[#34970] Roller og handlinger ved offentlige skrifter

[Gjest Leif Kåre Solberg]

Roller og handlinger ved offentlige skrifterJeg er godt fornøyd med at Kyrre nå er endret i forhold til utkastet, og likeledes er det bra at KYRRE-redaksjonen har snudd etter 28.11.2005 da Kari Thingvold fikk svar på sitt spørsmål om denne saken. Lenke Siste versjon av Kyrre åpner for bruk av flere roller pr. handling/hendelse. Det er likevel et problem med den siste versjonen at alle bipersonene nå skal oppfattes som ”syndere”.BIPERSONER SOM IKKE ER ”SYNDERE”Det er svært vanlig at kvinners identitet definere gjennom sin relasjon til en navngitt mann. Mannens eneste funksjon (rolle) er i disse tilfellene å bringe synderens identitet på det rene. Eks: ” Nils Sandagers Qvinde, som havde ligget sit barn ihiel.” – ” Erik Evensen Skalle som har besovet Knud Bekkestads datter Gunild.” Se også Kari Thingvolds eksempler.I andre tilfelle kan offerets navn være gjengitt når overgriperen skrifter, eller bipersonene kan være vitner: ”Tommes Olsen Medhusbagen, som den der havde opirret den som stak ham, og selv tilbød sig at staae aabenbar skrift, nærværeste av Knud Ophem og Sølve Helling.” Knud Ophem og Sølve Helling er åpenbart ikke syndere i saken, mens ”synderen” som skal registreres, er Tommes Olsen Medhusbagen selv om han etter vår oppfatning snarere er offer enn synder. Den som etter vår oppfatning burde vært fremstilt som ”synder” er jo knivstikkeren, og han er den eneste som ikke er navngitt.I alle disse tilfellene ville det utvilsomt være mer dekkende å plassere bipersonene i en mer nøytral rolle enn ”synder”.PARTNERE SOM IKKE BLIR PUBLICE ABSOLVEREDMer i tvil kan man kanskje være i denne saken: ”Clemet Torgersen Sumbreen for 2de lejermaaler, det ene med Birgith Embrichsdtr Helling; det 2det med Astri Ellefsdtr Strand, saavelsom for utugtig omgang med Ragnild Siulsdtr etc. NB er skeed før hans confirmation.”Det prinsippielle her er at det bare er en ”synder”. Den ukonfirmerte synder Clemet Torgersen Sumbreen er den eneste hovedpersonensom blir publice absolvered, mens de tre kvinnene er bipersoner i saken. Etter mitt skjønn hadde det også vært mest kildetro å registrere dem i en slik birolle som presten ga dem i kirkeboken. Det er vel prestens oppfatning av hva som kvalifiserte til skrifte, og kirkehandlingen han utførte i denne forbindelse, som bør registreres?Prestens skjønn kommer for øvrig til uttrykk i forhistorien til denne saken. Birgith hadde allerede blitt publice absolvered, mens Astri og Ragnhild slapp. Man kan for øvrig undres over hva som ligger i distinksjonen leiermål og utugtig omgang. Kan det være at synden i første tilfelle var uomtvistelig bevist ved svangerskap, mens det ved utugt kanskje manglet slike håndfaste bevis?Uansett ser jeg det som betenkelig å registrere alle de nevnte i denne saken som ”syndere”. Det er for det første et, etter mitt skjønn, alvorlig brudd på prinsippet om kildetrohet ved at vi tolker mer inn i saken enn det er dekning for. For det andre vil slik registreringspraksis kamuflere vesentlige sider ved kirkens policy.SIDESTILLING AV PARTNERE MED SYNDERE GIR SYSTEMATISKE VRIDNINGERFra Ål, hvor jeg har hentet eksemplene, finner jeg følgende om kjønn, syndere og bipersoner i 304 utuktssaker:Rolle …. M .. K . AlleSynder 114 190 304Biroller 179 120 299Sum ... 293 310 603Om vi ikke skiller mellom hvem som må stå til rette med offentlig skrifte, og hvem som bare nevnes som biperson, får vi bare bekreftet det prosaiske faktum at utukten er omtrent likelig fordelt mellom kjønnene. En slik konklusjon gir imidlertid et falskt bilde i forhold til kirkens perspektiv og praksis.Hvis vi er kildetro, og registrerer hva kirken selv registrerte om sin praksis, blir bildet helt annerledes. Da som nå var kirken primært opptatt av den synd som hadde med seksuallivet å gjøre. (Utuktssakene var helt dominerende, med ¾ av skriftene.) For det annet var det først og fremst kvinnene som måtte stå til rette. Det var kvinnene som presten førte opp syndere ved 63 % av disse skriftene, mens tendensen til at mennene ble tildelt biroller, var klar. Blant bipersonene var mennene overrepresentert med 60% av tilfellene.Hvis man i dette materialet hadde fulgt KYRRES instruks og sidestilt synder og biperson med samme rollebenevning: ”synder”, ville dette innebåret tolkning, og også en feiltolking, av materialet som ville gitt systematiske feil.Jeg er enig i den vekt som Kyrre legger på kildetro registrering og advarslene mot registrators egne tolkninger. Jeg er også enig i at i noen tilfelle vil registrators tolkninger være nødvendige, for eksempel i tvilstilfelle om hva som er ”Bustad”. I dette tilfelle er det ikke registratoren som er problemet, men at selve registreringsinstruksen legger opp til systematiske feiltolkninger gjennom bruk av én rollebenevnelse som sidestiller offer og overgriper, og sidestiller den som må stå offentlig skrifte med den som slipper å skrifte.Konklusjonen blir at bare den person som blir publice absolvered bør registres som synder. Alle andre navn som forekommer i saken, bør registreres med en annen rollebetegnelse. Jeg har ment at denne rollebetegnelsen burde kunne være ”partner”, men denne betegnelsen fanger ikke opp f. eks. fedre som innføres for å gi sine døtre identitet; det ville i så fall blitt behov for nok en rollebetegnelse for dem som hverken var syndere eller partnere. Siden det er et klart ønske om å holde antallet rolletitler nede, vil jeg derfor nøye meg med å anbefale en nøytral tittel for alle andre bipersoner enn synderen, for eksempel: ”Rolle (1)”, Rolle (2)” osv.

[Gjest Leif Kåre Solberg]

BEGRENSNING AV ANTALL ROLLER I HIERARKISK STRUKTURInstruksen setter en begrensning på bruk av maksimum fem roller pr. skrifte. I Ål-materialet har det ikke vært behov for mer enn fire roller - og kanskje det er representativt. Likevel skulle jeg tro at det hierarkiske presentasjonssystemet i DA ikke setter denne type begrensninger. Da skulle det vel heller ikke noe systemkrav som begrenser antallet roller ved registreringen.Alle registreringsapplikasjoner som baseres på relasjonsbaser, håndterer et ubestemt antall roller på underordnet nivå. Selv med flat registrering i regneark vil det ikke være behov for denne type begrensninger i instruksen. – Hvorfor da denne begrensningen?

[Gjest Leif Kåre Solberg]

HANDLING ELLER HENDELSE SOM REGISTRERINGSENHETDet er tydelig at Bente Kopperdal Hervik har fulgt opp sitt svar 7.11.2005. Lenke Forklaringene om hva som skal være registreringsenheten, er nå mye klarere. Det er bra at man har løsrevet seg mer fra det kirkelige handlingsbegrepet, bestemt av prestenes noe tilfeldige føringsmåte.Jeg tror det er bra at f.eks. alle i en familie som flytter sammen, nå skal registreres i den samme hendelsen uavhengig av om presten har ført dette som en eller flere handlinger. Likeledes er det bra at når presten har ført jordpåkastelse over to døde (søsken, ektepar etc.) i samme handling, så skal dette deles i to hendelser ved registrering.Også ved skrifter kan det nok, på tilsvarende måte, være mer konsistent å dele opp skrifter med to syndere i en handling i to hendelser, som hver får bare én hovedperson.I kirkeboken for Ål var det ført offentlige skrifter i 354 kirkelige handlinger. I 25 av dem, dvs. 8% har presten ført opp mer enn én synder som hver for seg skrifter offentlig. Selv om disse tilfellene er ført i én kirkehandling, dreier det seg om to hovedpersoner og to hendelser.I 81 % av skriftene er det oppgitt flere navn. I anslagsvis 50-60 % av skiftene var dette en partner som skriftet i egne kirkehandlinger, slik presten førte det. I en del tilfelle ble disse skriftene gitt på en annen dato, i andre tilfelle skriftet partnerne ved samme anledning, men ble ført separat, gjerne med henvisning til ovenstående innførsel. Det er prinsipielt tre måter å føre dette på: 1) Slavisk følge prestens inndeling av handlinger. 2) Følge prinsippet fra flyttelistene: å registrere alle som skrifter i forbindlese med den samme saken og ved samme anledning (dato) som en hendelse. 3) Følge prinsippet fra begravelsene: å dele opp kirkehandlingen slik at hver synder gis status som hovedperson i hver sin hendelse.1) Er den mest kildetro metoden, men gir en uryddig struktur. Den stiller også krav til registreringsapplikasjonen om å sette av flere roller som syndere i tillegg til de nøytrale rollene for bipersoner.2) Gir kanskje noe bedre struktur ved at kirkehandlinger som hører sammen, koples til én hendelse. Alternativet fanger likevel ikke opp skrifter om samme sak på ulike tidspunkter. Hvert skrifte kan dessuten ha merknader som blir uoversiktlige om de skal registres i samme felt. Stiller de samme krav til applikasjonen som 1).3) Gir en felles oversiktlig struktur, uavhengig av tilfeldigheter ved føringen. Gir enklest applikasjonsløsning. – Denne måten å føre det på er også mest i samsvar med prestenes vanlige praksis. Bare unntaksvis ble denne brutt ved å føre opp partnerne i samme post (handling) i kirkeboken.

[Gjest Bente Kopperdal Hervik]

Det vil ikkje verta gjort nokon større endringar i Kyrre før neste revidering fordi stadige oppdateringar vil verta for arbeidskrevjande og det vil vera vanskeleg å halda oversikta over dei mange versjonane. Dei forslaga som ein ynskjer skal verta vurdert før lansering av neste versjon må sendast på e-post til oss. Skjer ikkje dette er det så og seia umogleg for oss å halda orden på alle innkomne forslag. Eg ber difor om at du sender dine kommentarar til digitalarkivet@riksarkivaren.dep.no slik at me får journalført dei.Når det gjeld talet på roller, er det ei avgrensing i programvaren, men du har rett i at denne avgrensinga ikkje er på fem personar. Når me har vald å avgrensa talet på roller i denne handlinga, er det fordi me ikkje har sett for oss at det vert fleire 'syndarar' enn fem. Dersom dette viser seg å vera eit for lågt tal, er det ikkje noko problem å ta i mot databasar med fleire 'syndarar' per handling, og dette talet kan også gjerast høgare i neste versjon av Kyrre.

[Gjest Leif Kåre Solberg]

Jeg har forståelse for at behovet for journalføring medfører at endringsforslag til Kyrre bør sendes pr. e-post. Dette bør likevel ikke være til hinder for at det reises debatt i dette forum om forholdet mellom realiteter i kirkebøkene og Kyrres instrukser. Uten slike debatter risikerer en at forslag bygger på urealistiske forutsetninger, og det er ingen tjent med. Gjennom slike debatter vil eventuelle misforståelser kunne ryddes av veien, og eventuelle senere forslag vil kunne bli mer realistiske.Eksempelvis avkrefter Bente at det er noen tekniske begrensninger som tilsier at antallet roller ved skriftene må være begrenset til fem. Dette svaret er et fremskritt. Hun sier likevel:” Når det gjeld talet på roller, er det ei avgrensing i programvaren, men du har rett i at denne avgrensinga ikkje er på fem personar.” Hvis man skal utforme et konkret forslag er det likevel viktig med en videre presisering. – Hva slags programvare er det hun sikter til når hun skriver at det er en avgrensning i den? Menes det programvaren i DA i forbindelse med mottak og konvertering av data? – Programvaren for presentasjon i DA? – Eller menes det den registreringsapplikasjonen, Augustus, som det nå satses på oppgradering av?Hvis begrensningene skulle ligge i DAs programvare, hvilket Jan Oldervolds tidligere sammenligninger med den hierarkiske presentasjonen av folketellingene ikke tyder på, vil i så fall disse begrensningene være felles for alle typer registreringer (skrifter så vel som dåp). Om så var, ville et fornuftig forslag være at Kyrres instruks om varierende begrensninger i antall roller fjernes fra underkapitlene og legges inn i den generelle informasjonen, ”felles for alle listene”.Hvis begrensningen skulle vise seg å være knyttet til utviklingen av en bestemt, Augustus, kan jeg ikke se at en slik applikasjonsspesifikk begrensning hører hjemme i Kyrre som skal være åpen overfor hvilken som helst applikasjonsløsning. Hvis dette skulle vise seg å være tilfelle, vil det være naturlig at et eventuelt forslag kort og godt ville gå ut på å fjerne alle henvisninger til begrensninger i antall roller.Mens spørsmålet om eventuelle begrensninger i antall roller er et perifert spørsmål, gjelder ikke dette spørsmålet om rollebetegnelser. Mener Kyrres ledelse at for eksempel vitner skal betegnes med rollen ”synder”? Mener Kyrres ledelse at offer skal sidestilles med overgriper som skrifter, og begge gis rollen ”synder”? Mener Kyrres ledelse at partnere til syndere som blir står skrifte, men som selv ikke skrifter, også skal gis rollen ”synder”? Opprettholdes dette standpunkt selv om det påviselig er i strid med prinsippet om kildetrohet, og etter at DA nå er informert om at en slik praksis gir systematiske skjevheter i det registrerte materialet?Kan Kyrres ledelse bekrefte at inn til en ubestemt ”senere revisjon” måtte komme, ønskes det at alle personer som forekommer i skriftene skal registreres i rollen: ”synder”?

[Gjest Bente K. Hervik]

Eg har no konferert med Jan Oldervoll, og han seier at dei avgrensingane i Digitalarkivet sin programvare som gjaldt talet på personar totalt i ei handling er fjerna. Det er såleis ingenting i programmet som er til hinder for at me kan utvida talet på syndarar, fadrar e.l.Når me sat desse avgrensingane var det på grunn av at det tidlegare var avgrensingar i programmet, og ikkje minst fordi eit fast tal på personar per rolle er noko som lettar arbeidet for oss under utlegging av databasar.Me meiner at me tok godt i når det gjeld talet på personar for kvar rolle. Eg har aldri kome over ein dåp med meir enn seks fadrar, eller eit offentleg skrifte med meir enn to 'syndarar'. Desse to rollene er i Kyrre avgrensa til åtte og fem personar.Dersom nokon kjem over registreringar der ein treng fleire personar per rolle enn det som er i Kyrre, vil me koma attende til dette. Me kan også vurdera å auka talet i neste versjon av Kyrre.