[#35354] 'Negerslaven Adam', St. Croix-Arendal ca. 1782.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Historisk sett er jo disse enkelteksemplene på at slavehandelen også fikk en konkret representasjon i Norge, interessant. I genelogisk forstand er vel dette likevel av mindre interesse, med mindre det er mulig å påvise at noen av dem fikk etterkommere her.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Mot slutten av den tillenkede artikkelen fra Morgenbladet (Lenke) er flere tidlige innvandrere med afrikansk bakgrunn nevnt (noen av dem har allerede vært inne i debatten her): Christian Hansen Ernst, Verville Rostgaard, Adam Jacobsen, Sigrid Raivelo, Ester Radafy, Hans Rebony, Moses Ukibjane, Prinsesse Kola og Joel Sakalaven.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg ser at det i lenken til forrige innlegg også er nevnt en (1774) 'morian ved navn Bristolph' som ville bli døpt, og som hadde vært i tjeneste hos overauditør Thode i Trondheim.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Slaveriet i dansk Vest-India ble formelt opphevet i 1848 (i praksis muligens noe før). Flere av personene nevnt i innlegg 27 kom til Norge mange år etter dette, og kan følgelig ikke ha hatt slavebakgrunn. Det gjelder f. eks. Ester Radafy og Sigrid Raivelo, som i årene 1887-1890 var elever ved Den kvinnelige industriskolen i Christiania. De kom visstnok fra Madagaskar. Det kom en del afrikanere til Norge for kortere eller lengre opphold etter at den kristne misjonsvirksomheten startet for alvor på 1800-tallet.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Der er tydeligvis enkelte hull i det nylig monterte 'filteret' i Anbytarforum. Her er et av dem: Lenke.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Ja, nå ble det en annen lenke enn den jeg trodde jeg la inn. Jeg prøver på nytt: Lenke.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Også flere av de andre nevnte i innlegg 27 tilhører tiden etter slaveriets opphevelse, og de har derfor kommet til Norge av andre årsaker. Prinsesse Kola er diskutert i lenken til innlegg 21. Og både Moses Ukibjane som Hans Reboney studerte ved Misjonsskolen i Stavanger (hhv. i 1860-årene og 1880-årene).Så kan vi imidlertid i en av artiklene i lenken til innlegg 14 lese om Harald Wedel Jarlsbergs fetter, Hans Basthold Butenschow, som i 1842 bragte med seg en afrikansk tjener fra Amerika til Christiania i 1842.

[Gjest Leif Kåre Solberg]

I kirkebok for Ål er det for 1786 innført jordpåkastelse for en person ved tilnavn: ”Svarte Gutten”, alder 80 år. Umiddelbart virker det lite trolig at det, på Ål, skulle ha levd en neger. Tilnavnet kan selvsagt ha sammenheng med for eksempel hårfargen. På den annen side er dette den eneste person som kirkeboken angir bare med tilnavn - uten fornavn eller gårdsnavn.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

De fleste med afrikansk opprinnelse og slavebakgrunn ser ut til å ha hatt opphold i byene langs sørlandskysten, og det er jo naturlig. Det var der de fleste skippere og redere med tilknytning til triangelfarten bodde. Jeg vil likevel ikke avskrive Ål. Tidligere i debatten er vi jo blitt kjent med Vilhelmine - 'Fruens livegne negerinde' på Stange i Hedmark...

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Bare et par betraktninger omkring noen av de norske 'slaveeierne' før nyttårsfyrverkeriet braker løs: Mange av dem, i hvert fall i sørlandsbyene, var nok godt bemidlede skipperborgere, kjøpmenn og redere med mange utenlandskontakter.Hans Herlofsen i Arendal (eieren av Adam) og Giert Tørrisen Giertsen i Mandal (eieren av Alexander) er typiske eksempler. Herlofsen var dessuten direkte engasjert i farten på Vestindia (bl.a. St Croix) i 1770- og 1780-årene. Flere år tidligere hadde han etablert seg som en av byens mektigste forretningsmenn, og i 1751 hadde han bygget et staselig hus ved Torvet i Arendal (bygningen overlevde alle bybrannene og huset i mange år Bondeheimen).Giert T. Giertsen Nedenes hadde bygget Mandals største hus (visstnok med over 260 m2 grunnflate), og hadde - i tillegg til å være byens betydeligste kjøpmann - også Mandals største husstand (i alt 28 personer, inkl. et tjenerskap som altså også omfattet en 'neger og opvarter'). Det var ellers Giertsen som sto for beplantningen av det flotte parkområdet Furulunden/Risøbank (ved Sjøsanden).Når det gjelder f. eks. Knud Andreas Mejer, som i 1801 er 'Premier major ved cavalleriet', og bosatt på Stange i Hedmark, så er det vel mer merkelig at husstanden hans hadde anskaffet en 'livegen negerinde' (Vilhelmine). Det er vel den samme Mejer/Meyer vi har her: Lenke.

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

I tilknyttning til slavehandelen kommer man ikke unna slaveskipet Fredensborg som forliste utenfor Tromøy i 1768http://www.unesco.no/fredensborg/credit/Fredensborg var en del av den lukrative trekanthandelen: Billig skvip fra Norge/Danmark/Europa til Vest-Afrika for å kjøpe slaver der som ble transportert til Vest-India og solgt der. Både fra Afrika og Vest-India ble det så brakt hjem til Norge/Danmark kostbarheter for salg. På Fredensborg ble det bl.a. funnet 51 støttenner fra elefanter.Når det gjelder Giert Tørrisen-Giertsens Alexander, neger og oppvarter er det godt forståelig med tanke på at ovennevnte Giert sto i spissen for et av de større handelshus på Sørlandet vel også med redervirksomhet.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Det er ingen tvil om at funnet av slaveskipet Fredensborg ga en del ny viten om den dansk-norske rollen i slavehandelen. Her er en NRK-lenke, der man også kan se en video som presenterer funnet: Lenke.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Et litt morsomt poeng, som i og for seg ikke har så mye med debattemaet å gjøre: Hans Herlofsens rommelige hus ble altså mange år senere lokaler for Bondeheimen i Arendal. Giert T. Giertsens enda større hus (bygget i 1760) kom etter hvert til å huse Bondeheimen i Mandal!Ellers har jeg (noe jeg ikke ante da jeg startet denne tråden) registrert at 'slavehandler' Herlofsen og jeg sannsynligvis har felles aner i Dypvåg/Flosta-området på 1600-tallet. Hans Herlofsen var for øvrig født i Neskilen i daværende Tromøy sogn. Neskilen tilsvarer sånn omtrentlig det som, siden Sam Eyde etablerte moderne bedriftsvirksomhet der i 1912, i dag er industristedet Eydehavn. Før Arendal ble etablert som havn - og etter hvert by - var Neskilen en betydelig skipshavn med mye utenlandsfart (ved siden av at også flere av de viktigste gruvene som forsynte jernverkene på Sør-Østlandet med malm, lå her).

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Er det noen som kjenner nærmere til konsul Daniel Leegaards 'Husjomfru' Lovise Smith (Glemminge sogn, Fredrikstad), f. i Ostindien? Hun er oppgitt å være 49 år i 1865: Lenke.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Et tilskudd til denne tråden - fra bloggen til fylkeskonservator i Vest-Agder, Frans-Arne Stylegar:http://networkedblogs.com/7KXtn

[Gjest Tore S. Falch]

En amerikansk mulatt vakte en viss oppsikt i Stockholm i 1880-årene. Sirkusdirektør John Hood påstod ''att han var son till guvernören på Borneo och att hans mor var negress. Andra gånger kunde han säga att modern var ''ett holländskt fruntimmer'', då kunde fadern vara guvernör på Java.'' John Hood skal også ha hatt en gjesteopptreden i Norge.Når dette eksotiske innslaget i Stockholms underholdningsverden ikke er helt glemt 130 år senere, skyldes det nok først og fremst den mørkhudede eventyrerens mer berømte sønnesønns sønnesønn, nemlig Sveriges statsminister Fredrik Reinfeldt.Les artikkelen i Aftonbladet om John Hood og Fredrik Reinfeldts slekt her - Lenke .

[Gjest Dag T. Hoelseth]

Til 41. Artig artikkel! Mitt oppfølgende spørsmål, som ikke er relevant ift. trådstarters tema, er hva som er koblingen mellom Hood og Reinfeldt når kvinnen som fødte den angivelige sønnen til Hood ikke hadde oppgitt barnefaren?DTH

[Gjest Tore S. Falch]

Én ting er hva de ugifte mødrene oppgav til prest og myndigheter, noe annet er jo hva mødrene og familiene faktisk visste om barnefarens identitet. Dengang var det forbudt i Sverige å få barn utenfor ekteskap, og i fødsels-og dåpsinnførsler for u-ektefødte barn i Sverige er det svært så vanlig å se at farens navn er ukjent eller utelatt.Her kan man lese mer om dette - http://www.genealogi.se/oakta.htm .

[Gjest Dag T. Hoelseth]

Til 43. Takk for tilbakemelding. Jeg betviler ikke din fremstilling av hva som var vanlig i Sverige ift. å oppgi barnefar etc., men fremdeles savnes altså en kobling mellom Hood og Reinfeldt. Men jeg anser det ikke som din oppgave å finne den, du gjorde tross alt ikke annet enn å henvise til en interessant/artig artikkel.DTH

[Gjest Tore S. Falch]

Jeg forstår ikke hva du mener med at ''fremdeles savnes altså en kobling mellom Hood og Reinfeldt''. Fremgår ikke den ganske tydelig av artikkelen og av illustrasjonen med ''anetavlen'' litt ned på siden?

[Gjest Dag T. Hoelseth]

Alt vi kan lese i artikkelen er at moren ikke oppga barnefaren. Hvis jeg ikke har lest artikkelen for fort og dermed oversett noe, gjenstår spørsmålet om hva som er dokumentasjonen for at Hood var far til John Reinfeldt (1882-1947). Holder det at Emma muntlig fortalte familien 'sannheten'?DTH

[Gjest Tore S. Falch]

Altså spør du om dokumentasjonen for farskapet, ikke om koblingen mellom Reinfeldt og John Hood. Jeg har sett statsminister Reinfeldts farfars farfar omtalt i andre fora, bl.a. i Anbytarforum, men jeg kan ikke på stående fot vise til hvilken dokumentasjon som foreligger (f.eks. domböcker e.l.), hvis det overhodet finnes noen. Men som du riktig nok sier - jeg har tross alt ikke gjort annet enn å henvise til en artig/interessant artikkel...

[Gjest Dag T. Hoelseth]

Hmm, jeg ser ikke helt forskjellen mellom 'dokumentasjonen for farskapet' og 'koblingen mellom Reinfeldt og John Hood' - uansett er det vel klart nå hva jeg spør etter.Her er for øvrig debatten på Anbytarforum:LenkeDTH

[Gjest Benedicte Hauge Kulø]

David Monrad som var prest i Gjerpen i en årrekke, døpte i 1726 'en neger fra Bengalen, og blev denne forretning udført i overvær av mange mennesker'. Dessverre har jeg ikke notert hvilken kirkebokside dette står på, og Gjerpen under Monrad er fryktelig vanskelig å lese. Men dette er vel den første negeren vi hører om. Hvem var han, tro? Kan det være noen av de andre som er nevnt over.Mvh Benedicte

[Gjest Tore S. Falch]

Se også tråd 84123 - Lenke - om ''det eksotiske barnet Kola Mangoli/Wright.