[#35178] Tingbøker: Mageskifte

[Gjest Alf Inge Fagerheim]

Jeg er nå kommet så langt tilbake i enkelte slektslinjer at gamle tingbøker er svært nyttige kilder. Men min kjennskap til gammel kansellistil og eldre juridisk terminologi er for å si det mildt, svært begrenset.Følgende står å lese i Sunnhordaland tingbok nr. 16, 1675.'Haldor Olszen Tuette, och Knud Olszen Egeland losz[!] læssze it mageschiffte breff imellemb dennem oprettet. Saaleedes at Haldor Tuet affstaar 22 marcher smør udj Egeland, imod 22 marcher smør Knud thil kommer udj Tuette, och det lige imod hin anden. Samme breff daterit Egeland den 12 Octobris 1674.'Min tolkning er at Haldor og Knud er brødre, og at Haldors part i gården Egeland er farsarven. I koppskatten for 1645 er det registrert en Olle, konen Anna og en sønn Vindtzens på gården Egeland i Strandvik.Er dette en korrekt tolkning? At de er sønner av Olle og Anna på Egeland?

[Gjest Sissil Bruun Sørensen]

Det betyr bare at de bytter gård seg i mellom uten at den ene betaler den andre noe. De trenger ikke være i slekt for å gjøre det.

[Gjest Alf Inge Fagerheim]

Det er jeg klar over. Dette er syltynn bevisføring, men bedre enn ingenting. Det må jo være en grunn til at Haldor eide i gården Egeland. Jeg fant en dansk definisjon av mageskifte: 'Mageskifte forekommer fx ofte i familier, hvor børnene ønsker at overtage deres barndomshjem af forældrene, som så til gengæld har brug for en mindre ejendom og derfor overtager barnets.'

[Gjest Egil Theie]

HeiMakeskifte er vel rett og slett bytte. Sikkert ofte brukt blant slektninger, men kan også skje mellom 'fremmede'.At en Ole har eid eiendommen før og at begge har navnet Olsen er jo en ekstra indikasjon, men neppe noe bevis. For den saks skyld kan bare en av dem være etterkommer etter Ole (eller ingen). Det bør vel være noe mer som sier noe om slektsskap i andre kilder?

[Gjest Alf Inge Fagerheim]

Oluff Haldors, 76 år, og Knud Oluffsøn, 38 år, var oppsittere på gården Egeland i Fusa sogn i Os ved mannntalet 1666 for Os prestegjeld. Da begynner bevisførselen å ta form, for da kan man også inkludere navneoppkalling; Haldor Oluffson, fornavn etter bestefar.Når man kommer så langt tilbake i tid som til tidlig 1600 og før, så har man ofte ikke så mye annet å bygge en bevisførsel på. Dette var jo før kirkebøker og skifter ble vanlig for bønder og andre småkårsfolk. Jeg kunne tenke meg en generell diskusjon om hvordan man fører bevis for slektsskap når kildegrunnlaget er så magert.

[Gjest Egil Theie]

HeiDu har vel uansett sterke indikasjoner på at Haldor (fra 1675) er sønn av Ole Haldorsen pga oppkalling og bosted, men noe endelig bevis er vel ikke dette. Når det gjelder Knut, er jo Olsen et vanlig navn, så indikasjonen er vel ikke så sterk her. Muligens eierforholdene ellers kan si noe.Når det er sagt er det vel i mange bygdebøker brukt tilsvarende grunnlag (noe jeg selv har videreført hos mine aner) for slektskap. Noen av disse har vel også i ettertid vist seg ikke å holde stikk.

[Gjest Alf Inge Fagerheim]

Det er riktig at Knut er et vanlig navn, likedan Knut Olsen. Men i manntallet 1666 er både Oluff (Ole) Haldorsen og Knut Olsen bosatt på Egeland, Knut har en alder som tilsier at han godt kan være sønnen. Det var vel også slik at de eldste sønnene fikk seg en part i gården av foreldrene og ble boende der, ofte mens foreldrene levde. Så har man mageskiftet i 1675, hvor Haldor Olsen Tveit og Knut Olsen Egeland blir enige om at Knut får 22 merker smør i Tveit mot at Haldor får 22 merker smør i Egeland. Vi vet osgå at det bodde en Ole Haldorsen på Egeland i 1666 og at Haldor Olsen da kan være oppkalt etter bestefaren. Da begynner det å ligne en bevisførsel. Jeg vil anta at bygdebøker også må trekke slutninger basert må mangelfull informasjon. Jeg skal låne O. B Skaathuns Fusasoge på biblioteket i romjulen, så får jeg se hva som står der. Det blir jo spennende.

[Gjest Egil Theie]

HeiMitt poeng er vel at når kildegrunnlaget er magert, får man ikke noe bevis for slektskap, kun en indikasjon. For den saks skyld kunne Knut være en svigersønn, eller en helt fremmed, selv om bosted, alder og farsnavn kan tilsi at han er sønn av Ole Haldorsen, og bror av Haldor.Dette er vel forhold som ikke er helt uvanlige på den tiden. Noe bevis foreligger imidlertid ikke. Jeg må presisere at jeg over hode ikke kjenner til bostedet, eller familien, så jeg bygger bare på det du oppgir.Håper du finner noe i boka eller andre kilder, evt. andre som vet noe mer konkret.

[Gjest Alf Inge Fagerheim]

Jeg fant en IGI på Familysearch som sier at Haldor Olsen ble født 1616 på Nedre Eikeland, døde 1688, og var sønn av Oluf Haldorsen og Anna.Lenke

[Gjest Sissil Bruun Sørensen]

Jeg er enig med Egil Theie i at denne informasjonen er for mager til å anta at de to personene er i slekt, og da spesielt hvilket slektsskap det er mellom dem. Det ville vært et sterkere indisium dersom det var et mer sjeldent navn enn Ole som knyttet dem sammen, men selv om navnene hadde vært mer spesielle, er det umulig å si hvordan slektsskapsforholdet er.Men det finnes en del andre kilder som kan fortelle mer: Odelsmantall dersom de er selveiere, eller førstebygsel dersom de er leilendinger. Sakefallslister kan også i enkelte tilfeller inneholde informasjon om slekten. Videre kan det stå informasjon om slektsskapsforhold i tingbøkene - jeg har funnet informasjon som strekker seg over 100 år bakover i tid i tingbøkene. Også Herredagsdomsbøkene kan inneholde informasjon hvis det har vært stridigheter om eierforhold (og det skjedde ofte). En annen god kilde er skifteprotokoller, kanskje etter fjerne slektninger som ikke etterlater seg livsarvinger. Dessuten kan du bygge opp mer sannsynlige indisier ved å vurdere navnene på etterkommere i forhold til oppkalling. Det finnes altså mange kilder som kan fortelle mer, men det krever mye mer arbeid enn å lete i kirkebøker og mantall.

[Gjest Anne Lise Hovdal]

Ja skiftene er en god kilde og en god del skifter er mikrofilmet tilbake til slutten av 1600-tallet iallefall, så man trenger ikke nødvendigvis å være på arkiv for å få lest disse. Det er jo også en fordel å ha en del trening i å lese gotisk skrift, men man lærer forhåpenligvis etterhvert. Jeg kunne virkelig ønske at jeg var mer dreven der, og at jeg ble dreven til dette litt raskt. Jeg er så heldig at jeg har mulighet til å ta utskrifter fra mikrofilm, men sliter med skrifta på enkelte av skiftene jeg har tatt utskrift fra. Nå må vel jeg si at jeg er nybegynner når det gjelder skifter på mikrofilm.Ellers har jeg nå fått et nyttig tips fra Alf Inge om at tingbøkene kan være viktig kilde når en kommer litt tilbake i tid, for jeg begynner vel å ha noen grener jeg også som er minst like langt til tilbake i tid som det du Alf Inge skriver om. Finnes det noen link på internett med oversikt over hvilke tingbøker som er mikrofilmet. Jeg bor 60 mil fra nærmeste arkiv.

[Gjest Alf Inge Fagerheim]

Jeg vet kun om disse:Statsarkivet [url="http://www.arkivverket.no/arkivverket/kilder/ofte/rettssaker.html>LenkeDokumentasjonsprosjektet:

[Gjest Anne Lise Hovdal]

Såvidt jeg kan se så er det kun Ringerike og Hallingdal jeg kan få bruk for her og kanskje Nord-Hordaland hvis Bergen gikk under det, men det er ikke mikrofilmnummer her. Ellers takk for linkene.

[Gjest Sissil Bruun Sørensen]

Her finner du en oversikt over hva som finnes av kilder for området: [url="http://www.disnorge.no/genress/index.php?todo=visKategori&kid=100005>Lenke Riksarkivet har oversikt over mikrofilmnummeret.I tillegg finner du mye materiale på Statsarkivet i Bergens gamle internettsider:

[Gjest Anne Lise Hovdal]

Takk for linkene Sissil, og her ser jeg iallefall noe jeg kan få bruk for når jeg begynner med anene i Bergen igjen. Legger det inn i 'Favoritter' jeg. Sidene til Riksarkivet som du har lagt ut har jeg vært inne på før, men her har det blitt utlagt mye mer for Bergen nå ser jeg enn da jeg så sist. Det begynner visst å bli lenge siden, så tusen takk igjen.