[#34849] Bygdebok for Vefsn, finnes det?

[Gjest Lill Juelsen]

Fisker, gårdbruker, maler, snekker Lars Jørgen Andersen var født i Vefsn, Nordland 17.02.1837, døpt 21.05.1837. Nevnes han i noen bygdebok?I 1900 er han gårdbruker i Bærø, Fjelvik. Kjenner noen til noe historie rundt dette stedet?Takknemlig for mulig hjelp.Med vennlig hilsen Lill Juelsen

[Gjest Mariann Stokken]

Hei.Visst ikkje du får hjelp på anna vis, så er bygdebokforfattaren(han held på å skriva bygdeboka) som er nemnd her i (7) svært hjelpsam.LenkeAdressa er Mosjøen, du finn den i tlf.katalogen, du må senda han eit brev, for han driv ikkje med data..Venleg helsing Mariann.

[Gjest Mariann Stokken]

Nei, det var (5) ikkje (7), beklagar. MS.

[Gjest Lill Juelsen]

Takk for hjelpen!Mvh Lill Juelse

[Gjest Geir Tverå]

Det har kommet ut gardshistoriebøker for deler av gamle Vefsn, dvs. nåværende Grane kommune (3 bind) og Hattfjelldal (foreløpig 1 bind).Dersom du vet hvor han ble født (hvilken gard), hadde det vært enklere å gi deg et klart svar.Mvh Geir

[Gjest Geir Tverå]

Vefsn bygdebok. Bind 1: Vefsnbygdene fram til 1830 / Plantelivet i Vefsnbygdene Forfatter: Bjarne Svare. Utgitt: 1974. - 468 s. Vefsn bygdebok. Bind 2: Overgangstid : Vefsnbygdene ca. 1820-1900 / Geologien i Vefsnbygdene Forfatter: Kjell Jacobsen. Utgitt: 1975. - 521 s.Vefsn bygdebok. Bind 3: Fra århundreskiftet til frigjøringsvåren : Vefsnbygdene ca. 1900-1945 / Arkeologien i Vefsnbygde Forfatter: Kjell Jacobsen. Utgitt: 1977. - 523 s.Vefsn bygdebok. Særbind 1: Skulestellet i Vefsn fram til 1900 : lærar-, klokkar- og prestebiografiar Forfatter: Reidar Svare. Utgitt: 1970. - 218 s.Vefsn bygdebok. Særbind 2: Frå gamal tid : tru og tradisjon. / Folkemusikken i Vefsn Forfatter: Reidar Svare. Utgitt: 1973. - 445 s.Vefsn bygdebok. Særbind 3a: Gardshistorie for Grane : g.nr 34-48 Forfatter: Kjell Jacobsen. Utgitt: 1990 . Sidetall: 441 s.Vefsn bygdebok. Særbind 3b: Gardshistorie for Grane : g.nr 49-64, 202, 203 Forfatter: Kjell Jacobsen. Utgitt: 1995. Sidetall: 565 s.Vefsn bygdebok. Særbind 3c: Gardshistorie for Grane : g.nr 65-84 Forfatter: Kjell Jacobsen. Utgitt: 1996. Sidetall: 466 s.Vefsn bygdebok. Særbind 4: Byggjeskikken i Vefsn-bygdene. / Byggeskikken i Mosjøen : ca. 1860-1940 Forfatter: Arne Berg Utgitt: 1988. - 181 s.Vefsn bygdebok. Særbind 5: Sakregister for bind I-II-III : med henvisninger også til særbind I-II-IV Forfatter: Per Smørvik Utgitt: 1992. - 27 s.Vefsn bygdebok. Særbind 6a: Gardshistorie for Hatfjelldal: g.nr 1-2, 38-47, 80-82. Forfatter: Kjell Jacobsen. Utgitt: 2001. Sidetall: 549 s.

[Gjest Lill Juelsen]

Tusen hjertelig takk for oversikten!Når det gjelder HVOR i Vefsn Lars Jørgen ble født, vet jeg ikke. Skulle mer enn gjerne visst det :-). Men hans mor, Christine eller Kirsti Pedersdatter, trolig senere gift med Roland Eriksen Lombsdal er født i STAVASDAL ca 1814, døpt 1815 (har dessverre ikke kilde). Hans far var Anders Olsen,født ca 1804, sønn av Ole Bendtsen og Bereth Martha Andersdatter (Bereth død 26.11.1851). Faren, Anders Olsen ble senere gift - 07.10.1838 - i Vefsn med Bereth Nilsdtr, f. ca 1795. Jeg aner ikke om noe av dette kan hjelpe, men håper...Kan noen samtidig fortelle meg om Tjøtta, gården Bærø på Fjelvik hvor Lars Jørgen bor i 1900 og antakelig videre - er i nærheten?Vennlig hilsen Lill Juelsen

[Gjest Knut Skorpen]

Stavvdalen er gnr 52, no i Grane [url="http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS255725%4056706=on>Lenke og skulle etter oversikta i innlegg (6) vere med i Vefsn bygdebok. Særbind 3b: Gardshistorie for Grane : g.nr 49-64.Om ein går beinvegen over fjellet, er ikkje vegen frå Stavassdalen til kysten og Tjøtta så avskrekkande. Bærøya låt i Tjøtta og høyrer no til Alstahaug

[Gjest Knut Skorpen]

Stavvassdalen er gnr 52 osv

[Gjest Lill Juelsen]

Tusen takk, det skulle ikke være noen som har boka og kan gi litt innblikk i hva som finnes der? Om familien er nevnt?Med vennlig hilsen Lill J.

[Gjest Geir Tverå]

I særbind 3b s. 173:Kjersti Persdatter ble døpt i 1815 mens familien bodde på Øvre Hjortskarmoen, Grane. Hun ble gift i 1855 med Roland Eriksen, Lomsdalen i Velfjord, og bosatt der.Henne far, Per Kristensen (1786-1866) var Øvre Hjortskarmoen. Jeg har notert følgende om ham:Gift 1809 med Kjersti Hansdtr, Grøva. Gift 1854 med Berit Maria Johannesdtr fra Sundåsen ved Røssvatnet. Gift 1856 med Marit Eriksdtr, enke fra Tosdalen i Bindalen, men født i Holmvassdalen.Han var bruker i Innigarden, Øver-Hjortskardmoen 1812/13-1818, Stavassdalen 1820-41, Svarthopen, Velfjorden 1842-44, og tilbake til Stavassdalen 1844-58. En bevilling til å starte nyrydding ved Gåsvatnet austom Holmvassdalen ble det aldri noe av.Kjersti/Kirsti si mor Kjersti Hansdatter (1780-1848) var fra Grøva i Vefsn.Per Kristensen sin forfedre kan følges bakover i 3-4 generasjoner ved hjelp av de 3 gardhistoriebøkene for Grane (7 av oldeforeldrene hans er bl.a. nevnt).Mvh Geir

[Gjest Geir Tverå]

Når det gjelder Anders Olsen (døpt 1805), så var han født på en husmannsplass på den garden som har gitt navn til kommunen Grane. Begge foreldrene var fra denne garden (...særbind 3a). Familien bodde senere ved Langvatnet, Vefsn.Mvh Geir

[Gjest Lill Juelsen]

Kjære Geir,Dette var kjempeflott! Først: Jeg går ut fra at Anders foreldre da også var husmenn på Grane? Kjenner du mer til gården Langvatnet. Eide familien denne gården?Finnes det bilder fra noen av alle disse gårdene?Kjenner du til om det finnes bilder av noen av de omtalte personene?Igjen, hjertens takk!!Med vennlig hilsen Lill

[Gjest Geir Tverå]

Bare hyggelig å kunne hjelpe.Anders sine foreldre, Ole Bentsen og Berit Martha Andersdatter, giftet seg i 1796. De var begge fra garden Grane, fra henholdsvis bruk nr. 1 og 2, hvor foreldrene deres var brukere. Ole og Berit bodde først på heimplassen. I 1800-02 prøvde de seg som rydningsfolk i Gryteselva i Hattfjelldal. De var deretter husmenn på Grane 1802-15. Deretter flyttet de til Langvatnet. De var høyst trolig leilendinger, neppe selveiere. Da skiftet etter Ole Bentsen ble avholdt i 1836, var Anders på Finnsåsen i Grane (som dreng?). I 1840 var Anders husmann på Skogsåsen, Vefsn.Det finnes en rekke bilder i gardshistoriebøkene for Grane når det gjelder de gardene som er omtalt der. Langvatnet vet jeg ikke noe om, heller ikke om det finnes bilder av noen av de omtalte personene.Jeg anbefaler deg på det sterkeste å låne/skaffe de tre bindene som omhandler Grane.Mvh Geir

[Gjest Lill Juelsen]

Igjen tusen takk for fantastiske tilbakemeldinger!Kan du kjenne et par generasjoner bakover fra Kjersti Hansdatter (1780-1848) fra Grøva i Vefsn?Vet ikke om jeg våger spørre igjen - men Lars Jørgen Andersen som gårdbruker på Bærø, Fjelvik, Tjøtta er meget interessant. Kan slekten ha fortsatt å bo på stedet? Finnes det noe stoff om stedet, bilder, mon tro? Har noen vært borti hans navn?Lars Jørgen er far til Alfred Konrad Larsen, som jeg har forespurt om tidligere på forumet. Alfred, min mors stefar vokste opp hos hva jeg tror er sin farmor Kirsti - gift med Roland Eriksen på Lomsdal. Alfred var pleiesønn der i 1875. All informasjon om Lomsdal og hans mulige oppvekst der fra ca 1870 til? er meget interessant. (I 1900 gifter han seg i Oslo, men tar bilde av seg og kona i Mosjøen). Hans halvonkel Eliseus var vel eneste selskap på en meget avsidesliggende gård. Jeg undres hvor lenge Kirsti og Roland bodde der, for i 1882 da Alfred konfirmeres, er adressen Brønøy, hvor også Kirsti befinner seg. Dersom nærmere data kan hjelpe, kan jeg nok finne mer.Kan noen hjelpe videre med dette og med lokalhistorie fra Lomsdal? Kan det finnes bilder, likeså? Skulle gjerne ha vedlagt bilde av Alfred og hans første kone, min grandtante Bolette Tarjette, kalt Harriet, men finner ikke denne muligheten tilgjengelig nå.Hilsen 'håpefull' Lill

[Gjest Geir Tverå]

Hei igjen.1. KJERSTI HANSDATTER (1780-1848) Datter av Anders Hansen og Kari/Karen Olsdatter.2. Anders Hansen (ca 1753-1804/05) var husmann på Grøvneset. Overtok plassen etter faren. Han var sønn av Anders Hansen og Dorthe Gabrielsdatter. Du finne familien på Grøva i folketellingen 1769 for Vefsn på Digitalarkivet.3. Kari Olsdatter var fra Ramnåga, Vefsn. F. ca 1753. Datter av Ole Pedersen og Kari Nilsdatter.4. Anders Hansen, ca 1729-1799. Fra Grøva. Sønn av Hans Andersen (skifte 1740) og Kirsten Olsdatter (skifte 1780).5. Dorthe Gabrielsdatter må være datter av Gabriel Danielsen og Dorthe Larsdatter. Hun ble født i Eiterådalen, Vefsn i 1735. Skifte 1805. Gabriel Danielsen (ca 1702-43) var fra Laksfors nedre, Grane, og hans besteforeldre kom fra Jämtland. Dorthe Larsdatter var fra Turmoen, Grane.6. Ole Pedersen, ca 1689-1765 var fra Ramnåga. Trolig sønn av Peder Olsen og Guro Nilsdatter.7. Kari Nilsdatter, ca 1705-1782 var fra Laksfors øvre, Grane, datter av Nils Pedersen og Maalfrid Jakobsdatter. Ved folketellingen i 1875 bodde de fortsatt i Lomsdalen. I følge gårdsmatrikkelen av 1886 (1891) var Elisæus Rolandsen da eier av Lomsdal, og kanskje den første selveieren? Når det gjelder dine spørsmål om Bærø, Tjøtta, Kirsti og Roland, bilder og lokalhistorie, kan jeg dessverre ikke hjelpe deg. Bilder kan kanskje finnes oppbevart av nærmeste museum.Mvh Geir

[Gjest Tor Mathisen]

Hei.Velfjord historielag kom i år for tiende gang med sin årbok 'Fra fjord til fjell'. Fra side 15 er det en artikkel om gården Lomsdal. Folkeminnesamler Knut Strompdal har fått mye info. fra Eliseus, og fra s. 20 har han fortalt en god del om sin egen familie. Roland kjøpte Lomsdal i 1876. Tre år seinere overtok Eliseus.Kierstine døde i 1890, mens Roland levde fram til 1906.Du kan sikkert få låne boka via ditt bibliotek, eller den kan skaffes fra Velfjord historielag, 8960 Hommelstø om du er interessert i å kjøpe.

[Gjest Lill Juelsen]

Tusen hjertelig takk både Geir og Tor!Jeg må gi dere honnør for positivitet og hjelpsomhet. Dette har virkelig vært til god hjelp!Siden du tydeligvis har boka, Tor: Er Alfred, Roland og Kierstines pleiesønn nevnt i boka?Ha en flott dag!Med vennlig hilsen Lill

[Gjest Tor Mathisen]

Hei LillAlfred nevnes ikke i denne artikkelen. Vi får høre om en pleiesønn Eliseus og kona hadde. Det var gutten til ei samejente og han het Sander Julian Angel.Hilsen Tor

[Gjest Lill Juelsen]

Tor: Det kan vel ikke være sannsynlig da, at Alfred Konrad Larsen er omtalt noe sted? Har du noe tips?Alfred ble konfirmert i 1882 i Brønnøy. På samme tid har jeg et notat at Christine også bor der. Kan Roland, Christine og Alfred ha flyttet dit - eller var det dit man dro for konfirmasjon? Kanskje flyttet den øvrige familien når Elisæus tok over? Sier boka noe om dette?Faren, Lars Jørgen Andersen hadde gård i Auslien i 1975, var fisker, gårdbruker, snekker, enkemann og tok seg av Alfreds invalide bror Leonhard. Kan du ha noen tips om hvor jeg kan finne informasjon om denne gården på dette tidspunktet? Er det langt unna?Med vennlig hilsen Lil

[Gjest Tor Mathisen]

Hei igjen.Dine første spørsmål skal jeg komme tilbake til senere.Vdr. Auslia så ligger det i Vevelstad kommune. Det finnes bygdebøker for Vevelstad, men disse bøkene har jeg ikke. Forfatter er : Arnt O. Åsvang. Han døde for et par år siden. Prøv å låne bøkene gjennom ditt bibliotek.Hilsen Tor

[Gjest Solveig Sund]

Hei Lill!Jeg ar heime bygdeboka Vevelstad bind II av Arnt O. Åsvang:Om Lars da han var på Auslia står det:Lars Jørgen Andersen f. 1837 i Vefsen, overtok 1873-74. I 1871 bodde han i Vardø med sin hustru Marie Pedersdatter f. 1849 i Velfjorden. Lars var ingen dugende mann, men opptatt av ideer og minst av sitt yrke. Men drama skulle han få oppleve på Auslien. Hans kone omkom i Bjorvatnet på en fryktelig måte 16.sept. 1875 da hun skulle ro over til gården Åsen. Vannet og elva var flom og dertil stri, og derfor måtte hun bruke båt for å komme over. Båten kantret, og Mette (må vel være feil tastet) fikk krøket seg fast i tofta under båten, og der ble hun funnet druknet. Heime satt barna og ventet på mor som skulle til nabogården og hente varme for å tenne opp i grua med. En same kom forbi og tok seg i første omgang av de små, ettersom Lars ikke var heime. Nevnte Lars hadde mange ider ideer og rev også opp loftbordene i stua og av dem laget han likkister og solgte. Bordene var som skapt til det- breie og glatte. Han havnet i Bærøyen på slutten etter å ha flakket mye om. s. 138Dette er rett avskrift av boka og det som sto om Lars.Hilsen Solveig

[Gjest Lill Juelsen]

Tusen takk, Solveig! Mer krydder til historien!Alt var visst ikke vel i Velfjorden ;-). Så Henriette omkom i 1875! Jeg trodde hun døde i 1874. Det står at barna er hjemme alene. Alfred er da 8 og den invalide broren er 4. Det var nok ganske dramatisk for den lille familien. Han må raskt ha blitt sendt til sin - hva jeg tror er bestemor Christine Eriksen på Lomsdal - ettersom han er der under folketellingen. Men skulle gjerne hatt slektsforholdet verifisert om noen har kjennskap til det.'Han havnet i Bærøyen på slutten etter å ha flakket mye om'. Det betyr vel Fjælvik, Bærø, hvor vi finner ham i 1900. Da ser da livet ganske ryddig ut, med ny kone, den invalide sønnen og overskudd til å ha hos seg en uheldig slektning. Hans eldste sønn Alfred etablert og gift i Oslo. Men Alfred kom nok på besøk ettersom han tar brudebilde i Mosjøen, Kan det finnes noen annen beskrivelse av Lars Jørgen, mon tro - Fra Fjelvik eller fra hans foreldre og før han ble gift. Han synes å være en person det i og for seg kan ha blitt snakket om eller tatt bilder av. Mon tro om han blir lenge på Bærø?Vennlig hilsen Lill

[Gjest Lill Juelsen]

Når bygdeboka nevner at en same som kommer forbi må ta seg av barna, minnes jeg at det eneste som vel er sagt om Alfred er at man lurte på om han var same - og at han hadde bodd i gamme. Ingenting tyder på at hans far eller mor har sameblod i årene, men historien her får en jo til å undres om kanskje noen måtte hjelpe Lars Jørgen med barna. Ulykken skjedde i september, innen desember kom vel Alfred til sin bestemor på Lomsdal før FT. Et svært 'long shot' - men her synes jo mye mulig..Lill

[Gjest Tor Mathisen]

HeiSnakket nettopp med Herlaug Vonheim i Velfjorden, som jeg forstår du har vært i kontakt med vdr. Lomsdal. Han vil gi deg en del opplysninger.Hilsen Tor