, er dette riktig ?

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Johanna Rasmusd. Fjellskål, f. 1721, er nok datter av Rasmus Børgesen Fjellskål, som gifter seg med hennes mor i 1720. Hun tilhører altså Fjellskål 22-IIB. Rasmus Fjellskål er sønn av Børge Olsen Grøttveit (nr. II-2 i Alenfitboka) og Johanna Ellingsd. Burkeland (Hamreboka I s. 134). Hennes far er lensmann (i Mjelde skiprede) Elling Nilssen Burkeland, som gifter seg inn der. Siden hans opphav er ukjent, våger jeg den gjetning at han er sønn av Nils Ellingsen Fjellskål (nr. 10), fordi datteren er gift på Fjellskål, og siden det later til å finnes minst en datidig kontakt mellom Fjellskål og Burkelands nabogård Hauge (i følge tingboken). Lensmann Burkeland eier en del jordegods, så nærmere studier av eiendomsdata vil kanskje kunne avklare om min gjetning kan ha noe for seg eller ikke.Børge Grøttveits opphav er noe uidentifisert, men både Børge-navnet, farfarens navn Steffen og familiens giftermål kan tyde på at han på et eller annet vis er i slekt med de Børge-miljøene jeg nevner i (34). Grøttveit er nabogård til Nepstad og ligger like ved 'Nordhordlandsbyen' Knarvik.

[Gjest Maya Lillemoen]

Hei Du har så rett så rett, jeg så det ikke før jeg igjen fulgte beskrivelsen din. Da har jeg fått personene på plass, og håper jeg ikke har glemt noen. Så igjen tusen takk. Ønsker deg samtidig en God Jul og et riktig Godt Nyttår.