Gå til innhold
Arkivverket

[#35505] Fossem, Gnr 41 i Bø og Fosse Gnr. 4 i Hollen (Romenes annex)


Gjest Kristian Fjeldsgård
 Del

Recommended Posts

Gjest Kristian Fjeldsgård

Ifølge Odelsmanntallet for Mandal len 1624 sitter Rolf Naydsson Sandnes i Halse med ca 27 huder bryllupsgods samt noe pantegods i Østre del av Telemark.I 1615 er dette Tord Bolviks arvingers gods i Von Pappenheims Jordebok (Helleberg 1991).I Statholderskapet Jordebok 1624 (Helleberg 1624) er det så Rolf N. S. som står som eier av arvegodset samt det odelgods Maren Bolvik hadde stått for i 1615.Det er en av gårdene som det hefter uvisshet rundt: 'Fossen i Rommenis sougen' fra Mandal len 1624. I 1624 identifisert som Fosse gnr. 4 i Hollen sogn hvor det da finnes et Romenes annex, mens parten i 1615 blir identifisert som del av gnr. 41 Fossem i Bø sogn.Saken hadde ikke vært av noe stort poeng om det ikke var for at i 1552 Lenke makeskifter brødrene Eivind og Jon Nilssønner noe jordegods slik at Eivind får hva Jon eide i østre Fossem i Bø herred og Eltveit (gnr. 9 i Solum). Nå har Rolf Naydsson/Tord Bolviks arvinger også 1 hud i Eltveit.Spørsmålet er derfor om denne parten fra 1554 'y Fossem y ostræ gårdhen y Bøherret' kan være Fosse i Hollen/Romenes Annex, og at den parten av en eller annen grunn så har havnet i Hollen?Det har ikke lykkes å få noen hjelp fra kartverk, så spørsmålet er om det er noen som kan avklare dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Reidar Christiansen

Hei Kristian! Kanskje vi tråkker litt i samme bedet nå? Har du tid til å vente to-tre år, kan jeg nok være til hjelp: Jeg har allerede kommet langt på vei med en artikkel om blant annet Tord Bolvik, hans søster og deres sikre og usikre forfedre. Er ikke aktuelt å legge ut nærmere informasjon om dette på Brukerforumet nå, det ville ganske sikkert ødelegge motivasjonen til å nedlegge et stort arbeide med å samle inn kilder, strukturere og bearbeide dette til en forhåpentligvis dugelig avhandling med illustrasjoner osv.Må medgi at ditt innlegg gjorde meg ganske så nysgjerrig. Jobber du med en artikkel om Rolf Naidssons svigerfar, Tord Bolvik, eller har du andre vinklinger? Kjenner du i så fall til undertegnedes korte artikkel 'Litt om bondearistokratiet i Grenland på 1500-1600-tallet', trykt i Ætt og annet, Tidsskrift for Grenland Ættehistorielag, utgave 48 (Skien oktober 1998), s. 5-11? Her får du blant annet status angående Bolvik-Sandnes-linjen dengang. (Først for snaue to år siden fant jeg kildene som gir positiv viten om Tord Bolviks forfedre).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gro Berit Sternang

Dette er nok 2 forskjellige gårder, Fossem (Fosheim) ligger i Bø (mot Seljord), og Fosse (Romnes) finner vi mellom Gvarv (Sauherad) og Ulefoss (Holla).Mvh Gro Berit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Fjeldsgård

Hei Gro BeritGrei avklaring med hensyn til å få plassert gårdene geografisk.Det som gjenstår er da å få avklart hvorvidt Fosse (Romnes) sognmessig kan ha vært plassert i Bø i 1554.Marie Bolvik er i 1615 ført opp med 2 td. korn i Fossheim i Bø som sammen med de andre eierne gir tilsammen 6 td 5 1/2 mæle, dvs så godt som 7 tønner korn. I 1647 er landskylda på Fossheim 5 td. korn.I mellomtida har altså Marie Bolviks/Tord Bolviks arvingers del forsvunnet til fordel for Fosse i Romnes hvor Rolf Naydsson har 2 tn. korn i 1624. Den gården er ikke nevnt i 1615.Det synes for meg som om Øster Fossem fra 1554 ha vært kjendt for å ligge i Bø så langt fram som til 1615, mens den fra 1624 (eller før) ligger i Romnes Annex under Hollen, og at det hare vært to forskjellige gårder hele tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Fjeldsgård

Hei Per Kristian.Vi tråkker nok litt i samme spor både her og der. Min interesse for Tord Bolviks gods stopper egentlig her da det er Rolf Naydssons svigersønns part i Saanum jeg er ute etter. Derfor denne kartlegging av Rolf. Siden jeg lenge har hatt planer om å sjekke Rolfs gods i Telemark passet lånet av jordebøkene godt inn for å lage noen Nytt Års-nøtter for meg selv.Nå bør det jo ikke kruttet finnes opp to ganger, så selv om det faktisk pirrer meg mye å fortsette på Bolvik, må jeg av tidsmessige årsaker la den saken ligge. Det er faktisk grunnlag for undersøkelser av diplomer og Røde Bok henvisninger.Når det gjelder Saanum er forholdet at det finnes forbindelser mellom Saanum og Haddeland i Holum. Det går en direkte via kvinneledd og så går det en via Fredrik Jensen. Spørsmålet er så om dette er egen odel eller om det er arv fra Rolf Naidssons mor som skal være fra Haddeland.Et salg som Fredrik Jensen og Kristian Sterke foretar i Fuglestveit som var deres kvinnes salige fader Rolf Naydssons odel viser at odelsamnntallet i 1624 enten ikke var helt riktig eller så foretok Rolf gårdshandler etter 1624.Jeg har forøvrig en kopi av en artikkel fra 'Ætt og anet', nr. 40 1996 av Anne-Grete og Harald Kittilsen: 'Hvem var Tord Bolviks arvinger?'Dersom du har mulighet for å sende meg en kopi av din artikkel fra ser jeg gjerne det (kristiandotfjeldsgardatsmartcalldotno), ellers ser det jo greit ut å få artikkelen fra Grenland Ættehistorielag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gro Berit Sternang

Vi er i 2 ulike områder: Fossem Bø (Fossheim idag, ligger fortsatt i Bø). Fosse v/Romnes hørte til Holla (Nome idag). Jeg tror fortsatt denne gården finnes. Gvarv som er i Sauherad, skiller disse 2 kommunene.Fra Bøsoga u. Fossheim: I 1554 er det nemnt at brørne Jon og Eivind Nilssønner makeskifte jord slik at Eivind fekk brorens del i austre Fossheim. Den same Eivind Nilsson var kongens lensmann i Bø-herad i 1572.Mvh Gro Berit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Fjeldsgård

I Nome like nord for Nomevannet finner jeg to Foss-gåder i dagens kartverk (Norgesglasset)Det er Fossheim og Fosse. Hvilken av de to gårdene har jeg ikke forutsetning for å uttale meg om er gnr. 4 Fosse hos O. Rygh.Herfra er det 10 km nordover til grensa til Bø. Det er altså ingen ting i veien for at området kan ha hørt til Bø herred skattemessig og herredsmessig på slutten av 1500-tallet, begynnelsen av 1600-tallet.Du opplyser ikke noe om hvor Eivind Nilsen lever eller om noen av dem som bor på eller eier i Fossheim i Bø på begynnelsen av 1600-tallet er i slekt med ham: Sttenner Foβsemb, Hellge Ashild, Olluff Otterollt. Elttveit i Solum som Eivind også makeskifter til seg er som nevnt i Tord Bolviks arvinger eie.Foreløpig tror jeg min antagelse om at Øster Fossem i 1554 er Gnr. 4 i Holla/Hollens står seg.De siste par åra har jeg digitalisert avskrifter av skattelister for Lister, Mandals, Nedenes og Raabyggelagens len. I alt nærmere 4000 poster. I tillegg har jeg etter fattig evne identifisert dem i henhold til O. Ryghs NG.Du ville bli forundret over hvor mange krumspring de skattemessige grensene gjør og hvor mange gårder som i moderne tid finnes igjen i andre sogn.En ting er at østre del av Rogaland hørte til Lista, og Åseral hørte til Raabyggelagen. Mer forunderlig er det at deler av Hægeland i Mandal skattet til Raabyggelagen eller at gårder som alltid har hørt til i et sogn eller herred skattet til andre sogn eller herreder. Man må ha et åpent sinn for å tolke slike ting, og lese kart for å se om det er naturlige kommunikasjonsmessige årsaker til at de ikke gikk til den kirka de naturlig skulle høre til men en annen, og at dette manifesterte seg i skattelistene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Nils Buverud

Mer fra Bø soga:'Fossheimgardane ligg oppe på dei flate høgdene sud for Bøelva...I aust-vestlig retning er det om lag 2 km langt, og i nord-sud 1 km.I 1480 var det en Eivind Arnesson som makeskifta 1 laup land i Forberg til Bø Prestebol og fekk att 1 laup land i vestre Fossheim. Garden må soleis på den tid ha vore delt i to bruk, og denne delinga er nok eldre enn svartedauden. Seinare ser me at dei kallar det austre bruket Store Fossheim og det vestre Vesle Fossheim.' Skrivemåte 1602:Fossheim i Bø: FossenFosse i Holla: Fosβe Skrivemåte 1665:Fossheim i Bø: Fossemb med lille FossembFosse i Holla: Foβe Nils........

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Odd Arne Helleberg

Det er viktig å ha for seg forskjellen på kildene for jordebøkene for Telemark for 1615 og 1624. Den for 1615 er fra grunnen av satt opp etter gårdene. Når det for Fossemb i Bø for 1615 står at Steinar Fossem eier 4 t, Marie Bolvik sitter med 2 t, Helge Askilt har 1 t 4 m og Ola Oterholt eier 2 1/2 m, kan en være så godt som sikker på at det er i samme gård, og at det er den som ligger i Bø. Jordeboka for 1624 er satt opp etter personer: Den og den eier så og så mye i den og den gården - og så har jeg forsøkt å sortere gårdpartene riktig etterpå, med tilhørende større muligheter for feil. Når jeg i 1624 har lagt Rolg Naydssons part i en Fossem/Foss/Fosso-gård til gnr 4 i Holla, er det fordi det er den som kommer nærmest ut fra beskrivelsen i odelsmanntallet for Mandal len. Men vi vet ikke hvor godt kjent de var i Telemark, de som satte opp oversikten, ei heller om Rolf selv i farta gikk i surr med stedsangivelsen. Til så lenge holder jeg det for trolig at angivelsen i manntallet for Mandal er feil, og at det er Fossem i Bø som skal være den rette - om vi da ikke går inn på mer kuriøse forslag, så som at familien i de mellomliggende år har byttet gods mellom Fossem og Fosse. Jeg arbeider stadig med forbedringer av jordeboka for 1624, og vil gjerne ha reaksjoner på identifiseringen. At gårder i de aller eldste regnskapsrekkene plasseres i feil sogn, har jeg også vært ute for. Helst skyldes det at de som satte dem opp, ikke var lokalkjent, og heller ikke brydde seg så lenge skatten kom inn. Mye av skattelistene er også mekaniske avskrifter av tidligere lister, med tilhørende skrivefeil, tydingsfeil og omstokkinger til følge. Så vidt jeg skjønner, ble det i Telemark tatt et krafttak for å rydde opp rundt 1603 og 1641, mens jordebøkene for 1615 og 1624 er satt opp nesten helt fra bunnen av, men med nærmeste regnskapslegg som forbilde. Fjeldsgård og Christiansen ønskes god jakt videre, bygdematadorene på telemarkskysten på slutten av 1500-tallet kan se ut til å være av stor betydning for utviklingen av den trelastnæringa som vokser fram på denne tida, så det er av stor interesse å få kartlagt dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Reidar Christiansen

Hei igjen Kristian! Du er ikke den første og sikkert ikke den siste som kaller meg Per Kristian. Men over til saken: Jeg har ikke lenger filen tilgjengelig. Kan sende deg kopier per post dersom du oppgir adressen din, men det kan ta noe tid ettersom det er noe galt med patronen på skriveren/kopimaskinen min og jeg skal ut på reise allerede i morgen tidlig. Kanskje det går kjappere å oppsøke et arkiv eller bibliotek på jakt etter Ætt og annet. Si i fra neste uke dersom kopier fortsatt er aktuelt.Skrev nok ikke noe som har betydning for din godsjakt, min artikkel var mer et kortfattet overblikk over deler av storbondeættene i Grenland.Når du nevner at Rolf Naidssons mor, (Gudrun Nilsdotter?), var fra Haddeland i Holum, kjenner jeg til denne hypotesen fra litteraturen. Flere ting tyder på at det også er riktig, men jeg savner kilder hvor slektsforholdet går eksplisitt frem. Håper du finner frem til slike kilder. Selv har jeg for tiden mer enn nok med deadline for en artikkel. Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Fjeldsgård

Takk til Nils for ytterlige klargjøring av at Fossheim i Bø har vært benevnt Vestre og at man har store og vesle Fossheim.Jeg har ikke fått sjekket matrikkelen i 1647, da vil det vel bli bedre avklart. I følge artikkelen i 'Ætt og annet' i 1996, nr. 40 var det Kristian Sterke som satt med Rolfs Telemarksgods+ og det skulle framgå bl.a av 1647-m. Selv om han også avhendet en del gods før den tid, bl.a. Bolvik. Derfor vet jeg ikke hvorvidt Rolf Naydssons Fossemb er avhendet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Fjeldsgård

Hei Odd ArneHyggelig at du kom på banen.Du sier at jordboken fra 1615 fra grunnen av er satt opp etter gårder. Det kan bety at opplysningene i 1615 er redigert ut fra notater. Fremdeles ser det ut som om 1647 kanskje kan gi et svar, om ikke det finnes andre gårder fra Romnes annex under Bø herred.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Fjeldsgård

Beklager Per (Får vel kutte ut Per Reidar. Det ble for asosiert med mannen til en kusine samt mitt eget navn.)Når det gjelder Rolf Naidsson forfedre har jeg primærkilde for hans besteforeldre i Agdesidens dombok 1636, s. 74 etc. hvor vi finner Olaf Naydsson og hans kone Anne Bentsdotter, samt dennes andre mann Henrik Sandnes.Nar det gjelder moren Gudrun Nilsdotter så har jeg foreløpig ikke annen kilde om henne enn det DN VI, nr. 763 (1546) har som påskrift om en overenskomst fra september 1582.Vider har jeg så Holum s. 373 hvor Gudrun (Guri Nilsdotter er g1m Nai Olavsson Sandnes. Det impliserer at det finnes en kilde for Guri og Naid, samt en ukjendt? annen ektemann.Hvor Slettan har dette fra vet jeg ikke. Han henvisewr generelt til en del av de gamle slektsforskerne som har behandlet Mandalen, men her er han ikke eksplisitt.Det er en av mange saker som står på tapetet for neste besøk på Kildeskrift.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Odd Arne Helleberg

...og for å gjøre det enda litt vanskeligere for deg: Jordeboka fra 1615 er sikkert satt opp på grunnlag av notatet, akkurat som alt som er av regnskap og jordebøker ellers. Som en ser når en leser det, er det pent ført av folk som har hatt tid og har sittet godt. Og så var det på slutten av 1500-tallet en hodekulls overgang fra markebol til korntønner over store deler av Telemark, som må ha ført til at størrelsen på landskylda for enkelte gårder først festnet seg litt ut på 1600-tallet. Så om landskylda i 1615 var litt større eller litt mindre enn den i 1647, er det ikke sikkert det mangler noe eller er kommet til noe i årene imellom. Jeg har skrevet litt om det i forordet til jordebøkene. God jakt, og så ser vi fram til resultatet når du er ferdig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Fjeldsgård

Jeg har fått gått gjennom Tord Bolviks arvinger/Rolf Naydsson Sandnes gods i 1615/1624 og utviklingen fram til 1647.Rolf Naydsson hadde to døtre gift med henholdsvis Fredrik Jensson Øyslebø som sitter med Rolfs Agder-gods i 1647 og Kristian Sterke som sitter med en vesentlig del av Rolfs Telemark-gods i 1647. Kristian Sterke var fut i Mandalen, men ble i 1629 avsatt. Uten å ha gått langt inn i dette virker det som han også hadde økonomiske forpliktelser i den sammenheng siden en god del av Rolf Naydssons giftningsgods og alt pantegodset i Telemark er avhendet/pantsatt i 1647, deribland Fosse/Fossem. Gnr. 4 Fossen i Hollen blir i 1647 (2 tn korn)eid av Olluff Fosse 1 tn og b. Joen Thommesen 1 tn.Kan så dette være Bolvikgodset fra 1615-24?Da må man ta en omvei om Gnr. 37 Hvala i Hollen, i 1647 i Rommenes annex.Hvala (Huallen) blir i 1624 av Rolf Naydsson oppgitt å ligge i Bø Herred og han eier 3 tn korn. I 1615 identifisert som Hvaala i Hollen, gnr. 37 og eid av Tor Bolviks arvinger med 3 huder og Engel Jensen med 1 hud. I 1624 er i Telemark oppført Rolf Naydsson allene med 3 tn. korn og i 1647 er Kristian Sterke oppført med 3 tn. korn og Jon Thommesen i Skien med 1 1/2 tn korn.Jon Thommesen er ikke nevnt i Finne Grønns artikkel 1910 i Personalhistorisk tidsskrift s. 347 ff om Jørgen v. Ansbach, Engel Jensen og slegten Kloumann etter en rask gjennomgang. Joen Thommesen har også overtatt det pantegods på 1 hud som Rolf Naydsson hadde i gnr. 102 Nystein i Bamle.Det synes rimelig å anta at Jon Thommesen, vel borger i Skien har overtatt disse tre gårdene enten direkte fra Kristian STerke, eller via Engel Jensen, og at den gården Fossemb som vi startet opp med er gård nr. 4 i Hollen.Nå er det flere uklarheter inne i bildet og det gjelder gnr.4 Hvaala i Bø Herred i NG. Den gården er ikke nevnt hverken i 1615, 1624 eller 1647 i Bø Herred, selv om den ifølge NGLenkemå være en gammel gård. Det er kanskje noe av det samme som gjør seg gjeldende for denne gården som for Fosse/Fossem at den ligger i et område som har flytende grenser. Ser vi på kartet over telemarks som er gjengitt i Jordboka 1615 over administrative grenser 1615 og 1991 ser man Bø sogn innbefatter store del av nåværende Nome og vest for både Sauherad og Holla.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Nils Buverud

Hvala i Holla, tidligere under Romnes annex, ligger geografisk plassert i Helgen, d.v.s. øst og syd i Holla, nærmere Solum enn Bø. I Hollaboka står det at presten Carlheim lot gården dele i 1775; deretter østre og vestre gård.Hvåla i Lunde ligger i Svenseidområdet, øst mot Bø. En gård fram til midt på 1500-tallet, etter det, øvre og nedre Hvåla.Nå var visstnok Lunde eget prestegjeld på 1300-tallet, men siden lå det under Bø, helt fram til 1866, da det igjen ble eget prestegjeld. Gårdene i Lundedelen av dagens Nome (untatt Ytre Flåbygd, som hørte til Kviteseid til 1845), ble da i den tiden sortert under Bø. Den delen av Nome hvor Hvala i Helgen ligger, har vel aldri sortert under Bø, såvidt jeg vet. Eierne av gårdene derimot hørte jo ofte til helt andre steder, i tidligere tider. Gårdene har vel ingen sammenheng, bortsett fra at de vel begge har fått samme navn etter sin plassering i landskapet.Nils...........

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.