[#34788] Bergverksfolk på vandring fra Røros til Årdal i Sogn (1700-tallet)

[Gjest Knut Bryn]

Årdal Kobberverk i Sogn var i drift ca.1702 til ca.1734 og dessuten i en kort periode rundt 1760-tallet. Verket rekrutterte en god arbeidere fra Røros. Jeg har i alle fall 23 sikre navn og har satt meg som mål å kartlegge etterslekten for disse arbeiderne fram til FT 1801. Nedenfor har jeg satt opp noen nøkkeldata om disse 23 arbeiderne. Har du opplysninger om etterslekten for en eller flere av dem, så vil jeg sette pris på å få vite hva du har.1. Abraham Svensen (ca.1653-1720) var født på Røros, men tjenestegjorde en lang tid som soldat ved Trondhjems Garnison. Kom til Årdal ca. 1707 og bodde der til han i 1720 ble halshugget(!) fordi han han stukket ned en nabo.2. Adam Bersvendsen (ca. 1699 - 1770) kom til Årdal i 1721 og arbeidet som kullbrenner ved verket der. Etter noen ganske få år dro han tilbake til Røros. Senere slo han seg ned i Ålen der han døde. Se innlegg 22046 ( Lenke ).3. Anders Jensen Bakken (Butten) kom til Årdal før 1708 og reiste derfra 1713. Hans opphav er uklart, men sporene peker tydelig i retning av Røros.4. Arne Jensen (ca. 1664 - 1733) kom til Årdal ca. 1707 og bodde der til han døde. Var hytteknekt i Årdal.5. Christopher Olsen Romsdal (ca. 1665 - ca. 1712) kom til Årdal ca. 1705 der han var smelter. Døde i Årdal.6. Erik Pedersen Sjøvolden (ca. 1691 - 1714) kom til Årdal med sin mor og stefar i 1706. Arbeidet noen få år ved Årdal kobberverk, men døde ung.7. Halvor Knutsen var trolig fra Valldal på Sunnmøre. Han dro til Røros som ung, dro videre til Årdal en gang mellom 1701 og 1708. Han forlot Årdal ca 1713.8. Henrik Pedersen Haas (ca. 1675 - 1743) kom til Årdal ca. 1721. Han ble skadet i gruvene og ble nesten blind. Han må ha vært en hardhaus for han dro videre til Kongsberg i 1741.9. Ingebrigt Olsen Røros (???? - ???? han arbeidet ved Årdal Kobberverk noen år rundt 1760. Han dro trolig videre til Lilledals Kobberverk i Hardanger. Han hadde kanskje en tilknytning til Vingelen.10. Jon Johansen Sjøvolden (ca.1670 - 1735) kom til Årdal ca. 1706, men dro videre til Kongsberg i 1713. Var understiger ved Årdal Kobberverk.11. Jon Olsen Herdal (ca.1665 - 1711?) var fra Hede i Härjedalen, men arbeidet på Røros en tid før han kom til Årdal i 1707. Han ble tatt av et snøras i 1711 og Årdals-kildene kan tyde på at han døde da. Det er imidlertid en mulighet for at han dro tilbake Røros og døde der.12. Lars Pedersen Sjøvolden (ca.1694 - 1746) kom til Årdal med moren og stefaren ca. 1706 og arbeidet noen få år ved Årdal Kobberverk. Ca. 1717 dro familien til Kongsberg og han døde der i 1746. Han bodde imidlertid på Røros i 1740, så han må vel ha arbeidet ved Røros Kobberverk noen år også.13. Lorentz Didriksen Albech (ca.1692 - ????) kom til Årdal omkring 1721 og arbeidet der i alle fall til 1732. Senere har han trolig dratt videre til Kongsberg, for barna finnes igjen der på 1740-tallet.14. Mikkel Johansen Sjøvolden (ca.1678 - 1740) kom til Årdal ca. 1706 og arbeider der til ca. 1717 da han dro videre til Kongsberg. Var understiger ved Årdal Kobberverk.15. Nils Johansen Sjøvolden (ca.1678 - ????) kom til Årdal omkring 1706 og arbeidet der til ca. 1716. Det er uvisst hvor det ble av ham etter dette.16. Nils Pedersen Sjøvolden (f.1692 - 1754?) kom til Årdal med mor og stefar ca. 1706 og arbeidet noen år ved Årdal kobberverk, delvis som hytteknekt. Han dro videre til Kongsberg ca. 1717, men dro senere videre til Røros. Kanskje er han identisk med den 'Niels Peders. Brechen' som ble begravet på Røros 16. juni 1754.17. Ole Henriksen Haas (1713 - ca. 1789) kom til Årdal med foreldrene ca. 1721 og arbeidet ved kobberverket der i 8 år. Han dro videre til Kongsberg ca. 1734.18. Ole Johansen Sjøvolden (ca.1674 - ????) kom til Årdal ca. 1706. Han arbeidet som smed der i alle fall fram til 1713. Hans senere skjebne er ukjent.19. Ole Knutsen Valldal (ca.1677 - 1717) var opprinnelig fra Valldal på Sunnmøre, men hadde bodd en del år på Røros før han flyttet til Årdal i 1707. Han døde i Årdal.20. Ole Pedersen Rull (ca.1705 - 1765) kom til Årdal med sine foreldre ca. 1706 og arbeidet ved verket der noen år omkring 1730. Han dro videre til Kongsberg der han også døde.21. Peder Knutsen Rull (ca.1674 - 1728) kom til Årdal ca. 1706 og arbeidet ved Årdal Kobberverk til han døde, - det meste av tiden som kullbrenner.22. Peder Olsen Refset (ca.1679 - ????) kom til Årdal i 1707. Han arbeidet ved verket der i alle fall til 1719, men ser da ut til å ha forlatt Årdal. Senere skjebne er ukjent.23. Peder Pedersen Huus (ca.1696 - ????) kom til Årdal i 1716. Etter en kort tid som arbeidet ved verket her, dro han videre til Kongsberg.

[Gjest Astrid Ryen]

Hei Knut!Jeg vet ikke om dette har noen relevans - du får ta det som det er!Det gjelder nr. 7 Halvor Knudsen. Jeg går ut fra at du mener det er den H. K. som i MT 1701 for Røros var 38 år, født i Valldalen og tjenestekar i Flekviken? Jeg kom til å huske en Halvor Knutsen som dukket opp i innlegg 103 av Jon Stolpessæter under temaet om slekten Catz/Katz. Se der! Hans datter Lisbet Halvorsdatter ble gift med Ole Olsen Galåen (1732). Denne Halvor Knutsen (identisk med ham du nevner?) døde i 1740 75 år og kone Maritte Mathiasdatter i 1745 86 år. Datteren Lisbet døde i 1751 44 år. Jeg vet vet ingenting videre om etterslekten.Mvh Astrid

[Gjest Knut Bryn]

Jeg ser nå at jeg burde ha uttrykt meg litt mer forsiktig om nr. 7 Halvor Knutsen. Jeg har nemlig ikke helt sikre opplysninger om at den Halvor Knutsen som arbeidet ved Årdal Kobberverk faktisk er den Valldals-karen som dro til Røros (og bror av nr. 19 Ole Knutsen Valldal). Ole er grei nok, og Halvor Knutsen som dukket opp i Årdal på omtrent samme tid som og nevnes sammen med Ole noen ganger. Jeg antar at disse var brødre, men sikker kan jeg ikke være.Jeg har for øvrig at Lisbet Halvorsdatter var g.m. Ole Olsen Galåen og hadde disse barna: Halvor (1732-????), Ole (1733-????), Marite (1736-????), Jon (1739-1740), Jon (1741-????), Mathias (1743-1745), Mathias (1745-????), Lars (1748-1757), Ole (1751-1751).

[Gjest Arvid Lillebergen]

Jeg har også Valdal fra Røros i min anerekke. Jeg trodde først at disse kom fra Valldal på Møre, men har etter denne diskusjonen Lenke kommet fram til at de, ihvertfall på mannssiden kom fra Kvikne. Jeg har ikke greit å finne hvorfor etternavnet ble endret fra Quechne til Waldøl, mulig det kan ha noe med inngifte i en av generasjonene å gjøre? Kan det være en sammenheng til din Valldal, Knut?

[Gjest Jon Stolpnessæter]

Knut, jeg har støttet meg til det som står under Linge i Norddal bygdebok om at Lisbeth Halvorsdatter var datter av Halvor Knudsen samme sted, at hun var gift med en kar på Røros, samt opplysningene fra manntallet om at Halvor og broren Ole i 1701 hadde dratt til Oppdal. Dette har jeg koblet til de personer på Røros som kan være aktuelle.Kan du si noe mer om hvilke opplysninger du har om Halvor Knutsen i Årdal? Vet du hvor han dro i 1713?Lisbeth Halvorsdatter og Ole Olsen Galåen flyttet antakelig inn til Røros på plassen nedenfor kirken på slutten av 1750-tallet, i hvert fall bruker deres barn Halvor, Ole, Marit og Jon etternavnet Kirkbak ved giftemål og i folketellingen 1801 (Halvor og Ole død før 1801 - Oles sønn Ole skriver seg for Kirkbak i 1801).Mvh Jon

[Gjest Knut Bryn]

Arvid: Bondesønner som tok seg arbeid på bergverkene på 1700-tallet fikk ofte en form for etternavn i tillegg til patronymikon. Jeg tror kanskje dette skyldes at det var nødvendig for funksjonærene å kunne skille sikkert mellom arbeiderne. Kanskje betydde også påvirkningen fra tysk navneskikk noe. Mange fikk (eller tok) navn etter stedet de kom fra, f.eks. etter gård, sogn eller fogderi. Dette etternavnet kan vi ikke uten videre oppfatte som slektsnavn. Som voksne kunne barna bruke andre navn. Vi ser også at samme person bruker ulike etternavn. Kanskje brukte funksjonærene ett navn og arbeidskamerater et annet? Andre grunner kan også tenkes. Det overrasker meg derfor ikke at etternavnene Quechne og Waldøl brukes litt om hverandre i samme familie. Det viktige her er vel at en som ble kalt Waldøl, ganske sikkert hadde røtter i Valldal, enten var han født der eller så var én av hans aner derfra. Og for Valldal kjenner jeg ikke til noe godt alternativ til Valldal på Sunnmøre. Jeg må også legge til at når flere arbeidere brukte slike etternavn som Valldal, så behøvde de ikke nødvendigvis å være i slekt.Jon: 1701-manntallet for Valldal sier vel at brødrene Halvor og Ole Knutsen Linge var 'dragen til Opland', - ikke Oppdal. 1701-manntallet for Røros tyder på at de hverken var i Oppland eller på Oppdal, men hadde havnet på Røros. Vi finner nemlig både en Ole Knutsen og en Halvor Knutsen fra Valldal i dette manntallet. Med såpass vanlige navn kan vi ikke være sikre på at dette er karene fra Linge, men vi har en opplysning til som tyder på det: I et skifte fra Valldal heter det at Halvor Knutsen Linge hadde etterlatt seg datteren Lisbet på Røros. Det er nok dette bygdeboka bygger på. Da kan vi være rimelig sikre på at dette er riktige personer.Originalkilder fra Årdal Kobberverk viser at Ole Knutsen (nr. 19 i min liste) dro videre til Årdal i Sogn i 1707. Omtrent samtidig dukker det opp en Halvor Knutsen i Årdal. Jeg vet strengt tatt ikke at dette er Oles bror, - det er bare en antakelse. Men jeg vet at han forsvant fra Årdal igjen ca. 1713, mens Ole ble boende i Årdal. Jeg vet heller ikke hvor det ble av Halvor, men en brukbar hypotese er vel at han reiste tilbake til Røros og er identisk med den Halvor Knutsen som ble gravlagt der 17. juli 1740, 75 år gml.

[Gjest Jon Stolpnessæter]

Selvsagt skulle det være Oppland og ikke Oppdal. Det gikk litt fort :)Angående skiftet du refererer til, hvem er dette skiftet etter, og har du noen dato på det? Det står kanskje ikke noe mer interessant der siden du ikke nevner det.Ut fra alder ved død skal Lisbeth være født rundt 1707. En Halvor Knudsen er nevnt i Krigsstyr-listen 1715. En Halvor Knudsen opptrer flere ganger som fadder (også sammen med Lisbeth Halvorsdatter) på 1730-tallet. Det er kanskje mulig å kartlegge Halvor Knudsen i større grad fra 1700 og utover i denne perioden, f.eks. ved hjelp av arkivmateriale fra Røros Kobberverk. Jeg har bare brukt kilder fra nettet og bygdebøker.Hvis det nå bare er én Halvor Knudsen vi har med å gjøre skulle vel datter og mor også befinne seg i Årdal i perioden 1707-1713. Er det mulig å finne noen spor etter disse?Mvh Jon

[Gjest Knut Bryn]

Grunnen til at jeg ikke tok med flere opplysninger om det aktuelle skiftet, var at jeg ikke hadde mer for hånden. Nå har jeg sett på mine kilder og ser at det jeg siktet til, var skiftet etter Halvors bror, Anders Knutsen Omnos. Skiftet er datert 13. okt. 1760 og Halvor er en av arvingene. Om ham står: «Broder Halvor Knudsen Linge, død og effterladt sig børn Sc.: 1 datter Lispeth Halvorsdatter gifft med 1 mand paa Røros, viides ikke hans nafn.» Jeg har også sett litt i bygdeboka for Norddal. Der står at Lisbet hadde 4 sønner og 1 datter. Dette tyder på at en annen kilde viser at sorenskriveren senere fant ut at Lisbet var død og hadde etterlatt seg disse 5 barna, men jeg vet ikke hvilken kilde dette er. Det kan muligens være snakk om et senere skifte.Nr. 19 Ole Knutsen Valldal: Bygdeboka for Norddal har en fotnote under Linge der det heter at en Ole Knuds. Linge var g.m. enkja Synneve Midbust i Stordal i 1726. Dette kan se ut til å komme i veien for min tidligere konklusjon om at nr. 19 kom fra Linge. Det var imidlertid også en eldre Ole Knutsen som kom fra samme gården, så det kan kanskje ha vært ham. Min smule usikkerhet her gjør det aktuelt å sjekke ut denne opplysningen. Derfor har jeg laget et nytt innlegg om dette, innlegg 34876. ( Lenke )