Gå til innhold
Arkivverket

[#34677] Lensmenn, skattefrihet og odelsskatten 1624


Gjest Svein Arnolf Bjørndal
 Del

Recommended Posts

Gjest Bjørn Jonson Dale

Lensmennene var leidangsfrie (unntak for å svare leidang av garden dei brukte sjølve), men neppe unntatt for å svare odelsskatt. Dei (mange) lensmennene på Sunnmøre som eigde jordegods, svarte odelsskatt i 1624. Dette kan ha vore regelen, men visst er det ikkje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Jeg vet også om lensmann som svarte odelsskatt i 1624, men jeg vet også om en som tilsynelatende IKKE gjorde det. Det er selvfølgelig mulig han ikke eide noe i 1624, men en gård han eide senere er ikke i forrige eiers eie i 1624, derfor tenkte jeg kanskje at noen lensmenn kan ha klart å snike seg unna, evt. av en eller annen grunn er uteglemt. - Noen flere som har noen mening om dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

jeg tviler på at noen odelsgodseiere slapp unna i 1624, formålet var jo å skattlegge alt odels- og adelsgods for å finansiere rosstjenesten. Selv ikke adelige slapp unna, snarere tvert om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Greit, da får jeg bare anta at gården jeg leter etter har blitt 'borte', heller enn at lensmannen har sneket seg unna ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Hunskaar

Hvis vi snakker om Stattholderskapets jordebøker for 1624, er det i alle fall helt på det rene at en del slapp unna i Arnadal skipreide i Tønsberg len.Jeg har summert all jorda som bøndene i Arnadal skipreide er ført opp med i 1624 - og fått ca. 2000 lispund tunge. Jeg har gjort det samme med båtsmannsskattene for 1636 og 1643 - og fått ca. 2500 lispund tunge.Da det synes å være allment antatt at bondeeiet gikk tilbake i dette distriktet i denne perioden, kan det knapt være snakk om annet enn underregistrering i 1624 - kanskje med så mye som 20%. Drøfting av dette inngår i den masteroppgaven i historie som jeg jobber med.Dette var da ikke så mye svar på Svein Arnolfs første spørsmål - lensmannen Jacob Kjærås er registrert i 1624 - men mer en kommentar til Tores synspunkt i innlegg 4.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Det virker trolig at det er en del underrapportering av jordegods i hvert fall. Den gården jeg leter etter akkurat nå, og som jeg antar enten var i lensmannens eller hans formodede svigerfars eie, er trolig et eksempel på dette. Siden lensmannen ikke står oppført med jordegos i det hele tatt i 1624, får jeg anta at gården fortsatt var eid av svigerfaren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Det er mye odelsgods som ikek fanges opp i jordebokserien 1624-25. Men jeg antar at alle odelsgodseiere, dvs som eier gods i andre gårder enn de de selv påbor, dvs i odelsgods som de har landskyldinntenker av, er med. Formålet med skatten 1624-25 var å beskatte *inntekter* av odelsgods og adelsgods, hvilket forutsatte at at det skulle fanges opp gods som eieren ikke selv bebodde (først og fremst).Hvis det var odelsgodseiere 1624-25 som dro landskyldinntekter som ikke er beskattet, dreier det seg om underslag. Jeg antar at mange av de småpartene som ikke er med i odelsjordebøkene 1624-25, ble brukt av eieren selv, og derved ikke ga landskyldinntekter i det hele tatt (kun avling).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

I dette tilfellet dreier det seg om jord som eieren ikke brukte selv, rundt 2 1/2 huder i en bestemt gård.Jeg synes det virker som om det var en del av slikt, gårder og gårdparter som kommer og går i skattelistene, så skattesnusk var nok ganske utbredt på den tiden også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Jonson Dale

I teorien skulle ein bare skatte av jordegods ein fikk inntekter av, landskyld m.m. På Sunnmøre blei likevel absolutt alt 'odelsgods' skattlagt i 1624, nemlig også det godset eigarane brukte sjølve. (Men tilfellet 1624 ser ut til å vere eineståande.)Det er viktig å vere merksam på at praksisen kunne avvike fra prinsippa på dette feltet, og at praksisen kunne endre seg over tid, fra fut til fut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Hunskaar

Til Tores innlegg 7 og 9: Jeg skal etter hvert forsøke å analysere hva som mangler av jordegods og sammenholde med andre kilder. Det kan godt være at det i hovedsak er selveieparter som mangler, og i så fall har du jo lansert en plausibel forklaring på hvorfor akkurat de mangler. Denne debattråden skal jeg legge meg på minnet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Når du etterhvert har funnet gårdeparter som burde være i odelsjordebøkene 1624-25, men som mangler der, gårdeparter som senere 1630-t til 1660-t, er odelsgods, så vært obs på følgende:Det kan like gjerne dreie seg om gammelt adelsgods eller borgergods. En del adelsjordebøker 1624-25 mangler (gått tapt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Til en viss grad kan man fange opp denne fallgruven ved å sjekke skattelister før 1624. Da vil man i hvert fall for de større jordeiende bønders vedkommende kunne finne gårdparter eller gårder som de satt med også ETTER 1624, selv om de måtte mangle akkurat da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Hunskaar

For mitt bruk viste det seg mest praktisk å regne om til lispund tunge når alle skyldenhetene skulle konverteres til én. I vår sammenheng her hadde det selvfølgelig vært greiest av meg å oppgi tallene i skippund tunge. Det gikk 20 lispund på 1 skippund, så 2000 lispund tunge skulle bli 100 skippund tunge (eller korn eller mel). 2500 lispund blir 125 skippund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...
Gjest Kristian Hunskaar

Gunnar Sigdestad:Liv Marthinsen skriver i artikkelen 'Landskyld og landskyldvarer' i heftet 'Den eldste matrikkelen, en innfallsport til historien', red. Rolf Fladby og Harald Winge, 2. utgave, NLI 1991, s. 11:'Kornvarene kunne vera friskt korn, mjøl eller malt. Friskt korn var vanlegaste kornvaren på Vestlandet, i Telemark og i Valdres. Austafjells vart det elles nytta mest malt og mjøl, eller 'tunge', dvs tung kornvare. Kornet vart målt i tønner og meler, malt og mjøl i skippund og lispund (i Rogaland i skippund, vetter og spann).'

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.