[#35456] Slekta til Annichen Christensdtr fra Surendalsøra f.ca 1669

[Gjest Torkild Knudsen]

1681 var det skifte på Surnadalsøra i Surnadalen etter Kirsten Rasmusdatter. Enkemann var monsr. Jens Pedersen Ruberg.Arvinger var 1) barn av første ekteskap med korporal Kristen Nilsen a)Maret Christensdatter b) Annichen Christensdatter 2) barn med enkemannen Jens Pedersen Ruberg a)Peder Jensen 1år.På kvindens første barns vegne møtte hennes morbror velforstandige mann Jakob Ouesen. Her er jeg svært usikker. For meg ser det ut som det må være Ovesen, men det kan også være Ågesen eller kanskje Audensen.Det var endel sølvtøy, gulløredobber og gullring i boet.Det jeg no lurer på er hvem familien og foreldre til Kristen Nilsen og Kirsten Rasmusdatter var. Jeg prøver også å få bekreftet om Annichen Christensdatter i dette skiftet senere blir gift med John Halvorsen Rimstad.Min forbindelse med disse folka er fra Maren Marie Johnsdatter Rimstad f.1767 i Kristiansund, som ble gift med Svend Isaksen Smednesset f.1763 på Folland i Averøy.Maren Marie Johnsdatter Rimstad er datter av arbeidsmann John Olsen Rimstad og Cornelia Hansdatter fra Trondheim (Cornelia var datter av matros Hans Jensen (antagelighvis Flensburger) f.i Flensburg og Golla Hansdatter enke etter styrmann Nils Pedersen Munch i Trondheim).John Olsen Rimstad er sønn av Ole Johnsen Rimstad og Sigrid Andersdatter (henne har jeg ikke greid å finne noe om annet enn at hun er f.ca.1693)og bor i Kristiansund. Jeg vet at de i allefall hadde følgende barn 1)John Olsen Rimstad f.1732 i Kristiansund 2)Annichen Olsdatter Rimstad f.1735 i Kristiansund. John Olsen oppgies i sjøfartsrullen å være Høy med sort hår og sjøvandt f.1731 i Kristiansund.Ole Johnsen Rimstad mener jeg var jekteskipper og han oppgies i 1757 å være 58 år. Jeg mener han må være sønn av John Halvorsen Rimstad fra hans siste ekteskap med Annichen Kristensdatter.Hans første ekteskap var antagelighvis 1694 med Lisbeth Zeigersdatter.Det var skifte etter John Halvorsen Rimstad 1719. Enke var Annichen Christensdatter. Deres barn var 1)Ole Johnsen 17år 2)Christen Johnsen 13år 3)Nils Johnsen 10år 4)Siri Johnsdatter 16år. Jeg tror det var en yngre Ole også, det vil eg sjekke ut senere.1741 var det skifte etter Siri Johnsdatter Saglien i Tingvold. enkemann var Peder Sagli. barn 1)John Pedersen 7år 2)Christen Pedersen 6år 3)Annichen Pedersdatter 4)Gjertrud Pedersdatter 2år. Formyndere var morbrødrene Christen Johnsen Flemseter og Ole Johnsen (Flemseterhaugen?). Denne Siri må være John Halvorsens datter.John Halvorsen giftet seg med Annichen Christensdatter B... (vanskelig å tyde) i 1698.Ved trolovelsen var Gunder Sortdal, Tørris Rimstad og Kristen Saglien trolovere. I 1699 fikk de første barnet Kirsten (oppkalt etter mormoren Kirsten Rasmusdatter?). Sønnen Ole Johnsen ble f.1701.Sønnen Nils Johnsen f. 1707 havnet på Steinsvika i Averøy. John Halvorsens foreldre må være Halvor Johnsen Hafstad gm Sigrid Einersdatter (Bergsli?).Annichen Christensdatter ble som enke 1724 gm enkemann Christen Pedersen Sagli.Annichen Christensdatter Sagli blir gravlagt 1732 63 år gammel (altså f.ca.1669).Dette passer rimelig bra med det å være datter av Kirsten Rasmusdatter og Christen Nilsen. Det jeg har merket meg er naturlighvis at Annichen navnet dukker opp flere ganger i Surnadal:Skifte 1678 etter Annichen Bendiksdatter Skralthaug. Barn 1)Bendt Olsen 2)Elias Olsen 3)Barbra Olsdatter 4)Margrethe OlsdatterSkifte 1715 etter Torstein Larsen Bæver. Enke er Annichen Eriksdatter. Barn 1)Lorentz Torsteinsen f.ca 1671 2)Konrad Torsteinsen f.ca.1672 3)Hans Reinholdt f.ca.1685 4) Helle Torsteinsdatter f.ca.1683 5)Erik Torsteinsen f.ca.1689 6)Ole Torsteinsen f.ca.1693.Denne Jakob Ovesen (Ågesen?) i skiftet etter Kirsten Rasmusdatter kunne gjerne vært Jakob Ågesen Skralthaug f.ca. 1617 , men dette kan elimineres bort. Det er skifte etter Jakob 1684. Arvinger er brorbarna Hans Hansen,Erik Hansen,Anne Hansdatter,maren Hansdatter, altså hadde han ikke selv barn.Dette var barna etter Hans Ågesen Glærem som i odelsskatten 1655 går under navnet Guldsten og hvor det også bekreftes at hans kone er datter av Erik Pedersen Gjul. Er det noen som har kjennskap til noen av disse folka?mvh Torkild

[Gjest Torkild Knudsen]

Jeg ser at Sahling familien på Surnadalsøra er behandlet under tema 34141. Kan det være en forbindelse her. Jeg lurer litt på hva slags sted Surnadalsøra var i gamle dager. Hva slags folk og aktiviteter var det der og da spesielt på 1600tallet?mvh Torkild

[Gjest Torkild Knudsen]

Farsnavnet til Kirsten Rasmusdatters morbror er skrevet slik: Jakob Ouessen (dobbel tysk s).Er det noen, som utifra vanlig skrivemåte på Nordmøre på 1600 tallet, kan si hvis dette er Ove, Åge eller Auden. Hvis det er Jakob Ovesen, så finnes den navnekombinasjonen, i slekta Hersleb.mvh Torkild

[Gjest Torgeir Kvalvaag]

Hei Torkild. Jeg legger til grunn at dine opplysninger ang. folk på Rimstad og Saglia er korrekte. Men etter å ha sammenholdt noen av opplysningene med hva Hyldbakk skriver i bd. 3 av Tingvollboka, er jeg enkelte steder begynt å lure på om dere skriver om samme gardene (satt litt på spissen...)Før jeg går ned i detaljene kunne jeg ha lyst til å høre om du har en kommentar til de til dels store avvikene. Så vidt jeg kan skjønne, må de eldste gardshistoriene skrives om. Eller hva syns du? Hilsen Torgeir.PS Du har fått med deg at Ola Jonson Rimstad/Flemsæterhaug ble halshugd i 1752? Stygg sak. DS

[Gjest Endre Holten]

Om Surnadaløra: Utan å gå inn på anna historie og geografi, kan nemnast at i 1660 kom ungkaren Jakob Aagesen frå Lyngværet til Øra og bygde seg hus der. Han dreiv også med litt handel. 'Er och beuilgett Jacob Aagesen at sette et huus udj Surendallen paa Kgl. Maytts grund ved Scrathougen, som hand her effter schall giffue i aarlg Grundleye 1 rdl.' Jakob var f. ca. 1617, d. 1684. Mor hans var søster av stiftsskrivaren Erik Audenson på Sør-Kvalvåg, og han var bror til Hans Aagesen, som var gift med dotter til Erik Pedersen Gyl, og kom frå Gullstein til Glærem og vart gjestgivar og bonde der i same tidsbolk. Omtrent samtidig kom også svensken Olle Glasmager og slo seg ned på Øra. Han vart stamfar til den store Sahling-familien på Raudsand og i Kristiansund. Eit godt tiår seinare kom så skreddaren Jens Pederson Ruberg frå Kanestraum og bygde seg hus litt lenger ute, der det enno kallast Jensøra. Jens hadde slekt her frå før, søstra Margrete var gift med presten Nils Jørgensen Agersborg på Øye. Det er muleg at Jens òg hadde vore gift aller først med ei dotter av Erik Pedersen Gyl, iflg. skiftet etter Hans Aagesen. I det siste ekteskapet hadde Jens også ei dotter, oppkalla etter førre kona. I kyrkjeboka for 1763 står det: '6. søndag efter Trinitatis kastet jord paa den gamle Pige Kirsten Jensdatter Øren, 69 aar gammel' I eit notat frå 1681 heiter det: 'Jens Pedersen Skreder, hvis hustru for nogen uger siden ved døden fra falden, som haver en tjenerinde og 1 barn der er 12 aar gammelt' I 1734 døydde det i Kristiansund ein Nils Jensen Ruberg, f. ca. 1675. På denne tida var det mange gardar i bygda som var 'assignerte' til offiserar, og det var visst ein omgangskrins mellom desse og dei eg har nemnt her. I 1685 var det kongeferd gjennom bygda, og om etterdønningane etter denne står det i den ålmenne bygdasoga bind 1, s. 194. Der er nemnt både Jensøra og Raudlåna der Elias Sahling dreiv gjestgiveri. Men 'Ole Thomisen husmand stod i fjæren og huggede ved' står det i referatet frå tinget på Skei, der saka kom opp. Det var drengen Ola Olson Krangnes, som var med og kjørte pargasset på tremeislede med hesten hans Alv Svean. Mvh. Endre.

[Gjest Torkild Knudsen]

Mange takk for interessante svar.Til Torgeir. Jeg har desverre ikke bind 3 av Tingvollboka for hånden. Hva består avvikene i? Jeg vil prøve sjekke hva som eventuelt har skjedd. Det jeg har skrevet er vel en blanding av egne notater (som er noen år gamle) og stoff fra bygdebøker.Det er mulig jeg må trekke tilbake dette med John Halvorsens første ekteskap. Der er det nemlig John Halvorsen Kvalvik som gifter seg med Lisbeth (zeigersdatter?). Men ekteskapet med Annichen stemmer i allefall.Når det gjelder denne Ole Johnsen Rimstad som ble halshogd så har han gnagd i bakhodet på meg lenge. For flere år siden 'passerte' jeg denne saken i enten skifteprotokollene eller tingbøkerne. Den gangen visste jeg ikke noe om min forbindelse til ei Rimstadslekt. Jeg fann aldri dette igjen. Jeg tviler sterkt på at den Ole som blir halshugd er den samme som er bosatt i Kristiansund. Er det oppgitt noen alder på Ole Johnsen Flemseter? Jeg mener også at det stod noe om slektningene til den halshugde Ole Johnsen den gangen jeg leste om han. Kanskje finnes det skifte etter han ca 1752? Uansett har denne personen lenge ført til at jeg ikke har følt meg helt sikker på min forbindelse til John Halvorsen og hustru Annichen. Jeg vil prøve å få sjekket om det var 2 stk Ole i skiftet etter John Halvorsen. Det er jo også dette at Ole Johnse og kona Sigri har en datter som heter Annichen. Dette må jo være en oppkalling av Annichen Rimstad?Til Endre. Ja her var det mye interessant. Først og fremst får jeg vel egentlig langt på vei bekreftet at dette er den riktige Annichen Christensdatter. Dette fordi hun er født ca 1669 (12år i 1681). NÅr det gjelder Hans Ågesen sin svoger Jens Pedersen har jeg litt tro på at det er den Jens Pedersen Flatsetøen i Frei, som det er skifte etter 1677. Enkens navn er Alheit Eriksdatter og barnas navn er 1)Salomon Jensen 2)Kiersten Jensdatter 3)Margrethe Jensdatter 4)Maren Jensdatter. Hva tror du?mvh Torkild

[Gjest Torgeir Kvalvaag]

Her er noen 'diskrepanser':Hyldbakk skriver om en John Hallvardson Kvalvik (!) som bruker på Rimstad rundt århundreskiftet 1600/1700. Denne John Hallvardson var født i 1673 og gift i 1694 med 'ei Lisbet, som i kjerkboka står med eit uleseleg farsnamn. Det kan hende ho var dotter til Markus Semundson.' (Forrige bruker.)Disse to hadde ifølge Hyldbakk fire barn: Ola f. 1694, 'døde visstnok ung,' og tre døtre som døde samtidig med faren i 1719. 'Truleg må det ha kome sott i huset.'Mao. ikke noe om Anniken Kristensdotter eller Ole, Nils, Christen eller Siri.Derfor er det vel heller ikke rart at han under Saglia antyder at Peder Larsson (Teiset) var gift med datteren til forrige brukeren, Kristen Pederson. Altså ingen Siri Johnsdotter Rimstad.Derimot skriver han at enkemannen Kristen Pederson Sagli i 1724 giftet seg om igjen med Anikken Kristensdotter Rimstad som 'døde utan born i 1732, og Kristen Pederson vart gravlagt i 1743.'Ifm. skiftet i 1741 skriver du om 'morbrødrene Christen Johnsen Flemseter og Ole Johnsen (Flemseterhaugen?).'Under Nistua på Flemsetra i bd. 3 dukker derimot en Kristen Jonson Rimstad opp. Han bygsler garden i 1737.Og under Flemseterhaugen (-håjen) skriver Hyldbakk om Ola Jonson Rimstad som i 1738 giftet seg med enka på garden. De fikk ikke barn, men det gjorde Ola Jonson og stedattera Magnhild Andersdotter. Sønnen Ola var født i 1750, og etter to års lensmannsarrest, ble Ola Jonson og Magnhild Andersdotter 13.april 1753 halshogd på Gagnatneset.Jeg kan ikke se at det er noen annen Ola Jonson Grimstad som bor på Flemseterhåjen i det aktuelle tidsrommet.I og med at Hyldbakk skrev bd. I (Flemsetra og Flemseterhåjen) før han skrev bd. III (Rimstad/Saglia) synes jeg det er rart at han ikke fikk plassert de to Rimstadkarene fra bd. I i bd. III.Under Bergsli har Hyldbakk med en Einar Bergslie som bruker i 1645, men blant de barna han oppgir som kjent, er det ingen Sigrid.Derimot er dattera Randi Einarsdotter gift med Ivar Andersson i Oppigarden på Hafstad. I Negarden på Hafstad finner vi så Hallvard Jonson f. 1635, trolig sønn av Jon Hafstad, den tidligere brukeren fra 1645. Ola Jonson og kona (ikke navn hos Hyldbakk) fikk tre barn: Randi f. 1668, Jon f. 1671 og Ola f. 1676 (tok over garden.) Dette er vel da 'din' Jon Halvorsen som vi finner på Rimstad.Nå får jeg slutte før jeg også mister oversikten ;-)) Hilsen Torgeir.

[Gjest Torkild Knudsen]

Takk for hjelpen Torgeir. Ja her var det endel nyttig informasjon.Jeg tror jeg vil prøve få tid til en tur på statsarkivet en dag. Jeg ønsker å dobbeltsjekke en del av notatene mine.mvh Torkild

[Gjest Jonny Lyngstad]

Torgeir, stoler du på at Hyldbakk har skrevet av og tolket kildene rett, og at han har med alt om gardene i bøkene sine? Vi må ta utgangspunkt i den tida han levde i og de hjelpemidlene som han hadde. Et nybrottsarbeid ble gjort av ham og mange andre slik at lokalhistoria ble løfte opp i lyset og ble likestilt (?) med rikshistoria.Dersom vi arbeider ut i fra den holdningen at Hyldbakk sine bygdebøker skal være en innfallsport til de områda han skriver om, er det greit. Likevel forundrer det meg at de har skrevet så mye feil av. Sagt med andre ord: At de var så dårlige til å lese gotisk skrift!Bøkene må ikke bli noen fasit, til det innholder de for mange feil og har for store mangler. Dette gjelder særlig 16- og 1700-tallet, men også deler av 1800-tallet. Mange barn mangler, brukere mangler, og også hele familier er borte. Ja, gards- og slektshistoridelen for hans bøker burde vært skrevet på nytt.I Halsa trykte de opp igjen de gamle bygdebøkene, og resultatet ble deretter. Den eldste delen der er svært mangelfull, med feiltydinger av skifter, utelatelser, sammenblandinger av navn og slekter etc. Jeg var innom og leita etter noen fra Rognskogen og Betten. På s. 242 i b.3 er ”4 fiorkied” blitt oversatt til ”4 fjærkre” og så gjør man et stort nr. av at man hadde fjærkre på garden, ”noe en sjelden treffer på i denne tida.” Her skriver man også at det var en husmannsplass under garden verdsatt til 5 rdr. I skifteprotokollen, hvor dette skal være henta fra, står det at husa på garden ble oversett og trengte å repareres for 5 rdr!Så tilbake til Jon Halvorsen.Fra Tingvoll kirkebok:”Dom 2. Epiphan. (14/1) 1694: Copul: (gift) Joen Halvors. Qvalviig og Lisbet ZeigersDatter.” Farsnavnet hennes er IKKE uleselig, som det står hos Hyldbakk, men skrevet helt flott og tydelig!! Hyldbakk skriver også at de hadde en sønn, Ole, f. 1694. I kirkeboka for Tingvoll finnes ikke denne sønnen døpt. De har ingen barn til dåpen i 1694-1698, ei heller er Lisbet innført som død i dette tidsrommet. Nå kan jeg jo ha oversett henne da jeg gikk gjennom kirkeboka.Trolov. 18 Trinit (3/10) 1797: Joen Halfarsen Rimsta og Anneke Christensd.”Domin. Post Circum (2/1) 1698: Copul. Jon Halvorsen Rimsta og Annechen Chr.stensd. Bechen.” Torkild: Her står det Bechen.Dom 1 Epiphan (9/1) 1698: graffest Joen Rimstads dødfødde barn.Jeg har sett litt etter barna deres og funnet:Dom Rogate 1707 døpt Jon Rimstads sønn Niels, faddere: Hans Stølen, Nils Jørussen Rimstad, Kristen Olsen Åsen, Christense Sophia Lund, Guri Hans feldbereder, Brit Jørisdtr. Rimstad.Fest Visit Maria 1710 døpt Jon Rimst. Søn nom. Oluf. Faddere: Hendrich Bechen, Hans Øren, Ole Rimstad, Anne Aspåsen, Brynnel Sortdal.Gravfest fest virid (Skjærtorsdag 6/4) 1719: 1. graf. Afgl. Joen Rimstad Ao æt. 47 2. Kiersti Joensdt. Rimstad æt. 20 3. 4. Marit og Ane Joensdøttre æt 7 et 3 ½ aDet var mange som døde i 1718 og 1719, så trolig var det en epidemi som for over bygda.Den 12/4-1719, s. 254 i skifteprotokollen, er det så skifte etter Jon Halvorsen Rimstad. Enka het Anniche Christensdtr. og de etterlot seg 5 barn:1. Ole Jonsen, 17 år, 2. Christen Jonsen, 13 år, 3. Ole Jonsen, 10 år, 4. Nils Jonsen, 12 år og 5. Siri Jonsdtr. 16 år.I skiftet er de nevnt i denne rekkefølgen. På barnas vegne møtte Lars Aspaasen. Boet var fallitt slik at det ikke ble arv på barna. Gjelda tok alt sammen.Så kommer det: ”Indestaaende Melene Hafstads børns fædrene arf, saasom sønnen Ole Olsen Hafdal 3 rdr. og datteren Elen Olsdtr. 2-2-6. Hvorfor Ovenbemt. Sahl. Joen Rimstad deris forbroder 1. juni 1718 var satt til at opagte som formynder, derfore udlagt.” Det står ”forbroder” og ikke ”farbroder.” Men jeg regner med at det skal tolkes som farbroder, se lenger ned.Lenger ut i skiftet står så: ”Lars Aspaasen bliver da som før ermelt Malena Hafstads Børns formynder som Rette fødde verge.”Den 11/3-1741, s. 370b i skifteprotokollen, er det skifte etter ”Sirj Joensdtr. Saulien.” Enkemannen het ”Peder Saulje”, men seinere står ”Peder Sauglie.” Barna var som Torkild skriver: Jon 7 år, Christen 6 år, Annikken (Annecke, Anicha, Anicca) 4 år og Gjertrud 2 år. Det var 3 ulike skrivemåter av Annikken i skiftet.På barnas vegne møtte ”morbroren Christen Joensen Flemsæter og Ole Joensen Hoven.” Hoven kan være Haugen eller Hoven i Sunndala. Torkild: Det står morbroren og ikke morbrødrene! Til slutt i skiftet står det at faren vart formynder for den eldste sønnen og den yngste dattera, farbroren Ole Larsen Meisalen, Nesset b. 3, s. 408, for Christen og avdødes morbror Christen Flemsæter for ”Anicca.”Det er skifte etter Peder Larsen Saglien i 1790 og da er 2 barn nevnt etter ham: 1. Annikka Pedersdtr. som var død, etterlot seg 6 barn, se Tingvoll b. 3, s. 518, hvor Hyldbakk har kalla henne med etternavn Saglien, og 2. Gjertrud Pedersdtr. g.m. Jakob Jakobsen Saglien.Torkild, du skriver at Nils Jonsen, f. 1707, havna i Steinsvika på Averøya. Det stemmer og han også hadde ei datter som het Anniken f. 1740, men hennes lagnad er ikke omtalt i Averøy b. 2, s. 51. Denne Anniken Nilsdtr. ble gift i 1773 med Kristen Eriksen Eikrem, Straumsnes b. 1, s. 85. Roaldset skriver at denne Anniken var f. 1734 og var fra Oppistua på Gagnat, Tingvoll b. 1, s. 251. Hyldbakk hevder også, under tvil, at Anne Kristina f. 1734, visstnok var den Anniken som ble gift i 1773 til Eikrem. På skiftet etter pike Marit Nilsdtr. Løvik i 1800, er kun Erik, Brit, Johan, Dordi og Lambert nevnt som hennes søsken. Marit var f. 1727 i Oppistua, Gagnat.Torkild, jeg tror du har rett når du skriver at Jon Halvorsen Rimstad stammer fra Hafstad og var sønn til Halvor Jonsen og dermed bror til Ole Halvorsen Hafstad. I 1761 er det nemlig skifte etter Ole Olsen Gagnat. Enka het Eli Jakobsdtr. Ettersom de ikke hadde barn var det hans søsken som skulle arve ham. De var:1. Fullsøstra Eli Olsdtr. g.m. Ole Waagen. 2. Halvbroren Nils Arntsen, død, 3 barn: Anders 15 år, Erik 12 år og Nils 8 år. 3. Halvbroren Jens Arntsen, tjenende i Kristiansund, myndig.Avdødes mor het Mali Olsdtr. og var gift med Arnt (Aren) Iversen Råttåsen (Rotås) (Raattaas). Her har vi altså de 2 barna etter Mallene Hafstad og avdøde mann Ole som er nevnt på skiftet etter Jon Halvorsen i 1719: Ole Olsen og Elen (Eli) Olsdtr. Mallene og Mali er det samme navnet. På s. 472 under husm.plassen Utiholå under Råttåsen bodde ifølge Hyldbakk Arnt Jonsen eller heller Arnt Iversen. Sønnen Nils Arntsen skal være døpt i Tingvoll kirke ca. 1710-11, så jeg i forbifarten, men noterte det ikke. Der sto det også at foreldra skulle gifte seg.Hvilket bevis har du for at Sigrid Einarsdtr. var mor til Jon Halvorsen?Dette vart mye, men det er litt artig når vi kan komme fram til et resultat.

[Gjest Torkild Knudsen]

I skiftet etter John Halvorsen Rimstad 1719 er det to sønner på henholdsvis 10 og 17 år med navnet Ole. Lars Aspåsen var tilstede for barna Antagelighvis en slektning fra barnas farside. Malena Hafstads barn hadde fordringer i boet i forbindelse med deres fedrearv ( hennes barn Ole Olsen og Eli Olsdatter er nevnt). John Rimstad blir angitt å være deres farbror. Lars Aspåsen blir til slutt i skiftet sagt å bli disse to barnenes nye rette fødte verge (det må bety at John Rimstad hadde vært deres formynder tidligere). Videre finnes ett skifte på Hafstad 1683 etter Ole Sivertsen og Siri Einersdatter. Halvor Johnsen Hafstad compererede? hans barn avlet med ovenfornevnte kvinne. Barnas navn er John Halvorsen, Ole Halvorsen, Marit Halvorsdatter, Anna Halvorsdatter, Randi Halvorsdatter. Det var ikke noe å dele. 11 mars 1741 var det skifte etter Siri Johnsdatter Saulien (i Gagnat)enke mann Peder Saulien, barn John, Christen, Aneche, Gjertrud. Tilstede for barna var enkemannen selv, morbroren Christen johnsen Flemseter, Ole Johnsen Houen. Senere i skiftet oppgies følgende formyndere farbror Ole Larsen Meisalen, morbror Christen Johnsen Flemseter. Ole Johnsen Rimstad ble begravet 58 år gammel 8 november 1756. Er det noen som kjenner til navnet Ove i bruk på 1600 tallet Nordmøre. Jeg prøver å finne ut mere om Kirsten Rasmusdatter på Surnadalsøra sin morbror Jakob Ouesen. Jeg kan ta med det jeg har fra de gamle notatene mine angående arvegodset: 1guldring 3dlr, 1liten sølvskål, 1par guldøredobber 1dlr, 2 sølvskeier 2-2-0dlr, 1liten sølvskål 0-2-2, 4 sølvskeier 5-2-8dlr, 1 sølvbeger 3-0-12dlr, 1 sølvskål, 1 guldring 1-0-0dlr, 2 sølvskeier, 1 sølvbeger, 2sølvskeier. Det kan jo være at noe av dette dukker opp i senere slektsledd og da forhåpentligvis med initialer.Dessuten må jeg dobbeltsjekke skiftet siden det er lenge siden jeg har skrevet det ned.mvh Torkild

[Gjest Torgeir Kvalvaag]

Jonny, mitt anliggende var egentlig å påvise et behov for korreksjon/supplement til Hyldbakk. At ekteskap, etterkommere m.m.m. ikke står hos Hyldbakk, behøver jo ikke være nesbetydende med at det ikke har funnet sted. Har selv hatt en disputt med ei slektsgrein som hos Hyldbakk hadde funnet sin 'stamfar' på en husmannsplass. De nektet lenge for at han kunne komme fra hovedbølet, 'han stod jo ikke oppført i barneflokken Hyldbakk hadde skrevet opp under hovedbølet.' Så da så.En ting er hva han har oversett i kirkebøkene, men det med skifter er vel i det hele tatt et svakt punkt hos de fleste bygdbokskriverne, i likhet med mange av oss andre.Takket være deg og Torkild begynner det nå å bli orden på noe av dette. Skal nå bruke litt tid på alt det nye.Tar med ett spørsmål med en gang. Det gjelder Ole Johnsen/Ola Johnson som kommer fra 'Hoven' (Jonny) og Houen (Torkild.) Hvorfor ikke gripe den enkleste forklaringen som sier at dette er samme gard som fra 1750-tallet ble skrevet som Flemsæterhaug (kilde: HH!) Og selv ikke HH kan ha funnet på helt av seg selv at den halshugde Ola Johnson kom fra Rimstad.Men nå skal jeg finlese de to siste innleggene. Hilsen Torgeir.

[Gjest Torgeir Kvalvaag]

Er det mulig at vi har å gjøre med to forskjellige John Hallvardson'er og at HH har plassert feil 'utgave' på Rimstad?Den Malene/Mali det er snakk om, er formodentlig kona til Ola Hallvardson Hafstad/Negard. Og han var jo bror av Jon Hallvardson. Ola var bruker av Negarden i 1701, men kan ikke ha blitt så mange år da enka Mali i 1714 kommer for retten for å ha 'ladet sig besvangre' to ganger. (Kilde: HH bd. 3, s. 670-671.) At HH ikke har klart å finne noen barn etter Ola og Mali, behøver vi jo ikke ta så tungt...Hva skal til for at en person blir oppnevnt som verge for en avdød persons barn? Jeg tenker på Lars Aspås for jeg klarer ikke finne noen slektssammenheng mellom Aspåsen og Rimstad/Hafstad. Han er gift med ei fra Kringstad på Tingvoll, men det ser heller ikke ut til å hjelpe...Annichen Christensdatter Bechen: I det aktuelle tidsrommet var det jo Henrik Just Hansen Krey som regjerte i Bekken. Ser at han er fadder i dåpen til Ole JoHnson Rimstad i 1710. Interessant, men jeg kan ikke se noen sammeheng mellom Annichen og Henrik, bortsett fra etternavnet da. Gjør noen andre det?Hilsen Torgeir.

[Gjest Torkild Knudsen]

Takk for noen hyggelige og gode svar. Det er jo litt morsomt å se hvordan, ikke bare slekten fra Rimstad vokser, men også andre slekter tilstøtende slekter.Ellers ville jeg bare si at jeg mener å huske at giftemålet mellom Halvor Johnsen og Sigri Einarsdtr er ført inn i kirkeboka for Tingvold på 1660 tallet.En annen ting jeg har merket meg er den tilsynelatende forskjell på familie bakgrunnen til Annichen Christensdatter og John Halvorsen. De ser ut til å komme fra to vidt forskjellige slektsmiljøer.mvh Torkild

[Gjest Torkild Knudsen]

Når det gjelder innlegg (10) så tror jeg det egentlige skiftet foretaes etter Ole Sivertsen Fjøseide, men av en eller annen grunn compererede da Halvor Johnsen og ved denne anledning nevnes hans salige kone Siri Einarsdatter og barna. mvh Torkild

[Gjest Jonny Lyngstad]

Jeg tror nok at vi har med 2 Jon Hallvarsønner, en som bodde på Rimstad og som var fra Hafstad, og en annen som kaller seg for Kvalvik da han gifter seg, trolig fra Kvalvika på Frei, som da bodde på en annen plass.Ole Hallvarsønn som var bruker på Hafstad i 1701, døde i 1708. Fra kirkeboka for Tingvoll: ”14 post Trinit 1708, gravf. Sl. Ole Hafstad æt 32.” Den 9. september 1708 ble altså Ole Hafstad begravd, bare 32 år gl.”Dom 16 p. Trin (5/10) 1710, bapt Even og Enchen Hafstads søn nom Ole.” Etter fadrene står følgende ”fød af forældre som har givet hv. andre ægteskabs fr.” Det betydde at det var meninga at foreldra skulle gifte seg i nær framtid. Men så skjedde ikke.Dom 13 p. Trin (26/8) 1714: ”publ. Absolv. Aren Iversøn Hafstad for begangen Leyermaal med Enchen Mali Hafstad”Festi purificat Mariæ (2/2) 1715: ”Bapt: Arnt Hafstads Søn nom: Niels” Etter fadrene står: ”NB: fød før ægteskab.”I justisprotokollen for Nordmøre den 23/10-1714: ”Først indstefnt Malj Hafstad anden gang besovet i sin Enchestand først af soldat Even Toresen og siden af Aren Iversen og som dend første er udMargerit, begierer Enchen at Egte denne siste hvilchet Sigr. Mag. Jens Jul for retten bekræftede, afsagt eftter Lovens 6te bogs 13 Cap 1 articul bør Enchen Malj Hafstad betale for sin første forseelse 12 lod Sølf og som hond med denne siste Aren Iversen om Egteskab er forEnede haver de sine Egtebøder Efter forbenevnte lovens Arti. At udlege alt inden Tid eftere Loven”Her går det tydelig og greit fram at først fikk hun en sønn Ole med Even Toresen i 1710 og så en sønn Nils med Arnt Iversen i 1715. Denne Even Toresen var så utmarsjert, altså i krigen. Dommen i 1714 og dåpen i 1715 viser også at de skulle gifte seg. Nils ble døpt som om foreldra var gift! Jeg har kikka i kirkeboka fram til og med 1718, men jeg kan så langt ikke finne at de 2 gifter seg, ei heller fant jeg den andre sønnen deres, Jens Arntsen, som seinere slo seg ned i Kristiansund.Denne Nils Arntsen ble gift i 1745 m. Marit Eriksdtr. Gagnat, se Tingvoll b. 1, s. 256. Det er hans halvbror Ole Olsen, se mitt forrige innlegg (9) og skiftet fra 1761, som var gift med mor til Marit Eriksdtr. Gagnat (som var gift med Oles halvbror, Nils Arntsen). Da blir Ole ”svigerfar” til sin halvbror, og hans stedatter blir hans ”svigererinne”.Det er skifte etter Nils Arntsen Gagnat, s. 201b, i skifteprotokollen. Han hadde tidligere bodd på en husmannsplass i Gjemnes kalt ”Klaven”, står det i skiftet. Her er enka Marit Eriksdtr. nevnt og de 3 barna: Anders, 7 år, Erik, 4 år, og Nils ½ år.I kirkeboka for Frei: 2 p. Epiph 1749: ”Introd. Nils Klevens q. Marit hvis søn kaldet Eric er døbt i Xsund.”I kirkeboka for Kristiansund den 23/11-1748 ”døbt Niels Arntsen Bechebogen og Marit Eriksdt. fra Freje Sogn i Tingvold Gield deres søn Erik.”s. 44 i Tingvoll kirkebok, dom 9 p trin (30/7) 1752 ”Døbt afdøde Niels Klevens søn Mod Marit Ericksdt. Navnet Niels.”Tingvoll kirkebok, s. 30: ”d. (sto ikke dato) omkom paa søen: 1. Niels Arntsen Kleiven, 2. (sto ikke navn) og 3. (sto ikke navn).Marit Eriksdtr. og Nils Eriksen bodde trolig på plassen Kleiva under garden Kvalvåg på Frei, se Freiboka b. 2, s. 44, eller i Bekkebogen under Kvalvåg, se Freiboka b. 2, s. 34. Kleiva/Klaven lå i Gjemnes tinglag. Jeg tror nok helst at de bodde i Kleiva, da vi har 4 henvisninger til Kleiva og kun 1 henvisning til Bekkebogen. Dette ekteparet er ikke nevnt under disse 2 plassen i Freiboka av Hyldbakk.Skifteprotokoll for Nordmøre s. 71 a, d. 23/3-1683, hvor det er skifte på Fjøseid etter Ole Sivertsen. Enka het Eli Knutsdtr. og de etterlot seg 5 barn: Sivert, Knut, Nils, Mari og Mali. Hyldbakk har ikke med sønnen Knut.S. 72 i samme skifteprotokoll med samme dato, 23/3-1683, står det følgende: på arveskiftet etter ”Sahl Ole Siufvers. Compererede Halfver Johns. Hafsta som sagde at hafve faaen laulig varsel at holde Schiftte eftter hans Sahl. Qvinde Sirj Einersdatter, men hans Rettighed(?) var saa Ringe at hand ingen Mand kunde herberge til med saadan vføre til hans gaard som mand neppe schal kunde fremkome, begierede derfore at ville angifue sine Ringe Midler, sampt huad hand vare schyldig, som hans med Eed ville bekræftte forholdt sig og anderledess end som følger.” Verdiene i boet var på 25 rdr 3 ort, mens gjelda kom på 17 rdr. Det ble da igjen 8-3-0 på ham og barna. Men han lovte at barna skulle få 10 rdr til sammen i arv etter mora. Så står det: ”hans børn afvled med ofvenbet. Qvinde er disse Eftterschrefvne: Joen og Ole Halfversønner, Item Marit, Anna og Randj Halfversdøttere.” Dette godtok skifteretten.Ole kom altså fram, ”Compererede”, på skiftet på Fjøseid og fortalte at han hadde fått varsel om å holde skifte etter sin avdøde kone. Men Hafstad lå vanskelig til og han hadde dårlig med hus, ”herberge,” slik at han ønska å ordne skiftet der og da. Dette godtok skifteretten. Den som kjenner til beliggenheta til Hafstad, skjønner at skifteretten her gjorde en klok avgjørelse. Dersom de skulle gå opp til Hafstad fra Fjøseid etter skiftet der, måtte de sikkert ha overnatta, samt brukt en dag til.Ole Jonsen på Flemseterhaugen er nok fra Rimstad som Hyldbakk skriver. Fra kirkeboka for 1738 d. 12 ditto (november): ”Copulered soldat Ole Jonsen Rimstad med Enken Ingbor Baarsdt. Hauen.””D. 16 febr. 1750 døbte Ole Hauens uægte barn aflet med hans Stifdatter Magnil Andersd. Navnet Ole. Spons: Ole Gagnad, Einer Flemen, Tron Flemsæter, Einer Flemsæters qv, Christen Flemsæters qv.” Som vi ser var flere av fadrene nære slektninger til Ole Jonsen.Dersom du er interessert i rettssaka så finnes den på s. 331, Anno 1750 den 22 .april på Bekken for Ole Jonsen og på 339, Anno 1750 den 17 .april på Bekken for Magnhild. Kanskje fortsetter den seinere. Jeg har ikke hatt tid til å sjekke dette. I alle fall finnes den både i lagtingsprotokollene og for Høyesterett. Så dokumentasjonen er god. I den første rettssaka sto det ikke noe om opphavet til Ole Jonsen, men det står trolig i et av de andre forhøra.Torgeir: Jeg er ikke uenig med Torkild om at Ole Jonsen i skiftet fra 1741 er Ole Jonsen Haugen, her Flemseterhaugen. Det burde da ha stått ”morbrødrene” og ikke ”morbroderen.” Imidlertid står det tydelig skrevet ”Hoven” med v, men det kan like gjerne bety Houen altså Haugen som garden Hoven i Sunndala. Jeg referer bare til skrivemåten i skiftet, slik at vi ikke skal utelukke andre løsninger. I dette faget må vi ikke låse oss fast ved at vi skriver av slik vi tror at det står. Er vi ikke sikker, må vi sette et spørsmålstegn eller lage et åperom. Jeg liker å skrive av bokstav-/ordrett og så tolke dette etterpå, ikke tolke ting mens jeg skriver av. Dette har jeg erfart er det beste.Torkild: I ditt første innlegg referer du til skiftet på Surnadalsøra i 1681. Her er nevnt en sønn Peder Jensen på 1 år, dvs f. ca. 1680. I kirkeboka for Tingvoll Dom 2 Advent (4/12) 1718: ”ligpræd. Over 1. Corporal Henrich Holch æt 22, (og) 2. over landdragon Peder Ruberg Ao æt 38”. Kan dette være denne Peder Jensen Ruberg? Alderen stemmer meget godt, på året.

[Gjest Torkild Knudsen]

Til Jonny. Mange takk for noen imponerende innlegg. Utifra det du skriver synes jeg det må være stor sannsynlighet for at det er Peder Jensen Ruberg f.ca.1680 fra Surnadalsøra, som er funnet igjen i landdragonen Peder Ruberg f.ca.1680.Etter det du skriver om slekta på Hafstad i forbindelse med skiftet som ble holdt på Fjøseide 1683, synes jeg egentlig det er blitt enda merkeligere at Annichen Christensdatter og John Halvorsen Hafstad på Rimstad har funnet sammen. Skiftet etter Kirsten Rasmusdatter viste jo stor velstand, mens økonomien i Hafstad- slekta på denne tida ser ut til å være og forbli skral iallefall inntil skiftet på Rimstad 1719. Jeg mener ikke med dette å si at det var bare økonomien og familiebakgrunnen, som bestemte hvem en giftet seg med, men at dette hadde stor betydning. Slike detaljer kan jo gi en pekepinn om opphavet til disse to.Ville en person som ble avrettet bli ført inn i kirkeboka? Det hadde vært veldig greit å få alderen på Ole Johnsen Hoven for å se hvilken av de to Ole Johnsene fra Rimstad han eventuelt var.Har du noen teori om hvem Jakob Ouesen, Christen Nilsen og Kirsten Rasmusdatter( alle fra skiftet 1681 på Surnadalsøra) kan være?mvh Torkild

[Gjest Torgeir Kvalvaag]

Jonny (17), nest siste avsnitt: Jeg er helt enig i viktigheten av et åpent sinn. Men av og til kan det være fristende å se nærmere på den enkleste og mest nærliggende løsningen. Uten å få tunnellsyn, vel å merke.Men først og fremst takk for en fantastisk ryddejobb i dette villnisset. At vi i løpet av dette temaet også fikk henrettelsene på Gagnatneset fram i lyset igjen, syns jeg er en bonus. Det er jo ikke så skrekkelig lenge siden slikt foregikk nær sagt i nabolaget. Men det var vel den siste på våre kanter? Kanskje verden har gått framover likevel? Hilsen Torgeir.

[Gjest Torkild Knudsen]

Jeg har fulgt med på debatten i tema 37147 der det blir bl.a diskutert hvorvidt navnene Åge og Ove brukes om hverandre. Det jeg no lurer på, er om det er noen som har kjennskap til en Jakob Ovesen eventuelt Jakob Ågesen (eller kan det være Jakob Audensen) som kan være identisk med Jakob Ouesen i innlegg 16.Jeg har sett i ett av diskusjons temaene nevnt en Kristen Nilsen Blakstad på 1600 tallet. Er det en mulighet for at han er den korporal Kristen Nilsen, som er oppgitt som tidligere ektemake til Kirsten Rasmusdatter og far til Annikken Kristensdatter i skiftet 1681 (innlegg 1)?

[Gjest Finn Oldervik]

Eg skal ikkje prøva å gje noko fullstendig svar på desse spørsmåla dine, men ei allminneleg oppfatning har vore at Hans Ågeson Gullstein (Glærum) og Jakob Skralthaug var brør og begge søner til Åge (Ove?) Hansson og Synnøve Audunsdotter på Lyngvær i Romsdalen. Om dette er tilfelle, så hadde jo desse to karane fleire andre søsken som slo seg ned i Molde og omegn. Det har vore fleire debattar om denne greina av Aspaslekta tidlegare på dette forumet, og ved å søkja på til dømes Aspa, så vil du truleg finna desse debattane. Sjølv har eg alltid halde den Jacob Ouesson som er nemnd som morbror til Kirsten Rasmusdotter som identisk med med Jacob Ågesson Skralthaug (Sjå m.a. innlegg nr. 5 av Endre Holten). Slik i farten kan eg ikkje koma på kven foreldra til Kirsten Ramusdotter var. Her er det kanskje einkvan som kan hjelpa. Om Jacob Ouesson og Jakob Ågesson er identiske og son til Åge Hansson på Lyngvær, så er det jo enda eit døme på denne vaklinga mellom Åge og Ove. Om samanhengen er slik som ein til no har trudd, så er den presten i Hemne (Gjert Gjertson Mumme) eg nemner i innlegget mitt i tema 37147, søsterson til Jacob Skralthaug og Hans Glærum.

[Gjest Torkild Knudsen]

Det finnes noen skifter i Surnadalen angående disse brødrene, som jeg mener å huske gjør det sannsynlig at det er bare disse to brødrene og at Jakob Ågesen døde barnløs. Jeg har ikke disse tilgjengelig nå, men jeg har så langt slått ifra meg at Jakob Ågesen skal være onkelen, enda så nærliggende det skulle virke. Uansett vil jeg se nærmere på det om noen dager. Forresten ser jeg at jeg har nevnt noe om dette i innlegg 1.

[Gjest Finn Oldervik]

I debatt nr. 26180, første innlegget vil du finna ei lenke til ei av sidene til John Aarønes som oppsummerer noko av det ein veit om borna til Åge Hansson og Synnøve Audunsdtr. på Lyngværet. Både Hans Glærum og Jacob Skralthaug er nemnd som søner til dette ekteparet. Noko prov for dette finn ein diverre ikkje. Eit indisium på at det stemmer kan jo vera at Gullstein, den første garden som Hans Ågesson flytta til, var gamalt Aspagods. At Jacob var ungkar og barnlaus er det vel lite usemje om, men kvifor var det berre borna til Hans som arva han?

[Gjest John H. Aarønes]

Når ein først kjem inn på arv og om Hans Glærum og Jacob Skralthaug er brør av Audun på Reknes - så har eg undra meg over at alt jordgodset som Synnøve Audunsdatter åtte i 1647 havna hos Audun på Reknes - ikkje noko av dette jordegodset har eg funne att hos nokon av dei som er nemnte som Auduns søsken. (Anne, Adelus, Hans, Jacob eller Aage - også ein Olav er nemnt). Etter Auduns død gjekk jordegodset til hans barn - som greidde å rote vekk all jordeiga og litt til.Den einaste eg har sett dokumentasjon på som bror av Audun - er Aage som vart gift med Margrethe Jorisdatter Non.Ellers vart jo smed Jens Pedersen Ruberg frå ein seinare generasjon gift 1734 med eit barnebarn av Audun på Reknes.Det har lenge forundra meg at vi veit så lite om Aage Hanssen (og hans forfedre også) og Synnøve Lyngværs etterslekt. Ja - eg kan ikkje hugse å ha sett prov på Synnøve sine slektsband heller.Kan verte interessant å sjå kva Torkild K. finn ut om skifta i Surnadalen. Dei eldste skifta i Romsdalen ser ut til å gje få svar åleine. Ein må helst sjå dei i samanheng med skifta på Nordmøre.

[Gjest Finn Oldervik]

Om ein skal tru det som står i innlegg nr. 1, så hadde Kirsten Rasmusdotter g.m. Jens Pederson Ruberg ein morbror som heitte Jakob Ouesson (Ågesson). Det må i så tilfelle bety at Jakob hadde ei søster gift med ein Rasmus. Om vi tenkjer oss at Jakob Ouesson er den same som Jakob Ågesson Skralthaug, så kan ein utleia at Jakob Skralthaug og Hans Ågesson Glærum hadde ei syster som var gift med ein Rasmus som hadde dotra Kirsten. Kven kunne denne Rasmus vera, og kven kunne denne Ågesdotra vera? Var den siste ei dotter til Åge Hansson og Synnøve Audunsdotter på Lyngvær, eller kunne ho vera dotter av ein annan Åge av Aspaslekt? Det var jo ikkje uvanleg å kalla opp ein svoger i desse tidene, så slik sett kunne jo både Ivar Audunson i Aspa, Hans Eriksson på Ugelstad og kona Marit m.fl. ha ein son som heitte Åge (Ove). Er det nokon som kjenner til ein slik Åge? Mvh Finn

[Gjest Torkild Knudsen]

Jeg har ikke fått sett på original skiftene ennå, men fra notatene mine har jeg følgende:Skifte 1684 etter Jakob Ågesen Skralthaug (han var født ca. 1617). Arvinger brorbarna: Hans Hansen, Erik Hansen, Anne Hansdatter, Maren Hansdatter.Disse har fordringer(?)i boet: Jens Pedersen (Jens Pedersen Ruberg?), Markus Nissen, Marit Kristensdatter (søster til Anichen Christensdatter?), Jens Nilsen, Elias Olsen (Sahling på Øra?), Åge Nilsen, Knut sagmester, Salomon Jensen, Hans Viken.Tar her med ett skifte på Flatsetøen i Frei 1677 etter Jens Pedersen (for oversiktens skyld). Enke Alheit Eriksdatter (datter til Erik Pedersen Gyl?). Barn: Salomon Jensen, Kiersten Jensdatter, Margrethe Jensdatter, Maren Jensdatter.Det må være denne Jens Pedersen som er svoger til Hans Ågesen Glærem og altså ikke Jens Pedersen Ruberg. Den Salomon Jensen som finnes igjen i skiftet etter Jakob Ågesen Skralthaug må være samme Salomon som er nevnt i skiftet her på Flatsetøen 1677.Åge Nilsen og Jens Nilsen er muligens søsken og slektninger til Jakob og Hans Ågesønner.

[Gjest Bjørn Olav Åsvold]

Til (24): At Jens Pedersens kone Alheit Erichsdatter var datter av Erik Pedersen Gyl, synes svært sannsynlig. Hun omtales nemlig som Alheit Erichsdaatter Giull i et skifte - jeg har ikke notatene for hånden, men det dreier seg om skiftet etter hennes andre ektemann Berent Johansen i 1691 og/eller skiftet etter Alheit i 1693.