[#35507] Hvor ble det av alt smøret?

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

Rekneskapen over leidang, tiende og landskyld m.m. til kongen frå Sunnmøre 1.mai 1606 - 1.mai 1607 vart gjort opp på Bergenhus og signert av Sunnmørs-futen 5 juni 1607. Smør (og korn) må ha vore frå produksjonen sommar og haust 1606.Korn, ost og sild kjøpte bøndene attende, så dette vart ikkje ført til Bergen. Smøret, vel 600 kg, selde futen under eitt i Bergen. Det er litt uklart om det var same kjøpar som for turrfisken, vel 9 tonn, ein namngjeven kjøpmann på Kontoret i Bergen. Det var venteleg til marknadspris og for eksport. Likeins selde futen 2431 kalveskinn og 691 geiteskinn som var betalt som leidang. Laks, 1 1/2 tønne, ser eg ikkje noko inntekt for - så det gjekk kanskje til Lensherren sitt hushald. Det er ført utgifter til leige av to jekter med mannskap for frakta til Bergen. Lensherren fekk altså alle inntekter som pengar og sølv (og evt. 1 1/2 tønne laks).

[Gjest Finn Oldervik]

Dette har etter kvar vorte ein både opplysande og interessant 'tråd'. Diverre har eg lite å tilføra dedatten sjølv, men eg les den med stor interesse. Vonar de held fram så lenge det er relevante opplysningar å tilføra.Mvh. Finn

[Gjest Leif Kåre Solberg]

Hva er gamle dager? Når det gjelde smøret, er 1560-1630 et tidsskille.Rolf Flateby (Fra lensmannstjener til Kongelig Majestets Foged. Universitetsforlaget 1963) viser at i 1560-67 ble over 90% av landskylden for krongods, klostergods og bispegods i Bergenhus og Akershus len betalt i naturalia. I Bergenhus len var smør viktigste betalingsmiddel med over halvparten av verdien, mens det i Akershus utgjorde under 10 %. Trondhjem len (1546/49) var i en mellomstilling med 20 % smør. Dette indikerer at det bare på Vestlandet kan ha blitt produsert et smøroverskudd, egnet til eksport.I denne perioden skjedde det en relativt rask overgang mot allment pengehushold. Fogdenes innbetaling av ekstraskatten 1563 til Bergenhus beløp seg til en verdi av 10 262 dlr. Bare en promille av dette (100,5 dlr) ble innbetalt i form av naturalia, resten i form av penger eller sølv. Årsaken var dels at skatten ble betalt i penger, dels at fogdene selv omsatte innbetalte naturalia og overleverte verdiene i rede penger. Her må vi regne med at differansen mellom reel markedspris og fast omregningsfaktor for naturalia kan ha gitt fogdene et betydelig overskudd. Konsekvensen var i hvert fall bl.a. smøret ikke ble liggende å harskne på et bergensk sentrallager. Jfr. Ivars opplysninger om futenes videresalg (26).Ut over på 1600-tallet overtok pengehusholdet i økende grad. Selv om landskylden fortsatt var nominelt fastsatt i naturalia, ble den, og ikke minst de økende skattene, i hovedsak innbetalt i penger.

[Gjest Arnfinn Kjelland]

Så vidt eg kan sjå har ikkje Alf Inge fått svar på spørsmålet i innlegg 23: 'om landskyldbrøkene i slike tilfeller kan brukes for å pare odelsinnehaverne med rett oppsitter'. Viss eg forstår spørsmålet rett er svaret ja med forbehold. Slike små eller større partar eigedom (treng ikkje vera odelsgods) rekna etter skylda er ofte etter eit arveskifte, og eigarar av like store partar kan ha vore i eit sams slektskapstilhøve til arvelatar.Men det er mange usikre moment: m.a. om den som kjøper eller betaler skatt for ein slik laus skyldpart er rette arvingen Var det ein mann kunne det vere arv som eigentleg høyrde til kona. Viss det ikkje var odelseigedom kunne parten gått på handel osv.Viss dette er einaste opplysning er det neppe forsvarleg å etablere slektssamband. Men det kan gje ein peikepinn om kva retning ein kan leite vidare i.