[#34677] Lensmenn, skattefrihet og odelsskatten 1624

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Kjenner noen til om lensmenn i enkelte distrikter er unnlatt oppført i odelsskatten 1624?

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Lensmennene var leidangsfrie (unntak for å svare leidang av garden dei brukte sjølve), men neppe unntatt for å svare odelsskatt. Dei (mange) lensmennene på Sunnmøre som eigde jordegods, svarte odelsskatt i 1624. Dette kan ha vore regelen, men visst er det ikkje.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Jeg vet også om lensmann som svarte odelsskatt i 1624, men jeg vet også om en som tilsynelatende IKKE gjorde det. Det er selvfølgelig mulig han ikke eide noe i 1624, men en gård han eide senere er ikke i forrige eiers eie i 1624, derfor tenkte jeg kanskje at noen lensmenn kan ha klart å snike seg unna, evt. av en eller annen grunn er uteglemt. - Noen flere som har noen mening om dette?

[Gjest Tore H Vigerust]

jeg tviler på at noen odelsgodseiere slapp unna i 1624, formålet var jo å skattlegge alt odels- og adelsgods for å finansiere rosstjenesten. Selv ikke adelige slapp unna, snarere tvert om.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Greit, da får jeg bare anta at gården jeg leter etter har blitt 'borte', heller enn at lensmannen har sneket seg unna ;-)

[Gjest Kristian Hunskaar]

Hvis vi snakker om Stattholderskapets jordebøker for 1624, er det i alle fall helt på det rene at en del slapp unna i Arnadal skipreide i Tønsberg len.Jeg har summert all jorda som bøndene i Arnadal skipreide er ført opp med i 1624 - og fått ca. 2000 lispund tunge. Jeg har gjort det samme med båtsmannsskattene for 1636 og 1643 - og fått ca. 2500 lispund tunge.Da det synes å være allment antatt at bondeeiet gikk tilbake i dette distriktet i denne perioden, kan det knapt være snakk om annet enn underregistrering i 1624 - kanskje med så mye som 20%. Drøfting av dette inngår i den masteroppgaven i historie som jeg jobber med.Dette var da ikke så mye svar på Svein Arnolfs første spørsmål - lensmannen Jacob Kjærås er registrert i 1624 - men mer en kommentar til Tores synspunkt i innlegg 4.

[Gjest Tore H Vigerust]

men alle *godseiere* er vel med ?

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Det virker trolig at det er en del underrapportering av jordegods i hvert fall. Den gården jeg leter etter akkurat nå, og som jeg antar enten var i lensmannens eller hans formodede svigerfars eie, er trolig et eksempel på dette. Siden lensmannen ikke står oppført med jordegos i det hele tatt i 1624, får jeg anta at gården fortsatt var eid av svigerfaren.

[Gjest Tore H Vigerust]

Det er mye odelsgods som ikek fanges opp i jordebokserien 1624-25. Men jeg antar at alle odelsgodseiere, dvs som eier gods i andre gårder enn de de selv påbor, dvs i odelsgods som de har landskyldinntenker av, er med. Formålet med skatten 1624-25 var å beskatte *inntekter* av odelsgods og adelsgods, hvilket forutsatte at at det skulle fanges opp gods som eieren ikke selv bebodde (først og fremst).Hvis det var odelsgodseiere 1624-25 som dro landskyldinntekter som ikke er beskattet, dreier det seg om underslag. Jeg antar at mange av de småpartene som ikke er med i odelsjordebøkene 1624-25, ble brukt av eieren selv, og derved ikke ga landskyldinntekter i det hele tatt (kun avling).

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

I dette tilfellet dreier det seg om jord som eieren ikke brukte selv, rundt 2 1/2 huder i en bestemt gård.Jeg synes det virker som om det var en del av slikt, gårder og gårdparter som kommer og går i skattelistene, så skattesnusk var nok ganske utbredt på den tiden også.

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

I teorien skulle ein bare skatte av jordegods ein fikk inntekter av, landskyld m.m. På Sunnmøre blei likevel absolutt alt 'odelsgods' skattlagt i 1624, nemlig også det godset eigarane brukte sjølve. (Men tilfellet 1624 ser ut til å vere eineståande.)Det er viktig å vere merksam på at praksisen kunne avvike fra prinsippa på dette feltet, og at praksisen kunne endre seg over tid, fra fut til fut.

[Gjest Kristian Hunskaar]

Til Tores innlegg 7 og 9: Jeg skal etter hvert forsøke å analysere hva som mangler av jordegods og sammenholde med andre kilder. Det kan godt være at det i hovedsak er selveieparter som mangler, og i så fall har du jo lansert en plausibel forklaring på hvorfor akkurat de mangler. Denne debattråden skal jeg legge meg på minnet!

[Gjest Tore H Vigerust]

Når du etterhvert har funnet gårdeparter som burde være i odelsjordebøkene 1624-25, men som mangler der, gårdeparter som senere 1630-t til 1660-t, er odelsgods, så vært obs på følgende:Det kan like gjerne dreie seg om gammelt adelsgods eller borgergods. En del adelsjordebøker 1624-25 mangler (gått tapt).

[Gjest Kristian Hunskaar]

Jeg er klar over det...

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Til en viss grad kan man fange opp denne fallgruven ved å sjekke skattelister før 1624. Da vil man i hvert fall for de større jordeiende bønders vedkommende kunne finne gårdparter eller gårder som de satt med også ETTER 1624, selv om de måtte mangle akkurat da.

[Gjest Gunnar Sigdestad]

Til Kristian i innlegg 6: Kva er meint med 'tunge' i setninga '...2000 lispund tunge..'?

[Gjest Tore H Vigerust]

Han burde heller ha summert i skippund, ikke lispund.

[Gjest Kristian Hunskaar]

For mitt bruk viste det seg mest praktisk å regne om til lispund tunge når alle skyldenhetene skulle konverteres til én. I vår sammenheng her hadde det selvfølgelig vært greiest av meg å oppgi tallene i skippund tunge. Det gikk 20 lispund på 1 skippund, så 2000 lispund tunge skulle bli 100 skippund tunge (eller korn eller mel). 2500 lispund blir 125 skippund.

[Gjest Gunnar Sigdestad]

Det eg lurte på var kva ordet 'tunge' tyder i denne samanhengen.

[Gjest Kristian Hunskaar]

Gunnar Sigdestad:Liv Marthinsen skriver i artikkelen 'Landskyld og landskyldvarer' i heftet 'Den eldste matrikkelen, en innfallsport til historien', red. Rolf Fladby og Harald Winge, 2. utgave, NLI 1991, s. 11:'Kornvarene kunne vera friskt korn, mjøl eller malt. Friskt korn var vanlegaste kornvaren på Vestlandet, i Telemark og i Valdres. Austafjells vart det elles nytta mest malt og mjøl, eller 'tunge', dvs tung kornvare. Kornet vart målt i tønner og meler, malt og mjøl i skippund og lispund (i Rogaland i skippund, vetter og spann).'