[#35425] Nils Gundersen Bjørset f.ca.1614 er han sønn av Gunder Larsen Sildnes i Eide?

[Gjest Torkild Knudsen]

Glemte å legge inn stikkord for temasøk så jeg legger inn temaet på nytt.En av mine tipper er Gunder Nilsen Nygårdsvold i Fræna. Ved leting etter mulige foreldre kom jeg over Nils Gundersen Bjørset i Bolsøy f.ca 1614. Det jeg no lurer på, er om dette kan være en sønn av Gunder Larsen Sildnes i Eide. Det er skifte etter Nils Gundersen på slutten av 1600 tallet,jeg har ikke årstallet for hånden, men skiftet er som følger:Skifte etter Nils Gundersen Bjørset. Enkens navn er Bergithe Olsdatter.Barn: 1)Ole Nilsen 2)Peder Nilsen 3)Gunder Nilsen (den senere Gunder Nilsen Nygårdsvold?) 4)Anders Nilsen 5)Nils Nilsen 6)Tåle Nilsdatter 6)Eli Nilsdatter 7)Bergithe Nilsdatter 8)Anne Nilsdatter 9)Regine Nilsdatter.Formynder Lars Kaspersen Mek. Kanskje dette er Lars Kaspersen Visnes, som det er skifte etter 1686? Jeg vil anta at Lars er eldste sønn av Kasper Gundersen Lindset( en annen av mine tipper), som igjen er barn av Gunder Larsen Sildnes?Navnet Tåle kan vel være samme navnet som Telse i bygdeboka for Eide bind 5 side 117?. Navnet Tåle er ellers brukt i andre slekter i Fræna. Det står mye om denne slekta til Gunder Larsen i samme bind 5 både under Silset og Sildnes.Er det noen som har noen synspunkter på dette? mvh Torkild

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Nå er det vel ingen Nils som er anført som en av sønnene til Gunder Larsen Silnes i Eideboka bd. 5, og ut fra arvepartene var det vel trolig heller ikke flere barn enn oppgitt, men det kan jo være at slektskapet er på annen måte?Det vrimlet vel ikke akkurat av Kasper'e på Nordmøre på de tider, så det er nærliggende å tenke seg at Lars Kaspersen Mek kunne være identisk med mannen på Visnes. Men det er jo bl.a. under forutsetning av at skiftet på Bjørset ble holdt før 1686. Hvis barna på Bjørset fortsatt var umyndige i 1686, burde det evt. nevnes på skiftet etter Lars Kaspersen Visnes om han var formynder for et av barna der da, dersom LK Mek og LK Visnes er samme mann.Navnet Tåle eller Tale er en lavtysk/frisisk form av Alheit (Adelheid) (etter Norsk personnamnleksikon). På Nordmøre blir vel navnet Alheit ellers skrevet Aleth, Alis eller Adelus. Om navnet Telse er det samme, vet jeg ikke. Tåle er i hvert fall et navn som brukes litt i de ytre bygdene av Romsdal på 16-1700-tallet. Jeg stammer selv fra en Tåle Jonsdatter f. ca. 1694 på Vassenden i Hustad, i dag Fræna.

[Gjest Jonny Lyngstad]

Takk for fint innlegg og betimelige spørsmål.På Mek i Bolsøy sokn er det i 1630-åra en bruker som heter Kasper. Rundt 1657 kommer det så en Lars Kaspersen f. ca. 1635 ifølge manntalla 1664-66. Etter manntallet i 1701 var han f. ca. 1725. Se forøvrig Bolsøyboka b. 2, s. 154, under garden Mek.På Visnes her i Eide begynte Lars Kaspersen som bruker ca. 1660 og han var f. ca. 1628. Her er det altså snakk om 2 forskjellige Larser med farsnavn Kasper.Ut fra de opplysningene som jeg har så langt, hadde ikke Gunder Larsen på Silneset i Eide noen sønn som het Nils.Tåle og Teltse er 2 vidt forskjellige jentenavn både i skrive- og uttalemåte. Ifølge folk i Nederland har Teltse vært et frisisk jentenavn helt opp til våre dager. Dersom jeg bare hadde hatt en eneste opptegnelse angående dette navnet, kunne man jo ha spekulert på om det var en feilskriving. Det viser seg imidlertide at navnet Teltse finnes i ulike kilder på ulike damer utover på 1600-tallet her på Nordmøre. Det er heller ikke snakk om feillesing av navnet, det er tydelig og greit skrevet Teltse, Tellttze etc.Tåle som jentenavn har jeg funnet i bruk i Eide på begynnelsen av 1700-tallet, ikke før den tid.

[Gjest Torkild Knudsen]

Takk for hyggelig svar begge to. Ja når det no ble avklart med med begge Kaspersene og Telse navnet, så er jo Nils Gundersen likestilt med hvilken som helst annen Gundersen i dette tidsrommet. Dermed, kan en vel være temmelig sikker på, at han ikke var sønn av Gunder Larsen. For å se positivt på det, så får jeg da muligens noen flere aner enn før (ettersom jeg fra før allerede ætter fra Gunder Larsen). Jeg kan jo kanskje benytte anledningen til å spørre om noen har sett navnet Regine brukt i løpet av 1600 tallet i Møre og Romsdal. Dette kan jo gi en pekepinn om opphavet eller slektninger til denne slekten.mvh Torkildmvh Torkild