[#34941] Hvem bodde på PUTTEN i Vang Hedmark ca 1830?

[Gjest Ronny Rismyhr Haugen]

Opplysningene kan jo ha interesse for flere, så jeg legger dem ut her.Det ble holdt skifte etter faren Embret Persen i Grøndalen under Elverum prestegård i 1787 (Østerdalen skifteprotokoll nr. 5, 1784-90, fol. 355). Det framgår der at han døde 3.11.1787. Han etterlot seg enka Anne Persdatter og døtrene Guri og Kari, 9 og 3 år gamle. Embret var husmann, men eide bygningene på plassen (kjøpt 1781). Han eide også ei eng og en halvpart i en sætervoll i Storberget i Sørskogbygda. Boets bruttoverdi var 349 riksdaler, 2 ort og 10 skilling. Etter at gjeld og skifteomkostninger var trukket fra, ble det 151 riksdaler, 2 ort og 22 skilling igjen til fordeling mellom enka og døtrene.Embret gravlagt 9.11.1787. Alderen oppgitt til 37 år, altså født ca. 1750. Den eldste bevarte kirkeboka for Elverum starter i 1751, og i den er dåpen hans ikke å finne. Kjenner ikke opphavet hans og har heller ingen foreldrekandidater, men i skiftet er det nevnt at Per Larssen Aslakrud i Våler var hans søstermann. Per ble gift i Elverum 27.12.1765 med Dorte Embretsdatter Bronka. Bronka ligger sør i Elverum, ved grensa mot Våler. I 1801 er Per og Dorte i Våler: Lenke De var da angivelig 57 og 56 år gamle. Hvis det stemmer det som står i skiftet (at Per var Embrets søstermann), må Dorte ha vært ei eldre halvsøster av Embret. Embret er da antakelig oppkalt etter sin avdøde stefar. Finner ikke Embret eller Dorte som døpt i Hof, så trolig er de født i Elverum. Dorte finnes ikke i ekstraskatten 1762 for Elverum, men Embret er nok den Embret Persen som er oppført som dreng på en av Bronkeplassene. I 1766 blir en Embret Persen Bronka konfirmert i Elverum. Trolig samme mann.Ved vielsen 30.11.1778 i Elverum er Embret oppført som bosatt i Svanåsen i Østre Strandbygda, Elverum. Han er ikke fra Svanåsen. Kona Anne Persdatter var fra Rustadstua i Vestre Strandbygda. Eldstedattera Guri er født i Svanåsen i 1779. Så er det et uvanlig langt sprang til barn nummer to, Kari, som er født i Grøndalen i 1785:1. Guri, dpt. 30.5.1779 i Elverum, konf. der 19.7.1795, d. der d. 16.1.1859, bgr. 30.1.1859; gift 5.11.1800 i Elverum med Halvor Olsen 'Løvberget', d. 26.3.1839 som husmann i Storberget i Sørskogbygda. Guri hadde før ekteskapet dattera Elen/Eli Jensdatter, dpt. 29.7.1798, med fenrik Jens Christian Glad.2. Kari dpt. 13.3.1785 i Elverum, konf. der 1.11.1801, gift 25.8.1803 i Elverum med 'seminarist' Ole Halvorsen.Anne Persdatter, dpt. 13.1.1754 i Elverum, d. der 13.8.1835, bgr. 22.8.1835, var datter av Per Arnesen (f. ca. 1717 (84 år ved bgr.), bgr. 26.1.1801 i Elv.), husmann i Rustadstua, og kone Guri Olsdatter (f. ca. 1723 (69 år ved bgr.), bgr. 12.1.1792 i Elv.). Per og Guri skiftet i levende live i 1786 (Østerdalen skifteprotokoll 5, fol. 212). Sju barn er nevnt. Om dattera Anne står det at hun var gift med Embret Persen på plassen Grøndalen. Jeg kjenner ikke opphavet til Per.Bygdeboka (både Finne-Grønn og Skirbekk) hevder at Guri var fra Lille-Rustad. Det er godt mulig, men foreløpig usikkert. Finne-Grønn rotet det ordentlig til da han skrev om familien til Guris angivelige far på Lille-Rustad. Her er det fremdeles litt å rydde opp i.Som enke ble Anne Persdatter gift på nytt 19.6.1788 med Erik Jonsen fra Nøssøl/Nøtsel i Hernes, dpt. 9.2.1755 i Elverum, bgr. der 1.9.1810, husmann i Grøndalen. Barn:1. Johanne, dpt. 8.2.1789 i Elverum, bgr. der 23.4.1790.2. Embret, dpt. 28.11.1790 i Elverum, bgr. der 10.3.1791.3. Per, dpt. 8.7.1792 i Elverum, konf. der 20.11.1808, d. der 10.4.1815, bgr. 17.4.1815, bodde i Grøndalen; gift 22.11.1814 med Sille Ottersdatter.4. Jon, dpt. 29.5.1796 i Elverum, bgr. der 1.6.1796.

[Gjest Astrid Ryen]

Tusen takk skal du ha Ronny for at du var så raus og gi meg alle disse opplysninger som er så godt kildebelagt at jeg aldri ville ha klart å nå så langt på egen hånd. Jeg visste ikke at kirkebøkene for Elverum begynte så sent som 1750, men takket være skiftet etter Embret får man vite noe mer. Men der stopper det opp, og slik er det bare når ingen kilder finnes.Jeg har nå bestemt meg for å jobbe mer med den fjerdedel av min slekt bakover som befinner seg sør for Dovre. Min morfar kom som ganske ung til Trøndelag, og det er ingen som har visst noe videre om hans slekt – ikke før jeg begynte å grave i den!Nå lurer jeg på om dette er din slekt. Ole Halvorsen og Kari Embretsdatter er mine aner i sjette generasjon, men det fremgår vel også av innleggene foran.Hilsen fra Astrid

[Gjest Ronny Rismyhr Haugen]

Hei!Neida, dette er ikke min slekt. Har kommet over stadiet der jeg kun fokuserte på egne slektninger og arbeider nå med slektskap i Elverum generelt.Vi er noen som har jobbet med den historiske befolkningen i Elverum i flere år, og i regi av Sør-Østerdal Slektshistorielag er vi nå i gang - på idealistisk basis - med 'forprosjektering' til en interaktiv, nettbasert bygdebok for Elverum. Elverum kommune nedla sitt bygdebokprosjekt i 2002, før det var fullført. Bøkene er dessuten mangelfulle og feilaktige. Dette har vi derfor lyst til å gjøre noe med. Se også Lenke særlig innlegg 4.Det har eksistert ei klokkerbok for Elverum 1719-29 og to ministerialbøker 1729-39 og 1740-50. Men selv om disse dessverre er forsvunnet i dag, er det ikke sikkert det er umulig å finne opphavet til Embret. Kanskje kan en notis i for eksempel tingboka gi svar/pekepinn? Disse og andre kilder vil med tid og stunder bli gjennomgått og støvsugd for data om slektskap i Elverum og andre relevante opplysninger, og skulle løsningen på Embrets opphav dukke opp vil den jo bli lagt ut i den påtenkte nettboka. Mye er gjennomgått, og en pekefinn har vi jo alt (opplysningen om Embrets (halv)søster).Ronny

[Gjest Astrid Ryen]

Det var interessant å høre litt om de videre planer fremover. Lykke til med arbeidet videre!

[Gjest Ronny Rismyhr Haugen]

Hei, Astrid!Delvis løsning på opphavet til Kari Embretsdatters morfar Per Arnesen Rustadstua (innlegg 26) finnes i et skifte påbegynt 15. mars 1762 på Holen i Folldal etter en ungkar Ola Arnesen. Ola holdt til hos Haldo Persen på Holen og døde kort tid før Grundsetmartn [i 1762], står det. Grundsetmartn holdtes (og holdes) første uka i mars. Haldo bodde ifølge Folldalsboka på Framistugu-Holen.Ola Arnesens arvinger:1. mora Lusi Persdatter, boende på plassen Fergestadbakken i Melhus i Trondheims stift.2. eldste bror Jon Arnesen Skåret fra Kvikne, 46 år og til stede.3. yngste bror Per Arnesen, boende på Rustadstua i Elverum, 43 år og til stede.4. eldste søster Berte Arnesdatter, 45 år, gift med Anders Svensen Lia på Byåsen ved Trondheim.5. andre søster Anne Arnesdatter, 40 år og i tjeneste hos Claus Holm i Trondheim. Broren Per Arnesen Rustadstua var hennes verge.6. yngste syster Ragnhild Arnesdatter, 32 år og hjemmeværende hos mora. Broren Jon Arnesen Skåret i Kvikne var hennes verge.Husverten Haldo Persen Holen var moras lagverge.Legger ved foto av skifteinnledningen (Statsarkivet i Hamar, Solør og Østerdalen sorenskriverembete, skifteprotokoll 12b (1761-64), fol. 1226b).Per Arnesen hadde også ei datter Lussi, oppkalt etter mora. Ser ut til at Pers opphav må søkes i Melhus.

[Gjest Ronny Rismyhr Haugen]

Bildet kom av en eller annen grunn ikke med.

[Gjest Ronny Rismyhr Haugen]

Prøver igjen.

[Gjest Astrid Ryen]

Hei Ronny!Det er utrolig interessant hva du har funnet her i dette skiftet. Tusen takk for at du deler dette med meg. Jeg har så langt aldri funnet at jeg har noen slekt i Melhus, men jeg gikk løs på kirkebøkene tidlig i dag og fant i Melhus/Melhus mini 1740-67 side 136 Lucia Fergeplads begravet 10 mars 1764 84 år. Hennes mann Arne har jeg ikke sett så langt. Ministerialbøkene begynner på 1740, og videre er det en klokkerbok 1732-1742 med bl a lange kommunikantlister. Lucia ser ut til å være et høyst sjeldent navn i prestegjeldet , men Arne eller Arn finnes det noen av.Via Google fant jeg omtalt fergestedet Sundet i Gaulosen i Melhus,men det kan naturligvis finnes flere fergesteder. Jeg tar meg en tur på biblioteket senere i dag og tar en kikk i Melhusboka, så får vi se.Mvh Astrid

[Gjest Astrid Ryen]

I 1801 finnes en gård Færgestæd i Melhus sogn/prestegjeld. I Melhusboka bind 1 side 158 fant jeg gården Ferstad (av Fergestad). Sitat: I siste halvparten av 1700-åra var det en husmannsplass på Ferstad - Bakken - som vi har liten greie på. Videre: I 1760 døde husmannen Ole Ferstadbakken 66 år. I 1769 fikk Jens Ferstadbekken fattighjelp, og to år senere døde han 74 år. Det var alt. Jeg går foreløpg ut fra at det er denne plassen som er omtalt i skiftet 1762.På Norgesglasset finnes gården Ferstad som Ferjstaden. Den ligger ved Gaula like nord for Melhus sentrum.