[#35428] Haudt, Aremark

[Gjest Iver Mosvold]

Egil: Først en bitte-liten generasjons-bom. Når jeg kanskje litt for enkelt mener at Houth-navnet kommer fra Borsene, - hadde jeg på ingen måte Jacob Clausen d.e. (f.1713) i tankene, men Jacob Clausen d.y.(f.ca.1766) [url="http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=f10118&gardpostnr=9&personpostnr=182&merk=182#ovre>Lenke , og hans mor. (og/eller eventuelt hans ektefelle NB.).Egil og Liv (forrige innlegg): Dersom noen har NST nr. 23 for hånden, kan da noen si noe om hvordan en mulig kobling mellom HOUNDT og HOUTH kan tenkes å være. (Utover det rent språklige.) Antakelig er det NST nr 23 som er utgangspunkt for samme spekulasjon i tema 10128

[Gjest Rita Hole]

Haugebye lå på den tiden det er snakk om, under gården Fossbye. De gårdene/plassene jeg har nevnt, ligger i Aremark/Øymark, om ikke annet er oppgitt. Haug gården(e) er en annen ' selvstendig' gård.Skal se om jeg kan finne noe mer av interesse.Rita

[Gjest Egil Theie]

Iver: Jeg har ingen andre holdepunkter for Hount-forbindelse enn navnelikhet. Det står ingenting i NST 23 som gir noen som helst indikasjon, kun navnet er nevnt. Liv har jo gitt en lenke som sier noe om mannen. Min tanke var muligens at han kunne være oppkalt som et slags 'forbilde', noe som vel av og til skjedde.Jacob Clausen d.y.'s mor var jo Charlotte Amalie Borse og ektefellen var jo Anne Hansdatter som Liv har gitt mange aner til, så jeg kan ikke finne noen aktuell tilknytning der.Jeg ser likevel at det er Borse-familiens etterkommere som benytter navnet, forutsatt at vi har funnet riktige foreldre.Er enig i at grunnlaget for navnet ikke er funnet og venter i spenning på eventuelle avklaringer.

[Gjest Iver Mosvold]

Det er vel tvilsomt om våre to Hauter (Hans og Johan Edvard) kan ha hatt noe slektsforhold til presten/Eidsvoldsmannen Haunt dersom de også skulle være beslektet med Johan Peter Heit [url="http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=f10103&gardpostnr=24&personpostnr=272&merk=272#ovre>Lenke Men ingen bidragsytere i dette temaet

[Gjest Liv S. Hansen]

Litt mer om Eidsvollsmannen og presten Hount.Han var fra 1801 og til sin død 1815 sogneprest i Berg ved Halden. Det står et par sider om han i boka ”Kirker og Kirkegods i Berg”.Barna hans kan jo være interessante. (?)Hount skal ha en hatt en sønn Peter som ble handelsagent i Chra. Døtrene Else g.m P. Harridsleff, Nordby i Berg, Sofie g.m Georg Leganger, Orød, Berg, Lovise gm en løytnant Hjort, og en datter gm en prest. Det siste er tatt med i en fotnote, som opplyst av fru Bergesen, Fjeld.Ved presten Hounts død satt enken igjen i små kår. Hount ligger begravet på Berg kirkegårdJeg har en magefølelse med denne Hountfamilien...

[Gjest Iver Mosvold]

Det vil være meget overraskende dersom Eidsvollsmannen og presten Hount skal ha noen rimelig nær slektsforbindelse til Houdtene. Haundt var i utgangspunktet dansk (fra Als), og ble vel ikke østfolding før ca.1800. Hva hans egne barn kan ha funnet på i den korte tiden fram til våre Houdters fødsel (1830 og 1842), kan det gjerne spekuleres i, men den spekulasjonen blir i drøyeste laget.IM

[Gjest Egil Theie]

Min mening var vel ikke å antyde at de nødvendigvis var i slekt, men at det kunne være oppkalling av en kjent person.

[Gjest Liv S. Hansen]

Her på debatten blandes 'verre' ting enn en eventuell Sinding og en Hount. Lenke Den siste var i Norge i hvert fall ifra 1786, da som student i Kristiansand.Når en ser på anerekka til Borseslekta, er vel ikke de å kimse med heller.

[Gjest Iver Mosvold]

Egil holder fast på muligheten av at Houth/Haudt-guttene kan ha tatt slektsnavnet sitt som oppkalling etter Eidsvoldsmannen Haunt. –Og den spekulasjonen er det grunn til å ha sans for ! Det er jo meget mulig at Haudt-/Houth-guttene (eller evnt. deres foreldre) kjente medlemmer av Haunt-familien. Og jeg er enig med Egil i at Eidsvollsmannen godt kan tenkes å ha hatt en slik posisjon at noen ville anvende hans slektsnavn.Mitt poeng er at det vil være svært overraskende om det foreligger noen nær familie-forbindelse mellom Houth-/Haudt-ene og Eidsvoldsmannen, som neppe satt sine ben på Østfoldsk jord før han ble sogneprest i Moss 1800, og i Berg 1801, selv om, som Liv påpeker, kom til Norge alt i 1780-årene, da hans far ble utnevnt til sogne-prest i Tveit nær Christiansand. (Men her hadde det vært grådig artig hvis jeg tok feil !!)Det jeg særlig lurer på, er om Haudt/Houth-navnet ble en slags konstruksjon fra tiden da Hans og Johan Edvard ble voksne (fra ca 1850-60-årene). Eller om navnet faktisk har vært brukt i tidligere generasjoner i Norge (el.evnt. Holland).Hans Haudt (hornblæseren) hadde så vidt jeg vet militær bakgrunn, og for ham var det derfor naturlig å ta et slektsnavn, enten et navn som hadde sin rot i familien, eller et navn som på annen måte henspeilte hans identitet, - det være seg gården/stedet han (eller slekta hans) hadde tilknytting til eller varianter av farsnavnet etc…Ofte ble navnet for-tysket, eller på annen måte gitt en klang som ga et inntrykk av både noe originalt og/eller noe som ga assosiasjoner vedr. tilknytting, - enten til slekt, eller til bestemte personer. Det var for eksempel ikke uvanlig at f.eks fadderens slektsnavn ved dåpen ble gitt barnet som mellomnavn, og at man senere antok dette navnet som etternavn.Det samme tror jeg gjelder for Johan Edvard Houth. Han fikk seg påkostet en utdannelse (av Sinding ??), vandret som ung i borgerlige kretser, ble en respektert lensmann etc.. (NB: At han i meget moden alder også antok Sinding-navnet er vel et uttrykk for at han ved ville fortelle noe om sin egen identitet i Fredrikshald.)Når det nå ser ut til at Hans og Johan Edvard har denne Borse-avstammingen og Aremarksopphavet til felles, og ellers ikke noe annet, - så er det jo fristende å rette blikket mot nettopp Borse-slekta og Aremark i jakten på Houth-/Haudt-navnets opprinnelse.Det å finnes også ei til navnet Haudt (På FS): Barbara Laurenzia Haudt, som inngår ekteskap med Hans Pentz i Holmestrand 7/6 1806. Men jeg regner med Haudt her er en skrivefeil for Stoud. (utrolig ).IM.