[#35517] Hva slags yrke hadde Peter (Christiansen) Gasmann; 1739-1827, Gjerpen-Skien?

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Bare et lite tillegg vedr. Peter Gasmanns onkel, Knud Pedersen. I en 'Taxations-Forretning' fra Skien 1767 er Knud Smed nevnt i Kamperhoug Strædet, og det ser vel ikke ut til at han har vært direkte rik - selv om det som her er registrert kanskje ikke har vært hele eiendommen: Lenke. Opplysningene indikerer vel i hvert fall at han har hatt egen smie.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

'Mysteriet' rundt Peter Christiansen Gasmanns yrke er nå muligens på vei mot en endelig løsning. Jan Christensen i Skien har nemlig vært så elskverdig å sende meg kopier fra 'Minnie Gasmann's notebook', der en av etterkommerne i USA har prøvd å stille sammen en slektshistorie. Minnie Gasmann (1870-1964) var i en årrekke lærer i Wisconsin og sterkt historisk interessert. Hennes framstilling starter med forvalter Christian Gasmann ved Fossum verk. Hennes innledning er en smule forvirrende, i og med at hun kaller ham Christian Gotfred - muligens en sammenblanding med en av hans 'amerikanske' sønnesønner som bar det navnet.Hun nevner to av forvalterens sønner: 'Lawyer' Niels Egidius Gasmann - prokuratoren i Gjerpen altså - og Peter Gasmann, som hun presenterer som 'engineer and blacksmith'. Dette samsvarer jo da svært godt med resonnementene i de siste innleggene i denne debatten (f.o.m. Leif Kåre Solbergs innlegg 17). Hun nevner ingen av Peter Gasmanns døtre, men hevder at han hadde to sønner som reiste via England til Amerika: 'Had two sons, sailors, who went to England, later to America. Were in Revolutionary war. Nothing further is known of them'.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

En lite tilleggskommentar til Leif Kåres innlegg (17): Forvalter (Peter) Christian Gasmann klatret muligens mer i sin egen karriere enn jeg tidligere har antatt (fra masmestersønn til forvalter). I hevrt fall finnes det et par omtaler av ham på hans eldre dager der han er titulert som prokurator. Her er et eksempel: [url="http://64.233.183.104/search?q=cache:SpPrk3AtC-kJ:www.slekt.org/books/quisling/hist2/010-gasmann.html+peter-kristian-gasman&hl=no>Lenke. Og her er et annet:

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Kilden kan være Finne-Grønn ( Norges prokuratorer .... ) der han er nevnt i egenskap av far til Niels Egidius som amtsbeskikket prokurator. Han hadde imidlertid ikke ex.jur. som sin sønn.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Takk for Finne-Grønn-henvisningen. At han ikke hadde ex. jur., var jeg klar over.

[Gjest Leif Kåre Solberg]

Jeg vet ikke når prokuratortittelen ble formelt beskyttet med kongelig utnevnelse, men jeg vil tro det må ha vært midt på 1700-tallet.De nye referansene som du gir, er interessante. 1) Den sosiale klatringen kan ha begynt en generasjon før jeg antok, allerede med (Peter) Christians far, Peter, f. ca 1680? (Familien Gasman paa Foss) Det går ikke frem når Peter d.e. overtok Foss, men jeg ser ikke bort fra at han kan ha hatt både tilstrekkelig økonomi og ”social achievement” til å sende sønnen, Christian, til København hvor han kan ha tatt: ”Juridisk Eksamen for Ustuderede”, Examinatus juris. Utdannelsen ble etablert 1736. I så fall må han ha vært minimum 36 år. Så vidt jeg husker er det utarbeidet, noe ufullstendige, lister over disse ”danske jurister”, men i øyeblikket har jeg ikke tilgang til dette materialet. Jeg har for øvrig sett at mot slutten av århundret var en del av forvalterne ved andre verk nettopp ”danske jurister”. Det kan derfor ikke utelukkes at det var en slik utdannelse som ga Christian opprykk.Likevel heller jeg til den motsatte forklaringsmodellen. Gjennom den erfaringen Christian fikk som forvalter, bygde han opp hva vi i dag ville kalle realkompetanse til å kunne håndtere spesielt kontraktsspørsmål, kanskje også til å virke som fullmektig, prokurator, på tinget. Denne modellen støttes også av at de eldste sønnene ikke fikk vesentlig boklig lærdom, men kom i smedlære. Dessuten ville Christian antagelig blitt ført opp som ”prokurator i 1801, dersom det fantes formelt grunnlag for det.

[Gjest Leif Kåre Solberg]

Jeg ser at Geir har sjekket Finne-Grønn og funnet at han var amtsbeskikket prokurator uten exam. jur. At han var beskikket av amtmannen kan enten tyde på at på det aktuelle tidspunktet var tittelen ennå ikke beskyttet slik at han kunne bruke prokuratortittelen offisielt, eller at Finne-Grønn kan ha tatt feil på spørsmålet om exam.jur. Som nevnt tror jeg at kilde-materialet på de tidlige eksam.jur. er mangelfullt.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg vil nok tro - uten at jeg selvsagt vet det - at den siste teorien din har mest for seg, nemlig at Christian Gasmann har blitt prokurator i kraft av sin realkompetanse. En forutsetning kan også ha vært mangel på prokuratorer i Grenlands-området. I hvert fall skriver J. A. Schneider i bind III av 'Fra det gamle Skien' at det var et problem i 1770-årene.Jeg kommer tilbake senere i kveld med et forsøk på en karrierebeskrivelse for (Peter) Christian Gasmann - ut fra den (riktignok noe mangelfulle) informasjonen jeg har om ham pr. i dag.

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Som amtsbeskikket prokurator utgjorde han den store gruppen praktiserende prokuratorer, disse hadde ikke kongelig bevilling.Forøvrig er det korrekt at det er usikkerhet om listen over ex.jur. 1736-1788 er fullstendig.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg lovet en 'karrierebeskrivelse' for Christian Gasmann. For å sette den inn i en større sammenheng, finner jeg det hensiktsmessig å også gi en kort presentasjon av de foregående slektsleddene. Dette er imidlertid ikke stedet for å 'dra' hele slektshistorien:Den første i slekta det finnes kildebelegg for, er Christian Gasmanns oldefar, Gilius Gatzman. Han eide og drev Bråfalls jernhytte i Silvberg (Dalarna) fra 1630-årene. Driften ble senere overtatt av hans sønner. En av dem var Christian Gasmanns farfar, Hans Giliusson Gatzman. Dette er en overgangstid i svensk jernverkshistorie, for å si det svært kort, der det skjer en utvikling fra mange små enheter mot større 'fusjonerte' bruk. Bråfallshytta ver ei ren smeltehytte, mens smiingen av jernet foregikk andre steder - for eksempel ved det nært beliggende Grängshammar bruk, som utviklet seg til å bli den største enheten i området. Familien Gatzman var leverandører av halvfabrikata til dette bruket, og på et eller annet tidspunkt i løpet av 1680-årene havnet familien i et vrient gjeldsforhold til Grängshammar. Situasjonen var i 1688 blitt så uhåndterlig at Gatzman-familien gikk konkurs (for å bruke en moderne term). Jernhytta ble overtatt av Grängshammar bruk, men kunne på ingen måte dekke gjelden. Familien måtte i tillegg produsere en viss mengde støpejern for sin kreditor som pliktarbeid. Vi ser altså at familien i løpet av relativt kort tid opplever en radikal deklassering. Økonomisk har de nok ikke vært spesielt velstående, men å gå fra å være selvstendig næringsdrivende til å sitte med tomme hender i et slaveliknende forhold må ha vært en dramatisk opplevelse. I slutten av 1680-årene dør Hans Gatzmans bror, og selv 'forsvinner' både han og familien fra kildene.Her begynner den norske Gasmann-historien. Antakelig har Hans Gatzman rett og slett rømt fra den håpløse situasjonen, for i 1701-manntallet finner vi en Hans Gadzman (med de samme sønnene som er nevnt i de siste husforørene i Silvberg + et par til som er født senere) som masmester ved Hakadal verk. En naturlig profesjon for en tidligere 'bergmann' med egen masovn.Når Egelands jernverk i Søndeled/Gjerstad kommer i drift i 1709, har deler av familien flyttet dit - og Hans (som nå får etternavnet sitt skrevet Gastmand) er pensjonist (han dør i 1734 - kirkeboken påstår 106 år gammel). Egelands verks første masmester blir Hans Gasmanns sønn, Peter Hansen Gasmann (f. 1683 i Bråfall, Silvberg). Og da er vi altså kommet til forvalter Christian Gasmanns far.Peter Gasmann er masmester ved Egelands verk fram til ca. 1720. Da flytter han med familien til Fossum verk, der det ser ut til at han det første tiåret er overstiger ved gruvene. Deretter går han inn i funksjonen som masmester også der. Han må ha opparbeidet seg en brukbar økonomi, for allerede i begynnelsen av 1720-årene kjøper han jf. bygdeboka for Gjerpen en gårdpart på 1 hud i Nordre Mæla. Han dør i Gjerpen i 1754, og sønnen Christian overtar da eiendommen, som han i 1773 selger til prokurator Hyphoff.Før vi så endelig kommer til Christian Gasmanns karriere, kan jeg jo nevne at to av farens brødre fikk ledende stillinger ved andre jernverk: Gilius Hansen Gasmann blir boende ved Egelands verk som hammersmed (i navnet - men i gavnet ser det ut til at han fungerte som hammermester). Lars Hansen Gasmann blir hammermester ved Moss jernverk.Så Christian: Han må ha vært født rundt 1702 (88 1/2 år når han dør i 1790), sannsynligvis i Hakadal. Antakelig gikk han i masmesterlære hos faren, men har en eller annen gang rundt 1740 gjort et karrieremessig hopp og blitt forvalter ved verket (mens faren altså fremdeles skjøtter masmesterfunksjonen). I perioden 1741-45 er han også eier og bruker av Søndre Venstøp - men selger sistnevnte år til Herman Løvenskjold. Så skjer det pussige at han sommeren 1749 dukker opp som masmester ved Moss verk, samtidig som han er eier av ei skute som fraktet malm til Moss verk fra områder i indre Oslofjord. Han hadde også ansvaret for oppgjør med bøndene i området (kilde: Knut Thorvaldsen; se innlegg 40 i tema 21996).Christian Gasmann vendte tilbake til Gjerpen etter relativt kort tid i Moss, men om han gikk inn i forvalterstillingen ved Fossum igjen, må det i såfall ha vært for relativt kort tid. Oversikten over forvaltere resten av Christian Gasmanns levetid ser nemlig slik ut: Jens Karhoff (1755-ca. 1770), P. M. Bredsdorff (ca. 1770-1786), Michael Møldrop (fra 1786 og flere år framover). Kilde her: Fossum Verk gjennom 400 år.Når jeg likevel har tatt med såpass mye av slektshistorien, er det for å vise at det i den ligger et mulig 'psykologisk skyv' mot det å 'reise kjerringa' - eller sagt på en annen måte: å klatre i det sosiale, kulturelle og økonomiske hierarkiet.

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Formuleringen hos Finne-Grønn tyder på at Christian Gasmann allerede var amtsbeskikket prokurator i 1747, helt sikkert bodde de i Gjerpen på dette tidspunkt. Jeg får ikke dette helt til å henge sammen med ovenstående, men det er mulig de 'små grå' ikke er helt med idag.(Sønnen Niels Egidius var forøvrig først beskikket av amtmannen til prokurator i Bratsberg og for Skien lagting (1776) før han fikk kgl.bev. i 1793 ifølge Finne-Grønn.)

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Takk for de nye opplysningene. Tja, du sier noe... Jeg tror ikke det er noe i veien med dine 'små grå', for her er det åpenbart noe som ikke rimer helt. Enten tar Finne-Grønn feil mht. beskikkelsesåret for Christian Gasmann (hadde det enda vært 1757, så kunne det ha 'passet') - eller Christian Gasmann i Moss må være en annen (jeg kan bare ikke skjønne hvem). Det siste bør det vel i hvert fall være mulig å finne ut av.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

I folketellingen 1782 for Gjerpen finner vi prokurator Gasmann på gården Nordre Foss (han eier også Foss kvern). Det må være Niels Egidius. Det blir opplyst at han har to barn. Husstanden omfatter dessuten 'Fader og br.' ([url="http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=Gjrp1782&gardpostnr=239&personpostnr=239#nedre>Lenke). Faren må på det tidspunktet være rundt 80 år. Br(oderen) kan ikke være Peter, for på det tidspunktet bodde han fremdeles i Skien. Jeg ser da ingen andre muligheter enn at det må være Isaach Gasmann, som ble født 1743, og som - så vidt jeg vet - ikke ble gift. Jeg har ellers få data om ham. Han blir konfirmert i Gjerpen i 1761 (18 år), og han er nevnt som fadder samme sted 1762, 1763 og 1769. Så har jeg funnet nevnt i J. A. Schneiders beretninger fra det gamle Skien (bind III) en 'underfoged J. Gasman' (6/8 1770). Kan dette være Isach Gasmann? En I kan jo fort bli til en J når bare førstebokstaven i navnet er nevnt. Jeg kjenner i hvert fall ikke til noen J. Gasman i Grenland som må ha tilhørt samme generasjon som Niels Egidius G. Det er for øvrig en egen etterlysning av ham her:

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Og her er vel den direkte, og tragiske, årsaken til at Skien hadde behov for en ny underfogd: Lenke.

[Gjest Leif Kåre Solberg]

Jeg som i utgangspunktet har konsentrert interessen om August Gasman (1814-70) og bare fulgt noe halvhjertet med på Gasman-debattene i diverse tråder, finner sammenfatningen i (35) klargjørende. Jeg tror du kan ha rett i tesen om at et 'psykologisk skyv' mot det å 'reise kjerringa' kan ha eksistert over generasjoner. Særlig i amerikansk faglitteratur er det skrevet en del om betydningen for mobilitet og dynamisk økonomisk utvikling av ”achievement orientation” i lokale myter. Familiehistorien i Sverige samt mulige overleveringer fra Flandern kan ha gitt grobunn for en slik familiemyte.Siden Christian forble amtsbeskikket prokurator uten noensinne å få kongelig bevilling, er det en sterk indikasjon på at han heller ikke hadde exam. jur. For øvrig er jeg enig i at det virker urimelig at han skulle ha blitt beskikket allerede i 1847.Når det gjelder den mulige identiteten mellom underfogden og Isach Gasmann, vil jeg si det sterkere enn at en stor I fort kan bli til en J. Det er vel slik at en i gotisk håndskrift ikke skilte mellom disse bokstavene?

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Det siste er jeg selvsagt helt enig i, men i og med at vi kun har med førstebokstaven i fornavnet å gjøre, valgte jeg å formulere meg forsiktig. Jeg kan imidlertid ikke se noen annen aktuell kandidat.Uten at jeg foreløpig (personlig) kan kildebelegge Christian Gasmanns opphold i Moss, kan jeg ikke si med sikkerhet at det er snakk om samme mann. Men også her er det slik at jeg ikke ser noen annen mulig kandidat. Christian Gasmann er for øvrig også omtalt i Lauritz Opstads bok om Moss jernverks historie som masmester der rundt 1750.La oss så igjen resonnere litt (og da forutsette at Christian Gasmann i Gjerpen og i Moss er samme person): Da har han altså i sin karriere fram til 1750-årene gått i masmesterlære, avansert til jernverksforvalter og etter hvert skaffet seg ei skute - med fast avtale om malmfrakt for Moss verk, der han også inntrer som masmester for en periode (altså i en stilling der han får ansvar for den malmen han selv har fraktet). Denne kombinasjonen av oppdrift, initiativ - samt administrativ og økonomisk kompetanse burde vel gjøre ham vel skikket til en prokuratorstilling, dersom en slik på det tidspunktet ikke var 'beskyttet'?Skal dette 'regnestykket' gå opp, må imidlertid Finne-Grønns datering av amtsbeskikkelsen forskyves.

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Jeg ønsker bare å dempe vektleggingen av Finne-Grønn. For det første hans formulering (sammenlignet med øvrige biografier i bøkene) og intet annet som indikerte at han var beskikket på det tidspunkt Niels Egidius ble født. For egen del kan jeg tilføye at jeg alltid kontrollerer Finne-Grønn og ikke helt sjelden har jeg vært 'belønnet' for min skepsis.

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Bare føyer til at dåpen i Moss hadde de riktige foreldre (Gasmann/Aslachsdtr.). Rekker ikke mer nå.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Hjertelig takk!

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Her kommer Knut Thorvaldsen med resten av dåpsopplysningene (innlegg 3): Lenke.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Hvor lenge Christian Gasmann faktisk oppholdt seg i Moss, er uklart. Han ser ut til å ha tiltrådt som masmester der sommeren 1749, og jf. Knut Thorvaldsen var han der fremdeles i 1755. Kona, Karen Aslachsdtr. må ha flyttet med til Moss (jf. datteren Anna Marias dåp i 1751), men i 1753 er hun tilbake i Gjerpen. Da blir nemlig sønnen Jacob døpt der (28/3 1753; begravet 12 år gammel 11/9 1764). 'Christian Gasmanns kone' er ellers nevnt som fadder i Gjerpen to ganger i 1758. Christian selv er imidlertid ikke nevnt mer i kirkebok for Gjerpen i 1750-årene, og ved Ekstraskatten 1762 virker det som om kona bor alene sammen med de yngste barna:'Mælum N. Eier: Anders Jestsen. Mand og kone: Christian Gasmands kone. Barn over 12 år: Isach Christiansen, Margrethe Christiansdatter. (Husmannsplass ved denne gården eid av Christian Gasmand.)' Kilde: Gard Strøms avskrifter på www.gamlegjerpen.no.Gårdshistorikken finnes det en framstilling av her: http://gamlegjerpen.no/Bygdebok/Mela/NMelaE.htm.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Dette har vært en artig - og for meg svært nyttig debatt - som har utvidet mitt kjennskap både til Peter Gasmann og faren. Takk til dere som har kommet med gode innspill og nye opplysninger.Jeg burde vel nå prøve å gå tilbake til utgangspunktet og fullføre beskrivelsen av /spekulasjonene omkring Peter Gasmanns karriere. En eller annen gang mellom 1783 - da han og kona er nevnt i hvert fall to ganger i Skiens-kilder (yngstesønnen Petter blir døpt, og de har fast plass i kirken) - og 1800 (da han blir 'uægte' far), er P. G. blitt enkemann og har flyttet hjem til Gjerpen. I f.t. 1801 blir det opplyst at han hadde 'ophold hos' broren Niels Egidius på Nordre Foss. Formuleringen tyder på at han har bodd på selve gården, og ikke på en av husmannsplassene, slik ei av døtrene hans gjorde. Der må han ha fortsatt å bo også etter at han i 1804 som 65-åring gifteT seg på nytt med enken Margrethe Christophersdtr. I 1811 døde Niels Egidius Gasmann, og sønnen Hans Jacob Gasmann (som bl.a. var stortingsrepresentant) overtok gården. Også etter det må Peter Gasmann ha blitt boende der. I hvert fall omtales han slik ved begravelsen 25/2 1827: 'Petter Gasmann, Foss, 89, Opholt sig paa Foss' (Gard Strøms avskrifter). Vi møter altså en liknende formulering som i 1801 ('Opholt sig').Det vi selvsagt kan spekulere på, er om han i løpet av Skiens-årene pådro seg økonomiske problemer (eller helseproblemer - til tross for at han ble svært gammel), og at det er årsaken til at han kanskje i over 30 år levde (i hvert fall tilsynelatende) som en slags 'follougsmann' - først hos broren, deretter hos nevøen.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Nye kildeopplysninger (en pakke med brev m.m.) fra Fritzøe-arkivet (Statsarkivet i Kongsberg) fra perioden 1742-1749 kaster nytt lys over Christian Hansen Gasmanns yrkeskarriere. Han forlot Fossum verk av egen fri vilje i 1745 (og fikk med seg en god attest fra Herman Løvenskiold). Deretter ble han ansatt som masmester ved Odals verk for å få skikk på det (samtidig som han skulle prøve å få det lille Repshus-verket i Eidskog på fote igjen): Lenke (se særlig innl. 9, 10 og 30). I 1747 forlater han Odal (også der med bra attest - og økonomisk 'fallskjerm'!) og blir masmester ved Eidsfoss verk - før han altså i 1749 kommer til Moss.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Christian Gasmanns patronymikon ble dessverre feil i forrige innlegg. Det skulle selvsagt ha stått Christian Petersen Gasmann.

[Gjest Jonas Hove]

Den uekte dotteri Karen Pernille åt Pernille Gasman er kan hende same jenta som er 'tjenestepige' hjå Oluf Leth og Anne Regine Brangstrup i Porsgrunn i 1801 og som giftar seg 4.10.1808 i Seljord med Hans Henrik Brangstrup? Ho vert kalla Joachimsdatter i 1801 og Jochumsdatter i 1808. Dei fekk 6 born (Anne Regine 1809-1899, Karen Helene 1810, Maren Pernille 1813, Karl Johan 1816, Olav 1819) og Karen døydde 4.1.1822, alt i Seljord. I 1815 bur dei på Flathus: LenkeHans Henrik Brangstrup vart døypt 3.3.1763 i Skien og hadde ei eldre syster som vart gift med Niels Egedius Gasman.