[#34894] Tittelen og ombudet lensmann

[Gjest Odd Andreas Sørgård]

I Aschehoug og Gyldendals STORE NORSKE LEKSIKON skrives dette om lensmannen: 'En offentlig tjenestemann med en rekke forskjellige oppgaver.' og '...i Norge kjent fra 1200-tallet,' Videre står det: 'Lensmannen hadde en sentral stilling i bondesamfunnet;' og 'Et karakteristisk særtrekk ved lensmannsetaten har vært kombinasjonen av offentlige og private gjøremål. Ved siden av å ha ansvaret for polititjenesten på landet, var lensmannen namsmann, ofte manntallsfører, bidragsfogd, hovedstevnevitne, skjønnsbestyrer og protesterer av veksler. Han hadde også oppdrag for skifteretten.'Finnes det noe tilsvarende ombud i de andre nordiske land, hvor langt tilbake kjennes disse, og hvilken tittel førte de?

[Gjest Tore H Vigerust]

häradshövdingen i Sverige/Finland (selv om sistnevntes myndighet i visse tidsperioder var noe annerledes enn de norske lensmennene, hvis myndighet også varierte mye etter tidsperiode)

[Gjest Odd Andreas Sørgård]

Hva med Danmark og Island?

[Gjest Tore H Vigerust]

hva med en danmarkshistorie ?

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Mht. Sverige,Opprinnelig var häradshövdingen høyeste administrative og juridiske embetsmann i härader. Dette gjaldt Götalandene, mens i Svealandskapene som var delt i hundarer, hadde kongens länsman og to dommere tilsvarende funksjon. Hundaret stod under sterkere innflytelse fra kongemakten enn häradet. Senere ble härader også innført i Svealandene med Magnus Erikssons landslov midt på 1300-tallet.

[Gjest Odd Andreas Sørgård]

Kan egentlig häradshövdingen og lensmannen sammenlignes. Var ikke häradshövdingen ofte en av adelig ætt, mens lensmannen ofte var fra en av bydas fremste bondeætter?Er det ikke noe i Sverige som kalles for landsfiskal, som i vår tid skal tilsvare lensmannen?

[Gjest Leif Kåre Solberg]

Poenget er vel at lensmann er en betegnelse som dekker to vidt forskjellige begrep. I tiden frem til midt på 1600-tallet var lensmannen en adelig lensherre som var forlenet områder på størrelse med våre fylker. Under seg hadde han sine fogder som ikke var kongelige fogder, men lensmannens fullmektiger. Tore bør kunne gi supplerende opplysninger om dette.Som ledd i avviklingen av føydalveldet, herunder avviklingen av den norske adel, ble først fogdene kongelige, med direkte ansvar for oppkreving av landskylden på bl.a. de tidligere kirkegods. Dernest ble lensmannsinstitusjonen avskaffet og erstattet med amtmenn ved innføringen av eneveldet. Omtrent samtidig oppsto institusjonen: bondelensmennene. Med tiden utviklet disse seg i den retning som Store norske leksikon beskriver.Sammenligninger med nabolandene blir derfor meningsløse hvis vi ikke klargjør hvilken epoke vi taler om.

[Gjest Odd Andreas Sørgård]

Fant noe om den svenske landsfiskal, häradshövding og länsman på http://www.genealogi.se/ingeborg/ingbr04.htmHer virker det som om det settes likhetstegn mellom landsfiskal og häradshövding, at den føste avløser den andre. Kan det stemme?Tilsvarer det svenske härad den norske fjerdingen?

[Gjest Odd Andreas Sørgård]

Til 7: Her er kanskje noe begrepsforvirring ute å går. Jeg holder meg til definisjonen (http://www.snl.no/sa.aspx?artid=654954) i Aschehoug og Gyldendals STORE NORSKE LEKSIKON del 2 hvor det står: '2) En offentlig tjenestemann med en rekke forskjellige oppgaver. Lensmann (norrønt lénsmaðr) er i Norge kjent fra 1200-tallet, han ble ansatt av sysselmannen og var dennes underordnede; det skulle som hovedregel ikke være mer enn to lensmenn i hvert fylke. I 1293 kom et påbud om at lensmenn skulle tas blant forstandige bønder av god ætt; en oppnevnt lensmann fortsatte å være bonde. Lensmannens viktigste oppgave var å reka lénit: å drive inn offentlige fordringer i distriktet på vegne av sysselmannen; «lénit» sikter til selve virksomheten, oppebørselen. Han hadde også politimyndighet og kunne bl.a. innstevne for lagmannen.Etter foreningen med Danmark i senmiddelalderen ble lensstyret innført, og innehaverne av lenene benyttet seg av fullmektiger, fogder, i forvaltningen. Lensmannen ble da kalt bondelensmann for å unngå forveksling med lensinnehaveren. Han ble tilsatt av fogden, men tingallmuen måtte godkjenne ham. Bondelensmannen kom i en eiendommelig mellomstilling som ombudsmann for fogden og tillitsmann for bøndene. Etter hvert ble distriktene mindre, og landet fikk flere bondelensmenn. Noen fast lønn hadde lensmannen ikke krav på, hans inntekt av virksomheten bestod i andel av sakøren (bøter og inndratt gods).Med eneveldets innførelse ble fra 1662 lensmenn ansatt av amtmannen og oppnådde senere en mindre fast godtgjørelse. Lensmannen hadde en sentral stilling i bondesamfunnet; blant utsendingene til riksforsamlingen på Eidsvoll var fem lensmenn. Den voksende selvfølelsen blant bøndene etter formannskapslovene 1837 førte til krav om at lensmenn skulle ansettes av herredsstyrene da denne del av lokalforvaltningen fra gammel tid var skjøttet av bygdens beste folk. Kravet møtte motstand blant embetsmennene; i lensmannsloven av 1884 beholdt amtmannen ansettelsesretten, men måtte velge en av herredsstyrets kandidater.Et karakteristisk særtrekk ved lensmannsetaten har vært kombinasjonen av offentlige og private gjøremål. Ved siden av å ha ansvaret for polititjenesten på landet, var lensmannen namsmann, ofte manntallsfører, bidragsfogd, hovedstevnevitne, skjønnsbestyrer og protesterer av veksler. Han hadde også oppdrag for skifteretten.Tidligere var lensmannen administrativt underlagt fylkesmannen. Ved politireformen i 1994 ble lensmannen integrert i politidistriktet ved at han administrativt ble lagt inn under politimesteren, og dermed nå helt inngår i politiorganisasjonen. De tidligere omfattende sivile gjøremål er bortsett fra namsmannsfunksjonen overført til andre etater. Det er nå nærmest ingen forskjell i gjøremålene mellom politiet og lensmennene.'Og IKKE del 1 hvor det står:'1) Egentlig innehaveren av et len. I norsk historisk terminologi bruker man imidlertid ofte termen lensherre om lensinnehaveren for å unngå sammenblanding med det særnorske bonde-lensmannsombudet, en lokal medhjelper for kongens sysselmann. Men i juridisk terminologi er lensherren den som er lenets herre, altså kongen.'

[Gjest Leif Kåre Solberg]

Lensmannbetegnelsen gir ganske riktig grunnlag for en god del begrepsforvirring fordi betegnelsen går igjen i alle epoker fra 1200-tallet. Begrepsinnholdet skifter derimot med de ulike statsforfatninger:1) Høymiddelalderen, 12. og 13. århundre: Landet var delt i forvaltningsområder, sysler (tilnærmet fylker), med en fastlønnet sysselmann som ansvarlig. Han drev inn regnskapsførte skatter og andre inntekter og sto ansvarlig overfor fehirden. Under denne perioden oppsto den første type (bonde)lensmenn som sysselsmannens lokale fullmektig.2) Under senmiddelalderen gikk dette systemet i oppløsning. De fastlønnede sysselmenn forsvant og ble erstattet med lensmenn som ved forleningsbrev fikk overdratt den kongelige myndighet. Lensmennene var ikke fastlønnet, men fikk drive inn en større eller mindre del av inntektene for egen regning mot fastsatte forlengsavgifter til kongen; mønstret var det kontinentale føydale system. Bruken av lensmenn som betegnelse for disse adelige og høygeistelige var kjernen i den forfatningen som gjerne kalles ”lensstyret”. Dette har belegg i standardlitteratur om middelalderens forfatning. Se for eksempel: TH Aschehoug: Norges offentlige Ret. Afd. I. Statforfatn. i Norge og Danmark indt. 1814., s. 264-68 eller R Fladby: Fra lensmannstjener til Kongelig Majestets Foged”, Universitetsforlaget 1963. (I denne perioden var for øvrig begrepsforvirringen stor. Om den samme lensmannen kunne det i ulike sammenhenger også bli brukt den gamle betegnelsen ”sysselmann”, eller kan kunne bli kalt ”foged” i betydningen kongens fullmektig eller stedfortreder). Lensmannsinstituttet ble opphevet ved innføringen av amtmenn (fylkesmenn) i 1662.Så vidt jeg kan se forsvant den lokale (bonde)lensmannsinstitusjonen under lensstyret, men jeg er slett ikke sikker. I hvert fall ble en rekke av deres funksjoner overtatt av lensmannens tjenere og fullmektiger: fogdene.3) Fra tidlig 1600-tall kom fogdene direkte inn under sentralmyndighetenes kontroll og lensmennes makt ble innskrenket. I denne perioden da fogdene ble kongelige embetsmenn som en forløper for embetsverket under eneveldet, ser det ut til at det på ny ble behov for en lokal forvaltningsenhet. Samtidig som lensmennene ble erstatter av amtmenn i 1662, ble en ny form for (bonde)lensmenn opprettet, og det er høyst tvilsomt at det kan påvises noen direkte kontinuitet fra høymiddelalderens lensmenn. De nye lensmennene skulle ansettes av amtmannen. I denne forbindelsen blir det systemet som Odd Sættem beskiver i Store norske leksikon beskrivelse ganske riktig: ” Han ble tilsatt av fogden [så vidt jeg vet hadde amtmannen tilsettingsmyndighet hele tiden, men sannsynligvis innstilte fogden] men tingallmuen måtte godkjenne ham. Bondelensmannen kom i en eiendommelig mellomstilling som ombudsmann for fogden og tillitsmann for bøndene.”En rekke av de oppgaver som Store norske tillegger lensmannen, ble imidlertid ivaretatt av fogdene så lenge fogedinstituttet besto. Aschehougs Illustreret norsk konversations Leksikon 1912 skriver: ”I de amter, hvor fogedembederne ennu ikke er opphævet efter lov af 21 juli 1894 (dec. 1910: Smaalenene, Nednes, Romsdals amter), er dog nogle af de førstnævnte gjøremaal [se Store norske l.] henlagt til fogderne. Amtmannen beskikker l. efter valg blandt tre af herredsstyret foreslaaede mænd.”4) Etter fogdevesenet opphevelse overtok lensmennene en rekke av fogdens oppgaver. Denne gullalderen for lensmennene varte i åtti år frem til 1974 da lensmannen ble polititjenestemann.

[Gjest Tore H Vigerust]

Lensmannsinstitusjonen er enda mer innviklet enn det som fremkommer i dagens litteratur. For den tar ikke hensyn til de embeder som virkelig eksisterte i bygdene i f eks senmiddelalderen, og som hadde andre navn enn lensmannsnavnet - jeg sikter til 'ombudsmennene'. Vi trenger derfor flere undersøkelser om emnet, utover Bæras historie hovedoppgave, som nå ligger til grunn for leksikonartiklene.

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Kort til (6),For tiden frem til midten av 1300-tallet, var ikke häradshövding og länsman 'likeverdige' - noe jeg forsøkte å fortelle i (5). Häradshövdingen eller en länsman for den saks skyld, behøvde ikke være adelig, det verdslige 'frälset' (adelen) fikk sine privilegier (oppstod) først rundt 1280 (dette kan Tore mye mer om enn meg). Før dette var det selvsagt stormannsgrupper, for disse var det like mange særegenheter som fellestrekk (jeg holder meg hele tiden til Sverige).Landsfiskal var ikke noe begrep på denne tiden. Før 1917 hadde forøvrig landsfiskalen begrenset funksjon.Som man allerede har vært inne på, blir dette svært generelt uten tidsmessig- og geografisk presisering, og en sammenligning blir selv en slik presiseringen vanskelig.

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

Til Leif Kåre (10): Det kan vere at rolla til bondelensmannen vart endra med tida. Men det kan ikkje stemme at ordninga forsvann på noko tidspunkt, og iallfall ikkje under lensstyret. I Lensrekneskapen for Sunnmøre 1606-07 http://www.ntnu.no/~ivarse/avskr/lens1607.html er innkrevjinga delt inn etter 12 skipreider. Tre av desse (Gryta, Valle, Dale) er det to lensmenn - og det kan godt vere stillingar som har 'overlevd' frå ei tid då kvar av desse tre områda utgjorde to skipreider - kvart med sin lensmann. (Det var 16 skipreider i høgmellomalderen.) Dei 9 andre har ein lensmann kvar (Ulstein er vakant akkurat desse åra.)Lensmennene er førte i leidangs- og tiendlistene, men utan at dei har betalt noko. Men det ser ikkje ut til at dei slapp unna pengeskattane (t.d. 1603).

[Gjest Leif Kåre Solberg]

Tore har sikkert rett når han skiver: ”Lensmannsinstitusjonen er enda mer innviklet enn det som fremkommer i dagens litteratur. For den tar ikke hensyn til de embeder som virkelig eksisterte i bygdene i f eks senmiddelalderen, og som hadde andre navn enn lensmannsnavnet - jeg sikter til 'ombudsmennene'.”I tråd med hans etterlysning av flere undersøkelser om emnet, er Ivars avskrift av Lensrekneskapen for Sunnmøre 1606-07 interessant. Denne avskriften gir summeringer på lensnivå, mens det her hadde vært interessant også med detaljene, herunder lensmennene med skattefrihet i leidangs- og tiendlistene. Selv om avskriften ikke viser denne delen, ser jeg selvsagt ingen grunn til å tvile på hans belegg for eksistensen av bondelensmenn i 1803-7.Så vidt jeg forstår åpner dette for at ikke bare (bonde)lendsmannsintitusjonen overlevde under lensstyret, men sågar tittelen ”lensmann” ble brukt samtidig for to vidt forskjellige funksjoner.Spørsmålene man kan stille er bl.a.: Hvor representativ var forholdene på Sunnmøre? Representerte de en ubrutt ombudmannsfunksjon på bygdenivå? Hvem tilsatte dem, var det lensmannen med ansvar for lenet? Hvordan var ansvarsfordelingen mellom lensmannens fogder og bondelensmennne?

[Gjest Odd Andreas Sørgård]

Ett er klart, dette er ikke noe entydig tema.Til 12: Du savner en tidsmessig- og geografisk presisering. Vi kan jo begrense oss tidsmessig til 1600-1800. Geografisk kan man jo se på Norge kontra de øvrige nordiske land.I tiden 1600-1800 oppsto det jo en rekke såkalte lensmanns-slekter. F.eks Agersborg i Vefsn, hvor tre generasjoner i nærmere 140 år satt som lensmenn.Dessuten er det i hvor stort distrikt en lensmann hadde sitt virke (jfr innlegg 13).

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Når det gjeld lensmannsskipnaden på Sunnmøre ser det ut til å vere eit viktig tidsskifte i 1660-åra, dvs i samband med innføringa av eineveldet. Før den tid hadde futane neppe noke med utnemninga av lensmenn å gjøre, for futane kom og gikk, men lensmennene besto.Vi kan følge lensmannsskipnaden på Sunnmøre fra kring 1560 og utetter. Med nokre få unntak var lensmennene fram til 1660-åra av det vi kan kalle 'bondeadelen' og mange av dei var store jordeigarar. Lensmannsombodet heldt seg i svært stor grad innafor samme ætta.Det ligg nær å sjå lensmennene på 1500-tallet som eit framhald av den skipnaden som vi veit må ha funnest, men som er lita drøfta i norsk historie, nemlig skipshøvedsmannen i dei enkelte skipreida, ein mann som godt kan vere kalt leidangsmann. Han hadde ansvaret for å halde oppsyn med leidangsskipet og rimeligvis også for å kreve inn leidangsskatten, samt vere øvste militære leiar under mobilisering og krig. Han rådde då over ein styrke på 120 mann (i skipreide som skulle stille 25-sesser); etter lova skulle han peikast ut av kongen.Fra store delar av Kyst-Norge veit vi at nemninga 'leidangs-' var blitt nedslitt til 'lens-' allereie på 1500-tallet, jf dei mange Lensberga (Leidangsberga i Nord-Norge). Min hypotese er at dette også var tilfelle for nemninga leidangsmann, som på 1500-tallet var blitt til lensmann.I Den norske So fra kring 1584 heiter det at disse lensmennene enten var av adel eller gift med adelen sine horedøtre. Tilhøva på Sunnmøre tilseier at dette kan ha vore tilfelle; tilhøva treng ikkje å ha vore stort annleis langs resten av kysten.

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Et lite svar til (15):Hvilken tidsmessig/geografisk presisering var detr du ønsket utover det som går frem av (5) og (12) ?Jeg ser nå at i (15) at det ønskes en avgrensning til perioden 16-1800. Både dette og de spørsmål som nå tas opp, hadde/har jeg problemer med å 'lese' ut av (1), selv nå med fasit i hånd.Å sammenligne Sverige og Norge i nevnte periode blir enten svært omfattende eller forutsetter ganske gode historiekunnskaper om nevnte land.

[Gjest Tore H Vigerust]

Odd A har i innlegg 15 begrenset emnet til tiden 1600-1800. Isåfall er Sverre Bæras undersøkelse: 'Lensmanns-institusjonen i Noreg ca. 1270-1570. Funksjoner og relasjoner. (Hovedoppgave i historie ved Universitetet i Oslo 1967. Ms UBO, Blindern) tilstrekkelig for grunnlag. Mine innvendinger til Bæra er hans mangelfulle behandling av embedsverket i tiden 1400-1530. Dvs at leksikonartiklene er dekkende.For Gudbrandsdalens vedkommende var det omkring 1600 og utover én lensmann for hver av de 8 prestegjeldene. På samme tid hadde Båhuslen én lensmann for hvert skiprede.

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

Til Leif Kåre (14): Eg er ikkje heilt sikker på kva detaljar du saknar. Avskrifta skal vere komplett, men er delt opp i ulike dokument. Klikk på lenkjene nede på sida eg viste til, så får du t.d. leidangs- og tiendlista, [url="http://www.ntnu.no/~ivarse/avskr/leidang1607.html>http://www.ntnu.no/~ivarse/avskr/leidang1607.html .Pengeskatten 1603 ligg her:

[Gjest Per B. Lilje]

Man burde kanskje kalle 'lensmennene' under lensstyre-tiden noe annet enn lensmenn, f.eks. lensherrer, da det forvirrer så pass at mange sammenligner dem med (bonde)lensmenn, et embede som er helt vesensforskjellig?Det vi er ute etter er altså hva som til forskjellige tider fantes av lokal verdslig administrativ myndighet på laveste nivå, omfattende ett eller noen få sogn. Fantes det virkelig noe felles system under lenstiden? Var det ikke da stort sett opp til den enkelte lensherre å organisere på lavere nivå som han ville, da de lavere nivåer kun var ansvarlige overfor ham personlig og han personlig var ansvarlig overfor kongen for alt som skjedde under ham? En lensherre kunne vel ansette futer/fogder som var ansvarlige overfor ham personlig så mye han ville, og de kunne kanskje igjen ha underfogder (bondelensmenn???) under seg, men var dette basert på felles nasjonalt (lovfestet) system, eller var det opp til den enkelte lensherres forgodtbefinnende? Og ville de som var på lavere nivå fungere både som en representant for lensherren/makten og som en slags tillitsmann for bondestanden? Og hvordan passet denne ideen mot det som sies over om at på Sunnmøre ble lensmennene sittende i lange perioder mens fogdene stadig ble skiftet ut?Det er forresten interessant at også i Vestfold var det ca. 1600 skipreiden som var den laveste verdslige administrative inndeling, med tydeligvis en bondelensmann pr. skipreide.