Gå til innhold
Arkivverket

[#35542] Ole Andersen Langeby (ca 1766-09.02.1835). Hvem var hans foreldre?


Gjest Hans Mathisen
 Del

Recommended Posts

Gjest Hans Mathisen

Ole Andersen Langeby (OAL) er min tippoldefar. Å finne hans opphav har lenge vært forsøkt, og stor var derfor gleden da jeg i løpet av 2004 mente endelig å ha funnet løsningen. Helt sikker kunne jeg imidlertid ikke være, så jeg skrev en artikkel i Gjallarhorn nr. 35 for desember 2004 (medlemsbladet for Vestfold og Buskerud Slekthistorielag), der jeg redegjorde for hva jeg hadde kommet frem til. Jeg ba også om kommentarer, og relativt raskt fikk jeg presentert opplysninger som gjør at den løsning jeg hadde kommet frem til, kanskje må forkastes. Problemstillingen kan kort presenteres som følger:Den ”løsning” jeg var kommet frem til er at OAL trolig er sønn av en Anders Jensen og hans første hustru Helvig Mikkelsdatter. Dette paret, som i årene 1758-65 var brukere på Østre Nes i Sandar, flyttet til Nordre Stavnum i Stokke og bodde til 1779. Her ble deres sønn Ole Andersen Stavnum (OAS) født i 1766. I 1777 døde Helvig, og i 1779 flyttet Anders og barna til Sand i Sandar. Høsten 1782 omkom Anders på sjøen, og OAS ble dermed foreldreløs.Lorens Berg skriver (i sin bygdebok for Stokke) om denne sønnen Ole at han ”- kom vist til Shd” (Sandeherred eller Sandar). I sin bygdebok for Sandar sier Berg at OAL ”kaldes Ola Bjørnum”, men gir ingen opplysninger om hans opphav.Anders Jensen og hans Helvig fikk også en sønn som de kalte Ole mens de enda bodde på Østre Nes, men han døde som liten. Det er bl.a. denne Oles faddere som ga meg ideen om at OAL kunne være identisk med OAS. Også andre momenter bidro her, men for at dette innlegget ikke skal bli rent for langt og innviklet, utelater jeg foreløpig disse. (Artikkelen i Gjallarhorn har det hele).Den opplysning som fremkom etter at min artikkel kunne leses i Gjallarhorn, indikerte at det kunne være OAS som i 1789 giftet seg i Stokke med Johanne Maria Larsdatter Solberg. Denne Ole Andersen skrev seg da til Store Wahr. På Store Wahr het kona på den tiden Aase Maria Andersdatter, og hun var en ca 9 år eldre søster av OAS. Kanskje hadde den unge og foreldreløse OAS tatt opphold hos sin storesøster?Om dette er riktig, kan ikke OAS være identisk med min tippoldefar OAL. Så hvor kom da OAL fra? Jeg har nå prøvd å finne andre Ole Andersen-er av passende alder, foreløpig begrenset til Stokke og Sandar. Det finnes noen få, men de fleste kan greit utelukkes fordi de enten døde ugift eller giftet seg med andre enn min tippoldemor (OALs andre kone, Berthe Maria Christensdatter) og/eller bodde andre steder enn på Langeby i Sandar.Jeg står foreløpig tilbake med en eneste ”kandidat”, nemlig den Ole Andersen som ble født på Unneberg i Sandar 31.08.1765 og døpt 08.09, sønn av Anders Halvorsen Unneberg og hans kone Anne Hansdatter. Lorens Berg har ingen opplysning om hans videre skjebne, og selv har jeg ikke funnet ham hverken viet eller begravet, så forsåvidt kan det ikke utelukkes at han kan være identisk med OAL. I så fall må vi anta at han må ha hatt tilhold på Bjørnum i noen tid før han ektet sin første kone, Gunhild Nilsdatter Fevang, den 23.03.1792.Om noen har informasjoner om Ole Andersen Unnebergs skjebne, ville det være svært kjærkomment.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gunn Huglen

Jeg har dessverre ikke fått lest din artikkel i Gjallarhorn, men jeg legger inn et par opplysninger likevel.Her på Vestfoldslekt finner jeg dødsfallet til Ole Andersen Langeby her:Lenkepå s. 565 under Langeby står de i L.Berg Sandeherredsbok :Ole Andersen ( bruker 1792-97) G.m. Gunhild Nilsdatter fra Nordre Fevang. Han måtte snart selge bruket og LEVDE SIDEN SOM STUESITTER. Gunhild døde i 1822, og så er barna listet opp pluss ektefeller. Ole ektet siden Berte Maria Kristiansdatter: deres datter Gunhild Maria ble g. m. Mattis Hansen Rød.Den opplysningen om at han var stuesitter, tyder vel på at han har bodd i nærområdet, uten at jeg har greid å lokalisere han nærmere.Også at datteren Gunhild Maria gifter seg til en fra Rød, tyder på at familien har bodd i området. RØD er også på Vesterøya. Ikke langt fra Langeby.Det er flere småplasser under Langeby. ( Langebyrønningen men noen oversikt over husmenn som har bodd der har jeg ikke.) Jeg skal på et DIS -møte i Sandefjord i kveld, og kan lufte problemet der.Jeg kan også ta en titt i de nyere Sandarbøker jeg har for å se om det står noen opplysninger om Ole der. Skal se om jeg får lånt Gjallarhorn senere i dag også.Mvh. Gunn

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gunn Huglen

Legger en lenke til Langeby i 1900. Her bor familien. Her finner vi også Rønningen som jeg framsatte en teori om kunne være plassen der Ole bor senere?LenkeMvh. Gunn

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Hans Mathisen

Tusen takk for din vilje til å hjelpe, Gunn!Har du fått anledning til å lese min artikkel i Gjallarhorn nå? Da vil du se at jeg nok kjenner ganske godt til Ole Andersen Langeby og hans etterslekt, mens problemet er hans opphav. Jeg har fortsatt tro på at han er identisk med Ole Andersen Stavnum, men en viss tvil er likevel til stede her. Så jeg søker altså fortsatt etter mulige andre 'kandidater'. I den forbindelse ønsker jeg å se nærmere på - og eventuelt å kunne utelukke - andre med navnet Ole Andersen av noenlunde samme alder som min tippoldefar, som altså bodde som voksen på Langeby.Mitt spørsmål var derfor om noen kjenner til hvilken skjebne han fikk, den Ole Andersen som ble født på Unneberg i Sandar 31.08.1765. Siden jeg ikke selv har kunnet finne ut noe mer om ham, hverken i bygdebok eller kirkebok, kan jeg jo ikke helt utelukke at HAN kan være identisk med Ole Andersen Langeby.Vennlig hilsen Hans

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gunn Huglen

Hei igjen! Jeg rakk dessverre ikke å lese din artikkel i Gjallarhorn på biblioteket i dag.Skal se om jeg finner den årgangen i morgen.Dette er vel da den Ole Andersen som du ønsker å få flere opplysninger om : LenkeI L. Berg finner jeg faren Anders Halvorsen omtalt et par steder: s. 427 under Herre-Unnsberg , bruk IIAnders Halvorsen var fra Store -Bergan , bruker (1729-1768) flyttet til Nordre Sverstad. ( sønnen Ole ble altså f. på Unneberg.På s. 403 Nordre Sverstad finner jeg familien omtalt under bruk 1, Anders Halvorsen ( 1768-1800) Byttet sin bygsel med Anders Hansen g. 1.g. m. enken etter Kristoffer Haraldsrød, Kari. g. 2. g. 1764 m. Anne Hansdatter, enken etter Ola Haughem. Hun døde i 1786 g. 3. g. med Abigael Arnesdatter , Kamfjord.Anders døde 1806,Abigael i 1813.6. Barn m. 2. hustru nevnt. Ola , eldst. Her står mye om etterslekt til søsken av Ola.Finner ikke noen opplysninger om Ola Andersen her.( Så han kan teoretisk være den samme som senere bor på Langeby)I kirkbok -kopiene på Vestfoldslekt går det ikke fram hvor ekteparet Ole ( Ola) Andersen og Gunhils Nilsdatter bor ved ekteskapsinngåelsen.Mulig det finnes protokoller i lokalarkivet i biblioteket. Vet at hver gård har sin mappe med skifter, skjøter samt noen døp og ekteskapsopplysninger.Kan kikke etter i morgen, om jeg ikke får hjelp i kveld.Ellers står det noen opplysninger som styrker troen på at Ole Andersen har fortsatt å bo på Langeby til han døde.Han måtte selge gården 1797 til Kristoffer Pedersen. Buer. Kristoffer Pedersen g. 1802 Snart etter falt han fra ( blev vist væk på sjøen)Det ser ut til at enken fortsatte å bo her og tok oppholds i 1845, da hun giftet seg på ny.Da er det vel en mulighet for at Ole Andersen med familie kan ha bodd her som stuesittere.Skal se om det står noe av interesse under eiendomsovertagelsene på Langeby. Mvh. Gunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gunn Huglen

Denne Ole Andersen er vel da den kandidat du tror mest på:LenkeHan har en eldre bror Ole dpt 1764 fra Nes i Sandar, død vel 8 mnd gammel i føge kirkebøker. ( Oppkalling av ny Ole.) Mvh. Gunn

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kjell Håkestad

Hans.Ole Andersen og Gunnhild Nielsdatters barn ifølge FT 1801.Ifølge Vestfold slekt. [url="http://www.vestfold-slekt.net/cgi-bin/db.cgi?db=0724Dopte1&Aar=&Fornavn=&Fodested=&Kjoenn=---&Fornavn_far=ole&Etternavn_far=anders&Fornavn_mor=gunnhild&Etternavn_mor=&keyword=&ma=off&mh=10&sb=0&view_records=Start+s%F8k>LenkeOle viet 1. gang. Lenke Ole viet 2. gang. LenkeDeres første barn ble født på Bjørnum.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Laila S. Hynne

HeiOle Andersen Langeby og hans første kone er blant mine aner på min fars side. Da gjennom deres første barn Anne Maria.Jeg vet dessverre ikke hvorfra han kom jeg heller. Hadde også denne Anders Halvorsen og kone som kandidater. En ting jeg bet meg litt merke i var at Anders H. fikk en datter de kalte Anne Helvig, hun døde som liten. Ole A. Langeby døper en datter for Anne Helvig. Tynne greier, men når man står fast griper man fatt i små indikasjoner som kan tyde på at man er på rett vei.Som Gunn nevner finnes det slike permer på biblioteket her i Sandefjord. Jeg sjekket om det fantes noe skifte etter denne Anders Halvorsen. I denne permen finnes det en slags avskrift av dette skiftet. Anders Halvorsens sønn Ole er nevnt i skiftet, men bare med navn og alder. Siden det ikke står noe bosted på denne Ole, antar jeg at han bodde hjemme når skiftet ble gjort. Jeg slo da fra meg denne Ole som 'min' Ole Andersen Langeby.Men helt sikker er jeg ikke. Anders Halvorsens sønn Ole, var i hvert fall i live da faren døde. Min erfaring med skifter er liten, men de jeg har vært borte i, står det som regel hvor arvingene oppholdt seg. En kikk i det originale skiftet kan kanskje gi noen svar.Jeg har faddere for de tre første barna til Ole Andersen Langeby. Blant dem finner jeg en Christopher Andersen Bjørnum og en annen Andersen på Langeby jeg ikke klarte å tyde fornavnet til.mvh Laila

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Hans Mathisen

Det var jo virkelig hyggelig at det ble litt liv i denne strengen etterhvert! Jeg var litt redd for at mitt første innlegg ble litt for vidløftig. Men med så mange hyggelige mennesker som man treffer her på DA, så går det oftest utmerket å få litt hjelp. Takk til dere alle!Det hadde vært svært fint om alle dere som så beredvillig stiller opp her, hadde hatt anledning til å lese min artikkel i Gjallarhorn for nr. 35. Da vil dere se en detaljert redegjørelse for hvorfor jeg tror mest på at det er Ole Andersen Stavnum som ble Ola Andersen Langeby og min tippoldefar.Senere har jeg, indirekte takket være et brev jeg mottok fra en leser av min artikkel, funnet en Ole Andersen Store Wahr av helt rett alder som gifter seg i Stokke i 1789 med Johanne Maria Larsdatter Solberg. Og dette paret bor på Solberg i Stokke i 1801. På Store Wahr het kona på gården i 1789 Aase Maria Andersdatter, og hun var Ole Andersen Stavnums 9 år eldre søster. Altså KAN det tenkes at det var hennes lillebror (ca 9 år yngre) som bodde hos søsteren. Han var jo ikke bare ungkar på denne tiden, men hadde også vært foreldreløs siden faren forliste i 1782.Min tippoldefar giftet seg altså i 1792, og han kalles da Ole Andersen Bjørnum. Og han og hans første kone Gunhild Nilsdatter fra Fevang finner vi på Langeby i 1801. Det er altså tale om 2 forskjellige Ole Andersen, og da må man jo undres på om de begge kunne ha tilknytning til Store Wahr omtrent samtidig: den ene fordi hans storesøster var kone der, og den andre fordi han kalte seg Store Wahr da han giftet seg i 1789, og derfor må antas å ha bodd der. Umulig er det selvsagt ikke, men det er altså dette som har bragt meg noe i tvil om min tippoldefars opphav.Om noen f.eks. kunne finne frem en Ole Andersen med en annen tilknytning til folkene på et av brukene på Store Wahr (om det var flere en ett bruk der da?) enn den tilknytning som Ole Andersen Stavnum hadde gjennom sin storesøster, så ville antagelig brikkene falle på plass, endog på den måten jeg fortsatt har størst tro på!PS 1: At Ole Andersen Langeby kalles Bjørnum ved sitt første giftermål, betyr rimeligvis ikke annet enn at han bodde der på den tiden. For det første passer dette godt med at han fant sin første kone på Fevang, som ligger like i nærheten av Bjørnum. For det andre er det heller ikke svært langt fra de aktuelle gårder i Stokke til Bjørnum, som ligger langt nord i Sandar, langt opp mot grensen til Stokke.PS 2: Til Laila: det var jo artig at vi har en felles ane i Ole Andersen Langeby! Er vi kanskje firmenninger, eller kanskje du er mine barns femmenning?MVH Hans Mathisen (som riktignok er oppvokst i Sandefjord, men ikke skal kunne forveksles med min nevø av samme navn, som nå er nominert til Spellemannsprisen!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Hans Mathisen

Til Laila: Det kunne vært artig å høre hvorledes du er i slekt med Ole Andersen Langeby og hans første kone. Selv er jeg etterkommer av hans annen kone, Berthe Maria Christensdatter fra Store Bergan, gjennom datteren Gunhild Marie (oppkalt som seg hør og bør etter Oles første kone) og hennes mann Mathis Hansen, som bodde på en strandtomt under Vestre Rød (der Framnæs Mek. senere kom), men opprinnelig kom fra Stuven, som befinner seg noe syd for, men nær Skiringssal Folkehøgskole.Gunhild Marie Olsdatter og Mathis Hansen Rød er foreldrene til min farfar, Nils Mathisen, som med sin kone Eli fikk sønnen Hans, som er min far.MVH

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Laila S. Hynne

Hei HansOle Andersen Langeby er min slekt på denne måten:1. Ole Andersen Langeby2. Anne Maria f. 1792, hans datter av første ekteskap3. Maren Andrea f. 1817, hennes datter med Hans Fredriksen4. Anne Louvise f. 1846, hennes datter med Lars Larsen5. Josefine f. 1868, hennes datter med Johannes Jonassen6. Min farmor f. 1907, hennes datter med Julius Anton Marentius Johansen7. Min far, hennes sønn8. MegDet må vel bli at Ole Andersen Langeby er min 4Xtippoldefar.mvh Laila

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Hans Mathisen

Ja, da har din anerekke nådd flere ledd lenger enn min. Det ser ut til at din farmor er mine barns fem-menning, så du selv blir altså syv-menning til mine barnebarns barn - som pr. idag ikke finnes, men nok kommer med tid og stunder. (Mitt eldste barnebarn - av totalt 12 - er 23 år). Siden vi er etterkommere av hver vår av Ole Andersens to koner, blir det vel egentlig snakk om halv-søskenbarn, halv-tremenninger, halv-firmenninger etc., om slike betegnelser overhodet kan brukes. I slekt er vi, uansett.Går man bare langt nok bakover i tid, er vi jo stort sett alle i slekt på en eller annen måte. Selv fant jeg ut for et par år siden at min kone og jeg er 17-menninger! Og mange ganger har jeg opplevd å finne felles aner med personer jeg har hatt en viss kontakt med her på DA. Notabene kontakt som opprinnelig ikke er blitt etablert ut fra noen tanke om at vi kunne ha felles slekt. Det har kommet senere, som et 'bi-produkt', så å si.Har du lest min artikkel i Gjallarhorn nr. 35? Hvis ikke, vennligst gjør det, og fortell meg deretter hva DU tror om at vår felles ane Ole Andersens opphav!MVH Hans

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gunn Huglen

Hei igjen! Artig at Laila og Hans har fellesaner.I går kveld leverte jeg ut kopier av denne debatten til noen medlemmer i Dis som har aner fra samme områder i Sandar.Flere lovte å undersøke om de hadde opplysninger, og de ville følge debatten.Kom nettopp hjem fra biblioteket og der fikk jeg lest og tatt kopi av din artikkel i Gjallarhorn.Svært greit oppsett, og mange interessante opplysninger!Flott at Kjell H. også la inn lenke til vielsene til Ole Andersen. Det første ekteskapet hadde jeg bare funnet på en annen liste. Nå fikk vi også forlovere og hvor paret bodde ved vielsen,bekrefet.Jeg lette i permene med opplysninger om Langeby og Fevang N. i første omgang. Fant ikke noe nytt er jeg redd. Laila har jo også lett grundig her før.Fant et skifte 7/6 1823 ( prot. 18 s. 809) Skifte etter Gunnhild Nielsdatter g.m. Ole Andersen.Barn: Anders Olsen 21 år Nils Olsen 23 år Anne Marie g.m. Hans Jacobsen Berte Marie 25 år( tjener hjemme) Anne Helvig 14 år.Boet var fattig og det ble ikke skrevet opp noe på det lille huset. På huset LANGEBYEIET, skylder enkemanden 10 spd. til Nils ( Jacoby? )Ellers har jeg lett litt etter opplysninger om forlovere ved giftemål nr. 1. Børre Rasmussen, Fevang og Niels Tolfsen , Bjørnumrød.s. 321 under Bjørnumrød står litt om Nils Tolvsen og hustru Berte Helene Olsdatter fra Berlykka. En av sønnene , Tolv Nilsen kom til Haughem. Der kan hans liv følges.s. 210 under Haughem:Her står om hans ekteskap og barn . Det som var interessant ver en opplysning om at Tolv Nilsen tilbrakte sine siste leveår på STAVNUM hos datter, Berte Helne og svigersønn , skipper Lars Perssøn, STAVNUM.Det er tydelig mye slektsforbindelser mellom Stavnum og de nevnte Sandar-gårder.Jeg grier ikke helt å samle trådene i alle opplysningene. Håper at noen kan hjelpe dere med å finne det rette beviset for hvem denne Ole Langeby egentlig er.Lykke til med søking til både Hans og Laila.Mvh. Gunn

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Laila S. Hynne

Hei igjenJeg kommer akkurat fra en snartur på biblioteket. Sjekket denne skifteavskriften igjen. Så at jeg tok feil, det var Anders Halvorsens kone, Anne Hansdatter sitt skifte fra 1787 jeg har kikket på. Da var sønnen Ole 25 år. Det er ikke å forvente å finne noe som kan knytte denne Ole til Ole på Langeby flere år før han gifter seg.Din artikkel i Gjallarhorn har jeg lest da bladet kom i 2004. Skal lese den på nytt. Men jeg husker at jeg synes teorien var god. Ole Andersen Langeby kan godt komme utenbygds fra. Kan kanskje være et svar på hvorfor ikke flere Andersen/Andersdøtre er faddere. Hvis hans 'søsken' bodde i en annen bygd, var det vel ikke bestandig like lett å komme seg til barnedåpene.mvh Laila

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gunn Huglen

Hei igjen! Artig at Laila og Hans har fellesaner.I går kveld leverte jeg ut kopier av denne debatten til noen medlemmer i Dis som har aner fra samme områder i Sandar.Flere lovte å undersøke om de hadde opplysninger, og de ville følge debatten.Kom nettopp hjem fra biblioteket og der fikk jeg lest og tatt kopi av din artikkel i Gjallarhorn.Svært greit oppsett, og mange interessante opplysninger!Flott at Kjell H. også la inn lenke til vielsene til Ole Andersen. Det første ekteskapet hadde jeg bare funnet på en annen liste. Nå fikk vi også forlovere og hvor paret bodde ved vielsen,bekrefet.Jeg lette i permene med opplysninger om Langeby og Fevang N. i første omgang. Fant ikke noe nytt er jeg redd. Laila har jo også lett grundig her før.Fant et skifte 7/6 1823 ( prot. 18 s. 809) Skifte etter Gunnhild Nielsdatter g.m. Ole Andersen.Barn: Anders Olsen 21 år Nils Olsen 23 år Anne Marie g.m. Hans Jacobsen Berte Marie 25 år( tjener hjemme) Anne Helvig 14 år.Boet var fattig og det ble ikke skrevet opp noe på det lille huset. På huset LANGEBYEIET, skylder enkemanden 10 spd. til Nils ( Jacoby? )Ellers har jeg lett litt etter opplysninger om forlovere ved giftemål nr. 1. Børre Rasmussen, Fevang og Niels Tolfsen , Bjørnumrød.s. 321 under Bjørnumrød står litt om Nils Tolvsen og hustru Berte Helene Olsdatter fra Berlykka. En av sønnene , Tolv Nilsen kom til Haughem. Der kan hans liv følges.s. 210 under Haughem:Her står om hans ekteskap og barn . Det som var interessant ver en opplysning om at Tolv Nilsen tilbrakte sine siste leveår på STAVNUM hos datter, Berte Helne og svigersønn , skipper Lars Perssøn, STAVNUM.Det er tydelig mye slektsforbindelser mellom Stavnum og de nevnte Sandar-gårder.Jeg grier ikke helt å samle trådene i alle opplysningene. Håper at noen kan hjelpe dere med å finne det rette beviset for hvem denne Ole Langeby egentlig er.Lykke til med søking til både Hans og Laila.Mvh. Gunn

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gunn Huglen

Pussig! Mitt innlegg forsvant først, så kom det inn to her plutselig. Lurer på om de kan ha noe å gjøre med at vi skrev nesten samtidig her?Mvh. Gunn

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gunn Huglen

Glemte at jeg fant et annet skifte på Langeby. Her var mye navnlikhet, så jeg lurer på om dette kan være slekt?1803/1804 Skifte Langeby . etter Jens Mathisen ( Formodes død , her ikke gitt livstegn fra seg etter at han reiste til sjøs for 9 år siden.enke Christine Michelsdatter. Barn: Anders Jensen 13 år Anne Maria 18 år Helvig Maria 11 år Gunhild Maria 9 år. Formynder for barna var Nils Paulsen Strand.Denne familien bodde på Langebyrønningen i 1801, ført i samme liste som Ole Andersen og familie på Langeby. Skifte etter enken Christiene Michelsdatter var i 1816. Anders Jensen (oppholder sig i Frankrike ) Rønning plass under Langeby.Bare en tanke , kan denne Anders Jensen være en slektning av den mulige far til Ole Andersen ? Det er vel litt vel fantasifult ?Mvh. Gunn

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gunn Huglen

Her fant jeg Ole Sand konfirmert : LenkeDette er vel sønn av Anders Jensen som flyttet til Sand i Sandar i 1779. Vet ikke om dere har den opplysningen før.Mvh. Gunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gunn Huglen

På s. 466 i Sandeherredboka, under Smedrød eller Sand står det ganske mye om Anders Jensens liv og ektefeller og barn.Her står han oppført som bruker 1779 til 1782 da han seilte seg bort på en båtreise fra Larvik til Sand.Ola er nevnt som 19 år ved farens død. Da ville det vel være naturlig at han tjente på en annen gård ( Muligens Brønnum ?)Mvh. Gunn

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Osvald Rydjord

Hei Hans! Etter at jeg fikk hint om debatten i går kveld har lest gjennom den. Men jeg har ikke fulgt Anders Jensen Stavnums sønn Ole, bare to av Oles søsken, Anne og Michel som er mine barnebarns aner. Derfor har jeg nok lite å tilføye.I (10) spør du om Storevar. Jeg leste gjennom opplysningene i Stokkeboka til L Berg, det er to bruk der på 1700-tallet, men stykkes så opp i småteiger. Jeg fant ingen Ole Andersen eller bruker Anders der. Det er mulig jeg tar feil, men L Berg var vel ikke opptatt av husmannsfolk, og han kan jo være det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Hans Mathisen

Til Gunn: Nei, jeg hadde ikke notert Ole Andersen Sands konfirmasjon. Det var fint å få den, så du skal ha takk for det. Synd at det ikke er angitt hans fødselsdato/dåpsdato og/eller hans fødested og/eller hans foreldres navn. Men sånn var det jo ofte på den tiden.Ellers er jeg jo enig med deg i at skiftet etter Jens Mathisen opererer med mange navn som vi gjenfinner omkring Ole Andersen Langeby, men det er ikke godt å vite hvorvidt dette kan tillegges noen vekt. Det er jo svært vanlige navn det dreier seg om her.Til Osvald: Du har visst helt rett i at Lorens Berg (og mange tidlige bygdebokforfattere med ham) som oftest lot være å ta med noe om husmannsfolk og strandsittere. De konsentrerte seg som regel om gårdsfolkene.At to av Ole Andersen Stavnums søsken er dine barnebarns aner, er jo spennende. Om det bare lot seg bevise at Ole Andersen Stavnum/Sand er identisk med min tippoldefar Ole Andersen Langeby, så ville jeg følgelig kunne regne meg i slekt med dine barnebarn også?Igjen sier jeg takk for all utvist interesse for denne debatten, som jeg på ingen måte skal legge bort enda, og som jeg fortsatt håper på mange innspill i. Nå er vi jo fler som har en egen interesse av problemets løsning!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Hans Mathisen

Når en etterhvert går tom for nærliggende muligheter til å undersøke nye innfallsvinkler til en mulig løsning av et gammelt problem, er tiden inne til å slippe fantasien løs. Det har jeg tillatt meg å gjøre i denne saken, og i det følgende vil jeg presentere hva jeg i denne omgang har fantasert meg frem til. Den tålmodige og interesserte leser bes vennligst gi sin usminkede reaksjon!Her er først en kort presentasjon av noen personer jeg har inkludert i mine refleksjoner:Erik Andersen Grøn (ca 1675-1749), var født i Fjällbacka i Bohuslän i Sverige. Han slo seg i 1720-årene ned i Kjerringvik som los og fisker. Han kjøpte halve Langeby av enken Kari Henriksdatter i 1737 for 120 daler og flyttet dit i 1740-årene. Han døde der i 1749, og hans halvdel av Langeby ble da solgt til odelsmannen Søren Villumsen for 200 daler.Eriks sønn Hans Eriksen Grøn d.y. (1722-1773) var los og bodde i Kjerringvik. Hans sønn Erik Hansen Grøn (1749-1825) ektet 1789 Inger Torsdatter Lasken (ca 1755-1829), som var enke der etter Anders Andersen (ca 1746-1789), skipper og senere kjøpmann i Sandefjord, som døde på Lasken i 1789.Inger var opprinnelig fra Bjørnum, datter av lensmann Tor Trulsen Bjørnum (1723-1801) og Ingeborg Ivarsdatter (ca 1722-1799). (Tor og Ingeborg giftet seg i 1743 og var således gift i 56 år).Ole Andersen Bjørnum (1766-1835), min tippoldefar og hovedpersonen her, ektet Gunhild Nilsdatter Fevang (1768-1822) i 1792 og bosatte seg på Langeby.Langeby hadde som nevnt ovenfor vært i Grøn-slektens eie i årene 1737-49. Da Ole Andersen Bjørnum bosatte seg der ca 43 år senere, var Erik Hansen Grøn, sønnesønn av den tidligere eieren Erik Andersen Grøn, 3 år tidligere blitt gift med enken Inger Torsdatter Lasken, som opprinnelig kom fra Bjørnum.Siden Ole Andersen trolig hadde bodd på Bjørnum en tid forut for sitt første giftermål i 1792, er det rimelig å tro at han var godt kjent med både Inger Torsdatter og hennes slekt på Bjørnum, herunder hennes foreldre, lensmann Tor Trulsen og hans hustru Ingeborg. Tor Trulsen satt i meget gode kår og var dessuten en mann som nøt stor respekt i bygda. Lorens Berg skriver bl.a. at ” - det som skyvde ham mest frem i bygdefolkets anseelse var lensmandstillingen som han overtok 1763 – og beholdt helt til 1790-aarene.”Er det muligens en helt vill tanke ut fra disse omstendighetene at Bjørnum-folket og/eller Grøn-folket på noe vis har hjulpet Ole til Langeby? Forklaringen kunne f.eks. være at Ole hadde tjent Bjørnum-folket vel, eventuelt at han mer eller mindre var ansett som et slags familiemedlem der? Det kan endog tenkes at han virkelig var i slekt med Bjørnum-folket. Eller kanskje med Grøn-slekten?Det var riktignok gått hele 43 år siden Grøn-slekten hadde eid en halvpart av Langeby, men kanskje var likevel Langeby en eiendom denne slekten fortsatt hadde god kjennskap til og derfor så en mulighet til å hjelpe Ole til et bosted der idet gården ble delt og lagt ut til salgs i 1792?Noen som vil ytre seg om noe av dette?MVH Hans

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Hunskaar

Jeg tillater meg å stille meg skeptisk til resonnementet. Hadde enda Grøn-familien vært i stand til å hevde odel på Langeby, så kanskje, men til det hadde de eid gården for kort tid. Hvis Grøn-familien virkelig følte for å gi Ole Andersen en hjelpende hånd, er det pussig at de hjalp ham til 1/5 av Langeby - de kunne i det minste kjøpt hele bruket som var til salgs, eller en annen og bedre gård som var til salgs. Trolig foregikk salget på et åpent marked, og Grøn-familien kunne ikke hevde noen forkjøpsrett, selv om et medlem av familien hadde eid gården en relativt kort periode vel 40 år før.Jeg våger ikke å være bastant, men...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Hans Mathisen

Takk for ditt innlegg, Kristian! Jeg er jo selv skeptisk til mitt eget løsslupne resonnement, og kanskje har det slett intet for seg.En annen mulighet kunne være at Tor på Bjørnum hadde en helt annen grunn til å ville hjelpe Ole Andersen i vei: sett at Gunhild Nilsdatter Fevangs første barn, født noen dager før hun ektet Ole Andersen, slett ikke var hans, men f.eks. Tor Bjørnums eller hans sønns? Tenk hvilket tap i anseelse det ville ha medført for lensmannen i bygda og hans påtenkte etterfølger om noe slikt ble kjent. I slike tilfeller var ikke sjelden løsningen å betale en annen for å påta seg farskapet og gifte seg med barnemoren.Nå må jeg jo minne meg selv og leserne om at det kun er min egen spekulasjon at Ole Andersen overhodet fikk hjelp til å skaffe seg bruk på Langeby. Jeg har bare tenkt meg at Ole kan ha vært en mann med små midler. Han måtte jo relativt snart gå fra bruket og flytte til en plass.Når det gjelder mitt hovedanliggende, Oles opphav, tror jeg nok fortsatt mest på at han er sønn av Anders Jensen Østre Nes/Stavnum/Sand. Men noe avgjørende bevis mangler stadig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.