[#35523] Lendmannen Gregorius Dagsson

[Gjest Leiv Magne Apelseth]

Finnast det nokon god utgreiing kring den slekta Gregorius Dagsson tilhøyrte? Har slekta noko namn? Eg ser i sogene at han hadde fleire systrer. Ei av dei, abedissa Baugeid, blir nemnt i NST nr. 23 i artikkelen til Steinnes kring Nordfjordslektene på Vereide og Lote. Gregorius er nemnt fleire stader i NST, men hadde NST innholdt ei utgreiing kring slekta hadde vel f.eks. Baugeid vore nemnt i fleire av artiklane som og nemner Gregorius.

[Gjest Jan Pedersen]

Gregorius dagson :Finn A Wang , har en artikkel om Gregorius dagson i : De eldste Vestfoldslekter. Sønn av Dag Eilivsson på Bratsberg, Styrte Norge i 1140 årene for barnekongen Inge Krokrygg Gregorius var gift med en datter Hallvard Gunnarsson av Hvit slektenJan.P

[Gjest Jo Rune Ugulen]

Det kan knapt reknast for noko god utgreiing... Finn A Wang er truleg den som har publisert mest tull av samtlege som har skrive noko som helst innan slektsgransking.Elles trur eg ikkje det er skrive noko vidare i nyare tid kring denne ætta. P. A. Munch har handsama dei i si Noregshistorie frå 1850-åra, men om det er skrive særskilt mykje etter den tid veit eg ikkje. Det må i så tilfelle vera i ein del lokalhistorisk litteratur på Austlandet, men eg kjenner lite til denne. Alt vi veit om dei kjem dessutan frå sogelitteraturen, så dersom du har tilgjenge til Heimskringla, Morkinskinna, Fagrskinna og Ågrip, er du godt hjelpen. Stort meir er neppe å finna (med atterhald om at det også kan finnast noko i dei islandske annalane, samt i dei latinspråklege krønikene frå mellomalderen).

[Gjest Torgeir Kvalvaag]

Glad jeg ikke heter Finn A Wang. Hilsen Torgeir

[Gjest Leiv Magne Apelseth]

Godt Nytt År til dykk båe to..Takk til Jo Rune Ugulen for gilde hendvisningar.

[Gjest Tore H Vigerust]

Jeg foreslår at vi bruker navnet Dag Eilivssons ætt.Slektstavler: P.A. Munch, Det norske Folks Historie II (1855), nr. 12. Bjarni Adalbjarnarson (utg.) Snorri Sturluson: Heimskringla III (Islenzk Fornrit XXVIII, Hid Islenzka Fornritafélag, Reykjavik, 1951), tabell XI.

[Gjest Tore H Vigerust]

Det er vel forøvrig ikke nevnt i sagaene hvor Dag bodde. Det *kan* ha vært på Bratsberg, men også andre muligheter kunen tenkes, f eks øst i Viken.

[Gjest Leiv Magne Apelseth]

Eg er einig med deg Tore at Dag Eilivssons ætt burde vere dekkande nok. Takker og bukker forøvring for spesifiseringa av kjelder. Men eg undrast over at ingen glade ættegranskarar på austlandet har forska fram og fått publisert noko kring denne ætta før! Der var vel noko inngifte med Giskeætta og elles meiner eg å huske det var noko usemje kring ei Gyda og ein Geirstein og kongehus mmm...

[Gjest Tore H Vigerust]

Det er vel ikke mye å forske på. To menn og en kvinne, pluss en inngiftet kvinne av Giske-ætten.Men i en norsk våpenbok fra ca 1700 har jeg funnet tegning av våpnet på Gregorius Dagssons gravstein (som var i Skien).

[Gjest Leiv Magne Apelseth]

Ei kvinne Tore? Gregorius hadde vel iallefall 3 om ikkje 4 søstre , og der ei av dei(Baugeid) hadde eit namn som kunne vore vert å kika litt nærmare på med tanke på oppattkalling til t.d. Baugeid på Hestnes i Nordfjord og Baugeid Steinarsdatter som gav gardpartar på Sunnmøre i provent for seg til Nidaros (begge seint 1200 og tidleg 1300) Men det betyr ikkje nødvendigvis at der er noko meir å hente av den grunn..

[Gjest Arne Olav Egner]

Det er i 2004 utgitt en liten bok med tittel Dagsætta: en høvdingeslekt på 1100-tallet - forfatter Frank Refsdal. I denne boka skrives det om den slekten Gregorius Dagsson tilhørte. Jeg er ikke historiker, så min evaluering av boka er uten betydning. Jeg kan kun vise til at boka kan kjøpes eller lånes via offentlige bibliotek. Refsdal har i tillegg skrevet en bok med tittel Mennesker og makter i Grenland 800-1200 (utgiverår 2001)

[Gjest Leiv Magne Apelseth]

Takk til Arne Olav Enger, eg skal ved høve få kika litt på den boka.Men Tore, kan du beskrive våpenet på Gregorius gravstein, har du sett det att i andre seinare ætter?

[Gjest Tore H Vigerust]

Leiv Magne, det er hyggelig hvis du har funnet så mange søstre av Gregorius.Jeg husker i farten ikke hvordan våpnet så ut. Her er tekstforklaringen til våpentegningen (som dere kan gjenfinne på min webside www.vigerust.net) DagsönGregorius Dagsön Kong Jngis i Norge hans Ligs Oversten, en saaen döelig og Tapper Krigsmand, samt den ypperste over alt Norges Rige næst Kongen Selv, hand blev ihielslagen med Kong Jnge af Kong Haagen Sigvortsen, som kaldedes Hærderbred, og blev udvalt til Konge i Kong Jnges Tiid, fordj Kong Jnge var Krog rygget, og skede det, der Kong Waldemar den store regierede i Dannemark og der Erchebisp Abselon med sine brödre vare berömmelige.Aslac Dagsön Navnkundig i Norge i Kong Haagen Haagensens Tiid 1265.

[Gjest Tore H Vigerust]

Jeg må skynde meg å tilføye at våpentegningen må tas med en viss skepsis. Er det rett at Gregorius Dagssons oversten hadde et våpen, vil jeg tro at det kunne være påført gravstenen flere generasjoner etter hans død. Vi kjenner ikke til våpenføring i Norden så tidlig som omkring 1160.

[Gjest Leiv Magne Apelseth]

Ja Tore, eg tykte og at det var noko tidleg for “reell” kunnskap til våpenføring blant lendmenn, sjølv om mange sikkert alt i den tida kunne ha hatt slike. Med so mykje folk samla som det var i dei utallige slaga på 11 og 1200 talet so var der vel ein eller anna merking av kvar einskild sitt våpenutstyr vil eg tru.I allefall disse var søsken til Gregorius Dagsson jf. Snorre. Vatnorn Dagsson Gyrid Dagsdotter gift med Gyrd Åmundesson. Dei hadde sonen Åmunde. Baugeid Dagsdotter, abbedisse ved nonneklosteret i Gimsøy Sigrid Dagsdotter gift med Halldor Brynjulvsson på VettalandDet kan godt ha vore fleire søsken, men disse er dei eg til no har funne. Og om nokon av disse søskena hadde barn som vaks opp og yngla seg vidare veit eg p.t. ikkje. Men for meg som styre med middelalderslekter i Nordfjord, er det interessant å sjå at namn som Gregorius, Gyrid og Baugeid finnast att i det øvre sosiale sjiktet også der. Utan at eg førebels vil leggja for mykje vekt på akkurat det.

[Gjest Arne Olav Egner]

Hyggelig å få positiv tilbakemelding. Men kan noen forklare meg hvorfor mer enn 90% av ukjente jeg kommer i kontakt med bytter om på andre og tredje bokstav i mitt velkjente, men relativt skjeldne familienavn? Dette surmagede oppstøtet hører ikke hjemme her, men samtidig er det vel relevant nettopp i dette forum å påpeke betydningen av at navn ikke feilstaves.

[Gjest Leiv Magne Apelseth]

Beklager so mykje Arne Olav Egner. Eg skal prøve å skjerpe meg.. Godt Nytt År !

[Gjest Leiv Magne Apelseth]

....og den som leitar, den finn !Ei syster til søskena nemnt i innlegg 15 var Borghild Dagsdatter, som var gift med Sigurd Kåresson. Dei hadde i alle fall sonen Jon Sigurdsson på Austrått , som igjen var far til Baugeid Jonsdatter, gift med Åsulv Jarlsfrende. Disse to sistnemnte kan kronologisk høve godt som besteforeldre til Baugeid på Hestenes i Gloppen i Nordfjord. Ho var mest truleg den same Baugeid som var gift med hr. Sigurd Lodinsson. Ho var enda i live i 1313, og var då vitne i ein gardhandel i Nordfjord som lagmannen i Bergen, Eindride Simonsson, då fikk i stand.Det meste av dette innlegget er å finna i artikkelen ”Ein våpenskjold og eit ætteproblem” av Asgaut Steinnes i NST nr. 23

[Gjest Arne Olav Egner]

På side 52 i Refsdals bok er følgende barn av Dag og Ragnhild listet opp i tillegg er det og antatt tidsrom for fødsel for hvert av de 6 barn. - Vatnorm (f 1100 -1107), kanskje ca 1108? (ugift,barnløs)? - Borghild (f 1110 - 1115) Kanskje ca 1111? (Gift med Kåre, sønner Sigurd og Dag) - Sigrid (f 1110 - 1120) (gift m. Halldor 1155?, barnløs?) - Gyrid (f. 1115 - 1120?) kanskje ca 1115? (gift med Gyrd før 1156?, sønn Åsmunde) Baugeid (f 1115 - 1125) (ugift/barnløs? abbedisse) - Gregorius (f 1115 - 1125) kanskje 1120? (ugift? sønn Gunnar) Videre angis det blant annet at Borghild var gift med en av sønnene til Magnus Berføtt. Kåre kongsbror sønn av Sigrid - datter av Sakse i Vik (i Trondheimen) er dermed halvbror av Olav Magnusson og av Sigurd Slembe. Se Kapittel 13 i Magnus Blinde og Harald Gilles saga. Som før nevnt . den som leter, den finner. Men æres den som æres bør, Jeg siterer kun fra Refsdal og Snorre.

[Gjest Tore H Vigerust]

Nei, Snorre har du ikke sitert. Han skrev ikke bokmål.

[Gjest Arne Olav Egner]

Lettere polemisk: Jeg fikk for ca 50 år siden en kort innføring i gammelnorsk. Men jeg har som Tore bemerker ikke sitere Sorre (på hans originalspråk). Om dialogen skulle ha blitt ført på Snorre Sturlasons morsmål så hadde vel langt de fleste her i dette forum fallt av lasset. Men i min tidligere profesjon (nå pensjonist) så var og er det å ikke referere kilder ikke akseptert. Jeg ber således om unnskyldning for at jeg ikke anga at verket jeg har i min bokhylle og refererte til (kan hende også Refsdal har benyttet samme utgave som kilde) ble utgitt på Gyldendal Norsk Forlag A/S i 1979. Det angis videre at verket er oversatt av Anne Holtsmark og Didrik Arup Seip. Nærmere bestemt ISBN:82-525-0641-0. For øvrig har boken som nå ligger på mitt nattbord følgende tittel: Den lille hesten. Hvorledes denne opplysningen passer inn i denne sammenheng får de som har interesse av finne ut av på egen hånd. Forøvrig: Godt nytt år til både Leif Magne og Tore.

[Gjest Leiv Magne Apelseth]

...og fornamnet mitt skrivast ?

[Gjest Tore H Vigerust]

Jeg synes jo at når dere påberoper dere Snorre, så burde dere i det minste fortelle hvilket av Snorres verk dere påberoper dere, ikke bare nevne forfatternavnet - kan skrev som enkelte vet, en rekke bøker. At dere også nevner utgaven dere anvendte, er også en selvfølge. Dette var dagens/nattens lille hest fra min side.

[Gjest Arne Olav Egner]

Unnskyld Leiv Magne, Min bror heter også Leiv, så jeg burde vite bedre. Jeg gremmes.

[Gjest Leiv Magne Apelseth]

Det var da veldig til kjeldemas då Tore ;). Eg fann det meste i : Snorre Struluson, Norges konge sagaer. Redaktørar, Finn Hødnebø og Hallvard Magerøy i Anne Holtsmark og Didrik Arup Seip sin omsetnad. Utgjeven i 1979 av Gyldendal Norsk Forlag.So no ventar eg (og sikkert mange andre og) i spaning på Tore si utgreiing kring våpenboka frå ca 1700, som han refererar til i innlegg 9. Du må då ikkje gløyma din eigen kjepphest veit du, Tore ;)